7. mai ble det holdt et stort folkemøte på Tonstad i Sirdal om kommunens behandling av det britiske selskapet GreenScales planer om å etablere et stort datasenter på Ertsmyra ved Tonstad.
Det er allerde ryddet skog, stengt turstier og gjerdet inne et stort området på den planlagte datasentertomta.
I etterkant har Statsforvalteren i Agder krevd at Sirdal kommune behandler klagene fra naboene til datasentertomta. Statsforvalteren skriver at vedtaket framstår som «tvilsomt rettslig», og understreker derfor at klagebehandlingen er særlig viktig.
Jeg har tidligere skrevet om dette prosjektet, blant annet i en kronikk i Fædrelandsvennen. Jeg ble også bedt om å holde en innledning – sammen med flere andre – på folkemøtet. Det følgende er manus til kåseriet jeg holdt der.
Kjære alle sammen.
For nøyaktig tretti år siden var jeg, utsendt fra skolen min, på en datamesse for lærere i Sandvika.
Der stilte en innleder et enkelt spørsmål: – Hvem av dere har vært på Internett?
En håndfull hender kom forsiktig i været. Lite ante vi den gangen hvilke konsekvenser internett skulle få – for skolen, for samfunnet, for verden – og for livene våre.
Jaimi Diamond kommer på Oljefondets investorkonfeanse i april. Illustrasjon laget av KI.
Tirsdag 28. april inviterer Oljefondet til sin fjerde investorkonferanse. Temaet er «Hva kjennetegner en vinnerkultur?». En av gjestene er Jamie Dimon, toppsjef i den amerikanske storbanken JPMorgan Chase. Det er et oppsiktsvekkende valg.
JPMorgan er USAs største bank og en av verdens mektigste finansinstitusjoner. Under Dimons ledelse siden 2006 har banken vokst til en gigant som forvalter verdier tilsvarende rundt 50.000 milliarder kroner. Samtidig er banken en viktig investering for Norges Bank Investment Management. Oljefondet eier aksjer i JPMorgan på 113 milliarder kroner.
Avslutningen av konferansen er en live-samtale i podcasten «In Good Company» mellom Tangen og Dimon.
Men dersom temaet virkelig er «vinnerkultur», er det nærliggende å spørre hva slags kultur denne banken faktisk representerer. De har et rulleblad som ville gjøre enhver mafia-boss grønn av misunnelse. Fortsett å lese Oljefondets «vinnerkultur»
Norge er blant de største utenlandske bidragsyterne til amerikanske tankesmier som fremmer USAs krigspolitikk. Omfanget av støtten er større enn det som til nå har vært kjent.
En ny rapport fra Quincy Institute of Responsible Statecraft viser at den norske regjeringen er blant de utenlandske regjeringene som gir mest støtte til krigshissende amerikanske tankesmier. Dette gjelder i absolutte tall. Hvis vi korrigerer for folketallet, vil Norge trone på toppen sammen med Qatar og De forente arabiske emirater.
Av de nordiske landene er det bare Sverige som har gitt omtrent samme beløpet til disse tankesmiene. De andre nordiske landene har bevilget beskjedne beløp i sammenlikning.
I perioden 2019 til 2024 ga Norge 8 905 978 dollar til et utvalg amerikanske tankesmier. Bare i 2024 var tallet 1 155 000 dollar. Disse tallene er minimumstall fordi 40% av tankesmiene ikke offentliggjør oversikt over donorer.
Nå er banken invitert til Oljefondets investorkonferanse for å snakke om «vinnerkultur»
I minst femten år var Jeffrey Epstein en av storkundene i USAs største bank: JPMorgan Chase. I denne perioden gjorde banken det mulig for Epstein å bygge og vedlikeholde et omfattende økonomisk apparat som la til rette for systematisk utnyttelse av sårbare kvinner – mange av dem mindreårige.
Nå er bankens mangeårige toppsjef Jamie Dimon invitert til Oljefondets investorkonferanse 28. april for å snakke om «vinnerkultur».
Krigen har allerede krevd mange sivile liv, ført millioner på flukt, undergravd FNs autoritet og økt faren for både en regional storkonflikt og en global økonomisk krise.
