Til forsvar for barnevernet

Illustrasjonsfoto fra Pixabay. Bildet har ingen forbindelse med noen barnevernsak.

 

Den såkalte Søyland-saken er en av de mest omtalte barnevernssakene i norsk historie. Familien Søyland fra Porsgrunn hadde fem barn og hadde vært i barnevernets søkelys siden tidlig på 1980-tallet, ikke minst på grunn av moras alkoholmisbruk.

I 1986 gjorde barnevernet i Porsgrunn vedtak om omsorgsovertakelse. Søskenflokken skulle plasseres i fosterhjem. En aksjonskomité, bestående av noen av Porsgrunns mest profilerte borgere, kjempet for å få opphevet vedtaket. Folkene bak komiteen var preget av konservative kristne som mente at foreldreretten var grunnleggende, og at barn skulle vokse opp hos sine biologiske foreldre.

Aksjonskomiteen organiserte underskriftskampanje og fakkeltog og kjempet til fylkesmannen opphevet vedtaket. Barnevernet led nederlag på alle punkter. Fylkesmannen mente at «komiteen har betydd en positiv støtte for familien, og for dens virksomhet». Barna fikk bli boende hos sine biologiske foreldre. Aksjonskomiteen påtok seg et stort ansvar. Medlemmene ble faddere for barna, døpte dem i Jesu navn og lovet å støtte og hjelpe dem under oppveksten.

Aksjonskomiteen fikk sterk støtte fra Frp-politikeren John Alvheim fra Notodden, som blant annet holdt appell på torget i Porsgrunn. Alvheim var en periode direktør ved Notodden sykehus og ble senere innvalgt på Stortinget fra Telemark, der han satt fra 1989 til 2005. I en periode var han leder av sosialkomiteen og nestleder i FrP.  Fortsett å lese Til forsvar for barnevernet

Store beløp fra bistandsbudsjettet finansierer amerikanske tankesmier

30. september og 1. oktober holder kontroll- og konstitusjonskomiteen høring om kontroll og kultur i utenrikstjenesten. En relevant problemstilling er hvorfor Norge kanaliserer så store beløp til amerikanske tankesmier – og hvorfor betydelige deler av finansieringen skjer over bistandsbudsjettet.

Illustrasjon generert av KI

 

I perioden 2010–2025 fikk fem amerikanske tankesmier til sammen 210,4 millioner kroner over bistandsbudsjettet, ifølge Norads bistandsstatistikk. Det dreier seg om Brookings Institution, Carnegie Endowment for International Peace, Atlantic Council, Stimson Center og German Marshall Fund of the United States.

Dette er ikke institusjoner som bare arbeider med utviklingsspørsmål. De har også omfattende finansiering fra amerikanske myndigheter og aktører innen amerikansk forsvars- og våpenindustri.

Amerikanske tankesmier spiller dessuten en sentral rolle i utformingen av den politiske debatten om internasjonale konflikter. Ifølge Quincy Institute for Responsible Statecraft bidrar flere av disse institusjonene til å legitimere økt opprustning og større våpenleveranser, blant annet i forbindelse med krigene i Ukraina og Iran.

Fortsett å lese Store beløp fra bistandsbudsjettet finansierer amerikanske tankesmier

All vold mot barn må fordømmes

Hva bør progressive mene om barnevernet?

Illustrasjonsfoto fra Pixabay. Bildet har ingen forbindelse med noen barnevernsak.

 

På et prinsipielt grunnlag bør vi forsvare barnevernet som institusjon. All vold mot barn er uakseptabel og forbudt etter norsk lov. Ifølge Redd Barna har ett av fem barn i Norge vært utsatt for psykisk eller fysisk vold. Samfunnet har både rett og plikt til å gripe inn når barn eller andre familiemedlemmer utsettes for vold og overgrep. Dette kan ikke relativiseres ut fra kulturelle eller religiøse forestillinger om «oppdragende» vold. Barn er ikke familiens private eiendom.

I akutte situasjoner må barnevernet kunne handle raskt for å beskytte barn. Omsorgsovertakelser behandles av Barneverns- og helsenemnda, der både kommunen og foreldrene har juridisk representasjon. Vedtak kan prøves i tingretten og lagmannsretten, og etter ett år kan saken tas opp på nytt. Barnevernet er dermed underlagt omfattende rettslig kontroll.

Dette betyr ikke at barnevernet er hevet over kritikk. A-krimsenteret i Tønsberg har i en rapport avslørt at 16 barnevernsforetak i Vestfold, Buskerud og Telemark har tilknytning til kriminelle miljøer. Dette er selvsagt helt uakseptabelt og er et resultat av anbudssystemet der kommersielle private aktører konkurrerer ut barneverninstitusjoner drevet av offentlige eller ideelle eiere. De private aktørene må kastes ut av barnevernet umiddelbart.  

