Oljefondet satser stort på selskap som skryter av sine drap

Alex Karp, sjefen for det amerikanske teknologiselskapet Palantir, uttaler at «når det er nødvendig vil vi skremme, og av og til, drepe våre fiender».  Selskapet inngikk i januar 2024 en strategisk avtale med den israelske hæren for å «hjelp landet i deres krigføring». I løpet av fjoråret femtendoblet Oljefondet sine investeringer i Palantir.

Palantir ble opprettet i 2003 med en startkapital på to millioner dollar fra CIAs oppstartselskap In-Q-Tel. Blant grunnleggerne var Peter Thiel og Alex Karp. Karp er i dag sjef for selskapet, og Thiel er største aksjeeier.

Selskapet selger avansert KI-drevet overvåkingsutstyr som analyserer store datamengder, og viktigste kunder har vært det amerikanske og israelske militære og etterretning. Sjefen for Palantir Alex Karp uttalte i november 2023: «I am proud that we are supporting Israel in every way we can.»

Det første styremøte utenfor USA  ble holdt i Tel Aviv i januar 2024 mellom Thiel, Karp og israelske forsvarstopper der de undertegnet «a strategic partnership with the Israel Ministry of Defense to “supply Palantir technology to help the country’s war effort.”

Palantirs involvering i krigene i Ukraina og i Palestina har ført aksjekursen i været de siste to årene. I mai 2025 var Palantir Technologies verdsatt til omtrent 280 milliarder dollar i markedsverdi, nesten fem ganger større enn Equinor. Thiel har en formue på 19 milliarder dollar og Karp  10 milliarder dollar, ifølge Forbes. Fortsett å lese Oljefondet satser stort på selskap som skryter av sine drap

Klassekampen i glasshus

Illustrasjon: T. Vestaas

Klassekampens leder 16/6 hyller endringene i den nye partiloven om at det skal være full åpenhet om finansiering av partiene. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som har mottatt milliongavene fra «Aksjon for borgerlig valgseier» som har anonyme givere. Klassekampen har tidligere intervjuet  talspersonen for «Aksjon for borgerlig valgseier» Ole Gunnar Hauso som i en uttalelse i 2021 ikke kunne garantere at det ikke var narkopenger i fondet deres.

Å motta slike penger er på kant med hvitvaskingsloven. Og «Aksjon for borgerlig valgseier» har i år kjørt en massiv annonsekampanje i Klassekampen. «Anonyme pengegaver hører ikke hjemme i norsk politikk», skriver Klassekampen. Men det gjelder altså ikke for mediene, ifølge Klassekampens doble bokholdning. Da er ikke pengene så skitne lenger. Vi veit fra før at avisa mottar 40 millioner årlig fra staten. Men kan vi nå få en oversikt over hvor mye Klassekampen har fått i annonseinnteker fra «Aksjon for borgerlig valgseier» så langt i år?  Å være åpne for donorene gjelder vel for dere også?

Les også:

Klassekampen på kant med hvitvaskingsloven

Skal Norge være med på krig mot Kina?

Skal Norge delta på USAs side i en eventuell krig med Kina?  Forberedelsene er i alle fall igang. 

Luftforsvaret sender seks F-35 kampfly og ett Hercules transportfly til Indo-Stillehavsregionen som en del av den omfattende internasjonale øvelsen Talisman Sabre 2025 som arrangeres i Australia i juli. Dette framgår av en pressemelding fra Forsvaret 10. juni.

Øvelsen samler 19 nasjoner, inkludert USA, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Japan – og Norge som er det eneste nordiske landet med på øvelsen.

I forbindelse med denne militærøvelsen har  Regjeringen også bestemt at Norge skal delta med fregatten KNM Roald Amundsen som skal følge en britisk hangarskipgruppe.  Fortsett å lese Skal Norge være med på krig mot Kina?

Snakker du sant, Jens Stoltenberg?

