I 2025 gikk 20,9 millioner norske bistandsmidler til en av verdens rikeste organisasjoner: World Economic Forum (WEF) i Sveits. Det er nesten en tredobling fra året før, da støtten var på 7 millioner kroner, ifølge Norads egen oversikt.
Norsk bistandsmillioner ble overført hvert år til World Economic Forum mens Børge Brende og Klaus Schwab ledet organisasjonen. Foto: WEF.
I perioden 2015–2025 ble det overført 145,2 millioner kroner til WEF, ifølge Norad. Støtten skal i denne omgangen videreføres til 2027.
«WEF er en organisasjon der rundt 1000 av verdens største selskaper deltar. Medlemsavgiftene fra disse selskapene er med på å finansiere organisasjonens virksomhet»,skriver Store norske leksikon om WEF.
Norad er direktoratet for utviklingssamarbeid. Norsk bistand utgjorde i 2025 til sammen 58,9 milliarder kroner. Ifølge Norad snakker vi som regel om «offentlege middel som går til sosial og økonomisk utvikling i fattige land».
Jeg har skrevet en artikkel under overskriften «Kan israeliska teknikföretag påverka det svenska valet?» for det svenske Parabol – «ett nätbaserat samhällsmagasin för analys och fördjupning» med Kajsa Ekis Ekman som sjefsredaktør. Det er riksdags- og lokalvalg i Sverige 13. september. Under kan du lese artikkelen på norsk:
Illustrasjon: Activist Post
Israelske teknologiselskaper som BlackCore og Black Cube har blitt knyttet til påvirkning av valg i flere land. Metodene omfatter falske profiler på sosiale medier, kunstig spredning av politiske budskap og svertekampanjer mot kandidater. Bør Sverige være forberedt på lignende påvirkning før valget 13. september?
I juni i år publiserte den franske statlige myndigheten Viginum to rapporter om en omfattende digital påvirkningsoperasjon rettet mot det franske lokalvalget i mars 2026. Viginum er Frankrikes nasjonale organ for å overvåke og avsløre utenlandsk digital innblanding og desinformasjon. Myndigheten ble opprettet i 2021 og ligger under statsministerens kontor.
Den ene rapporten har tittelen «Beskyttelse av den offentlige debatten mot utenlandsk digital påvirkning under kommunevalgene 15. og 22. mars 2026» . Den gjennomgår fire utenlandske digitale påvirkningsoperasjoner mot kommunevalget.
Den andre heter «Rokh Solis: «Analyse av en informasjonsoperasjon rettet mot kommunevalget i mars 2026». Det er en teknisk analyse av påvirkningsoperasjonen Rokh Solis, som blant annet var rettet mot venstrepartiet La France Insoumise (LFI) og flere av partiets kandidater. Viginum skriver at de har funnet tekniske indikasjoner på israelsk innblanding og peker blant annet på forbindelser til selskapet BlackCore, som er knyttet til påvirkningsoperasjoner.
Viginum har ikke klart å identifisere hvem oppdragsgiveren var, og franske myndigheter har bedt Israel om offisielle forklaringer og hjelp til å avklare hvem som kjøpte tjenestene. Israel avviser, som ventet, at landet har blandet seg inn i det franske valget. Fortsett å lese Kan israelske tekselskaper påvirke det svenske valget?
Teknologiselskaper fra USA og Israel manipulerte presidentvalget i Colombia.
Israels utenriksminister Gideon Sa’ar sammen med Abelardo de la Espriella dagen før han ble tatt i ed som Colombias president. De la Espriella har lovet å gjenopprette de diplomatiske forbindelsene og flytte landets ambassade til Jerusalem, etter at Gustavo Petro brøt forbindelsene med folkemordsstaten i mai 2024. Foto: Gideon Sa’ar/X
I nummer 8/26 av det anerkjente svenske nettmagasinet Parabol skriver Juan Valasquez en artikkel med overskriften «Valet i Colombia var en statskupp». Valasquez er politisk flyktning fra Colombia og er nå forsker ved Universitetet i Göteborg.
