De gamle høykulturene i Amerika

Det meksikanske kulturens opprinnelse finner vi i de gåtefulle og fascinerende høykulturene som utvikla seg i dette området i hundreårene før de spanske erobrerne kom for omtrent 500 år siden.

Amerika er det siste kontinentet der menneskene bosatte seg. For 30 til 40 000 år siden kom menneskene over en landtunge  ved Beringstredet mellom det som i dag er Russland og Alaska. Det enorme kontinentet ble langsomt befolka av nomader, det vi i dag kaller noe misvisende kaller indianerstammer (siden Columbus trodde han kom til India), altså den amerikanske urbefolkninga. Etter noen ti tusen år hadde menneskene nådd sørspissen, Patagonia, kanskje år 12 000 f.vt.

I motsetning til Europa og Asia, som jo er et kontinent og der kulturimpulsene har gått begge veier, fra øst til vest, fra vest til øst, så var de amerikanske folkene isolerte. Dermed oppstod det helt særegne og for oss gåtefulle, kulturer.

Det  var først dyrking av mais – for ca. 5000 år siden – som førte til fast bosetting i det vi i dag kaller Mellom-Amerika. Historikerne pleier å snakke om tre sivilisasjoner i Amerika før den spanske erobringene: Aztekerne, mayaene og inkaene. Mayanes høykultur hadde gått til grunn ca. år 900, sannsynligvis pga. at vanntilførselen endra seg i landskapet.

Den største katastrofen i menneskehetens historie

Det er nå omtrent 500 år siden de spanske erobrerne begynte koloniseringa av det amerikanske fastlandet. I 1519 seilte conquistadoren Hernán Cortés fra Cuba med 500 soldater og ankom stedet som han kalte Vera Cruz (Det sanne kors). Etter få år hadde han tilintetgjort Aztekerriket.

To tiår etter erobra en annen conquistador, Francisco Pizarro, Inkariket. Møtet mellom Europa og Amerika var en katastrofe, kanskje den største i menneskehetens historie, skriver Aschehougs verdenshistorie. Conquistadorene hadde avanserte våpen, men enda mer dødelig var sjukdommne de hadde med seg og som urfolket ikke var immune mot.

Maleriet fra 1926 er av den meksikanske muralmaleren José Clemente Orozco og viser Hernán Cortés  og hans tolk og elskerinne som kalles «La Malinche», en tvetydig skikkelse i meksikansk historie fordi hun jo var en overløper og samtidig mor til den første «moderne meksikaner», blandinga mellom hvit og urfolk, mestiser som er den dominerende etniske gruppa i Mexico i dag,

Se også: Muren mellom Mexico og USA er svært gammel

Vil Norge overlate sensitive pasientdata til OECD?

Allerede for tre år siden klargjorde helseminister Bent Høie at Norge skal delta i det som karakteriseres som helsevesenets svar på den internasjonale skoleundersøkelsen PISA. Helsedata fra Norge skal sendes til en stor database i Paris, i regi av og eid av OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). Her skal dataene gi grunnlag for å sammenlikne resultatene med andre land i OECD ut fra standardmål basert på modellen «verdibasert omsorg».

Det framgår av et dokument fra et møte i Helsedirektoratet i november 2019 at Norge skal gjennomføre undersøkelsen av pasientdata for databasen i Paris i 2021.  Det står blant annet i dokumentet:

The OECD collaborates with participating countries on the PaRIS (Patient-Reported Indicator Survey) study to be conducted in Norway 2021. PaRIS measures the experience and health-related quality of life of people with chronic disorders. The study will give country representative results, and it is also desirable that the survey contributes robust figures for the individual GP. The results will be used for learning and quality improvement.

Altså;  “det er ønskelig at undersøkelsen bidrar med robuste tall for den enkelte fastlege.”  OECD er tydelige på at de vil ha personopplysninger til databasen.  Kan dette bety annet enn at Norge vil overlate sensitive pasientdata til OECD? Er pasienter, Datatilsynet og offentligheten for øvrig blitt informert?  Den svenske regjeringa har trukket Sverige ut med begrunnelsen at «konsekvenserna är oklara». Dessuten bryter det med svensk lov og personvern.

Fortsett å lese Vil Norge overlate sensitive pasientdata til OECD?

Stå sammen!

For to dager siden la jeg ut en artikkel på bloggen min om hvordan det amerikanske konsulentselskapet Boston Consulting Group i løpet av få år klarte å ødelegge Karolinska universitetsjukhus, Sveriges største sjukehus, med en enorm prestisje som nå er tapt.  Interessen har vært stor, bare på min blogg har jeg registrert nær 1300 treff siden mandag.  I tillegg har nettavisa steigan.no publisert artikkelen, noe som av erfaringer gir høye lesetall.

Dette overrasker meg. Rett nok har ingen større medier i Norge skrevet om raseringa av Karolinska, av ukjente grunner. Det forteller likevel at helsespørsmål er en brennende sak i dette landet. Regjeringas helsepolitikk med den sleipe Høie i spissen, videreføringa av  Stoltenbergs foretaksmodell, den hasardiøse planen om utbygging av nytt sjukehus på Gaustad, nedskjæringene, anbudspoltikken, idiotiet –  dette har skapt et enormt sinne. Og vi er ved kjernen av kampen for velferdsstaten som gradvis forvitrer: Skole og helse er det som angår oss alle. Stå sammen!

