Ved daggry gikk jeg ned langs en strand

Ved daggry gikk jeg ned langs en strand

I natt hadde titusen lik flytt i land

Tidevannet hadde løftet inn de døde

Det var krigsherrene som høstet inn sin grøde

 

De levende gikk på kne og ba sine bønner

Himmelen var taus. Det er jorda som stønner

Bøker er skrevet av lærde menn og kvinner

Likevel er det bare mørket som vinner

 

Jeg vendte meg vekk for å finne trøst

Jeg søkte en kilde som kunne stille min tørst

Jeg vandret videre fra sted til sted

Men ingen steder kunne jeg finne fred

 

Jeg stilte spørsmål, men fikk ingen svar

Til det gikk råte i min vandringsstav

Til slutt gikk jeg ned langs en strand

Der sto både himmel og jord i brann

 

Øyvind Andresen

Sodevika blues (utvidet og ny versjon)

Vi i anleggsbransjen jobber dag og natt

Ser vi et fjell, må det straks legges flatt

 

 Det er Sodevika, Sodevika, Sodevika blues

Her er et fjell, det må gjøres til grus

 

I trærne hopper ekorn og fugl bygger rede

Slik vil de fortsette til skogen ligger nede 

På bakken klukker bekken, her vokser lyng og sopp

Under er steinene som vi må grave opp

Vi knuser og vi knuser for å bygge luftig slott

Er det ikke bra vi blir kvitt så mange flått? Fortsett å lese Sodevika blues (utvidet og ny versjon)

Bertolt Brecht: «KRIGENS ABC» (utdrag)

Når de høye taler om fred

vet de lave at det fins krig.

Når de høye fordømmer krig

er angrepsplanen utarbeidet.

Den krigen som kommer

er ikke den første. Før den

var det andre kriger.

Da den forrige var over

hadde noen seiret og noen tapt

Hos de som hadde tapt

led de fattige nød.

Hos de som hadde vunnet

led de fattige også nød.

Når hæren skal ut og marsjere

er det mange som ikke vet

at fienden marsjerer i spissen.

Den stemmen som kommanderer

er fiendens stemme.

Den som taler om fienden

er selv fienden.

Utdrag fra diktet «Krigens ABC», i: Bertolt Brecht, 100 dikt i norsk gjendiktning ved Georg Johannesen, Den Norske Bokklubben, Oslo 1968

Illustrasjon: Käthe Kollwitz: Mødrene (1922)

	

UTEDASSBLUES – I NAVS STORE HUS

En liten kommentar til NAV som hersker over folks liv og død, publisert i avisa "Friheten" 19/12.

Den siste time nådde fram til denne plassen.

Jeg satt meg godt til rette på utedassen.

Jeg leste Dante som gjennom Inferno dro.

Det er lektyre som passer godt på do.

 

Så tordna en røst fra oven med disse orda:

«Tida er inne for å trekke i snora!»

«OK», tenkte jeg, «det er godt å bli fri.

Jeg passerte jo nettopp de nittini» Fortsett å lese UTEDASSBLUES – I NAVS STORE HUS

Havhesten

Fra den magnetiske høysletta kommer de

langs de lysende stier

drivende gjennom natta

hest og rytter

som to elskende

 

Skummende av fråde når de havet

som uten stans

kysser kysten

med sitt hvite skum

 

Som det første menneske

som en gang steg opp fra havet

står rytteren ensom på stranda

 

med lepper sprukne av salt

med øyne hete av feber

gransker han synsranda

idet natta faller om kull

 

En styrtsjø slikker

de blødende klippene

og velter rytteren overende:

 

Mennesket mellom elementene

bæreren av bevisstheten

 

Frådende reiser hesten seg

med bølgende man

og steiler mot havet

 

                                     Øyvind Andresen

Syn

Du forlater festningsmurene

og  går steintrappene ned til havet

og byen åpner sine porter

og alt levende sine porer

og du folder deg ut

og favner over fjellene

og markene med moden mais

og havet svarer deg

med sin sang av sand og salt

og dine øyne fødes på ny og på ny

og du bryter brødet

med de som bryter stein

 

 

                                    Øyvind Andresen

Høst

Som glinsende svarte slagskip

stamper sneglene seg fram

over parkens oseaner

av grå grusganger

 

Som pansrede svarte kjøretøy

kravler tordivlene seg inn

under parkens depoter

av råtnende løv

 

Som en soldat på veg mot fronten

kommer jeg marsjerende

over parkens plener

med døende gress

 

Som bomber brått fra alle hjørner

faller haglene ned

med virvlende trommeslag

mot redskapsbuas bølgeblikk

 

Som en slagmark dekka med hvit aske

ligger parken forlatt

uten uling fra sirener

uten tegn til liv

 

Som vinden som virvler løse blader

gjennom store kroner

høster krigsherrene sedler

fra brente greiner

 

                           Øyvind Andresen