Våre små venner

Jeg har lenge innbilt meg at insektene ville overleve menneskene, men det kommer alarmerende rapporter om at våre små venner vil forsvinne om noen tiår om vi ikke endrer måten å produsere mat på. Ja, at sommerfugler er vakre og at biene er helt nødvendige for pollinering, er jo vi enige om. Og sorgen over å ikke se marihøner mer, er vel stor blant oss som har levd noen år og telte prikkene i vår barndom.

Men nå har jeg endra syn på det jeg oppfatta som de mer irriterende eksemplarer av våre medskapninger: En desperat flue i vinduskarmen, hva er mer befriende enn å slippe den ut gjennom et åpnet vinduet? Og edderkoppen (som for øvrig ikke er et insekt) går fri fra støvsugeren. Som Inger Hagerup skrev i diktet «Så rart»:

Men hvordan kan den gjemme på

så mange kilometer tråd

i slik en liten mage?

Og dens slektning, vevkjerringa, kula med de ufattelige lange beina, for en fantastisk skapning!  Og et skjeggkre gjør ikke en gang en flue fortred!

Men hva med hodelusa? Jeg husker ennå da ungene var små, og hele familien måtte gjennom kurer med sviende sjampo og lusekammer. Ungene fikk sjampo i øyene og nekta å vaske håret i månedsvis etterpå. Nei, hodelusa liker vi ikke. Ellers har vi ærefrykt for livet!

foto: Stein Johan Warland

Hvem ga fyrstikkene til Amasonas` Nero?

Store deler av Amazonas er dekt av flammer og røyk. Dette bildet ble tatt i nærheten av Humaita i Brasil 17. august i år. Foto: Ueslei Marcelino / Reuters

Jordas lunger brenner – og de tusenvis av brannene er påsatt for å rydde plass for industrijordbruk,  gruvevirksomhet og motorveger. Brasils nye president Jair Messias Bolsonaro har ansvaret for dette.

Han kaller seg spøkefullt for «Amasonas` Nero» etter den gale keiseren som satte Roma i brann i år 64. Men i stedet for å smile, bør vi spørre oss hvem som har gitt han legitimitet til å opptre som pyroman. Fortsett å lese Hvem ga fyrstikkene til Amasonas` Nero?

Kunnskapsminister Sanner i godteributikken

A-magasinet nr. 33  har et interessant hovedoppslag med en kritisk artikkel om innføringa av nettbrett i skolen, allerede fra første klasse. Hovedsynspunktet kommer fram i ingressen:

Nettbrettene rykker inn i klasserommet. Ingen vet helt hva det gjør med læringen. Barn i barnehagealder frarådes å bruke mye tid foran digitale skjermer. Så skal de over i en norsk skole der stadig mer av læringen foregår på skjerm.

Det er ingen som aner konsekvensene av den omfattende digitaliseringa av skolen. Det er ingen som aner hvordan barn vil bli på sikt, som tilbringer store deler av døgnet foran skjermer.

Kunnskapminister Sanner blir konfrontert med følgende spørsmål fra A-magasinet:

–  Er det forsvarlig å innføre nettbrett og laptop i så stort omfang uten forskningsmessig belegg for hvordan dette påvirker elevene og deres læring?

Han svarer:

–  Dette er noe elevene selv etterspør. Når jeg besøker skoler rundt i landet, sier elevene at de forventer at skolen skal utvikle seg i takt med samfunnet.

Det er ingen elever i barneskolen som uttrykker seg på denne måten. Men verre er det at Sanner argumenterer med at barn ned mot fem år skal peke ut hvordan  undervisningen skal legges opp.

Alle har opplevd hvordan barn maser foran godteridisken. Det er et lavmål at vi har en minister som vil la barns mas bestemme skolepolitikken i dette landet.

Det globale systemet for resirkulering av plast er nå brutt helt sammen

Plastsøppel på Kuta Beach, Bali. Foto: Shutterstock

På oppdrag fra den ideelle organisasjonen Ocean Conservancy har McKinsey beregna at hele 25 prosent av all plast som ender i havet, opprinnelig ble innsamla til avfallshåndtering. Årsaken er at enorme mengder plast er dumpa i Asia. Lokalsamfunn og elver i mange asiatiske land har blitt fylt opp med berg av plast. Mesteparten av dette har vært ulovlig importert.

Rapporten er imidlertid fra 2015 – og nå har asiatiske land stengt importen av plast. Først ute var Kina som tok imot halvparten. Deretter har Filippinene, Thailand, Vietnam, Kambodsja og Malaysia lagt ned forbud på import av resirkulert plast – etter det kinesiske plastforbudet. Fortsett å lese Det globale systemet for resirkulering av plast er nå brutt helt sammen

Rapport fra en mislykka moltetur

Jeg var opp på fjellet ved Bortelid og leita etter blåbær og molte. Jeg fulgte stien innover heia, men den forsvant i gørrmyra slik slike fotefar oftest ender. Så var jeg overlatt til meg sjøl – og måtte passe meg både for bratte heng og synkehull. Verken molter eller blåbær var å oppdrive, men lyngen lyste rødt, og ingen vindmøller var å skue i horisonten. Det var svært så trivelig.