Havariet ved Karolinska universitetssjukhuset

Tegning: Robert Nyberg  syrra = søster

Hvordan et konsulentselskap klarte å rasere Sveriges største sjukehus

Dette er den utrolige historien om ødeleggelsen av det sjukehuset som hadde høyest prestisje i Norden, det høyspesialiserte Karolinska universitetssjukhuset i Stockholms län. Dette er historien om hvordan det amerikanske konsulentselskapet Boston Consulting Group overtok ledelsen av sjukehuset og omorganiserte det etter sine ideer om såkalt «verdibasert omsorg» og  «pasienten i sentrum». Resultatet har blitt et havari der den ene skandalen har avløst den andre: avsløringer av enorme udokumenterte faktureringsbeløp, et galopperende økonomisk underskudd, masseflukt av ansatte, organisatorisk kaos og pasienter som dør i operasjonskø, inhabilitet og lovbrudd. Og krisa fortsetter mens de ansvarlige toer sine hender. Fortsett å lese Havariet ved Karolinska universitetssjukhuset

Fracking i Australia

De ukontrollerte brannene i Australia er ikke den eneste ødeleggelsen av naturen på dette kontinentet. Mediene har vært tause om at det finnes titusener av fracking-brønner i Australia. Fracking av olje og gass trenger millioner av liter vann pr. brønn. Vannet blandes med kjemikalier og sand som forurenser grunn- og drikkevannet, skaper lokale jordskjelv og ødelegger landskapet. Noen hevder at vannet som skulle brukes til brannslokking, er borte. I  denne korte filmen viser hvor langt ødeleggelsen har kommet.

Monopolkapitalen

« – Dette er historisk – monopolet er nå brutt», skriver Fædrelandsvennen på forsida 16/12. De siterer – og applauderer – samferdselsminister Jon Georg Dales og Regjeringas partering og privatisering av jernbanen. Mange togreiser blir dobbelt så dyre nå. 

Jernbanen er et lukka system; der viser erfaringer fra utlandet at konkurranse er ødeleggende. Men det er motsatt effekt med pressemonopol: det er skadelig.  Fædrelandsvennen er en del av Schibsted – gruppen som eier avisene Verdens Gang, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Aftonbladet og Svenska Dagbladet.

Lokalt er Fædrelandsvennen enerådende samtidig som lokalavisa i Søgne og Songdalen legges ned fra nyttår. “Monopolkapital”, kalte vi dette i gamle dager.

UTEDASSBLUES – I NAVS STORE HUS

En liten kommentar til NAV som hersker over folks liv og død, publisert i avisa "Friheten" 19/12.

Den siste time nådde fram til denne plassen.

Jeg satt meg godt til rette på utedassen.

Jeg leste Dante som gjennom Inferno dro.

Det er lektyre som passer godt på do.

 

Så tordna en røst fra oven med disse orda:

«Tida er inne for å trekke i snora!»

«OK», tenkte jeg, «det er godt å bli fri.

Jeg passerte jo nettopp de nittini» Fortsett å lese UTEDASSBLUES – I NAVS STORE HUS

Hvorfor jeg i år velger å gå på skolens julegudstjeneste….

Jeg er blitt invitert til juleavslutning på Vågsbygd videregående skole. I år har jeg også valgt å gå på julegudstjeneste i Vågsbygd kirke. For meg er det en politisk markering, rett nok ikke av det militante slaget.  Dette gjør jeg til tross for at jeg slutta å tro på Gud da jeg var ti år, misliker engler (de liker heller ikke meg) og tolker «Deilig er jorden» som en ironisk tekst.

Jeg er så inderlig lei av alle liberalistene og kulturradikalerne som vil avskaffe julegudstjenestene. Sist uke gikk blant annet Unge Venstre inn for det. Det er ikke obligatorisk for noen elever å gå på julegudstjeneste. Men viktigere er at jeg oppfatter angrepene på julegudstjeneste som en del av et politisk prosjekt som vil fjerne det noen foraktelig ser på som «norsk kultur», «norsk tradisjon» og «norske verdier».

Jeg er derimot for å prioritere bibelhistorie i norsk barneskole på lik linje med vekt på norske folkeeventyr. Dette er svært viktig i et flerkulturelt samfunnet at vi har noen felles myter og referanserammer; det limet som holder oss sammen.

Lars Saabye Christensen skriver i sin flotte, nye roman «Byens spor 3: Skyggeboken»:

“Norsk kultur omtales som «såkalt». Den finnes ikke lenger. Den skal oppløses i det globale brygget, slik saften tynnes ut i glasset en skjødesløs sommerdag på svabergene og til slutt er fargeløst og gjennomsiktig.»

Det er med disse ordene i bevisstheten jeg går til julegudstjeneste 20. desember.  God jul, med og uten engler!

Tegning er av Theodor Kittelsen : "Kirke i snø"  1907

– Ingen forskning til nå viser at digitalisering er til fordel for barn og unge

  • Mange barn klarer ikke lenger å holde konsentrasjonen oppe mer enn det en gullfisk klarer.
  • Data for alle i skolen øker de sosiale forskjellene.
  • På Taiwan må foreldre betale store bøter hvis de lar et barn under to år bruke en IPad eller smarttelefon.
  • Finske og svenske elever ble langt dårligere i matematikk og lesing etter storsatsing på digitalisering i skolen.

Dette er noen punkter som kommer fram i et intervju med  den franske nevrobiolog Michel Desmurget  i siste nummer av den danske Weekendavisen under overskriften “Dommedagsskærmen”. Han er den siste i rekka av mange hjerneforskere, psykologer og psykiatere som advarer om de fatale konsekvensene overdreven skjermbruk har for uferdige hjerners utvikling.

Fortsett å lese – Ingen forskning til nå viser at digitalisering er til fordel for barn og unge