Solsteinen

Aztekerne var et krigerfolk som dominerte det sentrale Mexico før den spanske erobringa i 1519. Men aztekernes kultur bygde videre på tidligere indianske sivilisasjoner og absorberte deres tidligere kultur og religion.

Denne solsteinen brukte aztekerne som et alter til menneskeofringer.  Den er rikt dekorert med aztekiske skrifttegn og symboler i et sirkelrundt mønster hugget ut i relieff på en plan flate. Den veier 24 tonn og er 3,6 meter i diameter. I midten ser du solas ansikt og dens klør.

Steinen er en kalender som bygger på prinsippet om at verden beveger seg i sykluser på 52 år. Offerpestene skar hjerte ut av ofrene og holdt hjertene opp mot sola. Da fikk sola kraft til å opprettholde en ny syklus. Ofringene var særlig intens hvert 52. år da offerprestene visstnok til slutt seigna om av utmattelse.

Tankegangen var at om ikke disse menneske, som regel krigsfanger, ikke ble ofra, så ville alle og alt gå til grunne. Vi vil si at dette er barbari og ondskap. Det er da viktig å forstå at religiøse vrangforestillinger – eller tvangstanker – kan få mennesker til å utøve de mest barbariske handlinger og tro de ikke har noe annet valg.

Gudenes by

Et av de mest enestående pyramideområdene i Mexico er Teotihuacán. Stedet ligger cirka fem mil nordøst for Mexico by og er fortsatt et mysterium. Denne gamle metropolen ble forlatt av sine bygningsmenn mer enn 500 år før den aztekiske sivilisasjon dukka opp. Navnet Teotihuacán, som kommer fra språket nahuatl, betyr «Gudenes by» eller «Der menn blir guder». Man tror at aztekerne ga byen dette navnet da de kom dit.

Teotihuacán var den første virkelige storbyen på den vestlige halvkule.  Den vokste fram i tida etter år 0, eksisterte i omkring 700 år og gikk så over i legendenes rekker. Omkring år 500 e.v.t., da byens velstand var aller størst, hadde den trolig mellom 125 000 og 200 000 innbyggere. Tallene er usikre.

Omtrent midt i byen ligger den gamle byen ligger Månepyramiden, med en høyde på 40 meter og Solpyramiden (bilde), verdens tredje største pyramide, høyde 64 meter.  I motsetning til egyptiske pyramider er de meksikanske massive, altså steinkolosser. De var altså ikke gravkamre (bortsett fra mayapyramiden i Palenque). En gang var det templer på toppen av disse to hovedpyramidene.

Vi veit fortsatt så å si ingenting om opprinnelse, hvilket språk disse folkene snakka, hvordan samfunnet deres var organisert, og hva som var årsaken til at de forsvant.

Gummifolket

Olmekerne er en av de mange gåtefulle folkene som bodde i Mellom-Amerika lenge før aztekerne dominerte området.  Deres høykultur – olmec  – varte fra ca. 1600 til 600 fvt. De bodde i jungelområdene mot Mexicogolfen, og navnet betyr «gummifolket» eller «folket fra gummilandet», sannsynligvis fordi det var gummipalmer i området.

Olmekerne er kjent for sine uutgrunnelige, enorme steinhoder – babyface –  som veide opptil 40 tonn med kjennetegn tjukke «negroide» leppene. Det var ingen kontakt mellom Afrika og Amerika, så inspirasjonen kan neppe ha kommet fra afrikanere.

Olmekerne lagde også en rekke små figurer som viste forskjellige typer vanskapninger og dverger, ofte med deformerte hoder. De lagde også figurer på var blanding av jaguar og mennesket. Denne på bildet er bare 7,5 cm.  Den er laget av jade, en sjelden bergart, oftest grønn, gjennomskinnelig  og med stor hardhet.

Olmekerne utvikla en type kalender, skriftspråk (bildet) og tallsystem som seinere ble utvikla videre av mayaene.

Før oppdagelsene brukte amerikaneren hjulet bare i leketøy

Hjulet er en av menneskehetens mest grunnleggende oppfinnelser, allerede brukt i Mesopotamia 3500 fvt. Seinere kjenner vi til bruken av vannhjulet som er en av de eldste omformere av energi vi veit om. Tannhjul ble fundamentale i den industrielle revolusjonen, men også brukt i gamle urverk. Som vi alle veit er jo hjulet brukt til transport, helt fra de mest primitive kjerrene til de mest avanserte kjøretøyene i våre dager.

Urfolkene i Amerika før oppdagelsene brukte ikke hjulet, bortsett fra at det er funnet på leketøy som dette på bildet fra Zapotek-stammen fra ca. år 100 til 200.  Det er laget av tre. Det er kanskje merkelig at de ikke overførte kunnskapen om hjulet til bruk av vannhjul og transport. Det er likevel verd å merke seg at urfolkene i Mexico ikke hadde store husdyr. Høykulturene før oppdagelsene var avanserte på mange måter, men det var samtidig steinalderkulturer.  De brukte ikke jern; våpen og redskaper var av stein, i sjeldne tilfeller kobber. Gull og sølv ble brukt i smykker.

Dualismen liv/død

Denne merkelige figuren, halvt skjellet, halvt med kjøtt, er samtidig en illustrasjon på den meksikanske mentaliteten slik forfatteren Octavo Paz skriver om i sin gransking av den meksikanske sjela i den epokegjørende essaysamlinga El laberinto de la soledad (“Ensomhetens labyrint” ) fra 1950.