Krigen er et lenge varslet oppgjør der USA forsøker å styrke sin stilling som dominerende makt i verden og Kina blir sett på som den eneste jevnbyrdige rivalen.
februar angrep USA og Israel Iran for andre gang på under ett år. Begge angrepene bryter med FN-charterets forbud om bruk av makt (art. 2 og 4) og er ikke godkjent av Sikkerhetsrådet. Påberopt selvforsvar (art. 51) kan ikke rettferdiggjøre angrepene mot Irans konservative prestestyre. Kongressen er ikke blitt konsultert.
Ukrainsk langtrekkende drone FP-1. Mai 2025, Ukraina. Foto: Mezha Media
Vestlig land har i flere år brukt enorme summer på å gi Ukraina våpen, ikke minst droner og raketter. Nå vil Ukraina selge samme type våpen tilbake til giverne og tjene titalls milliarder dollar på det.
Ukraina skal eksportere droner og raketter til minst 10 land
Det er den ukrainske nettavisen Kyiv Indipendent (8/2-26) som melder at ti våpeneksportsentre skal åpnes i Europa i løpet av dette året.
Ifølge Forsvarets Forum 20/2-26 sier ukrainske sikkerhets- og forsvarsrådets visesekretær Davyd Alojan at det er blitt sendt inn 40 ulike søknader om å få eksportere forsvarsmateriell, og flertallet av dem ble godkjent. Det dreier seg mest om droner og raketter. Aljon sier at kundene kommer fra hele verden: Tyskland, Storbritannia, USA, de nordiske landene, tre land i Midtøsten, og minst ett i Asia, ifølge Alojan. Landene som støtter mest opp om Ukraina, får prioritet. I Ifølge ett oppslag i Kyiv Indipendent (15/3-26) ønsker blant annet Japan å kjøpe ukrainske droner.
Norge gir Ukraina 12 milliarder til drone i år
Ifølge Regjeringen.no (28/2-26) planlegger regjeringen å gi over 12 milliarder kroner i støtte til Ukraina i 2026 til anskaffelse av droner og autonome systemer. – Vi har en tett dialog med ukrainske myndigheter om hvordan vi best kan målrette Norges støtte til Ukraina, og droner har blitt utpekt som en topprioritet av Ukraina i kampen for å forsvare seg mot russiske angrep, sa statsminister Jonas Gahr Støre i forbindelse med sitt siste besøk i Kyiv.
Regjeringen og et enstemmig storting må forklare hvordan denne prioriteringa kan forenes med at Ukraina skal tjene titalls milliarder på å eksportere droner og raketter. Det er rett og slett ikke noe logisk sammenheng i denne politikken.
I 2026 skal Norge totalt støtte Ukraina militært med 70 milliarder kroner. Det tilsvarer en utgift på ca. 50 000 for en norsk familie på fire.
Tidligere har Forsvarets Forum (4/11-25) skrevet at Ukraina åpner kontorer for våpeneksport i København og Berlin. Om de også åpner ett i Norge, er foreløpig ukjent. I fjor sommer opplyste NRK at Zelenskyj at Ukraina vil inngå avtale med blant annet Norge om felles våpenproduksjon. Det samme gjelder Danmark, Tyskland, Storbritannia, Litauen og Canada.
Våpensamarbeid med Israel, Saudie-Arabia og Emiratene
Ukraina har helt og fullt stilt seg bak USA og Israels krig mot Iran. Forholdet mellom Israel og Ukraina er spesielt tett. Israels utenriksminister Gideon Sa’ar besøkte Kyiv 22. og 23. juli 2025. Under møtene diskuterte Sa’ar og Zelenskyj bilateralt samarbeid, særlig innen økonomi og forsvar, samt muligheter for felles våpenproduksjon.
I forbindelse med siste krigen mot Iran, fra 28. februar 2026, meldte Kyiv Indipendent (10/3-26) at et saudiarabisk våpenselskap har signert en avtale om kjøp av ukrainskproduserte avskjæringsmissiler. To kilder innen ukrainsk forsvarsindustri som ba om å forbli anonyme for å diskutere ikke-offentlige forhandlinger, fortalte Kyiv Independent at store kontrakter var oppe til diskusjon mellom regjeringene i Ukraina og Saudi-Arabia. En av kildene fortalte Kyiv Independent at de forventer en «stor avtale» mellom Saudi-Arabia og Ukraina så tidlig som 11. mars.
