Diktet «Bolivias fordømte» (1981) og verdensbilder

Venezuela’s President Hugo Chavez (r.), hands President Barack Obama the book titled «The Open Veins of Latin America» (Watson/Getty)

Jeg valgte å legge ut diktet «Bolivia fordømte» på bloggen av to årsaker: For det første fordi det er aktualisert gjennom det brutale militærkuppet sist uke. Og for det andre fordi det er en tidstypisk tekst som forteller meg hvordan jeg så på Bolivia og verden for omtrent 40 år sida.

Diktets tittel er en allusjon til Frantz Fanons «Jordas fordømte» (1961), men diktet står enda mer i gjeld til Eduardo Galeanos «Latin-Amerikas åpne årer» (1971). Denne boka blei for min generasjon nærmest en hellig bok som forklarte imperialismens årelating av det latinamerikanske kontinentet. Det var også denne boka Venezuelas tidligere og avdøde president Hugo Chavez ga i gave til president Obama i 2009. Fortsett å lese Diktet «Bolivias fordømte» (1981) og verdensbilder

Nok en gang militærkupp i Bolivia

I januar 1981 var jeg i Bolivia. På den tida var det også militærstyre og unntakstilstand. Universitetene var stengt, og militære drepte nok en gang opprørske gruvearbeidere i Siglo XX; nær den historiske sølvbyen Potosi oppe i fjellene.

Bolivia er et lite latin-amerikansk land, likevel dobbelt så stor i omkrets som kolonimakta Spania som plyndra landet i 300 år fram til uavhengigheten i 1825.

Bolivia har ikke tilgang til havet, men militærdiktaturet hadde egen marineminister for de forberedte å ta tilbake den delen  av naboen og kystnasjonen Chile som de hadde tapt i en krig hundre år før! Inntil det skjedde (og det skjedde aldri), skulle han være marineminister over Titicacasjøen som de delte med Peru.

Slik var den militaristisk tankegangen. Også i nabolandene Brasil, Chile, Argentina og Paraguay  styrte det militære på den tida  – med støtte av den nordamerikanske imperialisme. Fortsett å lese Nok en gang militærkupp i Bolivia

Trond Ali Linstad trua på livet av salafister

foto:  Linstad på stand, trua som «fiende av islam»; en «vantro» og en «jøde-elsker» – som man kan be Allah om å «knekke ryggen» på. Fra Friheten

Det finnes salafistiske/islamistiske miljøer i Norge som er villig til å utføre massedrap mot «vantro» i Allahs navn. Glem ikke at over hundre norske islamister dro til Syria for å slutte seg til IS. Men noen ble igjen.

En som har fått merke salafistenes trusler her hjemme, er den norske legen og muslimen Trond Ali Linstad. Han skriver på sin nettside:

Jeg er muslim, og norsk. Jeg har reist i mange land i verden, har arbeidet som lege i palestinske flyktningeleirer og vært fastlege i Oslo. Jeg tenker selv.

Fortsett å lese Trond Ali Linstad trua på livet av salafister

Dovre faller

Tegning: Hans Gude «Snøhætten på Dovrefjell»

Gjennom siste 25 år som lærer har jeg og mine (tidligere) kolleger i samfunnsfag og historie undervist i maktfordelingsprinsippet – og slått fast at Stortinget er det lovgivende organet i Norge. Det står også i lærebøkene, men nå viser NAV -skandalen at dette er «fake news».[1].

De ledende politikerne er ihuga tilhengere av EØS-avtalen. Men de har ikke forstått, eller villet innrømme, at det innebærer at det er EU-kommisjonen som har den reelle lovgivende makt i Norge. Norsk lov må vike om den motsier EU-loven.

Siden EØS-tilhengerne ikke har sett konsekvensen at dette, og det har ført til den største rettskandalen i Norge i fredstid – hvordan kan vi da regne med påliteligheten i deres vurderinger og løfter på andre områder? La meg nevne energipolitikken: Fortsett å lese Dovre faller

Sannhetsministeriet.no

Den svenske advokaten og forfatteren Jesús Alcalá tar i to lange artikler i Klassekampen 24/10 og 26/10 et oppgjør med den halvoffisielle faktasjekkorganisasjonen Faktisk.no AS  (forkorta Faktisk.)

Hans gjennomgang er både grundig, velskrevet  og godt dokumentert. Han tar et prinsipiell oppgjør med en organisasjon som opphøyer seg til en overdommer over mediene i Norge med mål å gjennomgå store og små saker for å peke på hva som er rett og feil.