Kritikk av barnevernet er selvsagt helt legitimt og berettiget, men formålet må være å reformere barnevernet som institusjon – og ikke rive det ned. 

Fortsett å lese All vold mot barn må fordømmes

NORAD tredobler støtten til World Economic Forum

I 2025 gikk 20,9 millioner norske bistandsmidler til en av verdens rikeste organisasjoner: World Economic Forum (WEF) i Sveits. Det er nesten en tredobling fra året før, da støtten var på 7 millioner kroner, ifølge Norads egen oversikt.

Norsk bistandsmillioner ble overført hvert år til World Economic Forum mens Børge Brende og Klaus Schwab ledet organisasjonen. Foto: WEF.

 

I perioden 2015–2025 ble det overført 145,2 millioner kroner til WEF, ifølge Norad. Støtten skal i denne omgangen videreføres til 2027.

«WEF er en organisasjon der rundt 1000 av verdens største selskaper deltar. Medlemsavgiftene fra disse selskapene er med på å finansiere organisasjonens virksomhet», skriver Store norske leksikon om WEF.

Norad er direktoratet for utviklingssamarbeid. Norsk bistand utgjorde i 2025 til sammen 58,9 milliarder kroner. Ifølge Norad snakker vi som regel om «offentlege middel som går til sosial og økonomisk utvikling i fattige land».

Fortsett å lese NORAD tredobler støtten til World Economic Forum

Kan israelske tekselskaper påvirke det svenske valget?

Jeg har skrevet en artikkel under overskriften «Kan israeliska teknikföretag påverka det svenska valet?» for det svenske Parabol – «ett nätbaserat samhällsmagasin för analys och fördjupning» med Kajsa Ekis Ekman som sjefsredaktør. Det er riksdags- og lokalvalg i Sverige 13. september. Under kan du lese artikkelen på norsk: 

Illustrasjon: Activist Post

 

Israelske teknologiselskaper som BlackCore og Black Cube har blitt knyttet til påvirkning av valg i flere land. Metodene omfatter falske profiler på sosiale medier, kunstig spredning av politiske budskap og svertekampanjer mot kandidater. Bør Sverige være forberedt på lignende påvirkning før valget 13. september?

I juni i år publiserte den franske statlige myndigheten Viginum to rapporter om en omfattende digital påvirkningsoperasjon rettet mot det franske lokalvalget i mars 2026. Viginum er Frankrikes nasjonale organ for å overvåke og avsløre utenlandsk digital innblanding og desinformasjon. Myndigheten ble opprettet i 2021 og ligger under statsministerens kontor.

Den ene rapporten har tittelen «Beskyttelse av den offentlige debatten mot utenlandsk digital påvirkning under kommunevalgene 15. og 22. mars 2026» . Den gjennomgår fire utenlandske digitale påvirkningsoperasjoner mot kommunevalget.

Den andre heter «Rokh Solis: «Analyse av en informasjonsoperasjon rettet mot kommunevalget i mars 2026». Det er en teknisk analyse av påvirkningsoperasjonen Rokh Solis, som blant annet var rettet mot venstrepartiet La France Insoumise (LFI) og flere av partiets kandidater. Viginum skriver at de har funnet tekniske indikasjoner på israelsk innblanding og peker blant annet på forbindelser til selskapet BlackCore, som er knyttet til påvirkningsoperasjoner.

Viginum har ikke klart å identifisere hvem oppdragsgiveren var, og franske myndigheter har bedt Israel om offisielle forklaringer og hjelp til å avklare hvem som kjøpte tjenestene. Israel avviser, som ventet, at landet har blandet seg inn i det franske valget. Fortsett å lese Kan israelske tekselskaper påvirke det svenske valget?

Var valget i Colombia et statskupp?

Teknologiselskaper fra USA og Israel manipulerte presidentvalget i Colombia.

Israels utenriksminister Gideon Sa’ar sammen med Abelardo de la Espriella dagen før han ble tatt i ed som Colombias president. De la Espriella har lovet å gjenopprette de diplomatiske forbindelsene og flytte landets ambassade til Jerusalem, etter at Gustavo Petro brøt forbindelsene med folkemordsstaten i mai 2024. Foto: Gideon Sa’ar/X

I nummer 8/26 av det anerkjente svenske nettmagasinet Parabol skriver Juan Valasquez en artikkel med overskriften «Valet i Colombia var en statskupp». Valasquez er politisk flyktning fra Colombia og er nå forsker ved Universitetet i Göteborg.

Bakgrunnen er presidentvalget i Colombia 21. juni, der høyrekandidaten Abelardo de la Espriella fikk 49,66 prosent av stemmene, mot 48,7 prosent for venstrekandidaten Iván Cepeda – en forskjell på under ett prosentpoeng. Første valgomgang i presidentvalget ble avholdt 31. mai.

Abelardo de la Espriella er en Trump- og Israel-vennlig politiker og ble innsatt som Colombias president 7. august. Han har også amerikansk statsborgerskap og er medlem av Det republikanske partiet.

Abelardo de la Espriella har lovet en hard linje mot kriminalitet og venstreorienterte geriljagrupper, store kutt i offentlige utgifter, økt olje- og gassutvinning og tettere militært samarbeid med USA. Han har også varslet at Colombia skal slutte seg til den USA-ledede militærkoalisjonen Shield of the Americas.

Dagen før innsettelsen møtte de la Espriella Israels utenriksminister Gideon Sa’ar. Det første Espriella gjorde som president, var å anerkjenne Israels okkupasjon av de syriske Golanhøydene og kunngjøre at Colombia ville flytte ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem.

Ved innsettelsesseremonien var Gideon Sa’ar til stede sammen med blant andre Argentinas president Javier Milei, Ecuadors president Daniel Noboa, Panamas president José Raúl Mulino, Chiles president José Antonio Kast, Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard og FIFAs president Gianni Infantino.

Under den forrige presidenten, Gustavo Petro, brøt Colombia de diplomatiske forbindelsene med Israel på grunn av krigen i Gaza, og landet stanset kulleksporten til Israel.  

Fortsett å lese Var valget i Colombia et statskupp?

Bjørnar Moxnes tåkelegger

Svar til Bjørnar Moxnes’ innlegg «Feil om Rødt og Palestina».

Aktivister forsvarer Hurummarka mot nedbygging og militarisering. Foto: CC BY-SA Revolusjon

 Denne teksten ble først publisert i Fædrelandsvennen 24/8-26

I sitt svarinnlegg til meg prøver Bjørnar Moxnes nok en gang å snakke seg bort fra det som er kjernen i min kritikk:

Rødt har stemt sammen med de andre partiene for å subsidiere de tre våpenfabrikkene Nammo, Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og Chemring Nobel med 450 millioner kroner. Palestina-aktivister har i mange år påpekt at disse tre fabrikkene leverer våpen og våpendeler som kan ende opp i Israels krigføring mot palestinerne

Dette er realiteten, uansett hvor mye Moxnes prøver å tåkelegge saken.

Det har opprørt flere Palestina-aktivister jeg har vært i kontakt med, også aktivistene som står bak husokkupasjonen i Hurummarka i protest mot Chemring Nobels sprengstoffabrikk.

Samtidig vet vi at Norge ikke krever sluttbrukererklæring ved videre eksport av våpen som eksporteres til andre NATO-land. At Rødt ønsker å innføre et slikt krav, er egentlig saken uvedkommende når partiet samtidig har stemt for å subsidiere våpenindustrien under de betingelsene som gjelder i dag.

USA er den største mottakeren av norsk våpeneksport og sto for 33 prosent i den siste femårsperioden, ifølge Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI). Den samme SIPRI-statistikken viser at USA og Tyskland står for nesten all Israels våpenimport.

Når Moxnes går tom for argumenter, prøver han i stedet å mistenkeliggjøre mine motiver. Jeg hadde ærlig talt ikke trodd han ville falle så dypt. Han hevder at det jeg skriver, er en del av partiet Fred og Rettferdighets politiske strategi.

Det er riktig at jeg stilte som kandidat for FOR ved stortingsvalget i 2025. Jeg gjorde det fordi FOR var det eneste landsomfattende partiet som protesterte mot Stortingets enstemmige opprustingsplaner i det såkalte Forsvarsforliket. I dag er rammen økt til svimlende 1 854 milliarder kroner som skal brukes på forsvaret fram til 2036.

Men jeg meldte meg ut av FOR i november i fjor fordi jeg var uenig i partiets politiske kurs etter valget. Jeg har derfor ikke noe med partiet å gjøre i dag. Dette kunne Moxnes’ rådgivere enkelt ha fått vite med en kort telefonsamtale.

At mine innlegg skulle være en del av FORs politiske strategi, er derfor rett og slett en løgn.

Fortsett å lese Bjørnar Moxnes tåkelegger

Det er ingen støtte til Palestina å gi subsidier til våpenfabrikker

Svar til Bjørnar Moxnes

Fra demnonstrasjon utenfor Nammo februar 2023. Foto: Palestinakomiteen.

 

Jeg har i et tidligere innlegg i Fædrelandsvennen kritisert Rødt, MDG og SV for å stemme for å subsidiere de tre våpenfabrikkene Nammo, Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og Chemring Nobel med 450 millioner kroner. Palestinavenner har i mange år påpekt at disse tre fabrikkene bidrar med sine våpen og våpendeler til folkemordet på Gaza.   

Jeg får i Fædrelandsvennen 11/8 et tilsvar fra utenrikspolitisk talsperson i Rødt, Bjørnar Moxnes som også representerer Rødt i Utenriks- og forsvarskomiteen. Han  avviser kritikken om at Rødt subsidierer våpen til Israel. Han hevder at Rødt har fått gjennom strengere vilkår slik at statsstøttet produksjonskapasitet skal prioriteres til Norge, Ukraina og nærstående land, og viser til at partiet lenge har arbeidet for strengere eksportkontroll og sluttbrukerkontroll for norsk forsvarsmateriell.

Nå har jeg gått gjennom de sentrale saksdokumentene i Stortinget som la grunnlaget for vedtaket om å støtte de tre våpenfabrikkene. Det dreier seg om Prop 1 S (2025 – 2026)  og Innst. 7S (2025 – 2026) – Innstilling fra Utenriks og forsvarskomiteen.. Det mest oppsiktsvekkende er at det ikke finnes noen dissens fra noe parti mot tilskuddene til Nammo, Kongsberg Defence & Aerospace og Chemring Nobel. Tvert imot er det brei enighet om ordningen. Uenigheten gjelder først og fremst om støtteordningen burde vært større og omfattet flere bedrifter. Fortsett å lese Det er ingen støtte til Palestina å gi subsidier til våpenfabrikker

Støtter Palestina i ord – subsidierer våpenindustrien i handling

Palestinakomiteen har ved flere anledninger kritisert de tre våpenfabrikkene Kongsberg Defence & Aerospace (KDA), Nammo og Chemring Nobel for å bidra med sine våpen og våpendeler til folkemordet på Gaza.   

 Nå har «Palestina-vennene» i Rødt, SV og MDG gått sammen med de andre partiene på Stortinget om å gi 450 millioner i statsstøtte til disse tre våpenbedriftene.

Fra husokkpasjonen i Avgrunnsdalen i Hurummarka. Foto er fra aksjonistenes egen nettside.

Pengene skal bidra til økt produksjon av luftvern, missiler, rakettmotorer, militære høyeksplosiver, artilleriammunisjon og annen teknologi som ifølge regjeringen skal gi «særlige operative fordeler». Bevilgningen finansieres gjennom Nansen-programmet. I tillegg vil regjeringens satsing på over åtte milliarder kroner til norsk forsvarsindustri.

Mesteparten av eksporten fra disse tre fabrikkene går til USA; noe som innrømmes av Rødts talsperson Hanne Beate Steenvaag i Klassekampen 24. juli. Hun sier: «Det er et stort paradoks at Norge eksporterer mer våpen til Trumps USA enn til Ukrainas forsvarskamp». 

Men USA-eksporten var kjent lenge før Rødt, SV og MDG stemte for statsstøtta til våpenindustrien. Fortsett å lese Støtter Palestina i ord – subsidierer våpenindustrien i handling

Rødt støtter statssubsidier til produksjon av ammunisjon, missiler og eksplosiver

Det tidligere fredspartiet Rødt støtter statlige subsidier til norsk våpenindustri. Nok en gang viser partiet at det stiller seg på linje med resten av Stortinget i støtten til det militærindustrielle komplekset.

Bjørnar Moxnes på kjøretur i tanks. Foto fra Facebook-profilen til Moxnes.

I Klassekampen 24. juli 2026, i artikkelen «Forventer våpenkrav», heter det:

«Regjeringen har satt av over åtte milliarder kroner til en strategisk satsing på forsvarsindustrien. I perioden fra 2025 til 2027 skal det blant annet bevilges 450 millioner kroner i statsstøtte til produksjon av artilleriammunisjon, missiler og eksplosiver.»

En enstemmig forsvarskomité støtter satsingen.

Regjeringen har allerede gitt 950 millioner kroner i støtte til Nammo Raufoss, Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og Chemring Nobel. Nammo produserer artilleriammunisjon og rakettmotorer, KDA produserer missiler, mens Chemring Nobel produserer eksplosiver til ammunisjon.

Talsperson for Rødt og stortingsrepresentant Hanne Beate Stenvaag forsvarer partiets linje i Klassekampen:

«Produsentene kan ikke få frislipp til å følge markedskreftene, særlig ikke om de skal motta skattepenger i støtte.»

Hun begrunner støtten med behovet for norsk forsvarsevne og militær støtte til Ukraina. Samtidig ønsker Rødt en sluttbrukererklæring også ved salg til andre NATO-land.

Stenvaag sier:

«Dette blir enda viktigere når våpenprodusentene mottar statsstøtte. Norske skattepenger og norske selskaper skal ikke bidra til angrepskrig. Dette har vi ikke forsikret oss om at ikke skjer per i dag.»     

Fortsett å lese Rødt støtter statssubsidier til produksjon av ammunisjon, missiler og eksplosiver