Overvåkingskapitalismens inntog i klasserommene og barnehagene

Illustrasjon: T, Vestaas  Kronikk i Fædrelandsvennen 6/10 2022

En rekke kommuner i Agder velger å bruke Googles billige skoleløsninger i grunnskolen. Det er å slippe overvåkingskapitalismen inn i skolestua. Også i en rekke barnehager er barnas personvern truet. Alle foreldre bør kreve at kommunen kan dokumentere at deres barns persondata ikke blir misbrukt.

Mandag 26/9 la Personvernkommisjonen fram sin innstilling «Ditt personvern – vårt felles ansvar — Tid for en personvernpolitikk». ( NOU 2022: 11) Et eget kapittel (8) tar for seg de store problemene med personvernet i skole- og barnehage.

Kommisjonen skriver i sammendraget:

«Store globale teknologiselskaper har gjort sitt inntog i klasserommene over hele landet ved å tilby rimelige og brukervennlige tjenester. Den enkelte kommune, skole eller lærer har ikke nødvendig kompetanse, og heller ingen påvirknings- eller forhandlingskraft i møte med disse aktørene, og det er derfor stor risiko for at digitaliseringen av skolen skjer på teknologigigantenes premisser. Det er vanskelig å få overblikk over hvordan elevenes personvern ivaretas ved bruk av kommersielle løsninger, samtidig som det kan være problematisk at den enkelte elev får et tidlig forbrukerforhold til selskapene gjennom skolen.»

Det danske datatilsynet har nå grepet inn mot Googles skoleløsninger – i første omgang i en kommune – Helsingør. Datatilsynet i Danmark mener elevdataene ulovlig behandles i en rekke land over hele verden. Mange kommuner i Agder bruker tilsvarende løsninger. Sparer norske kommuner penger på at Google ulovlig overfører elevenes personopplysninger til tredjeland ut av Europa?

 Google Chromebook er en bærbar datamaskin som er utstyrt med operativsystemet Chrome (GSFE). I Googles skoleløsning foregår det meste oppe i skyen, altså på servere rundt omkring i verden og ikke på den enkelte datamaskin.

Google lover å ikke bruke elevdata til markedsføring. Det er likevel stor skepsis til om elevens personvern blir ivaretatt. Google – sammen med andre nettselskaper – lever av å overvåke brukerne målbevisst for å skape «et globalt nervesystem» som samler informasjon om oss ved hjelp av alle digitale kilder, også for å påvirke vår atferd. 

I møtet mellom Helsingør kommune og Det danske datatilsynet 19/8 innrømmer nå kommunen at det er høy risiko ved databehandlingen ved bruk av Googles skoletjenester. Det danske datatilsynet skrev at det kan ikke utelukkes at følsomme personopplysninger om elever og lærere blir overført til usikre tredjeland uten den nødvendige sikkerheten. Det danske datatilsynet bemerker også at Google i flere tilfeller opptrer som dataansvarlige som behandler personopplysninger til egne formål.

Google var rundt århundreskiftet en liten bedrift i Silicon Valley som holdt på å gå konkurs. Da oppdaget de at de digitale sporene brukerne la igjen, kunne brukes kommersielt. Til da hadde det ekstra dataene som ikke ble brukt til å forbedre tjeneste til brukerne, blitt sett på som et avfallsprodukt: «dataeksos».

Google er i dag blant verdens største selskaper på linje med de fire andre teknogigantene: Apple, Amazon, Microsoft og Facebook. Og alle disse lever av å samle personopplysninger om oss alle. De har ett mål: at vi skal legge fra oss så mye digital informasjon som mulig som de via datameglere kan selge videre til forsikringsselskaper, helseaktører, arbeidsgivere, private og offentlige organisasjoner og institusjoner, etterretningsvesen osv.

Den amerikanske dataeksperten Edvard Snowden avslørte i 2013 hvordan amerikansk og britisk etterretning systematisk registrerte og overvåket datatrafikken i verden. Alle ble overvåket. Som mottiltak vedtok EU i 2018 GDPR. (EUs personvernforordning) som slår fast at persondata ikke skal behandles utenfor EØS – området uten helt spesielle grunner.

Google forsikrer at de ikke skal bruke informasjon om elever og ansatte i skolen til kommersielle formål. Men hva betyr det? Det er altså grunn til å være skeptisk. Google lager profiler over enkeltpersoner – og elevene bruker også Google på andre maskiner utenfor skoletida. Det er dette de har lært å bruke på skolen! Og da har de ikke den samme beskyttelsen.

Etter min mening burde aldri noen kommune ta risiko på inngå en slik avtale med Google. Som Datatilsynet skriver, endrer Google avtalene hele tida. I Agder er det elever i kommunene Birkenes, Iveland, Evje og Hornes, Lillesand, Sirdal, Kristiansand og Flekkefjord som bruker Chromebook. Foreldre i disse kommunene bør stille kritiske spørsmål til sin kommuner om sine barns personvern.

Tilbake til Personvernkommisjonens innstilling. De etterlyser på alle felt en nasjonal personvernpolitikk. De skriver blant annet i sammendraget: «Barn og unge er en særlig sårbar gruppe, fordi de i større grad enn voksne formes av sine omgivelser og utforsker sin identitet. Derfor er det viktig at ikke personopplysninger om dem anvendes til å sette dem i bås, eller brukes mot dem senere i livet. Personvernkommisjonen anbefaler derfor at regjeringen arbeider for et forbud mot atferdsbasert markedsføring rettet mot barn. Skole- og barnehagesektoren må gå foran for å etterstrebe at personvernet ivaretas. Det er uakseptabelt at barns personopplysninger blir gjenstand for kommersiell utnyttelse.»

Les også:

Shoshana Zuboff: «Overvåkingskapitalismens tidsalder» – en presentasjon

Skjermbruken truer de unges liv og helse

De stjeler ditt privatliv

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 71 år, marxist, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Jeg sitter også i redaksjonen for nettmagasinet Argument Agder. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.