Norge og folkemordsøkonomien

Illustrasjon: NY TID  Generert Av Chatgpt

En ny FN-rapport viser at massemordet på Gazastripen blir gjennomført med støtte fra verdens største selskaper innen våpen og teknologi, finansiert av gigantiske banker og investeringsfond – inkludert Oljefondet.

I den nylig publiserte rapporten Fra okkupasjonsøkonomi til folkemordsøkonomi peker FNs spesialrapportør Francesca Albanese på at Oljefondet ved utgangen av 2024 hadde investert 121,5 milliarder dollar – det vil si 6,9 % av sin totale verdi – i selskaper som bidrar til Israels okkupasjon og folkemord i Palestina. Det tilsvarer i overkant av 1 240 milliarder kroner med dagens kurs.

Konklusjonen i rapporten er et sviende oppgjør med et økonomisk system som tjener på folkemordet i Gaza: Fortsett å lese Norge og folkemordsøkonomien

Ny FN – rapport: Oljefondet har investert 1275 milliarder i okkupasjon og folkemord

Dette tilsvarer nesten sju prosent av det enorme fondet

Tredje juli legges det fram en ny rapport for FNs menneskerettighetsråd. Rapporten heter «Fra okkupasjonsøkonomi til folkemordøkonomi» og er skrevet av Francesca Albanese som er FNs spesial­rapportør for de palestinske områdene.

Konklusjonene i FN-rapporten er svært like det jeg skreiv i NY TIDs sommernummer som kom for en måned siden. Jeg dokumentere der at siden krigen startet i Gaza i oktober 2023, har oljefondet økt sine investeringer med 35 prosent i selskaper som er involvert i Israels krigsforbrytelser, okkupasjoner og folkerettsbrudd i Midtøsten. I 27 av disse har oljefondet investert minst 1430 milliarder kroner ved utgangen av 2024 – mot 930 milliarder kroner året før.

FN rapporten operer med et litt lavere tall: Albanese skriver at ved utgangen av 2024 hadde oljefondet 1 275 milliarder kroner – 6,9 prosent av sin totale verdi – investert i selskaper som er navngitt i rapporten. Albanese inkluderer også de amerikanske høyteknonologiske selskapene som er avgjørende for at Israel kan drive verdenshistoriens første folkemord drevet av KI (Kunstig intelligens) som jeg skreiv om i NY TID.

Rapportens konklusjoner:

Fortsett å lese Ny FN – rapport: Oljefondet har investert 1275 milliarder i okkupasjon og folkemord

Intervju om Oljefondets medvirkning til okkupasjon og folkemord

«Den norske staten risikerer å bli dømt for medvirkning til folkemord og krigsforbrytelser i internasjonale domstoler», skriver Øyvind Andresen i siste utgave av avisa Ny Tid. Han er gjest i denne episoden av Medieovervåkerne.

Gjennom Oljefondet har Norge økt sine investeringer i Israel etter at Israel startet sine barbariske myrderier på palestinerne i Gaza i oktober 2023. I artikkelen dokumenteres det at oljefondet har økt sine investeringer med 35 % i selskaper som er involvert i Israels krigsforbrytelser, okkupasjoner og folkerettsbrudd. Oljefondet er f.eks. Europas største investor i selskaper som opererer på den okkuperte Vestbredden.

Les Øyvinds artikkel her: Oljefondet investerer mer i okkupasjon og indirekte folkemord

Etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 trakk oljefondet seg ut av Russland i løpet av noen dager, etter ordre fra Finansdepartementet. Når det gjelder investeringene i Israel sa Stortingsflertallet 4. juni nei til å trekke oljefondet ut.

Les Øyvinds artikkel om Palantir: Oljefondet satser stort på selskap som skryter av sine egne drap

«Oljefondet er en del av den kapitalistiske drapsmaskinen», sier Øyvind Andresen.

Snakker du sant, Jens Stoltenberg?