Finansminister Jens Stoltenberg sa i Stortinget 21. mai om Oljefondets investeringer:  «Vi har trukket oss ut av selskaper, og er ikke investert i selskaper som leverer våpen til Israel». Han gjentok det samme overfor unge studenter på sitt besøk på Universitetet i Agder 26. mai.

La oss ta en faktasjekk:

I det amerikanske våpenselskapet RTX tredoblet Oljefondet sine investeringer fra 2023 til 2024 (fra 6,7 til 19,5 milliarder kroner). RTX er verdens nest største våpenprodusent og lager bomber i tillegg til styringssystem for andre selskapers bomber. Bombene veier opp til ett tonn og har ført til enorme skader på mennesker og bygninger på Gaza.

Hva sier du til dette, Stoltenberg?

Fortsett å lese Snakker du sant, Jens Stoltenberg?

Oljefondet øker sine investeringer i okkupasjon og folkemord 

Jeg har dokumentert i et større oppslag i sommernummeret av NY TID  at siden krigen startet i Gaza i oktober 2023 har Oljefondet økt sine investeringer med 35% i selskaper som er involvert i Israels krigsforbrytelser, okkupasjoner og folkerettsbrudd i Midt-Østen. Tallene er langt høyere enn tidligere antatt. I 27 av disse selskapene investerer Oljefondet 1430 milliarder kroner ved utgangen av 2024 mot 930 milliarder året før. I løpet av 2024 økte Oljefondet altså sine investeringer med 500 miliarder kroner. 

I oversikter til nå har man ikke tatt med investeringer i høyteknologiske selskaper som Israel er avhengig av i historiens første folkemord drevet av kunstig intelligens på Gaza.  Det er her vi finner Oljefonds største investeringene.

Noen av verdens største teknologiske selskaper Amazon, Google/Alfabeth, Microsoft, Cisco og Palantir er dypt involvert i Israels krigføring med sine KI-styrt overvåkingssystemer og skytjenester. I disse fem selskapene har Oljefondet enorme investeringer, til sammen 1193 milliarder i 2024 mot 757 i 2023. Oljefondsjef Nicolai Tangen har tidligere uttalt at slike selskaper drive «good business».

Her er en engelsk oversettelse av min artikkel.

Og her er en italiensk oversettelse av min artikkel.

Politiet skal ikke bestemme hva vi skal mene

Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) mistenkeliggjør alle som har avvikende meninger om forsvars- og utenrikspolitikk.

Partiet Fred og Rettferdighets (FOR)s plakataksjon på buss og bane i Oslo i mai hadde følgende budskap:

«Bruker pengene våre på velferd – ikke krig!»

«Nei til 85 milliarder til krig i Ukraina!»

Dette er legitime politiske standpunkter som deles av en stor del av den norske befolkingen. Fra 1950-tallet har det vært enighet om at Norge ikke skulle sende våpen til krigførende parter. Norge skulle ikke bli dratt inn i kriger og skulle være en fredsnasjon som prioriterte diplomati og dialog. All hjelp skulle være humanitær.

Men i løpet av 2022 snudde samtlige partier på Stortinget og gikk inn for å sende store mengder våpen til Ukraina. FOR står altså for en politikk som for tre år siden var uttrykk for en normaltilstand. Nå bryter partiet med en øredøvende enighet i utenriks- og forsvarspolitikken.

