Gummifolket

Olmekerne er en av de mange gåtefulle folkene som bodde i Mellom-Amerika lenge før aztekerne dominerte området.  Deres høykultur – olmec  – varte fra ca. 1600 til 600 fvt. De bodde i jungelområdene mot Mexicogolfen, og navnet betyr «gummifolket» eller «folket fra gummilandet», sannsynligvis fordi det var gummipalmer i området.

Olmekerne er kjent for sine uutgrunnelige, enorme steinhoder – babyface –  som veide opptil 40 tonn med kjennetegn tjukke «negroide» leppene. Det var ingen kontakt mellom Afrika og Amerika, så inspirasjonen kan neppe ha kommet fra afrikanere.

Olmekerne lagde også en rekke små figurer som viste forskjellige typer vanskapninger og dverger, ofte med deformerte hoder. De lagde også figurer på var blanding av jaguar og mennesket. Denne på bildet er bare 7,5 cm.  Den er laget av jade, en sjelden bergart, oftest grønn, gjennomskinnelig  og med stor hardhet.

Olmekerne utvikla en type kalender, skriftspråk (bildet) og tallsystem som seinere ble utvikla videre av mayaene.

– Den internasjonale kunstverdenen har havna i klørne på finanskapitalen

Bilde: Alchetron

Vinneren av Holbergprisen 2020 er den britiske kunsthistorikeren Griselda Pollock som går hardt ut mot hvordan nyliberal ideologi fører til at finansfolk overtar mer og mer av kunstverdenen.  Pollock står for det stikk motsatte av det Trine Skei Grande gjør:  Da Grande var kulturminister, skjelte hun ut de som kritiserte pengefolkenes innmarsj i offentlige norsk kunstinstitusjoner. Utdelinga skjer på vegne av Regjeringa, men eier hun skam i livet, bør hun holde seg langt unna prisutdelinga i Bergen 4. juni.

Fortsett å lese – Den internasjonale kunstverdenen har havna i klørne på finanskapitalen

Før oppdagelsene brukte amerikaneren hjulet bare i leketøy

Hjulet er en av menneskehetens mest grunnleggende oppfinnelser, allerede brukt i Mesopotamia 3500 fvt. Seinere kjenner vi til bruken av vannhjulet som er en av de eldste omformere av energi vi veit om. Tannhjul ble fundamentale i den industrielle revolusjonen, men også brukt i gamle urverk. Som vi alle veit er jo hjulet brukt til transport, helt fra de mest primitive kjerrene til de mest avanserte kjøretøyene i våre dager.

Urfolkene i Amerika før oppdagelsene brukte ikke hjulet, bortsett fra at det er funnet på leketøy som dette på bildet fra Zapotek-stammen fra ca. år 100 til 200.  Det er laget av tre. Det er kanskje merkelig at de ikke overførte kunnskapen om hjulet til bruk av vannhjul og transport. Det er likevel verd å merke seg at urfolkene i Mexico ikke hadde store husdyr. Høykulturene før oppdagelsene var avanserte på mange måter, men det var samtidig steinalderkulturer.  De brukte ikke jern; våpen og redskaper var av stein, i sjeldne tilfeller kobber. Gull og sølv ble brukt i smykker.

Cayman Islands er det verste og største skatteparadiset i verden

Dette er Ugland House på Grand Cayman der Nicolai Tangen og Henrik Syse bor trangt sammen med 19 000 andre. De bor sammen i postboks 309. Illustrasjon: Wikipedia

Financial Secrecy Index er verdens mest omfattende måling av finansielt hemmelighold og omfatter 133 land. I år har Cayman Islands inntatt den lite ærefulle førsteplassen blant verdens verste og største skatteparadis til tross for at øyene bare har 68.000 innbyggere. USA beholder sin andreplass og Sveits havner på tredje. Cayman er kjent for å spesialisere seg på å være skattefri havn for hedgefond.

På det amerikanske finanstilsynets oversikt pr. i dag står Nicolai Tangen og Henrik Syse oppført som styremedlemmer (director) for seks fond tilknytta Tangens hedgefond AKO Capital. Dette kan du selv se her.

Adressen er Ugland House, postboks 309 , Grand Cayman. Huset inneholder 19 000 selskaper. I 2009 trakk president Obama frem Ugland House som et symbol på hvorfor skatteparadiser må bekjempes. “Dette er enten verdens største bygning eller så er det verdens største skattesvindel”, sa Obama.

Les også:

Nicolai Tangen tjener 3,7 millioner hver dag

Tangen og silokameratene

Norske eliter

Vi kan identifisere to dominerende eliter i Norge; den ene er det oljeindustrielle komplekset, den andre det humanitær-politiske komplekset. De to elitene preges av stor grad av elitesirkulasjon, det vil si at det er de samme personene som bytter roller og stillinger innenfor hver enkelt av de to miljøene. Det finnes eksempler på at personer sirkulerer på tvers av de to elitene, men det er unntak. Hvert av de to kompleksene er analysert grundig hver for seg, men hva er forholdet mellom de to? Fortsett å lese Norske eliter

Folkehelseinstituttet:  – Vi vil kun overføre anonyme data til OECD

Men spørsmålet blir likevel: Hvorfor skal Norge i det hele tatt overføre pasientdata til OECD når Sverige nekter?

OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) har vedtatt å opprette en database i Paris der de skal samle data om hvordan pasienter opplever behandlinga. Databasen har fått navnet (Patient-Reported Indicators Survey initiative – forkorta til PaRIS) og skal gjøre det mulig å sammenlikne pasientdata fra mange land. Et pilotprosjekt skal gjennomføres med data fra pasienter med kroniske sjukdommer. Sverige har trukket seg fra prosjektet fordi de ikke vil overføre sensitive data, mens Norge skal sende de første dataene i 2022.  Fortsett å lese Folkehelseinstituttet:  – Vi vil kun overføre anonyme data til OECD

Dualismen liv/død

Denne merkelige figuren, halvt skjellet, halvt med kjøtt, er samtidig en illustrasjon på den meksikanske mentaliteten slik forfatteren Octavo Paz skriver om i sin gransking av den meksikanske sjela i den epokegjørende essaysamlinga El laberinto de la soledad (“Ensomhetens labyrint” ) fra 1950.

Paz skriver (min oversettelse fra den svenske utgaven):

“For fortidas meksikanere var ikke motsetningene mellom liv og død like absolutte som den er for oss. Livet fortsatte i døden og motsatt. Døden utgjorde ikke livets naturlige slutt, men var en fase i et endeløst kretsløp. Liv, død, oppstandelse, var stadier i en kosmisk prosess som gjentok seg i det uendelige.”

Figuren er også fra Tlatilco-kulturen slik de tre danserne var, altså omtrent tre tusen år gammel. Den er av keramikk, 29 cm. høy.

 

Dansere

Det gamle Mexico forbinder vi ofte med pyramider, templer, murer og skulpturer –  bygd opp med steiner som veier mange tonn. Men det finnes også mengder med små kunstgjenstander som disse tre danserne, en mann og to kvinner av keramikk som er funnet i Tlatilco i Mexico-dalen. De er elleve cm. høye.

Fra Tlatilco-kulturen er det funnet en mengde slike keramiske figurer som er skapt to til tre tusen år før aztekerne erobra området. Det var sjelden at disse figurene framstilte menn, men her er altså et unntak.

Slike kunstgjenstander utvider våre perspektiver og stimulerer vår fantasi og nysgjerrighet. Selv om de er fremmede, finnes noe gjenkjennelig og dermed universelt. De er en del av menneskehetens felles arv og skal utstilles på museum slik heldigvis disse figurene er.

Men alt er ikke tilgjengelig: Det internasjonale kunstmarkedet har vokst enormt de tre siste tiårene. Hel- og halvkriminelle oligarker og skattesnytende milliardærer fyller lagrene og hjemmene sine med noen av kunstens viktigste verker og gjenstander og bidrar til hvitvasking av sine formuer. Dette er også en verden med falske kopier og tjuvegods. Ingen har oversikt over dette markedet.

De gamle høykulturene i Amerika

Det meksikanske kulturens opprinnelse finner vi i de gåtefulle og fascinerende høykulturene som utvikla seg i dette området i hundreårene før de spanske erobrerne kom for omtrent 500 år siden.

Amerika er det siste kontinentet der menneskene bosatte seg. For 30 til 40 000 år siden kom menneskene over en landtunge  ved Beringstredet mellom det som i dag er Russland og Alaska. Det enorme kontinentet ble langsomt befolka av nomader, det vi i dag kaller noe misvisende kaller indianerstammer (siden Columbus trodde han kom til India), altså den amerikanske urbefolkninga. Etter noen ti tusen år hadde menneskene nådd sørspissen, Patagonia, kanskje år 12 000 f.vt.

I motsetning til Europa og Asia, som jo er et kontinent og der kulturimpulsene har gått begge veier, fra øst til vest, fra vest til øst, så var de amerikanske folkene isolerte. Dermed oppstod det helt særegne og for oss gåtefulle, kulturer.

Det  var først dyrking av mais – for ca. 5000 år siden – som førte til fast bosetting i det vi i dag kaller Mellom-Amerika. Historikerne pleier å snakke om tre sivilisasjoner i Amerika før den spanske erobringene: Aztekerne, mayaene og inkaene. Mayanes høykultur hadde gått til grunn ca. år 900, sannsynligvis pga. at vanntilførselen endra seg i landskapet.

Den største katastrofen i menneskehetens historie

Det er nå omtrent 500 år siden de spanske erobrerne begynte koloniseringa av det amerikanske fastlandet. I 1519 seilte conquistadoren Hernán Cortés fra Cuba med 500 soldater og ankom stedet som han kalte Vera Cruz (Det sanne kors). Etter få år hadde han tilintetgjort Aztekerriket.

To tiår etter erobra en annen conquistador, Francisco Pizarro, Inkariket. Møtet mellom Europa og Amerika var en katastrofe, kanskje den største i menneskehetens historie, skriver Aschehougs verdenshistorie. Conquistadorene hadde avanserte våpen, men enda mer dødelig var sjukdommne de hadde med seg og som urfolket ikke var immune mot.

Maleriet fra 1926 er av den meksikanske muralmaleren José Clemente Orozco og viser Hernán Cortés  og hans tolk og elskerinne som kalles «La Malinche», en tvetydig skikkelse i meksikansk historie fordi hun jo var en overløper og samtidig mor til den første «moderne meksikaner», blandinga mellom hvit og urfolk, mestiser som er den dominerende etniske gruppa i Mexico i dag,

Se også: Muren mellom Mexico og USA er svært gammel