Finansminister Jens Stoltenberg sa i Stortinget 21. mai om Oljefondets investeringer:  «Vi har trukket oss ut av selskaper, og er ikke investert i selskaper som leverer våpen til Israel». Han gjentok det samme overfor unge studenter på sitt besøk på Universitetet i Agder 26. mai.

La oss ta en faktasjekk:

I det amerikanske våpenselskapet RTX tredoblet Oljefondet sine investeringer fra 2023 til 2024 (fra 6,7 til 19,5 milliarder kroner). RTX er verdens nest største våpenprodusent og lager bomber i tillegg til styringssystem for andre selskapers bomber. Bombene veier opp til ett tonn og har ført til enorme skader på mennesker og bygninger på Gaza.

Hva sier du til dette, Stoltenberg?

Fortsett å lese Snakker du sant, Jens Stoltenberg?

Oljefondet øker sine investeringer i okkupasjon og folkemord 

Jeg har dokumentert i et større oppslag i sommernummeret av NY TID  at siden krigen startet i Gaza i oktober 2023 har Oljefondet økt sine investeringer med 35% i selskaper som er involvert i Israels krigsforbrytelser, okkupasjoner og folkerettsbrudd i Midt-Østen. Tallene er langt høyere enn tidligere antatt. I 27 av disse selskapene investerer Oljefondet 1430 milliarder kroner ved utgangen av 2024 mot 930 milliarder året før. I løpet av 2024 økte Oljefondet altså sine investeringer med 500 miliarder kroner. 

I oversikter til nå har man ikke tatt med investeringer i høyteknologiske selskaper som Israel er avhengig av i historiens første folkemord drevet av kunstig intelligens på Gaza.  Det er her vi finner Oljefonds største investeringene.

Noen av verdens største teknologiske selskaper Amazon, Google/Alfabeth, Microsoft, Cisco og Palantir er dypt involvert i Israels krigføring med sine KI-styrt overvåkingssystemer og skytjenester. I disse fem selskapene har Oljefondet enorme investeringer, til sammen 1193 milliarder i 2024 mot 757 i 2023. Oljefondsjef Nicolai Tangen har tidligere uttalt at slike selskaper drive «good business».

Her er en engelsk oversettelse av min artikkel.

Og her er en italiensk oversettelse av min artikkel. 

Tangens venner

Oljefondsjefens Nicolai Tangens korrespodanse med Elon Musk er bare ett av eksemplene på hans heltedyrkelse av verdens rikeste. Men disse personene er ikke bare Tangens helter, de er også helter for hele den norske finanseliten.

Oljefondsjef har fått oppmerksomhet fordi han sendte Elon Musk denne mailen i februar 2023:

«Håper alt er bra og at du fortsetter å erobre verden! Jeg tar kontakt igjen om podkasten vi snakket om. Ville ELSKET om vi kunne få det til»,

Dette skjedde i forbindelse med at Tangen inviterte Musk til sin podkast «In good company» som offentliggjøres fortløpende på Oljefondets nettsider – og som Tangen bruker mye av sin arbeidstid på.

Etter at Tangens samtale med Musk ble offentliggjort, skreiv han til Musk: «Virkelig synd vi ikke har mennesker som deg i Europa. Fremover og oppover!»

Men dette er bare et eksempel på Tangens servile underdanighet og heltedyrkelse av verdens rikeste. Det er bare å studere hvilke personer han inviterer til sin podkast og Oljefondets årlige investorkonferanser. Fortsett å lese Tangens venner

Det er ingen hverdag mer

foto: Hirochima etter 6. august 1945

Det er vanskelig å skrive om Gaza. Ordene vil ikke bære tyngden av uretten som er begått. Men å tie om Israels ugjerninger gjør oss til medskyldige.