Bakgrunnen er presidentvalget i Colombia 21. juni, der høyrekandidaten Abelardo de la Espriella fikk 49,66 prosent av stemmene, mot 48,7 prosent for venstrekandidaten Iván Cepeda – en forskjell på under ett prosentpoeng. Første valgomgang i presidentvalget ble avholdt 31. mai.
Abelardo de la Espriella er en Trump- og Israel-vennlig politiker og ble innsatt som Colombias president 7. august. Han har også amerikansk statsborgerskap og er medlem av Det republikanske partiet.
Abelardo de la Espriella har lovet en hard linje mot kriminalitet og venstreorienterte geriljagrupper, store kutt i offentlige utgifter, økt olje- og gassutvinning og tettere militært samarbeid med USA. Han har også varslet at Colombia skal slutte seg til den USA-ledede militærkoalisjonen Shield of the Americas.
Dagen før innsettelsen møtte de la Espriella Israels utenriksminister Gideon Sa’ar. Det første Espriella gjorde som president, var å anerkjenne Israels okkupasjon av de syriske Golanhøydene og kunngjøre at Colombia ville flytte ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem.
Ved innsettelsesseremonien var Gideon Sa’ar til stede sammen med blant andre Argentinas president Javier Milei, Ecuadors president Daniel Noboa, Panamas president José Raúl Mulino, Chiles president José Antonio Kast, Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard og FIFAs president Gianni Infantino.
Under den forrige presidenten, Gustavo Petro, brøt Colombia de diplomatiske forbindelsene med Israel på grunn av krigen i Gaza, og landet stanset kulleksporten til Israel.
I sitt svarinnlegg til meg prøver Bjørnar Moxnes nok en gang å snakke seg bort fra det som er kjernen i min kritikk:
Rødt har stemt sammen med de andre partiene for å subsidiere de tre våpenfabrikkene Nammo, Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og Chemring Nobel med 450 millioner kroner. Palestina-aktivister har i mange år påpekt at disse tre fabrikkene leverer våpen og våpendeler som kan ende opp i Israels krigføring mot palestinerne
Dette er realiteten, uansett hvor mye Moxnes prøver å tåkelegge saken.
Det har opprørt flere Palestina-aktivister jeg har vært i kontakt med, også aktivistene som står bak husokkupasjonen i Hurummarka i protest mot Chemring Nobels sprengstoffabrikk.
Samtidig vet vi at Norge ikke krever sluttbrukererklæring ved videre eksport av våpen som eksporteres til andre NATO-land. At Rødt ønsker å innføre et slikt krav, er egentlig saken uvedkommende når partiet samtidig har stemt for å subsidiere våpenindustrien under de betingelsene som gjelder i dag.
USA er den største mottakeren av norsk våpeneksport og sto for 33 prosent i den siste femårsperioden, ifølge Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI). Den samme SIPRI-statistikken viser at USA og Tyskland står for nesten all Israels våpenimport.
Når Moxnes går tom for argumenter, prøver han i stedet å mistenkeliggjøre mine motiver. Jeg hadde ærlig talt ikke trodd han ville falle så dypt. Han hevder at det jeg skriver, er en del av partiet Fred og Rettferdighets politiske strategi.
Det er riktig at jeg stilte som kandidat for FOR ved stortingsvalget i 2025. Jeg gjorde det fordi FOR var det eneste landsomfattende partiet som protesterte mot Stortingets enstemmige opprustingsplaner i det såkalte Forsvarsforliket. I dag er rammen økt til svimlende 1 854 milliarder kroner som skal brukes på forsvaret fram til 2036.
Men jeg meldte meg ut av FOR i november i fjor fordi jeg var uenig i partiets politiske kurs etter valget. Jeg har derfor ikke noe med partiet å gjøre i dag. Dette kunne Moxnes’ rådgivere enkelt ha fått vite med en kort telefonsamtale.
