Bolivias fordømte

Fra Oruro dro vi –

stua sammen som kveg på lasteplanet –

til menneskenes ytterste verden

 

Til Bolivias tinngruver dro vi –

til produksjonens ytterste ledd –

til et ytterpunkt i historia

om menneskets utbytting

av menneske

 

Forbi ei øde sandslette

Bøndenes ensomme leirhus

Vindens klagende sang

Forbi nedlagte gruver

tømt for rikdom

Sandstormene

som pisker skjelettene

av gruveselskapets bygninger

 

Oppover klatra bilen

opp fjellene

Som var stivna i sin kamp

for å sønderrive himmelen

 

Opp mot den ytterste eksistens

til jordas fordømte

til menneskene med metallet

prenta inn

i deres titusen år gamle ansikter

i deres ansikter

der døden trer fram

i takt med fjellenes giftige pust

Deres blodhoste

er andres rikdom:

Fjellene og jorda og Bolivias

fordømte

 

Ingen fabrikkpiper

Her er gruvegangene skorsteiner

og menneskenes lunger

I fjellenes langsomme gasskamre

bevokta av statens tinnsoldater

under ekko

av mitraljøser fra tidligere år

som ennå ruller gjennom

fjellmassivet

 

En olding på tredve foran bilen

En tigger blant jordas fattigste

Han går i kne

med hendene utstrakt mot oss

pressa ned mot bakken

under tyngden av

en uendelig fattigdom

bestemt fra hovedsteder

han ikke aner navnet på

 

Bilen skyter fart

hvirvler opp en sky av støv

som fyller hans øyne, ører og

munn

Han blir liggende på kne

Hans hender er like tomme

 

Januar 1981, trykt i Klassekampen 8/8 1983

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 68 år, marxist, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

4 kommentarer til «Bolivias fordømte»

  1. Jeg skulle ønske at avisa Klassekampen begynte å trykke lødig poesi igjen, som de har gjort før om åra. Som Jan Erik Vold uttrykte det i dokumentaren Elsa Kvamme («Sorry brødre, det ble meg») laga i forbindelse med poetens åttiårsdag nylig: – Hvorfor skrive en 500 siders avhandlig hvis du kan få sagt det på 5 linjer.

    «Poetisk praksis» som man holder seg med på lørdager duger ikke så lenge spalten styres av folk hvis poetikk heter Poesi Og Politikk Skal Ikke Blandes Det Skal Være Hjerte Smerte Og Grana Er Grønn Men For Guds Skyld Uten Enderim.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.