Vi må først som sist erkjenne at krigsforbrytelsen mot palestinerne er umulig uten Vestens støtte. De såkalte «vestlige verdier» ligger begravd under ruinene på Gazastripen. Først når vi tar inn over oss dette, kan vi ta opp kampen mot barbariet. Ellers vil alt fortsette som før.

Gunvor Hofmos dikt fra 1946  ««Det er ingen hverdag mer», kan hjelpe oss på vegen til mer erkjennelse:

Gud, hvis du ennå ser:
det er ingen hverdag mer.

Det er bare stumme skrik,
det er bare sorte lik

som henger i røde trær!
Hør hvor stille det er.

Vi vender oss for å gå hjem
men alltid møter vi dem.

Alt vi fornemmer en dag
er de dreptes åndedrag!

Om vi i glemsel går:
det er asken deres vi trår.

Gud, hvis du ennå ser:
Det er ingen hverdag mer.

Fortsett å lese Det er ingen hverdag mer

Et oljefond med en nasjon på slep

Jeg har skrevet et essay under overskriften  Norge är en oljefond med en nation i släptåg for det svenske Parabol – «ett nätbaserat samhällsmagasin för analys och fördjupning» med Kajsa Ekis Ekman som sjefsredaktør.  Illustrasjonen er et resultat av et AI-samarbeid mellom Blundlund och Parabol. Du kan lese essayet på svensk, men her kan du lese den norske versjonen:

Det norske Oljefondet blir stadig mer en del av et ødeleggende økonomisk og økologisk system.

Lille Norge eier verdens største statlige fond. Med rette kan vi si at vår nasjon er et Oljefond med et land på slep. Når dette skrives, er markedsverdien på 18 400 milliarder kroner det; det tilsvarer omtrent tre million pr. nordmann. 20% av statsbudsjettet finansieres av fondet. Over 70% er investert i aksjer, og Oljefondet eier i dag 1,5% av verdens aksjer mens Norges befolkning utgjør under en promille av verdens befolkning.

Oljefondet investerer bare utenfor Norge. Ved årsskiftet hadde Oljefondet for eksempel investert for litt over 226 milliarder norske kroner i Sverige. Inkludert i dette er investeringer i 145 svenske aksjeselskaper. De fleste svenskene er kanskje ikke klar over at den norske staten eier deler av vitale svensk bedrifter.

De første kronene ble satt inn på Oljefondets konto i 1996. Fondets offisielle navn er «Statens pensjonsfond utland». Tankegangen for oljefondet var at statens olje- og gassinntekter best ble ivaretatt på lang sikt ved å investere i aksjer, verdipapirer og eiendom i utlandet. Bare den årlige avkastningen fra fondet er det tillatt å sprøyte direkte inn i den norsk økonomien. Sparegrisen skulle vokse seg stor og feit for framtidas generasjoner og ikke knuses av uvettige politikere som skulle sløse alt bort i en fart slik spanjolene i sin tid gjorde med alt gullet og sølvet de røvet fra Latin-Amerika.

Fortsett å lese Et oljefond med en nasjon på slep

«Tangens kalkulerte reise mot den internasjonale stjernehimmelen»

Illustrasjon: T. Vestaas

Erkjennelsen at oljefondsjef Nicolai Tangen er den globale finanskapitalens fremste aktivist i Norge, begynner nå gradvis å sive inn i større miljøer. Nå ser det ut til at det har nådd deler av finansmiljøet i Norge, som ikke ser seg tjent med Tangens misbruk av Oljefondet til å fremme interessene til sine rike venner – og seg sjøl.

Richard Stott og Nils-Odd Tønnevold, partnere i investeringsrådgivingsselskapet Connectum, skriver et uhyre interessant og skarpt debattinnlegg under overskriften «Tangens kalkulerte reise mot den internasjonale stjernehimmelen» i Finansavisen  27. juni. Innlegget bør leses i sin helhet. Jeg skal sitere noen utdrag. Fortsett å lese «Tangens kalkulerte reise mot den internasjonale stjernehimmelen»