Paz skriver (min oversettelse fra den svenske utgaven):

“For fortidas meksikanere var ikke motsetningene mellom liv og død like absolutte som den er for oss. Livet fortsatte i døden og motsatt. Døden utgjorde ikke livets naturlige slutt, men var en fase i et endeløst kretsløp. Liv, død, oppstandelse, var stadier i en kosmisk prosess som gjentok seg i det uendelige.”

Figuren er også fra Tlatilco-kulturen slik de tre danserne var, altså omtrent tre tusen år gammel. Den er av keramikk, 29 cm. høy.

 

Dansere

Det gamle Mexico forbinder vi ofte med pyramider, templer, murer og skulpturer –  bygd opp med steiner som veier mange tonn. Men det finnes også mengder med små kunstgjenstander som disse tre danserne, en mann og to kvinner av keramikk som er funnet i Tlatilco i Mexico-dalen. De er elleve cm. høye.

Fra Tlatilco-kulturen er det funnet en mengde slike keramiske figurer som er skapt to til tre tusen år før aztekerne erobra området. Det var sjelden at disse figurene framstilte menn, men her er altså et unntak.

Slike kunstgjenstander utvider våre perspektiver og stimulerer vår fantasi og nysgjerrighet. Selv om de er fremmede, finnes noe gjenkjennelig og dermed universelt. De er en del av menneskehetens felles arv og skal utstilles på museum slik heldigvis disse figurene er.

Men alt er ikke tilgjengelig: Det internasjonale kunstmarkedet har vokst enormt de tre siste tiårene. Hel- og halvkriminelle oligarker og skattesnytende milliardærer fyller lagrene og hjemmene sine med noen av kunstens viktigste verker og gjenstander og bidrar til hvitvasking av sine formuer. Dette er også en verden med falske kopier og tjuvegods. Ingen har oversikt over dette markedet.

De gamle høykulturene i Amerika

Det meksikanske kulturens opprinnelse finner vi i de gåtefulle og fascinerende høykulturene som utvikla seg i dette området i hundreårene før de spanske erobrerne kom for omtrent 500 år siden.

Amerika er det siste kontinentet der menneskene bosatte seg. For 30 til 40 000 år siden kom menneskene over en landtunge  ved Beringstredet mellom det som i dag er Russland og Alaska. Det enorme kontinentet ble langsomt befolka av nomader, det vi i dag kaller noe misvisende kaller indianerstammer (siden Columbus trodde han kom til India), altså den amerikanske urbefolkninga. Etter noen ti tusen år hadde menneskene nådd sørspissen, Patagonia, kanskje år 12 000 f.vt.

I motsetning til Europa og Asia, som jo er et kontinent og der kulturimpulsene har gått begge veier, fra øst til vest, fra vest til øst, så var de amerikanske folkene isolerte. Dermed oppstod det helt særegne og for oss gåtefulle, kulturer.

Det  var først dyrking av mais – for ca. 5000 år siden – som førte til fast bosetting i det vi i dag kaller Mellom-Amerika. Historikerne pleier å snakke om tre sivilisasjoner i Amerika før den spanske erobringene: Aztekerne, mayaene og inkaene. Mayanes høykultur hadde gått til grunn ca. år 900, sannsynligvis pga. at vanntilførselen endra seg i landskapet.

Den største katastrofen i menneskehetens historie

Det er nå omtrent 500 år siden de spanske erobrerne begynte koloniseringa av det amerikanske fastlandet. I 1519 seilte conquistadoren Hernán Cortés fra Cuba med 500 soldater og ankom stedet som han kalte Vera Cruz (Det sanne kors). Etter få år hadde han tilintetgjort Aztekerriket.

To tiår etter erobra en annen conquistador, Francisco Pizarro, Inkariket. Møtet mellom Europa og Amerika var en katastrofe, kanskje den største i menneskehetens historie, skriver Aschehougs verdenshistorie. Conquistadorene hadde avanserte våpen, men enda mer dødelig var sjukdommne de hadde med seg og som urfolket ikke var immune mot.

Maleriet fra 1926 er av den meksikanske muralmaleren José Clemente Orozco og viser Hernán Cortés  og hans tolk og elskerinne som kalles «La Malinche», en tvetydig skikkelse i meksikansk historie fordi hun jo var en overløper og samtidig mor til den første «moderne meksikaner», blandinga mellom hvit og urfolk, mestiser som er den dominerende etniske gruppa i Mexico i dag,

Se også: Muren mellom Mexico og USA er svært gammel

Muren mellom Mexico og USA er svært gammel

maleri: Frida Kahlo: Selvportrett  på grensa mellom Mexico  og USA (1932)

President Trump har planlagt å bygge en mur mellom USA og Mexico. Men den fysiske muren finnes allerede, påbegynt under president Clinton og fulgt opp av presidentene Bush jr. og Obama.

Men det er også en kulturell og historisk mur mellom de to landene slik Frida Kahlo uttrykker det på sin måte i maleriet fra 1932.  Dette skillet er svært gammel.

Hvis du krysser grenseelva Rio Grande mellom USA og Mexico, vil du forlate en stat uten en lang historie. Du vil stige inn i et eldgammelt rike der en nådeløs historie har avleira seg i lag etter lag.  Fortsett å lese Muren mellom Mexico og USA er svært gammel