Nicolai Tangens åpenbaring

I Trefoldighetskirken under Arendalsuka skjedde det i 2021 en historisk begivenhet. Den norske kirka møtte med sin administrerende direktør (preses) Olav Fykse Tveit og Oljefondsjefen Nicolai Tangen til samtalte om felles verdier. Alle tilhørerne fikk oppleve hvordan kirke og oljefond gikk opp i en høyere enhet under bruset av orgeltoner: Kapital og kirke i sann forening slik det har skjedd så mange ganger før i historia. Bare englekoret manglet.

Tangen sa at kapitalismen er i ekstrem endring på en måte han aldri hadde opplevd tidligere. Dette har han selvsagt helt rett i. Men hva består disse endringene i ? Fortsett å lese Nicolai Tangens åpenbaring

Om å ta standpunkt mot en okkupant

Publisert i Argument Agder og Klassekampen. Illustrasjon: T. Vestaas

Klarer man ikke å skille mellom okkupant og okkupert, havner man fort i sausen.

Noen av oss er så gamle at vi husker Vietnamkrigen. USA gikk inn med overlegen militærmakt. Det vietnamesiske folket skulle ikke ha rett til å velge sin egen kurs. Bomber og napalm skulle tvinge dem til å godta et antikommunistisk styre med quislinger innsatt av USA.

Mange av oss unge engasjerte oss i solidaritetsarbeidet. Det viste seg at det var to fløyer i anti-krigsarbeidet som etter hvert delte seg i to organisasjoner. Den ene kalte seg «Vietnam-bevegelsen». De ville unngå å ta stilling til partene i krigen. De stilte seg bak paroler som «Fred i Vietnam nå», «Alle fremmede tropper ut av Vietnam» og «Gjenoppta Genève-forhandlingene». Disse parolene skilte ikke mellom angriper og offer. Fortsett å lese Om å ta standpunkt mot en okkupant

PO Enquist og himlaharpan

Foto: Sigurd B.Røisli Mjøsmuseet 

En av Sveriges største forfattere Per Olov Enquist, født 1934, døde 25. april 2020 uten å fått Nobelprisen i litteratur. Han vokste opp i Nord- Sverige, på det lille stedet Hjoggböle i Skellefteå i  Västerbottens län.

Hans far, småbruker Elof Enquist, døde da Per Olov var seks måneder, og hans vokste opp som enebarn hos sin mor, folkeskolelæreren  Maja Enquist, født Lindgren, som var sterkt religiøs og aktiv i Evangeliska Fosterlandsstiftelsen.

Mange av de mest betydelige forfatterne i Sverige i forrige århundre var fra små kår og fra isolerte plasser.  Det gjaldt ikke minst en lang rekke med forfattere fra arbeiderklassen som  Eyvind Johnson, Harry og  Moa Martinson , Ivar Lo-Johansson og Vilhelm Moberg, sammen men med en hel underskog av andre proletarforfattere. Fortsett å lese PO Enquist og himlaharpan

Om meitemark og sosialisme

En av Sveriges største forfattere Per Olof Enquist døde 25. april i  år, 85 år gammel. Det er mange som med rette trekker fram hans romaner som «Styret engel» og «Kaptein Nemos bibliotek».

Min favoritt er likevel «Musikantenes uttog» (1978), en av Nordens viktigste arbeiderromaner, som blant annet handler om sosialistisk agitasjon og klassekampen på en bortgjemt og isolert sted i Nord- Sverige i årene 1903 - 1910, nær Enquists hjemsted.  En bok jeg har lest mange ganger. Jeg skreiv i sin tid et lite essay om den boka som jeg kalte: «Meitemark og sosialismen»,  her i reprise:

Det er ikke bare de unge som trenger forbilder. Jeg for min del holder meg også med noen helter; levende som døde. Lettest er de døde heltene; de kan ikke finne på noe galt selv om vi ikke veit alt om dem. Kanskje det er like greit at vi ikke veit alt, slik at de kan forbli våre helter.

En av mine helter heter Johan Sanfrid Elmblad. Han er for lengst død. Han får sitt portrett i Per Olov Enquists dokumentarroman «Musikantenes uttog» fra 1978. Elmblad er sosialistisk agitator. I 1903  kommer han til i det grisgrendte Västerbotten i det nordlige Sverige. Der tvinger de gudfryktige arbeiderne han til å sluke meitemark, i alle fall er det slik i Enquists versjon. Fortsett å lese Om meitemark og sosialisme

Å være revolusjonær

Dette essayet ble opprinnelig publisert i tidsskriftet Gnist nr. 2/2012 og lagt ut på bloggen min. Etter hvert har det nådd stadig flere lesere. Her følger en oppdatert versjon.

