Nå lanseres i Norge filmen “Loving Vincent” som er den første filmen som bruker den nederlandske malerens eget uttrykk til å fortelle hans korte og dramatiske livshistorie. Med utgangspunkt i van Goghs berømte (og mindre berømte) malerier, har regissørene og deres team av animatører brukt sju år på å handmale de nærmere 65 000 billedrutene som filmen består av.
Men hvem var egentlig denne Vincent van Gogh? I fjor holdt jeg en forelesningen på Vågsbygd videregående skole med tittelen “Å se verden gjennom van Goghs blikk – om å bruke van Goghs bilder som utgangspunkt for å si noe om lyset og mørket, om det å kunne se og det å være blind.” En del av bildene jeg brukte er lagt ut på denne bloggen med kommentarer. Her følger noen refleksjoner omkring hans liv og kunst:
Van Gogh var en stor visjonær kunstner. Han var kompromissløs. Han stod helt utenfor et marked; han fikk solgt bare et bildet i løpet av sitt liv. I dag er han kanskje verdens mest populære maler.
I dag selges hans malerier, det vil si de maleriene som ikke er redda for offentligheten, til astronomiske summer. Mer eller mindre mafiose finansfyrster smykker seg med å være kunstkjennere og bruker hans malerier som spekulasjonsobjekter.
Ytre liv
Vincent van Gogh ble født 30. mars 1853 i landsbyen Groot Zundert i provinsen Brabant i det sørlige Nederland. Han var sønn av en kalvinsk sogneprest. Han ble oppkalt etter en eldre bror som døde i fødselen året før. Så allerede da Vincent var født, stod det en liten gravstøtte på kirkegården i landsbyen med hans navn. Om denne gravstøtten kastet skygge over hans liv, så kom lyset inn da hans yngre bror Theo ble født fire år etter.
Uten Theo hadde det aldri blitt noen kunstner av Vincent. Han støtta broren gjennom hele livet, økonomisk og holdt liv i ham som kunstner. Han var hans venn til tross for at Vincent var en vanskelig person. De brevveksla gjennom hele livet, og det er bevart 661 brev fra Vincent til Theo,
Av van Gogh finnes i dag 1700 verk, 900 tegninger og mer enn 800 malerier. Han var produktiv kunstner i bare i ti år.
Sommeren 1888 flytter han til Arles i Provence i der han maler mange av sine mest kjente malerier. Så kjenner vi selvsagt til hans konflikten med sin franske kollega Paul Gauguin julaften 1888 i Arles som ender med at van Gogh skjærer av seg det ene øret, pakker det inn i avispapir og leverer det på et bordell – og deretter maler seg selv med det ødelagte øret. Han døde for egen hånd i 1890, 37 år gammel.
Theo aldri kom over brorens død. Han fikk et mentalt sammenbrudd og døde på et psykiatrisk sykehus i Utrecht, 7 måneder etter brorens død. Hans kone, Jo van Gogh-Bonger, tok var på arven etter Vincent og Theo. Hun og Theo hadde en sønn sammen som het Vincent. Han døde i 1978.
Van Gogh var svært inspirert av japansk billedkunst. Mens han bodde i havnebyen Antwerpen, kjøpte han japanske fargetresnitt av sjøfolkene. Han pynta rommet sitt med dem og studerte dem i timevis. De japanske kunstnerne hadde en spesiell arbeidsmetode: Etter en lang tids kontemplasjon malte de svært raskt blomstermotivene. Van Gogh nådde på samme måte sin kunstneriske modning sin første og eneste sommer i Arles 1888 da han levde i en nesten uopphørlig ekstase.
Frank Elgar sier i sin bok om van Gogh: “Aldri har noen kunstner så hurtig og besluttsomt skiftet inspirasjon og malemåte”.
– Arbeidet er menneskers egentlig kjennetegn
Van Gogh malte gjennom alle årene mennesker i arbeid. Han skreiv i et av sine brev: “Verken hos grekerne, under renessansen eller i den tidlige hollandske skole framstille mennesker gjennom deres arbeid, skjønt arbeidet er menneskers egentlige kjennetegn.”
Van Gogh skrev om seg selv: “Når jeg sier at jeg er en bondemaler, er det nøyaktig det jeg er. Jeg er selv en bonde og hører hjemme blant bønder”. Han malte mange portretter av bondekvinner.
Det er altså få spor i kunsten hans som viste at han levde i et industrisamfunn. I noen få bilder skaper et passerende tog dynamikken. Men ellers er det en før-industriell verden som preger bildene hans. Han malte vevere i arbeid som er et klassisk motiv i nederlandsk malerkunst.
van Gogh skriver at veverne ikke utsettes for den samme risiko som gruvearbeiderne, men de er like fattige. De klager aldri, men «ser ut som drosjehester, eller som får som skal føres til England for å slaktes».
I 1878 dro van Gogh til et gruveområde i Borinage i Belgia der han arbeida som lekpredikant blant gruvearbeiderne. Arbeiderene og deres familier levde under elendige forhold. Her var gruvegangene som skorsteinspiper. I trange gruveganger krøp arbeiderne med lungene fylt av kullstøv ved hvert åndedrag. Også mange barn trakk små vogner med kull.
Van Gogh kledde seg i en gammel soldatjakke og en skjorte han lagde av kasserte kullsekker. Han bodde i en ussel hytte og sov på en sekk på leirstampa golv. Han vil levde som de han bodde blant.
Da gruvearbeiderne gikk til streik, støtta han dem – og fikk sparken fra misjonsselskapet. Han bodde der i to år, og folk husket han i lang tid etterpå. Noen år seinere skreiv Emilie Zola sitt store naturalistiske verk “Germinal – den store gruvestreiken”, inspirert fra hendelser og personer i dette området. En av personene i romanen, Abbé Ranvier, har mange trekk felles med van Gogh.
John Berger om van Gogh
Den kjente britiske forfatteren, kunstkritikeren og marxisten John Berger skriver at van Goghs visjon var at han var en kunstner som så alt, som så verden i sin totalitet, og attpåtil evnet å dele denne visjonen med oss. Dette er et blikk på verden som grenser mot galskap.
Den kan derfor være fristende for mange å vende seg vekk fra van Goghs bilder. De utfordrer oss og gjør oss svimle. Mange vil avvise van Goghs bilder når de tilbrakt mer et minutt foran ett av dem, skriver Berger: “Verkene utfordrer oss med sin innsikt: Tør du komme nær, tør du se det jeg ser?”
Se også:
van Gogh var ingen (god) maler; men han malte mange gode malierier. Kanskje fordi han greide å fange lyset, – i en mørk verden. ( Også kanskje nettopp fordi han han selv hadde så mye mørke?)
Ja, jeg er enig med deg i det siste, men jeg mener likefullt at han var en stor maler gjennom hele sin produksjon. Men det har jeg argumentert med i alle bloggeninnleggene mine.