Cayman Islands er det verste og største skatteparadiset i verden

Dette er Ugland House på Grand Cayman der Nicolai Tangen og Henrik Syse bor trangt sammen med 19 000 andre. De bor sammen i postboks 309. 

Financial Secrecy Index er verdens mest omfattende måling av finansielt hemmelighold og omfatter 133 land. I år har Cayman Islands inntatt den lite ærefulle førsteplassen blant verdens verste og største skatteparadis til tross for at øyene bare har 68.000 innbyggere. USA beholder sin andreplass og Sveits havner på tredje. Cayman er kjent for å spesialisere seg på å være skattefri havn for hedgefond.

På det amerikanske finanstilsynets oversikt pr. i dag står Nicolai Tangen og Henrik Syse oppført som styremedlemmer (director) for seks fond tilknytta Tangens hedgefond AKO Capital. Dette kan du selv se her.

Adressen er Ugland House, postboks 309 , Grand Cayman. Huset inneholder 19 000 selskaper. I 2009 trakk president Obama frem Ugland House som et symbol på hvorfor skatteparadiser må bekjempes. «Dette er enten verdens største bygning eller så er det verdens største skattesvindel», sa Obama.

Les også:

Nicolai Tangen tjener 3,7 millioner hver dag

Tangen og silokameratene

Stå sammen!

For to dager siden la jeg ut en artikkel på bloggen min om hvordan det amerikanske konsulentselskapet Boston Consulting Group i løpet av få år klarte å ødelegge Karolinska universitetsjukhus, Sveriges største sjukehus, med en enorm prestisje som nå er tapt.  Interessen har vært stor, bare på min blogg har jeg registrert nær 1300 treff siden mandag.  I tillegg har nettavisa steigan.no publisert artikkelen, noe som av erfaringer gir høye lesetall.

Dette overrasker meg. Rett nok har ingen større medier i Norge skrevet om raseringa av Karolinska, av ukjente grunner. Det forteller likevel at helsespørsmål er en brennende sak i dette landet. Regjeringas helsepolitikk med den sleipe Høie i spissen, videreføringa av  Stoltenbergs foretaksmodell, den hasardiøse planen om utbygging av nytt sjukehus på Gaustad, nedskjæringene, anbudspoltikken, idiotiet –  dette har skapt et enormt sinne. Og vi er ved kjernen av kampen for velferdsstaten som gradvis forvitrer: Skole og helse er det som angår oss alle. Stå sammen!

Fracking i Australia

De ukontrollerte brannene i Australia er ikke den eneste ødeleggelsen av naturen på dette kontinentet. Mediene har vært tause om at det finnes titusener av fracking-brønner i Australia. Fracking av olje og gass trenger millioner av liter vann pr. brønn. Vannet blandes med kjemikalier og sand som forurenser grunn- og drikkevannet, skaper lokale jordskjelv og ødelegger landskapet. Noen hevder at vannet som skulle brukes til brannslokking, er borte. I  denne korte filmen viser hvor langt ødeleggelsen har kommet.

Monopolkapitalen

« – Dette er historisk – monopolet er nå brutt», skriver Fædrelandsvennen på forsida 16/12. De siterer – og applauderer – samferdselsminister Jon Georg Dales og Regjeringas partering og privatisering av jernbanen. Mange togreiser blir dobbelt så dyre nå. 

Jernbanen er et lukka system; der viser erfaringer fra utlandet at konkurranse er ødeleggende. Men det er motsatt effekt med pressemonopol: det er skadelig.  Fædrelandsvennen er en del av Schibsted – gruppen som eier avisene Verdens Gang, AftenpostenBergens TidendeStavanger Aftenblad, Aftonbladet og Svenska Dagbladet.

Lokalt er Fædrelandsvennen enerådende samtidig som lokalavisa i Søgne og Songdalen legges ned fra nyttår. «Monopolkapital», kalte vi dette i gamle dager.

Hvorfor jeg i år velger å gå på skolens julegudstjeneste….

