Andresens blogg

Aztekerne var et krigerfolk som dominerte det sentrale Mexico før den spanske erobringa i 1519. Men aztekernes kultur bygde videre på tidligere indianske sivilisasjoner og absorberte deres tidligere kultur og religion.

Denne solsteinen brukte aztekerne som et alter til menneskeofringer.  Den er rikt dekorert med aztekiske skrifttegn og symboler i et sirkelrundt mønster hugget ut i relieff på en plan flate. Den veier 24 tonn og er 3,6 meter i diameter. I midten ser du solas ansikt og dens klør.

Steinen er en kalender som bygger på prinsippet om at verden beveger seg i sykluser på 52 år. Offerpestene skar hjerte ut av ofrene og holdt hjertene opp mot sola. Da fikk sola kraft til å opprettholde en ny syklus. Ofringene var særlig intens hvert 52. år da offerprestene visstnok til slutt seigna om av utmattelse.

Tankegangen var at om ikke disse menneske, som regel krigsfanger, ikke ble ofra, så ville alle og alt gå til grunne. Vi vil si at dette er barbari og ondskap. Det er da viktig å forstå at religiøse vrangforestillinger – eller tvangstanker – kan få mennesker til å utøve de mest barbariske handlinger og tro de ikke har noe annet valg.

Et av de mest enestående pyramideområdene i Mexico er Teotihuacán. Stedet ligger cirka fem mil nordøst for Mexico by og er fortsatt et mysterium. Denne gamle metropolen ble forlatt av sine bygningsmenn mer enn 500 år før den aztekiske sivilisasjon dukka opp. Navnet Teotihuacán, som kommer fra språket nahuatl, betyr «Gudenes by» eller «Der menn blir guder». Man tror at aztekerne ga byen dette navnet da de kom dit.

Teotihuacán var den første virkelige storbyen på den vestlige halvkule.  Den vokste fram i tida etter år 0, eksisterte i omkring 700 år og gikk så over i legendenes rekker. Omkring år 500 e.v.t., da byens velstand var aller størst, hadde den trolig mellom 125 000 og 200 000 innbyggere. Tallene er usikre.

Omtrent midt i byen ligger den gamle byen ligger Månepyramiden, med en høyde på 40 meter og Solpyramiden (bilde), verdens tredje største pyramide, høyde 64 meter.  I motsetning til egyptiske pyramider er de meksikanske massive, altså steinkolosser. De var altså ikke gravkamre (bortsett fra mayapyramiden i Palenque). En gang var det templer på toppen av disse to hovedpyramidene.

Vi veit fortsatt så å si ingenting om opprinnelse, hvilket språk disse folkene snakka, hvordan samfunnet deres var organisert, og hva som var årsaken til at de forsvant.

Olmekerne er en av de mange gåtefulle folkene som bodde i Mellom-Amerika lenge før aztekerne dominerte området.  Deres høykultur – olmec  – varte fra ca. 1600 til 600 fvt. De bodde i jungelområdene mot Mexicogolfen, og navnet betyr «gummifolket» eller «folket fra gummilandet», sannsynligvis fordi det var gummipalmer i området.

Olmekerne er kjent for sine uutgrunnelige, enorme steinhoder – babyface –  som veide opptil 40 tonn med kjennetegn tjukke «negroide» leppene. Det var ingen kontakt mellom Afrika og Amerika, så inspirasjonen kan neppe ha kommet fra afrikanere.

Olmekerne lagde også en rekke små figurer som viste forskjellige typer vanskapninger og dverger, ofte med deformerte hoder. De lagde også figurer på var blanding av jaguar og mennesket. Denne på bildet er bare 7,5 cm.  Den er laget av jade, en sjelden bergart, oftest grønn, gjennomskinnelig  og med stor hardhet.

Olmekerne utvikla en type kalender, skriftspråk (bildet) og tallsystem som seinere ble utvikla videre av mayaene.

Hjulet er en av menneskehetens mest grunnleggende oppfinnelser, allerede brukt i Mesopotamia 3500 fvt. Seinere kjenner vi til bruken av vannhjulet som er en av de eldste omformere av energi vi veit om. Tannhjul ble fundamentale i den industrielle revolusjonen, men også brukt i gamle urverk. Som vi alle veit er jo hjulet brukt til transport, helt fra de mest primitive kjerrene til de mest avanserte kjøretøyene i våre dager.

Urfolkene i Amerika før oppdagelsene brukte ikke hjulet, bortsett fra at det er funnet på leketøy som dette på bildet fra Zapotek-stammen fra ca. år 100 til 200.  Det er laget av tre. Det er kanskje merkelig at de ikke overførte kunnskapen om hjulet til bruk av vannhjul og transport. Det er likevel verd å merke seg at urfolkene i Mexico ikke hadde store husdyr. Høykulturene før oppdagelsene var avanserte på mange måter, men det var samtidig steinalderkulturer.  De brukte ikke jern; våpen og redskaper var av stein, i sjeldne tilfeller kobber. Gull og sølv ble brukt i smykker.