Reaksjonene på FORs plakataksjon var helt ut av proporsjoner. Å gå mot våpen til Ukraina, ble raskt stemplet som russisk propaganda. Lederen for Stortingets utenriks- og forsvarskomite Ine Eriksen Søreide (Høyre) var raskt ute med å antyde at pengene for plakatkampanjen kom fra Moskva. Det samme ble hevdet av andre partier som Miljøpartiet, Venstre og SV. Ingen av disse har beklaget i etterhånd når det viser seg at kilden var norsk. Fortsett å lese Politiet skal ikke bestemme hva vi skal mene

La kirkeklokkene ringe for Gaza

Søndag 13. mars 2022 ringte kirkeklokkene for Ukraina over hele landet. Det skjedde etter en uttalelse på Bispemøtet i Den norske kirka dagen før der biskopene blant annet uttalte:

«Vi er sjokkerte og opprørde over krigshandlingane i Ukraina, og det vert verre dag for dag. Menneske flyktar frå hus og heim for å berge livet, det gjeld særleg kvinner, barn og eldre menneske. Det er forferdeleg å sjå alt som vert øydelagt, både menneskeliv, relasjonar og materielle verdiar.»

Dette skjedde tre uker etter Russlands innmarsj i Ukraina 24. februar. Nå har Israel i 20 måneder utført folkemord mot befolkningen på Gaza. Biskopene innrømmer endelig at situasjonen på Gaza «fremstår som intensjonell etnisk rensning», som de skriver i  en uttalelse på Bispemøtet 14. mai i år. De bruker ikke direkte ordet «folkemord» som alle med øyne åpne ser skje på Gaza.

Vi minner uansett om hva biskopene mente for tre år siden:

«Når kyrkjeklokker rundt omkring i landet ringer litt ekstra på sundag klokka eitt, i sju minutt, er det svært uvanleg. No er det ei så alvorleg krise at det er tid for å bruke eit spesielt verkemiddel».

Fortsett å lese La kirkeklokkene ringe for Gaza

Til minne om Vidar Ertzeid

Min venn Vidar Ertzeid ble gravlagt ved Søgne hovedkirke 16. mai. Han var en sentral skikkelse i gruppa ««Vi som vil ha Søgne kommune tilbake», ofte forkortet Søgne-gruppa. Jeg har skrevet et lite minneord om han og det han kjempet for.

Jeg var Vidars venn de siste årene han levde. Han trakk meg med i Søgne-gruppa der jeg spilte en birolle. Vi fant fort tonen og hadde til tider daglige samtaler, og vi skrev noen artikler sammen for Argment Agder.

Vidar spilte en avgjørende rolle i noe som er høyst bemerkelsesverdig; en gruppe lokalpatrioter, i allianse med likesinnede i Songdalen, klarte til slutt å få fram en folkeavstemning om sine kommuners framtid, fire år etter at de var tvangssammenslått med storkommunen.  Uansett det endelig resultatet, viser dette noe av kraften, nødvendigheten og viktigheten i folkelig engasjement. «Søgne-saken» ble derfor mye mer enn en lokal sak: det ble et nasjonalet symbol.

Og Vidar ofret mye for å få dette til. Jeg har tenkt over hva som var drivkraften hans. For motstanden var massiv, både fra adminstrasjonen i storkommunen, fra de fleste lokalpolitikerne – og ikke  minst fra massemediene, lokalt og sentralt. Utallige lederskribenter i hovedsakspressa, med et par hedelige unntak, skreiv om denne forferdelige «Søgne-saken».

Utallige reportasjer og kommentarer ble skrevet der Søgne nærmest ble framstilt som et tilbakeliggende Trump-land der gjødsellukta hver vår lå tungt over jordene. Det var bare noe som var verre: Det var bare stanken fra kommunestyresalen i Rådhuset, før kommunesammenslåinga i 2020. «Der skites det i eget reir i et tempo ingen har sett maken til», skreiv redaktøren i regionens monopolavis.

Jeg veit at Vidar var veldig opprørt over slike utspill. Han reagerte på alle de brutte løftene, løgnene, forhalingene, truslene, manipulasjonen og arrogansen som Søgne-saken ble møtt med. Til slutt ble Makta for sterk, og nederlaget var et faktum. Det fikk han ikke til å resignere, men tvertimot, ta opp kampen uten å bli uhøflig og usakelig.