Alcalá viser også med konkrete eksempler på hvordan Faktisk faktasjekker satire (!) – og hvordan de helt konkret tar feil, f.eks. ved at de påstår at de private barnehagekjedene i Oslo ikke er tilknytta skatteparadis. Fortsett å lese Sannhetsministeriet.no

Fransk klassereise – del 1

Didier Eribon  Foto Patrice NORMAND/Opale / Agence Opale

Den franske professoren i sosiologi og filosofi Didier Eribon (1953 – ) skreiv i 2009 essayet Retour à Reims der han forteller om sin reise tilbake til sitt hjembyen Reims i Nordøst-Frankrike. Her vokste han opp i et arbeiderhjem som han brøyt med 30 år tidligere. Han tar opp kontakten med mora si etter at faren er død. Samtalene med mora får han til å gjenfortelle sin egen og familiens historie og analysere sider ved det franske klassesamfunnet. I 2018 ble essayet oversatt til norsk av Thomas Lundbo under tittelen «Hjem til Reims».

Dideir Eribons historie har mange fellestrekk med den langt yngre Édouard Louis (1992 – ) som i 2014 utgav den selvbiografiske romanen «Farvel til Eddy Bellegueule». Også Louis vokste opp som homofil gutt i et arbeidermiljø i Nord Frankrike som han brøyt med. Begge hadde et svært anstrengt forhold til fedrene sine. Louis vendte også etter en stund hjem og skreiv det skarpe essayet «Hvem drepte faren min?» som nettopp kom på norsk. (Faren hans er ikke fysisk død). Fortsett å lese Fransk klassereise – del 1

Joker

Filmen «Joker» har stor politisk sprengkraft. Den ytre handlinga er lagt til Gotham City i 1981, en by prega av søppelstreik, kriminalitet og store sosiale forskjeller. Men egentlig er det en dystopi; den handler mye mer om hvordan et kommende opprør kan ende.

Det er narren som skal fortelle oss sannheten. Joker er Chaplin anno 2019, i raseriets tidsalder. Hans hysteriske latter er en slående kommentar til vår tid.

Verden møter klovnen med klasseforakt, vold og grusomhet. Sosialkontoret blir lagt ned pga. nedskjæringer.  Sosialarbeideren, som også er hans samtalepartner, sier: «De skiter i sånne som deg, ja, for den sakens skyld skiter de også i sånne som meg».

Joker er ikke ond, men han blir ond. «Livet har igjen mening – døden har ingen mening», ifølge dagboka hans.

Han mister alt: arbeid, sosialstøtte, kjærlighet. tilhørighet; til slutt mister han grepet. Han ender opp med å skyte tre finansfolk som banker han opp på t-banen – og blir en helt for alle de som hater de rike.

Og opprøret vil komme. (Det er forsåvidt i gang allerede). De superrike i verden vil ha oss alle andre til å bli deres tjenere og slaver. «Vi er alle klovner!» står det på plakater til demonstrantene. «Drep de rike!» Og det er der vi ender hvis opprøret blir blindt. Da blir vi alle jokere, som kort nr. 53 i kortstokken.

foto: Warner bros.

Eierne av Espresso House med nazi-fortid

foto: stornazisten  Albert Reimann Sr.

Det kommer nå daglig avsløringer i Sverige og Norge om arbeidsforholdene i kaffebarkjeden Espresso House. De ansatte forteller om ekstremt arbeidspress, overvåking på arbeidsplassen, manglende overtidsbetaling, en ledelse som ikke godtar egenmeldinger osv.  Kort sagt: Den brutalisering av arbeidslivet vi dessverre er så vant med å lese og høre om.

Kaffekjeden Espresso House har slått seg stort opp i Norge de siste årene. I fjor omsatte kjeden for over 300 millioner kroner, og tok over tronen som Norges største kaffekjede.

I kaffebarene arbeider som regel unge og uorganiserte kvinner – for mange av dem er dette første møte med arbeidslivet. Arbeidsgiveren utnytter deres sårbare situasjon med en hensikt: Å skuffe millionene inn i lommene på eierne.

Men hvem er så eierne?

Det er en av verdens rikeste familier: Den tyske Reimann-familien med røtter tilbake i nazismen. Fortsett å lese Eierne av Espresso House med nazi-fortid

Noen digitale verktøy for å finne ut av hva som skjer i finansverdenens labyrinter:

Grav der du sitter bak skjermen. Pengefolkene gjør alt for å skjule sine spor. Det er et puslespill å legge sammen brikkene og få kunnskap om hva som skjer med økonomien i verden. Jeg har hatt stor nytte av å prøve å grave meg ned for å finne ut av hvordan nasjonale og internasjonale fond og selskaper er bygd opp. Og om kapitalistenes enorme inntekter – og deres bruk av skatteparadis.

Begynn med selskapene eller fondenes egne hjemmesider – eller det Wikipedia skriver om foretakene. Men det gir begrensa innsyn. Mye ligger også på nettsidene til diverse aviser. Dypere innsikt får du av å lese bøker. Det kan jeg gi tips om seinere. Men her følger en ufullstendig oversikt over noen nyttige nettsider jeg har brukt: Fortsett å lese Noen digitale verktøy for å finne ut av hva som skjer i finansverdenens labyrinter: