Sørlandsbanens sørgelige skjebne


Sørlandsbanen ved Vatnamot, Hå kommune foto: Leif-Harald Ruud (2004)
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fil:Vatnamot-1_040706.jpg

Privatiseringa av den norske jernbanen ble innledet ved at driften av Sørlandsbanen ble overtatt av det britiske selskapet Go-Ahead 15. desember 2019.  Da fikk Sørlandsbanen nytt navn:  «Sørtoget», men etter hvert ble det på folkemunne kalt for «Sørgetoget». Go-Ahead trekker seg nå ut av Norge etter et tap på en halv milliard kroner.

Jeg har med utgangspunkt i forfatter Dag Solstads fascinasjon for jernbane, skrevet en refleksjon omkring Sørlandsbanenes sørgelige skjebne.

Fortsett å lese Sørlandsbanens sørgelige skjebne

Konferanse i militarismens navn

Øvelse på Evjemoen. (Wikimedia Commons)

28. og 29. mai arrangerer Sikkerhetsforum Sør en konferanse på det tidligere garnisonstedet Evjemoen i Evje og Hornnes kommune. Temaet er «Klar for å møte økte trusler mot sikkerhet og beredskap i det nordisk-baltiske området og Sør-Norge». Konferansen støttes blant annet av Evje og Hornnes kommune og Agder fylkeskommune.

Etter avspilling av nasjonalsangen åpnes konferansen offisielt av professor Janne Haaland Matlary fra Universitetet i Oslo.

Den første dagen samler et tungt diplomatisk persongalleri: ambassadører fra de baltiske landene, EU, Tyskland, Polen, Finland og Ungarn, samt en tidligere utenriksminister fra Ukraina. Senere på dagen står et arrangement i regi av Helsingforskomiteen på programmet, med visning av filmen Helsinki-effekten og påfølgende paneldebatt.

Om kvelden arrangeres det middag for forsvarsindustrien på Dølen hotell. Fortsett å lese Konferanse i militarismens navn

KI-hallusinasjoner i offentlig forvaltning

Illustrasjon hentet fra Utdanningsnytt

Flere offentlige dokumenter er basert på kilder som ikke finnes. Det kan få alvorlige konsekvenser.

I 2024 lanserte regjeringen strategien Fremtidens digitale Norge. Ambisjonen er at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land. Hvorfor? Det får vi aldri et ordentlig svar på, utover det velbrukte mantraet om «effektivisering».

Målene er likevel krystallklare: 100 prosent av offentlige tjenester skal bruke kunstig intelligens innen 2030.

Spørsmålet er ikke lenger om KI tas i bruk i offentlig sektor, men hvordan – og med hvilke konsekvenser. 

Fortsett å lese KI-hallusinasjoner i offentlig forvaltning

Dødens kjøpmenn

Generert av KI

Historien om de ubehagelige rapportene som blir tiet i hjel.

I november i fjor ble det offentliggjort en rapport som var så avslørende at den nærmest forsvant ut av norsk offentlighet. Dette til tross for at tunge aktører som LO, Fagforbundet, Handel og Kontor og Norsk Folkehjelp er med og finansierer den.

Det dreier seg om den årlige rapporten Don’t Buy Into Occupation. Rapporten dokumenterer at Oljefondet er Europas største investor i selskaper som er direkte knyttet til okkupasjonen av Vestbredden og folkemordet i Gaza. Dette er i seg selv ikke nytt – slike funn har vært gjentatt år etter år.

Fortsett å lese Dødens kjøpmenn

Nakba og Holocaust – historie og traumer

«Arabiske innbyggere blir tvunget ut av Haifa av de væpnede Haganah-mennene, april 1948.» ifølge Haaretz. Wikimedia. Public domain.

15. mai markeres minnedagen for al-Nakba, «katastrofen». Begrepet brukes om den etniske rensningen av palestinere i 1948, da 531 palestinske landsbyer ble ødelagt og rundt 750 000 mennesker ble fordrevet i forbindelse med opprettelsen av staten Israel.

Spørsmålet melder seg: Er det fruktbart – eller legitimt – å trekke historiske linjer mellom Holocaust og den behandlingen palestinerne har vært utsatt for fra 1948 og fram til i dag?

Fortsett å lese Nakba og Holocaust – historie og traumer

Å bygge datasenter i Sirdal er ingen god idé

– kåseri til folkemøte

Generert av KI

7. mai ble det holdt et stort folkemøte på Tonstad i Sirdal om kommunens behandling av det britiske selskapet GreenScales planer om å etablere et stort datasenter på Ertsmyra ved Tonstad.

Det er allerde ryddet skog, stengt turstier og gjerdet inne et stort området på den planlagte datasentertomta.

I etterkant har Statsforvalteren i Agder krevd at Sirdal kommune behandler klagene fra naboene til datasentertomta. Statsforvalteren skriver at vedtaket framstår som «tvilsomt rettslig», og understreker derfor at klagebehandlingen er særlig viktig.

Jeg har tidligere skrevet om dette prosjektet, blant annet i en kronikk i Fædrelandsvennen. Jeg ble også bedt om å holde en innledning – sammen med flere andre – på folkemøtet. Det følgende er manus til kåseriet jeg holdt der.

 

Kjære alle sammen.

For nøyaktig tretti år siden var jeg, utsendt fra skolen min, på en datamesse for lærere i Sandvika.

Der stilte en innleder et enkelt spørsmål:  – Hvem av dere har vært på Internett?

En håndfull hender kom forsiktig i været. Lite ante vi den gangen hvilke konsekvenser internett skulle få – for skolen, for samfunnet, for verden – og for livene våre. 

Fortsett å lese Å bygge datasenter i Sirdal er ingen god idé

Oljefondets «vinnerkultur»

Jaimi Diamond kommer på Oljefondets investorkonfeanse i april. Illustrasjon laget av KI.

Tirsdag 28. april inviterer Oljefondet til sin fjerde investorkonferanse. Temaet er «Hva kjennetegner en vinnerkultur?». En av gjestene er Jamie Dimon, toppsjef i den amerikanske storbanken JPMorgan Chase. Det er et oppsiktsvekkende valg.

JPMorgan er USAs største bank og en av verdens mektigste finansinstitusjoner. Under Dimons ledelse siden 2006 har banken vokst til en gigant som forvalter verdier tilsvarende rundt 50.000 milliarder kroner. Samtidig er banken en viktig investering for Norges Bank Investment Management. Oljefondet eier aksjer i JPMorgan på 113 milliarder kroner.

Avslutningen av konferansen er en live-samtale i podcasten «In Good Company» mellom Tangen og Dimon.

Men dersom temaet virkelig er «vinnerkultur», er det nærliggende å spørre hva slags kultur denne banken faktisk representerer. De har et rulleblad som ville gjøre enhver mafia-boss grønn av misunnelse. Fortsett å lese Oljefondets «vinnerkultur»

Norske skattekroner til USAs krigshissende tankesmier

Norge er blant de største utenlandske bidragsyterne til amerikanske tankesmier som fremmer USAs krigspolitikk. Omfanget av støtten er større enn det som til nå har vært kjent.

En ny rapport fra Quincy Institute of Responsible Statecraft viser at den norske regjeringen er blant de utenlandske regjeringene som gir mest støtte til krigshissende amerikanske tankesmier. Dette gjelder i absolutte tall. Hvis vi korrigerer for folketallet, vil Norge trone på toppen sammen med Qatar og De forente arabiske emirater.  

Av de nordiske landene er det bare Sverige som har gitt omtrent samme beløpet til disse tankesmiene. De andre nordiske landene har bevilget beskjedne beløp i sammenlikning.

I perioden 2019 til 2024 ga Norge 8 905 978 dollar til et utvalg amerikanske tankesmier. Bare i 2024 var tallet 1 155 000 dollar. Disse tallene er minimumstall fordi 40% av tankesmiene ikke offentliggjør oversikt over donorer. 

Fortsett å lese Norske skattekroner til USAs krigshissende tankesmier

USAs største bank JP Morgan Chase finansierte Epsteins menneskehandel i 15 år

Nå er banken invitert til Oljefondets investorkonferanse for å snakke om «vinnerkultur»

I minst femten år var Jeffrey Epstein en av storkundene i USAs største bank: JPMorgan Chase. I denne perioden gjorde banken det mulig for Epstein å bygge og vedlikeholde et omfattende økonomisk apparat som la til rette for systematisk utnyttelse av sårbare kvinner – mange av dem mindreårige.

Nå er bankens mangeårige toppsjef Jamie Dimon invitert til Oljefondets investorkonferanse 28. april for å snakke om «vinnerkultur». 

Fortsett å lese USAs største bank JP Morgan Chase finansierte Epsteins menneskehandel i 15 år

USA og Israels ulovlig krig mot Iran

Denne kronikken er skrevet av Espen Øyulvstad, Per Mathisen og Øyvind Andresen på vegne av styret i Antikrigs-Initiativet Agder. Den ble publisert i Fædrelandsvennen 24/3 - 2026

Krigen har allerede krevd mange sivile liv, ført millioner på flukt, undergravd FNs autoritet og økt faren for både en regional storkonflikt og en global økonomisk krise.

Krigen er et lenge varslet oppgjør der USA forsøker å styrke sin stilling som dominerende makt i verden og Kina blir sett på som den eneste jevnbyrdige rivalen.

  1. februar angrep USA og Israel Iran for andre gang på under ett år. Begge angrepene bryter med FN-charterets forbud om bruk av makt (art. 2 og 4) og er ikke godkjent av Sikkerhetsrådet. Påberopt selvforsvar (art. 51) kan ikke rettferdiggjøre angrepene mot Irans konservative prestestyre. Kongressen er ikke blitt konsultert.

Fortsett å lese USA og Israels ulovlig krig mot Iran