Han hadde planer om å oppsummere erfaringene i en bok. Han forsatte også å skrive om kommunale saker helt til det siste.  Tvangssammenslåingen av de tre nevnte kommuner «er en skamplett i norsk politisk historie.» skreiv han så seint som april i år. Altså: Søgne-saken ble et nasjonalt symbol.

Vidars opprørthet over urett er noe jeg aldri vil glemme. Jeg takker for vennskapet.

Foto: ««Vi som vil ha Søgne kommune tilbake»

Hvorfor skal de sovjetiske krigsfangene glemmes?

Bildet: Ved Vollevannet i Kristiansand, som ved Øvre Jegersberg et par kilometer unna, ble sovjetiske krigsfanger henrettet ved nakkeskudd uten lov og dom av tyske gestapister, de siste så seint som 5. mai 1945. (Foto: Halvor Fjermeros)

Halvor Fjermeros skriver en viktig artikkel i Fædrelandsvennen 10/5 under overskriften «Nazismens siste ofre ble skutt i Kristiansand» Han skriver at det kan være opp mot femti sovjetiske krigsfanger som ble drept i Kristansand under den andre verdenskrigen. I år er åtti år siden avslutningen av krigen, men det tydeligvis ingen vilje til markering til ære for disse ofrene for det nazistiske terrorstyret, verken lokalt eller nasjonalt. Det er en skam.

Og hva er årsaken til det? Vi skal tydeligvis glemme at det var Sovjetunionen som bar den tyngste byrden i nedkjempelsen fascismen under andre verdenskrig. 27 milllioner sovjeter døde i denne krigen. Og husk at halvparten av Sovjets befolkning ikke var russere.

Nå skal historien omskrives og forfalskes fordi det ikke passer inn  med det hatet som i dag piskes opp mot Russland, og som skal legitimere  den vanvittige opprustningen som nå skjer i Vesten, ikke minst i Norge. Krigen i Ukraina er en tragedie – og uansett hva man mener om årsakene til denne krigen, så må vi ikke glemme Sovjets avgjørende rolle for å nedkjempe Hitler.

Fjermeros tar opp Arkivets rolle i den sammenhengen. (Arkivet er et freds- og menneskerettighetssenter i Kristansand som var Gestapos hovedkvarter på Sørlandet):

Fortsett å lese Hvorfor skal de sovjetiske krigsfangene glemmes?

Klassekampen på kant med hvitvaskingsloven

2. mai har Klassekampen igjen annonser for organisasjonen «Aksjon for borgerlig valgseier» som mottar anonyme gaver. Denne gangen er annonsen over to hele sider, noe som bringer 100 000 kroner rett inn i Klassekampens kasse.

Klassekampen har tidligere intervjuet  talspersonen for «Aksjon for borgerlig valgseier» Ole Gunnar Hauso som i en uttalelse i 2021 ikke kunne garantere at det ikke var narkopenger i fondet deres. Alle partier utenom FrP sier nei til å bli finansiert av skjulte kilder. Til og med Civita nekter å ta imot penger fra «Aksjon for borgerlig valgseier».  Dagens Næringslivs redaktør skriver at  «vi ønsker ikke å publisere reklame fra en avsender som etter vår mening opererer i strid med lovens intensjon.»

Også sist høst hadde KK en serie annonser fra denne organisasjonen, og i den forbindelse kontaktet jeg redaktør Mari Skurdal med følgende spørsmål:

«Hvilken vurdering ligger til grunn for at sosialistiske Klassekampen likevel publiserer disse annonsene som det markedsliberalistiske Dagens Næringsliv ikke ønsker?»

