Dualismen liv/død

Denne merkelige figuren, halvt skjellet, halvt med kjøtt, er samtidig en illustrasjon på den meksikanske mentaliteten slik forfatteren Octavo Paz skriver om i sin gransking av den meksikanske sjela i den epokegjørende essaysamlinga El laberinto de la soledad («Ensomhetens labyrint» ) fra 1950.

Paz skriver (min oversettelse fra den svenske utgaven):

«For fortidas meksikanere var ikke motsetningene mellom liv og død like absolutte som den er for oss. Livet fortsatte i døden og motsatt. Døden utgjorde ikke livets naturlige slutt, men var en fase i et endeløst kretsløp. Liv, død, oppstandelse, var stadier i en kosmisk prosess som gjentok seg i det uendelige.»

Figuren er også fra Tlatilco-kulturen slik de tre danserne var, altså omtrent tre tusen år gammel. Den er av keramikk, 29 cm. høy.

 

Dansere

Det gamle Mexico forbinder vi ofte med pyramider, templer, murer og skulpturer –  bygd opp med steiner som veier mange tonn. Men det finnes også mengder med små kunstgjenstander som disse tre danserne, en mann og to kvinner av keramikk som er funnet i Tlatilco i Mexico-dalen. De er elleve cm. høye.

Fra Tlatilco-kulturen er det funnet en mengde slike keramiske figurer som er skapt to til tre tusen år før aztekerne erobra området. Det var sjelden at disse figurene framstilte menn, men her er altså et unntak.

Slike kunstgjenstander utvider våre perspektiver og stimulerer vår fantasi og nysgjerrighet. Selv om de er fremmede, finnes noe gjenkjennelig og dermed universelt. De er en del av menneskehetens felles arv og skal utstilles på museum slik heldigvis disse figurene er.

Men alt er ikke tilgjengelig: Det internasjonale kunstmarkedet har vokst enormt de tre siste tiårene. Hel- og halvkriminelle oligarker og skattesnytende milliardærer fyller lagrene og hjemmene sine med noen av kunstens viktigste verker og gjenstander og bidrar til hvitvasking av sine formuer. Dette er også en verden med falske kopier og tjuvegods. Ingen har oversikt over dette markedet.

De gamle høykulturene i Amerika

Det meksikanske kulturens opprinnelse finner vi i de gåtefulle og fascinerende høykulturene som utvikla seg i dette området i hundreårene før de spanske erobrerne kom for omtrent 500 år siden.

Amerika er det siste kontinentet der menneskene bosatte seg. For 30 til 40 000 år siden kom menneskene over en landtunge  ved Beringstredet mellom det som i dag er Russland og Alaska. Det enorme kontinentet ble langsomt befolka av nomader, det vi i dag kaller noe misvisende kaller indianerstammer (siden Columbus trodde han kom til India), altså den amerikanske urbefolkninga. Etter noen ti tusen år hadde menneskene nådd sørspissen, Patagonia, kanskje år 12 000 f.vt.

I motsetning til Europa og Asia, som jo er et kontinent og der kulturimpulsene har gått begge veier, fra øst til vest, fra vest til øst, så var de amerikanske folkene isolerte. Dermed oppstod det helt særegne og for oss gåtefulle, kulturer.

Det  var først dyrking av mais – for ca. 5000 år siden – som førte til fast bosetting i det vi i dag kaller Mellom-Amerika. Historikerne pleier å snakke om tre sivilisasjoner i Amerika før den spanske erobringene: Aztekerne, mayaene og inkaene. Mayanes høykultur hadde gått til grunn ca. år 900, sannsynligvis pga. at vanntilførselen endra seg i landskapet.

Den største katastrofen i menneskehetens historie

Det er nå omtrent 500 år siden de spanske erobrerne begynte koloniseringa av det amerikanske fastlandet. I 1519 seilte conquistadoren Hernán Cortés fra Cuba med 500 soldater og ankom stedet som han kalte Vera Cruz (Det sanne kors). Etter få år hadde han tilintetgjort Aztekerriket.

To tiår etter erobra en annen conquistador, Francisco Pizarro, Inkariket. Møtet mellom Europa og Amerika var en katastrofe, kanskje den største i menneskehetens historie, skriver Aschehougs verdenshistorie. Conquistadorene hadde avanserte våpen, men enda mer dødelig var sjukdommne de hadde med seg og som urfolket ikke var immune mot.

Maleriet fra 1926 er av den meksikanske muralmaleren José Clemente Orozco og viser Hernán Cortés  og hans tolk og elskerinne som kalles «La Malinche», en tvetydig skikkelse i meksikansk historie fordi hun jo var en overløper og samtidig mor til den første «moderne meksikaner», blandinga mellom hvit og urfolk, mestiser som er den dominerende etniske gruppa i Mexico i dag,

Se også: Muren mellom Mexico og USA er svært gammel

Muren mellom Mexico og USA er svært gammel

maleri: Frida Kahlo: Selvportrett  på grensa mellom Mexico  og USA (1932)

President Trump har planlagt å bygge en mur mellom USA og Mexico. Men den fysiske muren finnes allerede, påbegynt under president Clinton og fulgt opp av presidentene Bush jr. og Obama.

Men det er også en kulturell og historisk mur mellom de to landene slik Frida Kahlo uttrykker det på sin måte i maleriet fra 1932.  Dette skillet er svært gammel.

Hvis du krysser grenseelva Rio Grande mellom USA og Mexico, vil du forlate en stat uten en lang historie. Du vil stige inn i et eldgammelt rike der en nådeløs historie har avleira seg i lag etter lag.  Fortsett å lese Muren mellom Mexico og USA er svært gammel