Noen digitale verktøy for å finne ut av hva som skjer i finansverdenens labyrinter:

Grav der du sitter bak skjermen. Pengefolkene gjør alt for å skjule sine spor. Det er et puslespill å legge sammen brikkene og få kunnskap om hva som skjer med økonomien i verden. Jeg har hatt stor nytte av å prøve å grave meg ned for å finne ut av hvordan nasjonale og internasjonale fond og selskaper er bygd opp. Og om kapitalistenes enorme inntekter – og deres bruk av skatteparadis.

Begynn med selskapene eller fondenes egne hjemmesider – eller det Wikipedia skriver om foretakene. Men det gir begrensa innsyn. Mye ligger også på nettsidene til diverse aviser. Dypere innsikt får du av å lese bøker. Det kan jeg gi tips om seinere. Men her følger en ufullstendig oversikt over noen nyttige nettsider jeg har brukt: Fortsett å lese Noen digitale verktøy for å finne ut av hva som skjer i finansverdenens labyrinter:

Fredsprisen til DE HVITE PENNENE ?

Eit høgdepunkt i Kjartan Fløgstads nyaste roman «Due og drone» er der han fabulerer om at skribentorganisasjonen DE HVITE PENNENE vinn Nobels Fredspris om nokre år.  Her følger eit utdrag frå boka (side 398):

For sin innsats både som skriftbasert pennespiss og som spydspiss i kampen for det frie ord blei organisasjonen tildelt Nobels fredspris, utdelt av formannen i Nobelkomiteen, dr. philos. Knut Olav Åmås ved ein høgtideleg seremoni i Oslo Rådhus i nærvær av høge representantar for kongehuset og styresmaktene, for arbeidet sitt i kampen mot falske nyheter. Ingen har gjort meir for å oppretta og halda ved lag strenge, ja absolutte grenser mellom sant og falskt, sanning og løgn enn nettopp denne organisasjonen, lydde grunngjevinga ved prisutdelinga. I den utvida og internasjonalt sammensette komiteen sat også tidlegare stortingspresident Bård Hokserud, den franske filosofen Bernard-Henri Lévi, musikaren BONO (Paul Davis Hewson) og den høgt verdsette fredsmeklaren Tony Blair, som to år tidlegare hadde tildelt fredsprisen til NATOs dåverande generalsekretær Jens Stoltenberg, for, som det stod i lovtalen, «hans utrøyttelege innsats for å forsvara og særleg for å ha fremma og fått vedtatt eit framlegg i FNs hovudforsamling som kravde at i alle liberale demokrati skulle forsvarsbudsjettet aldri vera lågare en 4 – fire – prosent av brutto nasjonalprodukt.»

Fortsett å lese Fredsprisen til DE HVITE PENNENE ?

Boikottkampanjen mot Einar Øgrey Brandsdals forretningsdrift er et angrep på ytringsfriheten

Ifølge NRK 19/9 skal tre såkalte «påvirkere» Ulrikke Falch, Ida Evita de Leon og Camilla Lorentzen bedt sine følgere boikotte kosmetikknettstedet BliVakker.no og Netthandelen.no. De er sterkt uenige i gründerens holdninger til abort og hans politiske rolle under lokalvalget.

Begrunnelsen er at Brandsdal er en markant og omstridt næringslivsleder i Kristiansand. Før valget ga han støtte til Tverrpolitisk Folkeliste. Han er innbitt motstander av bompenger og eiendomsskatt, og svært kritisk til fosterreduksjon, også kjent som tvillingabort. Fortsett å lese Boikottkampanjen mot Einar Øgrey Brandsdals forretningsdrift er et angrep på ytringsfriheten

Har Arbeiderpartiet fått banesår?

Arbeiderpartiet har gjort sitt dårligste kommunevalg noensinne. Betyr valgnederlaget at partiet er dømt til nederlag på sikt  – og at de nærmeste åra blir en lang lidelseshistorie? Det ser ut til at partiet ikke er i stand til å analysere krisa – eller sette ned en havarikommisjon for å komme opp av den vonde sirkelen. Problemene er så dyptpløyende at de ikke vil løses ved å bytte ut personer i ledelsen.

