Andresens blogg

Foredrag holdt på et møte i regi av Nei til EU i Songdalen (Kristiansand) 4/12. Illustrasjonen er laget av KI.

I dag skal jeg snakke om datasentre – hva de er, hvorfor de vokser så raskt i Norge, og hva dette betyr for nasjonal kontroll, kraftforbruk og digital beredskap.

Hva er et datasenter – og hvorfor vokser de så raskt?

Et datasenter er et fysisk lager av servere som lagrer og behandler enorme mengder data. Norge har i dag 79 registrerte datasentre, og tallet øker raskt. Vi lagrer nå data for ni ganger så mange mennesker som det bor i Norge.

Likevel er datasentre ikke industri. I april 2025 slo Borgarting lagmannsrett fast – med rettskraft – at datasentre ikke driver produksjon av varer, og derfor ikke skal klassifiseres som industri i arealplanlegging. Det betyr at kommunene må behandle dem som arealkrevende bygg, ikke som industribedrifter.

Fortsett å lese Datasentre og nasjonal kontroll

Datasentrene vil sluke krafta vår. Og for å få det til, må deres talspersoner omgå sannheten.

Under Debatten tirsdag 25/11 med temaet «Datasentrene stikker av med krafta», var Bulks administrerende direktør Jon Gravråk først ut. Her er den sentrale replikkutvekslingen:

Fortsett å lese Leder av Bulk-datasenter med usannheter for åpen scene

«Storforbruker av kraft – fyrer for kråkene», skrev Fædrelandsvennen 21/10-25 om spillvarmen fra datasenteret på Støleheia mellom Vennesla og Kristiansand. Nå planlegger Bulk å sluke hele kraftproduksjonen i Agder innen 2040. Hvordan går det da med kråkene – og hva skjedde egentlig med den lovede sirkulærparken som skulle utnytte all denne spillvarmen?

Den 6/9-23 skrev Venneslas ordfører Nils Olav Larsen og kommunaldirektør Svein Skisland en kronikk i Fædrelandsvennen med den optimistiske tittelen «Milliarder investert i ei stor framtid». Her slo de fast: «Vend deg til navnet Støleheia sirkulærpark.».

Larsen og Skiskand fremmet store vyer og varme visjoner om sirkulærparkens framtid:

«Det ble snakket litt om vedtørking og drivhus allerede i fjor. Andre eksempler på virksomheter som kan utnytte varmen, er store aktører innen oppdrett og retur-systemer. En sirkulærøkonomi der vannet brukes til å produsere proteinfôr til landbruk og oppdrett, er også en mulighet. Nok en er at varmt spillvann passer perfekt til å resirkulere klær og tekstiler i store mengder. Det hadde vært fantastisk hvis Bulk fikk til noe slikt like nord for der Høie fabrikker i sin tid ga arbeid til hundrevis.»

Så – hvordan gikk det med alle disse hete planene? Fortsett å lese Å fyre for kråkene til kråkene tar fyr

Innlegg i Fædrelandsvennen 10/11-25 fra Øyvind Andresen og Per Arne Kyrkjeeide 

«Havvind kan bli et industrieventyr for Agder», skriver fylkesordfører Arne Thomassen i et innlegg i Fædrelandsvennen 29. oktober. Vi mener det er nødvendig å stille noen kritiske spørsmål til flere av påstandene hans.

Thomassen bygger på svært optimistiske prognoser for kraftproduksjonen fra Ventyrs planlagte vindkraftanlegg Sørlige Nordsjø II. Han hevder at prosjektet «vil gi 300 milliarder i lavere kraftpriser over 30 år», basert på analyser fra konsulentselskapet Volt Power Analytics.

Men slike beregninger hviler på modeller med bestemte forutsetninger – og andre modeller kan gi helt andre resultater. Det er derfor oppsiktsvekkende at Katinka Bogaard, daglig leder i Volt Power Analytics, tidligere har uttalt seg svært kritisk til havvindsatsingen. Til Dagens Næringsliv 7. mai i år sa hun at det kunne være mer lønnsomt for Ventyr å betale et straffegebyr på to milliarder kroner enn å bygge ut Sørlige Nordsjø II. Hun beskrev situasjonen i havvindbransjen som «en giftig cocktail». Fortsett å lese Havvindfantasier fra en fylkesordfører

Bulk bak høye gjerder. foto: Øyvind Andresen

Datasenter Bulk Infrastructure på Støleheia mellom Kristiansand og Vennesla har varslet Statnett at de har et kraftbehov på 2 GW på 2040 –tallet. Det vil i tilfelle bety at minst hele dagens kraftproduksjon i Agder blir slukt av datasenteret på Støleheia ved full utnyttelse.

I en reportasje i Fædrelandsvennen 20/10 kommer det fram at Bulk i 2040 vil kreve like mye strøm som brukes av 748 407 husholdninger. Det er hvis Bulk bruker to-tredjedeler (67%) av tildelt kapasitet. Ved full kapasitet vil tallet være over 900 000 husholdninger. Det er i dag 150 000 husholdninger i Agder og 370 500 husholdninger i Oslo. Globalt bruker datasentre 80 til 90% av kapasiteten, ifølge NTNU-professor Jonas Kristiansen Nørland.

Agder produserer om lag 12 % av Norges vannkraft. Dersom Bulk får innfridd sine planer, vil regionen (NO2) stå overfor et betydelig kraftunderskudd – med kraftig økende strømpriser og økt press for vindkraftutbygging på land.

Lobbyorganisasjonen Norsk Datasenterindustri presser allerede på for mer vindkraft både til lands og til havs. Bulks behov alene vil kreve rundt 400 store vindturbiner på et areal tilsvarende hele Vennesla og store deler av Iveland – og vindkraften er uregulerbar. Fortsett å lese Datasenter Bulk vil sluke all kraftproduksjon i Agder