Hun svarte på epost:

«Vi tar ikke inn rasistiske annonser eller sex-annonser, men utover det har vi få retningslinjer. Politiske partier er bundet av regler for pengestøtte, men det er ikke vi. Vi vurderer først og fremst selve annonsen, ikke opphavet, slik det også er med andre ytringer i avisa. Beste hilsen Mari Skurdal»

Skatteekspert: – Klassekampen med tvilsom forhold til hvitvaskingsloven

Gregar-Berg-Rolness Fra hjemmesida til Tax Justice Norge

 Jeg har vært i kontakt med Gregar Berg-Rolness som har arbeidet mange år i Skattetaten. I 2016 ga han ut boken «Skatteparadisene og den internasjonale selskapsskatteretten», og i 2020 «Overskuddsflytting – Aggressiv skatteplanlegging i den globale økonomien». Han jobber frivillig som faglig rådgiver for Tax Justice Norge.

 

Han skriver i en kommentar på bloggen min:

«Klassekampen bør ha ei skarpere linje mot hemmelige makt- og eierstrukturer. Panama Papers avslørte hvordan kriminelle elementer opererte i samrøre med multinasjonale selskaper og eiermiljøer.

Klassekampen kommer også i et tvilsomt forhold til hvitvaskingsloven. Her er hva Chatgpt sier om den saken:

Hvitvaskingsloven i Norge (Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering) stiller primært krav til finansinstitusjoner, advokater og andre rapporteringspliktige enheter for å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering. Loven legger imidlertid også vekt på betydningen av å kjenne til sine kunder og deres handlinger, noe som kan være relevant for media som aksepterer annonser.

Relevant punkter:

  1. Kundeforhold og aktsomhetsplikt: Hvitvaskingsloven krever at rapporteringspliktige enheter gjennomfører kundekontroll og sørger for å kjenne til hvem kundene er. Selv om media vanligvis ikke er direkte rapporteringspliktige, kan dette være relevant dersom media formidler annonser fra personer eller selskaper som kan knyttes til ulovlige aktiviteter.
  2. Medias ansvar for annonsering: Medias ansvar overfor annonser reguleres i hovedsak av andre lover, som markedsføringsloven og straffeloven, men hvis media mottar betaling fra kilder som kan kobles til ulovlige handlinger (som hvitvasking), kan de risikere å bli implisert. Medier som aksepterer anonyme eller uidentifiserte annonsører kan utilsiktet bidra til hvitvasking.
  3. Varslingsplikt og rapportering: Selv om media ikke nødvendigvis er rapporteringspliktige under hvitvaskingsloven, har de en generell samfunnsforpliktelse til å unngå å bistå i ulovlige handlinger. Hvis det er mistanke om at en annonsør er involvert i hvitvasking, kan det være aktuelt å varsle relevante myndigheter.

Oppsummering:

Selv om hvitvaskingsloven ikke spesifikt retter seg mot media, kan prinsippene om aktsomhet og det å kjenne sine kunder være relevante. Media bør forsikre seg om at de vet hvem som annonserer, spesielt for å unngå å bli knyttet til hvitvasking eller andre ulovlige aktiviteter.»

Min kommentar: Finnes det ingen grenser for Klassekampen?

Klassekampen har denne formålsparagrafen:

«Avisa Klassekampen skal drive en seriøs, kritisk journalistikk, med allsidige politiske og økonomiske avsløringer av utbytting, undertrykking og miljøødeleggelser – samt inspirere og bidra til ideologisk kritikk, organisering og politisk kamp mot slike forhold, ut ifra et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn.»

Her er det langt fra fine ord til praksis. KK mottok i 2024 45 millioner i offentlig støtte, men dette er tydeligvis ikke nok. Kassa må også få tilskudd fra skitne penger. Den kapitalistiske økonomien preges av krig, korrupsjon, miljøødeleggelser, utbytting, menneskesmugling og barnearbeid, og profitten skjules  ikke minst i  skatteparadis der den  hvitvaskes og brukes videre til blant annet politisk påvirkning. Ved å motta skitne penger fra ukjente kilder, mister Klassekampen troverdighet som kritisk avis.

Klassekampen finansieres av anonyme givere