En samtale

Du spør meg om det å være revolusjonær er det samme som å være kommunist? En ekte kommunist er en revolusjonær, men mange revolusjonære er ikke kommunister. Det var revolusjonære lenge før kommunismen. [1]

Spartacus var en slik revolusjonær i Romerriket ca. 70 år før vår tidsregning.  Han var gladiator og slave, men rømte og samla en stor hær med slaver som slo flere romerske hærer. Han forbød sine kamerater å eie gull og sølv og ville dele alt likt.  Til slutt ble slaveopprøret slått ned, Spartacus blei drept, og tusenvis av opprørere fra spartacushæren ble korsfesta på Via Appia, hovedvegen inn til Roma.  Fortsett å lese Å være revolusjonær

Å se verden gjennom van Goghs blikk

Nå lanseres i Norge filmen «Loving Vincent» som er den første filmen som bruker den nederlandske malerens eget uttrykk til å fortelle hans korte og dramatiske livshistorie. Med utgangspunkt i van Goghs berømte (og mindre berømte) malerier, har regissørene og deres team av animatører brukt sju år på å handmale de nærmere 65 000 billedrutene som filmen består av.

Men hvem var egentlig denne Vincent van Gogh?  I fjor holdt jeg en forelesningen på Vågsbygd videregående skole med tittelen  «Å se verden gjennom van Goghs blikk – om å bruke van Goghs bilder som utgangspunkt for å si noe om lyset og mørket, om det å kunne se og det å være blind.» En del av bildene jeg brukte er lagt ut på denne bloggen med kommentarer. Her følger noen refleksjoner omkring hans liv og kunst:  Fortsett å lese Å se verden gjennom van Goghs blikk

Hva gikk galt i norsk skole?

Et apropos til diskusjonen om vegen videre for norsk skole. Dette essayet ble publisert for to år siden, men er mer aktuell enn noen gang.

I 72/73 gikk jeg siste året på reallinja på Kristiansand Katedralskole; det vil si den gangen det var en katedralskole, altså i lokaler nær Katedralen. Jeg fikk en fantastisk norsklærer. Han het Tore Austad. Han hadde etter min oppfatning en feil: han var dannet høyremann mens jeg for min del var langhåret m-l`er, men til tross for denne skavanken som jeg synes heftet ved hans person, var jeg svært begeistret for han.  Fortsett å lese Hva gikk galt i norsk skole?

Albertine og kampen mot prostitusjonen

Kronikk i Fædrelandsvennen 4/8 2016. Maleri: Christian Krohgs maleri Trett fra 1885

Ungdomspartilederne Tord Hustveit (Unge Venstre), Bjørn Kristian Svendsrud (FpU) og Kristian Tonning Riise (Unge Høyre) vil fjerne sexkjøpsloven og tillatte bordeller og halliker, melder Aftenposten 11/6 – 2016. For å kunne forstå den kvinneforakten og overklassearrogansen som ligger bak dette forslaget, kan vi ta et skritt tilbake til Kristiania for omtrent 130 år siden, på den tida maleren og forfatteren Christian Krohg med sin kunst motarbeidet prostitusjon. Fortsett å lese Albertine og kampen mot prostitusjonen

Hyllest til min blyant

Dette er min blyant. Den enkle gjenstanden overlever i konkurranse som skriveredskap med digitale skriveredskaper, fordi den har en bruksverdi for meg og – for mange med meg.

Men hvor kommer den fra?

Den består av tre deler: En del av tre, en del leire – og en del som ikke er bly, men mineralet grafitt. Så egentlig burde den hete grafittant.

Treet i blyanten kommer fra de dype skoger. Treet ble så saget ned av tømmerhuggere, brakt ut av skogen med store maskiner, plassert på tømmerbiler og kjørt til blyantfabrikken.

Grafitten brøt gruvearbeidere ut av skiferberget, brakt på lastebiler til blyantfabrikken der tre, grafitt og leire ble forent – og sendt i pakker til butikken.

Uten menneskelig arbeid ville dette treverket og denne grafitten være tilbake i naturen, som et tre i ville skogen og et mineral innelukka i skiferberget.

Bare i produksjon av denne blyanten har tusenvis, kanskje titusener, av mennesker vært inkludert. Ikke bare tømmerhoggerne og gruvearbeiderne eller arbeiderne på blyantfabrikken, men sjåførene og butikkmedarbeiderne – og de som har laget skogsmaskinene, tømmerbilene og maskinene på fabrikken.

Og slik er det med alle ting som omgir oss. Tenk deg at alt menneskelig arbeid rundt deg ble fjerna. Da ville klærne bli revet av kroppene våre. Bygningene ville falle sammen, og vi ville sitte nakne og forfrosne på bare bakken, gjerne i en vill skog.

Og slik er det med all sivilisasjon. Alt er bygd på grunnlag av menneskers bearbeiding av naturen, med sine hender og sine hoder.

Så tenk på dette når du går inn et praktfullt slott med krystallkroner og strålende ballsaler. Alt er basert på menneskelig svette, fra utslitte bygningsarbeidere og kunstnere og til tributt fra utpinte bondefamilier i omegnen.  Eller når du trer inn i katedralene, med sine glassmalerier og utsmykninger, med sine svimlende spir som reiser seg mot himmelen. Eller de dekorterte moskeene. Katedralene og moskeene er til for å hylle de gudene som skal ha skapt verden, men det veit vi: Gudene skapte ikke disse bygningene.

De skapte heller ikke denne blyanten. Nå ligger den der. Den er død. Det er bare når jeg griper den og fører blyantspissen mot papiret, at jeg kan skrive disse linjene.