Det emiratiske forsvarskonglomeratet Edge signerte tidligere i år en avtale om å kjøpe 30 % av aksjene i det ukrainske våpenselskapet Fire Point for 760 millioner dollar. I 2025 hadde Fire Point vist fram sin FP-5 «Flamingo» for første gang på en forsvarskonferanse i Abu Dhabi i regi av et britisk-emiratisk firma kalt Milanion, skriver Kyiv Indipendent.
Den norske regjeringen har sammen med Kongsberg Defence & Aerospace inngått «et partnerskap» med Fire Points som sannsynligvis finansieres med store summer fra norske skattebetalere. Som jeg har skrevet tidligere på denne bloggen, er Fire Points under etterforskning for korrupsjon av det ukrainske antikorrupsjonsbyrået NABU.
Fire Point er altså et aksjeselskap som har en verdi på over 2,5 milliarder dollar, altså godt over 20 milliarder kroner. Dette selskapet blir subsidiert fra norske skattebetaler med store summer mens ukjente aksjeeiere håver inn sin profitt.
Konklusjon:
At Ukraina nå skal tjene milliarder på våpeneksport, bryter fullstendig med det vi blir fortalt fra politisk hold her hjemme om at landet har et akutt behov for militær støtte for å kjempe sin «frihetskamp». Samtidig er integreringa mellom europeisk og ukrainsk våpenindustri et tegn på at det som blir kalt «frihetskampen», dreier seg om noe annet enn å sikre Ukrainas suverenitet. Mange vil stille seg spørsmålet: Hva handler dette egentlog om?
Samtidig henger korrupsjonsspøkelse over det hele. Det finnes ingen sektor i verden som er mer korrupt enn våpenindustrien fordi hemmelighold blir forsvart med sikkerhet. Det finnes få land i Europa som er mer korrupt enn Ukraina. Det er heller ingen sektor der det er større beløp å svindle.
Noen vil hevde at våpeneksporten vil styrke Ukrainas statsfinanser. Men ingen har noen oversikt over hvilke lommer disse inntektene vil fylle.
Kilder:
I denne artikkelen har jeg brukt Kyiv Indipendent som en hovedkilde. Dette er en engelskspråklig ukrainsk avis som er svært kritisk til Russland. (Sjekk deres nettsider). De andre kildene er NRK, Forsvarets Forum og Regjeringens nettside. Sist jeg sjekket var ingen av disse kildene heller særlig vennligsinnet mot Putin.
Støre møter Fire Point i Ukraina. Foto: Fire Point Lagt ut på Regjeringen.no
Hvor mange milliarder kroner skal Norge bruke på å finansiere det ukrainske våpenselskapet Fire Point – et selskap som er under etterforskning for korrupsjon?
Den norske regjering og Kongsberg Defence & Aerospace har etablert et tett partnerskap med den ukrainske våpenprodusenten Fire Point. Dette kommer fram i et oppslag publisert 28. februar 2026 på Regjeringen.no, med overskriften «Statsministeren får ny innsikt i bruken av droner og nyere teknologier i Ukraina».
Under sitt besøk i Kyiv i forbindelse med fireårsdagen for Russlands invasjon av Ukraina, besøkte statsminister Jonas Gahr Støre også Fire Point. Selskapet omtales der som «en viktig produsent av langtrekkende angrepsdroner og FP-5 Flamingo kryssermissiler».
Samarbeid med Kongsberg Defence & Aerospace
Av samme oppslag framgår det at Fire Point samarbeider med det norske selskapet Kongsberg Defence & Aerospace, som også hadde en representant til stede under besøket. Staten er majoritetseier i Kongsberg Defence & Aerospace.
«Norsk og ukrainsk forsvarsindustri har mye å lære av hverandre, og dette samarbeidet er til gjensidig nytte – ikke bare for selskapene, men også for våre to land», uttalte Støre.
Et ensidig «partnerskap» finansiert av Norge
Dette er så langt den eneste offisielle norske kilden som eksplisitt bekrefter et konkret samarbeid mellom Norge og Fire Point.
Vi vet også at Kongsberg Defence & Aerospace har opprettet kontor i Kyiv. Ifølge Forsvarets Forum (23. juni 2025) har selskapet inngått avtaler med «to store ukrainske industriaktører» om utvikling og levering av luftvernmissiler til lav kost og høyt volum, samt ubemannede overflatefartøy. «Kongsberg Gruppen skal produsere våpen i Ukraina», skriver Forsvarets Forum.