Jeg er blitt invitert til juleavslutning på Vågsbygd videregående skole. I år har jeg også valgt å gå på julegudstjeneste i Vågsbygd kirke. For meg er det en politisk markering, rett nok ikke av det militante slaget.  Dette gjør jeg til tross for at jeg slutta å tro på Gud da jeg var ti år, misliker engler (de liker heller ikke meg) og tolker «Deilig er jorden» som en ironisk tekst.

Jeg er så inderlig lei av alle liberalistene og kulturradikalerne som vil avskaffe julegudstjenestene. Sist uke gikk blant annet Unge Venstre inn for det. Det er ikke obligatorisk for noen elever å gå på julegudstjeneste. Men viktigere er at jeg oppfatter angrepene på julegudstjeneste som en del av et politisk prosjekt som vil fjerne det noen foraktelig ser på som «norsk kultur», «norsk tradisjon» og «norske verdier».

Jeg er derimot for å prioritere bibelhistorie i norsk barneskole på lik linje med vekt på norske folkeeventyr. Dette er svært viktig i et flerkulturelt samfunnet at vi har noen felles myter og referanserammer; det limet som holder oss sammen.

Lars Saabye Christensen skriver i sin flotte, nye roman «Byens spor 3: Skyggeboken»:

«Norsk kultur omtales som «såkalt». Den finnes ikke lenger. Den skal oppløses i det globale brygget, slik saften tynnes ut i glasset en skjødesløs sommerdag på svabergene og til slutt er fargeløst og gjennomsiktig.»

Det er med disse ordene i bevisstheten jeg går til julegudstjeneste 20. desember.  God jul, med og uten engler!

Tegning er av Theodor Kittelsen : "Kirke i snø"  1907

Noen digitale verktøy for å finne ut av hva som skjer i finansverdenens labyrinter:

Grav der du sitter bak skjermen. Pengefolkene gjør alt for å skjule sine spor. Det er et puslespill å legge sammen brikkene og få kunnskap om hva som skjer med økonomien i verden. Jeg har hatt stor nytte av å prøve å grave meg ned for å finne ut av hvordan nasjonale og internasjonale fond og selskaper er bygd opp. Og om kapitalistenes enorme inntekter – og deres bruk av skatteparadis.

Begynn med selskapene eller fondenes egne hjemmesider – eller det Wikipedia skriver om foretakene. Men det gir begrensa innsyn. Mye ligger også på nettsidene til diverse aviser. Dypere innsikt får du av å lese bøker. Det kan jeg gi tips om seinere. Men her følger en ufullstendig oversikt over noen nyttige nettsider jeg har brukt: Fortsett å lese Noen digitale verktøy for å finne ut av hva som skjer i finansverdenens labyrinter:

Fredsprisen til DE HVITE PENNENE ?

Eit høgdepunkt i Kjartan Fløgstads nyaste roman «Due og drone» er der han fabulerer om at skribentorganisasjonen DE HVITE PENNENE vinn Nobels Fredspris om nokre år.  Her følger eit utdrag frå boka (side 398):

For sin innsats både som skriftbasert pennespiss og som spydspiss i kampen for det frie ord blei organisasjonen tildelt Nobels fredspris, utdelt av formannen i Nobelkomiteen, dr. philos. Knut Olav Åmås ved ein høgtideleg seremoni i Oslo Rådhus i nærvær av høge representantar for kongehuset og styresmaktene, for arbeidet sitt i kampen mot falske nyheter. Ingen har gjort meir for å oppretta og halda ved lag strenge, ja absolutte grenser mellom sant og falskt, sanning og løgn enn nettopp denne organisasjonen, lydde grunngjevinga ved prisutdelinga. I den utvida og internasjonalt sammensette komiteen sat også tidlegare stortingspresident Bård Hokserud, den franske filosofen Bernard-Henri Lévi, musikaren BONO (Paul Davis Hewson) og den høgt verdsette fredsmeklaren Tony Blair, som to år tidlegare hadde tildelt fredsprisen til NATOs dåverande generalsekretær Jens Stoltenberg, for, som det stod i lovtalen, «hans utrøyttelege innsats for å forsvara og særleg for å ha fremma og fått vedtatt eit framlegg i FNs hovudforsamling som kravde at i alle liberale demokrati skulle forsvarsbudsjettet aldri vera lågare en 4 – fire – prosent av brutto nasjonalprodukt.»