At mine innlegg skulle være en del av FORs politiske strategi, er derfor rett og slett en løgn.
Fra demnonstrasjon utenfor Nammo februar 2023. Foto: Palestinakomiteen.
Jeg har i et tidligere innlegg i Fædrelandsvennen kritisert Rødt, MDG og SV for å stemme for å subsidiere de tre våpenfabrikkene Nammo, Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og Chemring Nobel med 450 millioner kroner. Palestinavenner har i mange år påpekt at disse tre fabrikkene bidrar med sine våpen og våpendeler til folkemordet på Gaza.
Jeg får i Fædrelandsvennen 11/8 et tilsvar fra utenrikspolitisk talsperson i Rødt, Bjørnar Moxnes som også representerer Rødt i Utenriks- og forsvarskomiteen. Han avviser kritikken om at Rødt subsidierer våpen til Israel. Han hevder at Rødt har fått gjennom strengere vilkår slik at statsstøttet produksjonskapasitet skal prioriteres til Norge, Ukraina og nærstående land, og viser til at partiet lenge har arbeidet for strengere eksportkontroll og sluttbrukerkontroll for norsk forsvarsmateriell.
Nå har «Palestina-vennene» i Rødt, SV og MDG gått sammen med de andre partiene på Stortinget om å gi 450 millioner i statsstøtte til disse tre våpenbedriftene.
Fra husokkpasjonen i Avgrunnsdalen i Hurummarka. Foto er fra aksjonistenes egen nettside.
Pengene skal bidra til økt produksjon av luftvern, missiler, rakettmotorer, militære høyeksplosiver, artilleriammunisjon og annen teknologi som ifølge regjeringen skal gi «særlige operative fordeler». Bevilgningen finansieres gjennom Nansen-programmet. I tillegg vil regjeringens satsing på over åtte milliarder kroner til norsk forsvarsindustri.
Mesteparten av eksporten fra disse tre fabrikkene går til USA; noe som innrømmes av Rødts talsperson Hanne Beate Steenvaag i Klassekampen 24. juli. Hun sier: «Det er et stort paradoks at Norge eksporterer mer våpen til Trumps USA enn til Ukrainas forsvarskamp».
Det tidligere fredspartiet Rødt støtter statlige subsidier til norsk våpenindustri. Nok en gang viser partiet at det stiller seg på linje med resten av Stortinget i støtten til det militærindustrielle komplekset.
Bjørnar Moxnes på kjøretur i tanks. Foto fra Facebook-profilen til Moxnes.
I Klassekampen 24. juli 2026, i artikkelen «Forventer våpenkrav», heter det:
«Regjeringen har satt av over åtte milliarder kroner til en strategisk satsing på forsvarsindustrien. I perioden fra 2025 til 2027 skal det blant annet bevilges 450 millioner kroner i statsstøtte til produksjon av artilleriammunisjon, missiler og eksplosiver.»
En enstemmig forsvarskomité støtter satsingen.
Regjeringen har allerede gitt 950 millioner kroner i støtte til Nammo Raufoss, Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og Chemring Nobel. Nammo produserer artilleriammunisjon og rakettmotorer, KDA produserer missiler, mens Chemring Nobel produserer eksplosiver til ammunisjon.
Talsperson for Rødt og stortingsrepresentant Hanne Beate Stenvaag forsvarer partiets linje i Klassekampen:
«Produsentene kan ikke få frislipp til å følge markedskreftene, særlig ikke om de skal motta skattepenger i støtte.»
Hun begrunner støtten med behovet for norsk forsvarsevne og militær støtte til Ukraina. Samtidig ønsker Rødt en sluttbrukererklæring også ved salg til andre NATO-land.
Stenvaag sier:
«Dette blir enda viktigere når våpenprodusentene mottar statsstøtte. Norske skattepenger og norske selskaper skal ikke bidra til angrepskrig. Dette har vi ikke forsikret oss om at ikke skjer per i dag.»