Aps grunnfjell er i ferd med å forvitre. Mange tidligere velgere oppfatter at partiet har forlatt sine «kjerneverdier». Hvorfor mangler partiet evne til selvransakelse?

Ap har siden Gro Harlem Brundtlands tid stått for en nyliberal politikk – og i praksis har de stått sammen med Høyre, Venstre og Frp om reformene som mange nå er opprørt over, innafor helsevesen, utdanning, politi, regioner, jernbane, forsvar, Nav osv. Partiet har aldri avgrensa seg mot EU-tilpassing gjennom EØS-avtalen. Det er liten vilje i partiets ledelse til å ta et avgjørende oppgjør med denne politikken.

Aps lanserte «Gratis skolemat» som sin viktigste valgkampsak, den er vel og bra, men var ingen sak som traff «planken» når folk er opptatt av sentralisering, byråkratisering, miljø og sosiale forskjeller. (Bompenger blir også oppfatta av mange som sosialt urettferdig).

Den kaotiske Solberg-regjeringa har nå styrt i 6 år – og det fremste opposisjonspartiet klarer å gå tilbake over åtte prosent. Det er godt gjort (selv om dette var et lokalvalg).

Aps problem er altså at de ikke har svar på det folk oppfatter som brennende spørsmål. De har mista momentum i en tid da mange oppfatter at klimakrisa truer – og klasseforskjellene vokser.

Les også:

Hvorfor har Arbeiderpartiet problemer?

Det er ingen sak å få partiet lite

Hvem ga fyrstikkene til Amasonas` Nero?

Store deler av Amazonas er dekt av flammer og røyk. Dette bildet ble tatt i nærheten av Humaita i Brasil 17. august i år. Foto: Ueslei Marcelino / Reuters

Jordas lunger brenner – og de tusenvis av brannene er påsatt for å rydde plass for industrijordbruk,  gruvevirksomhet og motorveger. Brasils nye president Jair Messias Bolsonaro har ansvaret for dette.

Han kaller seg spøkefullt for «Amasonas` Nero» etter den gale keiseren som satte Roma i brann i år 64. Men i stedet for å smile, bør vi spørre oss hvem som har gitt han legitimitet til å opptre som pyroman. Fortsett å lese Hvem ga fyrstikkene til Amasonas` Nero?

Kunnskapsminister Sanner i godteributikken

A-magasinet nr. 33  har et interessant hovedoppslag med en kritisk artikkel om innføringa av nettbrett i skolen, allerede fra første klasse. Hovedsynspunktet kommer fram i ingressen:

Nettbrettene rykker inn i klasserommet. Ingen vet helt hva det gjør med læringen. Barn i barnehagealder frarådes å bruke mye tid foran digitale skjermer. Så skal de over i en norsk skole der stadig mer av læringen foregår på skjerm.

Det er ingen som aner konsekvensene av den omfattende digitaliseringa av skolen. Det er ingen som aner hvordan barn vil bli på sikt, som tilbringer store deler av døgnet foran skjermer.

Kunnskapminister Sanner blir konfrontert med følgende spørsmål fra A-magasinet:

–  Er det forsvarlig å innføre nettbrett og laptop i så stort omfang uten forskningsmessig belegg for hvordan dette påvirker elevene og deres læring?

Han svarer:

–  Dette er noe elevene selv etterspør. Når jeg besøker skoler rundt i landet, sier elevene at de forventer at skolen skal utvikle seg i takt med samfunnet.

Det er ingen elever i barneskolen som uttrykker seg på denne måten. Men verre er det at Sanner argumenterer med at barn ned mot fem år skal peke ut hvordan  undervisningen skal legges opp.

Alle har opplevd hvordan barn maser foran godteridisken. Det er et lavmål at vi har en minister som vil la barns mas bestemme skolepolitikken i dette landet.

Jordas lunger puster tungt

Brasils nye president,  Jair Bolsonaro, har satt i gang en storstilt klappjakt på Amazonas urfolk. Avskogingen betyr at det nå forsvinner områder på størrelse med tre fotballbaner hvert minutt, skriver Klassekampen 1/8. Kvegdrift, veger og gruver tar over.