Samarbeidet markedsføres som gjensidig kompetanseutveksling, men realiteten er en helt annen: Norge er en ekstremt kapitalsterk giverstat som i 2026 skal støtte Ukraina militært med hele 70 milliarder kroner, ifølge Regjeringen.no. Hvor store beløp som kanaliseres direkte inn i dette prosjektet, vil trolig aldri bli offentlig kjent.
Det er nå likevel klart at Fire Point er én av disse aktørene som vil bli finansiert fra Nansen-programmet med enstemmig støtte fra Stortinget.
Langtrekkende våpen – og norske sikkerhetsinteresser
Dette er oppsiktsvekkende av flere grunner. Fire Point produserer blant annet FP-5 Flamingo-cruise missiler med en rekkevidde på minst 3000 kilometer, i stand til å nå dypt inn på russisk territorium, ifølge Politico 21/8-25.
Dette kan kanskje være militært rasjonelt for Ukraina. Men når produksjonen skjer med direkte støtte og deltagelse fra norsk statseid industri og norske skattepenger, vil det i praksis trekke Norge nærmere en direkte militær konfrontasjon med Russland – uten noen offentlig debatt og uten motstemmer i Stortinget.
Fire Point under etterforskning for korrupsjon
Et annet problem er at Fire Point er under etterforskning for korrupsjon.
Selskapet ble etablert i 2022 og har hatt en eksplosiv vekst. I august 2025 ble det kjent at Ukrainas nasjonale antikorrupsjonsbyrå (NABU) etterforsker selskapet for mulig overfakturering av komponenter, feilrapportering av leveranser og mulige skjulte eierstrukturer.
Wikipedia oppsummerer saken slik:
«I august 2025 ble det rapportert at NABU hadde startet en etterforskning av Fire Point, der de undersøkte om selskapet hadde blåst opp kostnadene for komponenter, antallet droner levert til Forsvarsdepartementet – eller begge deler. Etterforskningen undersøkte også mulige koblinger til Timur Mindich, medeier i TV-studioet Kvartal 95, grunnlagt av president Volodymyr Zelenskyj.»
Fire Point har bekreftet at etterforskningen pågår, men avvist anklagene. NABU har senere uttalt at FP-5 Flamingo-missilet isolert sett ikke er del av etterforskningen.
«Ukrainas antikorrupsjonsbyrå etterforsker landets stjerneselskap for dypangrepsdroner – Fire Point – etter bekymringer for at selskapet villedet myndighetene om priser og leveranser.»
Videre heter det at etterforskningen sporer selskapets reelle eierskap til Timur Mindich, en forretningsmann med nære bånd til president Zelenskyj. Mindich er siktet for å stjele 100 millioner dollar fra Ukrainas energiinfrastruktur. Han er rømt fra politiet og ble i mars 2026 observert på en strand i Israel.
Ifølge Kyiv Indipendent aksjonerte Zelenskyj mot NABU kort tid etter at byrået startet etterforskningen av Fire Point. Avisa skriver også at ifølge offentlig tilgjengelige selskapsdokumenter økte Fire Points inntekter fra 4 millioner dollar i 2023 til over 100 millioner dollar i 2024. Antall ansatte vokste samtidig fra 18 til rundt 2200.
Finansiert av europeiske regjeringer- bygger fabrikk i Danmark
Kyiv Independent peker også på at Fire Point finansieres av europeiske regjeringer via Ukrainas forsvarsdepartement. Blant annet mottok selskapet rundt 5 milliarder euro i tysk støtte, annonsert i mai 2025.
Det er verdt å merke seg at Kyiv Independent er en klart pro-ukrainsk avis og sterk motstander av Russlands invasjon. Likevel skriver avisen åpent om korrupsjon i Ukraina – et tema som nærmest er tabu i norske medier.
I byen Vojens sør på Jylland har Fire Point fått tillatelse til å bygge en fabrikk som skal produsere rakettdrivstoff, ifølge Forsvarets Forum 25/2-26. Danmark er det første landet i Nato som ønsker ukrainsk våpenproduksjon velkommen på sitt territorium.
Konklusjon
Norge, i tett samspill med andre europeiske regjeringer, kanaliserer nå enorme summer inn i et ukrainsk våpenselskap som er under etterforskning for alvorlig korrupsjon. Dette skjer raskt, uten innsyn, uten reell offentlig debatt og med enstemmighet fra Stortinget.