«Et spøkelse går gjennom Europa – kommunismens spøkelse.»
Slik åpnet Marx og Engels Det kommunistiske manifest fra 1848. De skriver videre at «alle de gamle Europas makter» hadde sluttet seg sammen i en felles klappjakt på dette spøkelset: paven, tsaren, Metternich, Guizot, franske radikalere og tyske politifolk.
Nesten 180 år senere ser vi konturene av en ny klappjakt. Denne gangen er det ikke «Europas gamle stater» som leder an, men USA.
16. juli i år inviterte det amerikanske utenriksdepartementet til konferansen «The Resurgence of Political Terrorism» i Washington. Her lanserte USA en ny internasjonal strategi mot det de omtaler som «venstreekstrem terrorisme».
Denne gangen er det ikke lenger islamistisk terror som står i sentrum. I stedet pekte utenriksminister Marco Rubio ut en ny hovedfiende:
«De kan kalle seg anti-kapitalister, anti-imperialister, kommunister, anarkister eller marxister.»
Rubio gikk også til angrep på slagord om «likhet, rettferdighet og frigjøring» som han mente bare ble brukt for å dekke over terrorisme. Han hevdet at militante aktivister opererer på tvers av landegrenser gjennom propaganda, opplæring, finansiering og koordinering av aksjoner, og beskrev dem som en «reell og transnasjonal trussel» som nå er på frammarsj.
Den franske økonomen Gabriel Zucman viser at verdens rikeste i praksis betaler langt mindre skatt enn vanlige lønnsmottakere. Forslaget hans om en global minimumsskatt er ikke radikalt, men er et nødvendig tiltak for å gjenreise prinsippet om likhet for loven.
Illustrasjonen er KI-generert
Den franske økonomen Gabriel Zucmans lille bok Milliardærer må også betale skatt er nettopp kommet på norsk. Hovedbudskapet er enkelt: Den globale økonomien er innrettet slik at et lite mindretall milliardærer nesten ikke betaler skatt. Et minimumskrav er derfor at de betaler minst like stor andel av inntektene sine som resten av befolkningen.
I forordet til den norske utgaven viser Zucman til debatten om norske milliardærer som flytter til Sveits. Han mener løsningen ikke er å konkurrere om lavest mulig skatt, men å koordinere skattesystemene internasjonalt. Derfor foreslår han en obligatorisk global minimumsskatt på to prosent av formuer over 100 millioner euro (rundt 1,1 milliarder kroner).
15 demonstranter mot en ICE-interneringsleir 4. juli 2025 er dømt til harde fengselsstraffer etter amerikansk terrorlovgivning. Én person fikk 30 års fengsel for å ha flyttet en kasse med politisk litteratur uten engang å delta i demonstrasjonen. Et ektepar fikk 100 år til sammen blant annet for å være med i en bokklubb.
Foto av Elizabeth og Ines Soto som begge ble dømt til 50 års fengsel. De ble blant annet dømt for å drive Emma Goldman Book Club som de amerikanske myndighetene regner for å være en celle i det forbudte Antifa-nettverket. Paret har tre barn. Foto: Støttegruppa for de dømte.
Demonstrasjon ved Prairieland Detention Center
4. juli 2025 ble det arrangert en demonstrasjon ved Prairieland Detention Center, et «interneringssenter» for immigranter drevet av U.S. Immigration and Customs Enforcement (ICE), i Alvarado i Texas. Under demonstrasjonen ble det brukt fyrverkeri. Minst en demonstrant sprayet graffiti på ansattes biler og et vaktskur, skar opp dekkene på en regjeringsbil og ødela et overvåkningskamera. Det var også en skyteepisode der en politimann ble lettere skadet.
Protestene rettet seg mot de umenneskelige forholdene i «interneringssenteret», der blant annet den kjente Palestina-aktivisten Leqaa Kordia satt internert.