Fortsett å lese Fredsprisen til DE HVITE PENNENE ?

Boikottkampanjen mot Einar Øgrey Brandsdals forretningsdrift er et angrep på ytringsfriheten

Ifølge NRK 19/9 skal tre såkalte «påvirkere» Ulrikke Falch, Ida Evita de Leon og Camilla Lorentzen bedt sine følgere boikotte kosmetikknettstedet BliVakker.no og Netthandelen.no. De er sterkt uenige i gründerens holdninger til abort og hans politiske rolle under lokalvalget.

Begrunnelsen er at Brandsdal er en markant og omstridt næringslivsleder i Kristiansand. Før valget ga han støtte til Tverrpolitisk Folkeliste. Han er innbitt motstander av bompenger og eiendomsskatt, og svært kritisk til fosterreduksjon, også kjent som tvillingabort. Fortsett å lese Boikottkampanjen mot Einar Øgrey Brandsdals forretningsdrift er et angrep på ytringsfriheten

Har Arbeiderpartiet fått banesår?

Arbeiderpartiet har gjort sitt dårligste kommunevalg noensinne. Betyr valgnederlaget at partiet er dømt til nederlag på sikt  – og at de nærmeste åra blir en lang lidelseshistorie? Det ser ut til at partiet ikke er i stand til å analysere krisa – eller sette ned en havarikommisjon for å komme opp av den vonde sirkelen. Problemene er så dyptpløyende at de ikke vil løses ved å bytte ut personer i ledelsen.

Aps grunnfjell er i ferd med å forvitre. Mange tidligere velgere oppfatter at partiet har forlatt sine «kjerneverdier». Hvorfor mangler partiet evne til selvransakelse?

Ap har siden Gro Harlem Brundtlands tid stått for en nyliberal politikk – og i praksis har de stått sammen med Høyre, Venstre og Frp om reformene som mange nå er opprørt over, innafor helsevesen, utdanning, politi, regioner, jernbane, forsvar, Nav osv. Partiet har aldri avgrensa seg mot EU-tilpassing gjennom EØS-avtalen. Det er liten vilje i partiets ledelse til å ta et avgjørende oppgjør med denne politikken.

Aps lanserte «Gratis skolemat» som sin viktigste valgkampsak, den er vel og bra, men var ingen sak som traff «planken» når folk er opptatt av sentralisering, byråkratisering, miljø og sosiale forskjeller. (Bompenger blir også oppfatta av mange som sosialt urettferdig).

Den kaotiske Solberg-regjeringa har nå styrt i 6 år – og det fremste opposisjonspartiet klarer å gå tilbake over åtte prosent. Det er godt gjort (selv om dette var et lokalvalg).

Aps problem er altså at de ikke har svar på det folk oppfatter som brennende spørsmål. De har mista momentum i en tid da mange oppfatter at klimakrisa truer – og klasseforskjellene vokser.

Les også:

Hvorfor har Arbeiderpartiet problemer?

Det er ingen sak å få partiet lite

Hvem ga fyrstikkene til Amasonas` Nero?

Store deler av Amazonas er dekt av flammer og røyk. Dette bildet ble tatt i nærheten av Humaita i Brasil 17. august i år. Foto: Ueslei Marcelino / Reuters

Jordas lunger brenner – og de tusenvis av brannene er påsatt for å rydde plass for industrijordbruk,  gruvevirksomhet og motorveger. Brasils nye president Jair Messias Bolsonaro har ansvaret for dette.

Han kaller seg spøkefullt for «Amasonas` Nero» etter den gale keiseren som satte Roma i brann i år 64. Men i stedet for å smile, bør vi spørre oss hvem som har gitt han legitimitet til å opptre som pyroman. Fortsett å lese Hvem ga fyrstikkene til Amasonas` Nero?