Når norske myndigheter og statseid våpenindustri knytter seg så tett til en aktør med uavklarte korrupsjonsanklager og produksjon av langtrekkende angrepsvåpen, så har dette ingenting med norsk sikkerhet å gjøre. Det er derimot oppskriften på å trekke Norge inn i en ny verdenskrig.
Sjefen for Økokrim Pål Lønseth var statssekretær mens Grete Faremo var justisminister.Illustasjonen er generert av KI.
En av Norges mest erfarne Ap-topper måtte gå av som leder for FN-organisasjonen UNOPS etter en av de største økonomiske skandalene i FN-systemet på mange år. Når hennes nestleder er dømt for korrupsjon og titalls millioner dollar er borte, bør også Grete Faremos rolle etterforskes. I flere land har det vært etterforskning, men ikke i Norge.
Sjefen for Økokrim Pål Lønseth var statssekretær under Grete Faremo i Justis- og beredskapsdepartementet i perioden 2011 – 2013.
Arbeiderparti-veteran Grete Faremo bør granskes for sitt arbeid som leder for FNs kontor for prosjekttjenester, UNOPS. Hun måtte gå av i 2022 etter avsløringer om grov korrupsjon og økonomisk mislighold i organisasjonen hun ledet i åtte år.
Faremos nestleder, ukrainske Vitaly Vanshelboim, er dømt i en intern FN-domstol for å ha mottatt bestikkelser på rundt tre millioner dollar fra den britiske forretningsmannen David Kendrick.
I perioden da Faremo ledet UNOPS, støttet Norge organisasjonen med rundt 1,4 milliarder kroner, samtidig som Norge satt i styret, ifølge Panorama Nyheter (11. desember 2024).
Samtidig arbeidet tidligere FN-ambassadør Morten Wetland som personlig konsulent for Faremo. Han fungerte som en slags «speider» i FN-systemet i New York og skal ha mottatt opptil 4000 dollar dagen, betalt av FN, ifølge Filter Nyheter 22. mai 2022. På dette tidspunktet var Wetland konsulent som partner i PR-byrået First House. Han bør også under lupen.
Både Faremo og Wetland har lang bakgrunn fra Arbeiderpartiet. Saken reiser derfor spørsmål både om mulig misbruk av offentlige midler og om et politisk nettverk rundt bistand, diplomati og internasjonale toppjobber uten innsyn og kontroll.
Ajay Bange, leder for Verdensbanken og med i Trumps «Fredsråd», kommer til Oljefondets investorkonferanse i Oslo 28. april Montasje: Coporativ Connect
NBIM arrangerer en hyllest av «vinnerkulturen» til Israels finansielle støttespillere.
Når Oljefondet inviterer den norske finanseliten til investorkonferanse i april 2026, samles noen av verdens mektigste finanstopper og Israel-venner i Norges Banks lokaler. Mange av de 14 innlederne leder selskaper og institusjoner som tjener på krig, okkupasjon og grove brudd på menneskerettighetene i Palestina. Med offentlig finansiering skaper oljefondssjef Nicolai Tangen sitt eget «mini-Davos».
Statsminister Støre åpner batterifabrikken 16. august 2024. Foto: Morrow
Etter flere år med politisk jubel og massive offentlige bevilgninger er batterifabrikken Morrow i Arendal nå verdsatt til null kroner av sin største eier. Samtidig er det ingen som tar ansvar for at over fire milliarder offentlige kroner kan være tapt.
Hovedaksjonær Å Energi har i sin siste rapport nedskrevet hele sin investering i Morrow til null. Selskapet eier 49,9 prosent av Morrow og har investert rundt 1,3 milliarder kroner. Disse midlene regnes nå som tapt, ifølge en sak publisert av NRK 27. februar.
Et prestisjeprosjekt
Det var stor prestisje knyttet til etableringen av batterifabrikken i Arendal. Den første fabrikken ble åpnet i august 2024 av statsminister Jonas Gahr Støre. Satsingen hadde bred politisk støtte, og til stede under åpningen var både LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid.
Blant gjestene var også Høyre-leder Erna Solberg, SV-leder Kirsti Bergstø og EUs ambassadør til Norge, Nicolas de la Grandville. Forventningene var store: Morrow skulle etter planen skape mellom 2 000 og 2 500 arbeidsplasser. Fortsett å lese Morrows batterifabrikk i Arendal verdsatt til null kroner