Bolsonaro vil utrydde venstresida. Han hyller militærdiktaturet i Brasil (1964 – 1985) og sier generalene gjorde den feilen at de ikke drepte motstanderne i stedet for bare å torturere dem. Han synes Brasils svarte befolkning «ikke en gang duger til forplantning».

Han er en bølle – og han er en fascist. Men han er finanskapitalens bølle. At han fikk holde åpningstalen på årets World Economic Forum i Davos i januar , var en rituell handling som bekrefter hans inntreden og anerkjennelse som en av verdens herskere.

Er det noen som ennå har illusjoner igjen? Kampen for kloden vår er å slåss hver dag mot verdens herskere og den globaliserte kapitalismen. Fortsett å lese Jordas lunger puster tungt

Gjelda i verdensøkonomien har aldri vært så høy

I følge en ny rapport fra Institute of International Finance (IIF) økte den samlede globale gjelda med 3000 milliarder dollar i årets første kvartal til over 246.500 milliarder dollar. Dette tilsvarer 320 prosent av den årlige globale verdiskapingen, skriver Dagens Næringsliv 18. juli.

USAs samlede gjeld er ca. 70 000 milliarder (billion) dollar. Den nasjonale gjelda er på 22 500 milliarder dollar, det tilsvarer 22,5 trillion dollar. Dette er selvsagt helt ubegripelige tall, men illustrasjonen over viser på en svært god måte hvor store mengder sedler det dreier seg om. Og den private gjelda kommer altså i tillegg, altså på ca. 40 trillioner dollar.

Kinas samlede gjeld har passert 40.000 milliarder dollar og utgjør for første gang over 300 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Fortsett å lese Gjelda i verdensøkonomien har aldri vært så høy

Hva jeg ikke skreiv i kronikken i Klassekampen

Det har vært mange positive tilbakemeldinger og  mange delinger av kronikken min som stod i Klassekampen 1. juni. Hele saka har også en allmenn side:  Den viser hvordan rike kapitalister i ferd med å overta mer og mer av det offentlige rommet – i sterkere grad enn før.

Hedgefondforvalter Nicolai Tangen representerer den globaliserte finanskapitalen som legger verden under seg – og med sin materielle og ideologiske makt valser over lokalsamfunn.

Samtidig avslører den svekkelsen av de demokratiske institusjonene, og hvordan de fleste politikerne velger å underkaste seg borgerskapets økonomiske og ideologiske makt.  Det har f.eks. aldri vært noen prinsipiell debatt om Kunstsiloen i bystyret.

Samtidig viser en sterkt ideologisk svekka venstreside at den blir offer for de herskende tankene. For meg er det en gåte at folk som kaller seg sosialister, kan være med å støtte at en mangemillionær – med basis i skatteparadis –  overtar kontrollen over et offentlig museum – og i praksis kulturpolitikken i byen. Ser de ikke hva slags verden vi lever i?

Motstanden mot siloen  blir – med få unntak – overlatt til høyrepopulister eller Tverrpolitisk Folkeliste.  Dette er også et generelt internasjonalt fenomen: Venstresida klarer ikke å fange opp folkelige protester.

Tidligere Danske Bank-toppsjef Thomas Borgen sikta av dansk politi

Foto: Mikaela Berg

Dagens Næringsliv melder 7. mai at den tidligere norske toppsjefen i Danske Bank, Thomas Borgen, nå er sikta av dansk økokrim i forbindelse med den historisk store hvitvaskingsskandalen som foregikk i bankens estiske filial. Danske politi har også ransaka Borgens hjem. Han var ansvarlig for bankens internasjonale virksomhet i perioden 2009 til 2012.

En granskingsrapport som ble lagt fram 19/9 i fjor, viste at Danske Banks filial i Estland hadde «strømmet» nesten 200 milliarder euro til russiske og andre utenlandske kunder i perioden mellom 2007 og 2015. Mesteparten av dette beløpet er «mistenkelige», altså hvitvasking av ulovlige penger. Blant annet skal store pengesummer gått fra det korrupte Aserbajdsjan via Danske Bank i Estland til mottakere i Europa og skatteparadis.  Danske Bank skal ha tjent 1,5 milliarder danske kroner på denne kriminaliteten. Fortsett å lese Tidligere Danske Bank-toppsjef Thomas Borgen sikta av dansk politi