Men så dreiv regn og skodde innover og skygga både for utsyn og innsyn. Sola stakk fram igjen og fikk farta opp på mauren i tua. De kava med sitt slik vi kaver med vårt. Klangen fra bjellesauen og klukking fra bekken var eneste lydene da jeg fant fram nistepakka og kaffen. Utsikten ser du på bildet. 

I dag i frivillig isolasjon, høyt til fjells og fjernt fra sivilisasjonen; i morra til lavlandet og Arendal, til marked, støy og sirkus. Var det sivilisasjon du sa?

Blendverk

foto: Innfelt: Gudmund Hernes (Wikipedia). Bakgrunn: Shutterstock

Professor ved BI og tidligere minister Gudmund Hernes (Ap) skriver en kronikk i Klassekampen 7. august under tittelen «Et yoghurtbeger i Paris» der han retter et angrep mot Erna Solberg fordi hun ikke styrer markedet og innfører forbud mot drikkevann og yoghurt i plastemballasje. Han (mis)bruker til og med Marx som vitne for å innføre en «markedsstyrt kapitalisme» – som om ikke dette toget har gått for lengst.

Og hvem bærer ansvaret for at dette toget har gått? Hernes var i Arbeiderpartiets harde kjerne av nyliberalister fra 1980- tallet, sammen med Gro Harlem Brundtland og etter hvert etterfulgt av Jonas Gahr Støre, Espen Barth Eide og Jens Stoltenberg. 

Det var denne gjengen som slapp nyliberalismen løs i Norge.  Har han noen gang tatt et oppgjør med dette?  Har han noen gang kritisert den globaliserte kapitalismen vekstideologi?

Fortsett å lese Blendverk

Krigssone 6. august

Jeg sto ved oppvaskbenken og tenkte at vaskekummen var Hormuzstredet. Melkekartongene var oljetankere og yoghurtbegrene var alle typer krigsfartøy. Hele flåten duppa opp og ned i vannet før reingjøring, opphugging og resirkulering.

Da stakk Jens hodet inn døra.

«Du er ikke velkommen», sa jeg, «før du har gjort opp for alle krigene du har starta og involvert deg med.»

«Men det skal jeg gjøre», sa Jens. Han tok et koppehåndkle og begynte å gnukke på et av krigsskipene. Fortsett å lese Krigssone 6. august

Jordas lunger puster tungt

Brasils nye president,  Jair Bolsonaro, har satt i gang en storstilt klappjakt på Amazonas urfolk. Avskogingen betyr at det nå forsvinner områder på størrelse med tre fotballbaner hvert minutt, skriver Klassekampen 1/8. Kvegdrift, veger og gruver tar over.

Bolsonaro vil utrydde venstresida. Han hyller militærdiktaturet i Brasil (1964 – 1985) og sier generalene gjorde den feilen at de ikke drepte motstanderne i stedet for bare å torturere dem. Han synes Brasils svarte befolkning «ikke en gang duger til forplantning».

Han er en bølle – og han er en fascist. Men han er finanskapitalens bølle. At han fikk holde åpningstalen på årets World Economic Forum i Davos i januar , var en rituell handling som bekrefter hans inntreden og anerkjennelse som en av verdens herskere.

Er det noen som ennå har illusjoner igjen? Kampen for kloden vår er å slåss hver dag mot verdens herskere og den globaliserte kapitalismen. Fortsett å lese Jordas lunger puster tungt

Les romanen «Vindbaroner»!

Hogne Hongset gav tidligere i år ut den viktige spenningsromanen  «Vindbaroner» –  om vindkraftbransjens rasering av norsk natur. Det er befriende å lese en politisk roman med et klart budskap.  Hongset bruker krimsjangeren for å forklare hvordan vindkraftbransjen skaffer seg eventyrlige økonomisk gevinster under dekke av å være klimavennlige.

Hovedhandlingen i boka er lagt til Vest-Telemark der et vindkraftprosjekt skaper store konflikter i lokalsamfunnet. De utenlandske investorene bak prosjektet har forbindelse med italiensk mafia. Den fiktive historien er tett knytta opp mot virkelige hendelser og steder. Jeg skal ikke gå nærmere inn på intrigen her. Hongset er fra før en etablert krimforfatter, og når mange flere lesere enn ved å skrive en fagbok. Fortsett å lese Les romanen «Vindbaroner»!

Å være revolusjonær

Dette essayet ble opprinnelig publisert i tidsskriftet Gnist nr. 2/2012 og lagt ut på bloggen min. Etter hvert har det nådd stadig flere lesere. Her følger en oppdatert versjon.

En samtale

Du spør meg om det å være revolusjonær er det samme som å være kommunist? En ekte kommunist er en revolusjonær, men mange revolusjonære er ikke kommunister. Det var revolusjonære lenge før kommunismen. [1]

Spartacus var en slik revolusjonær i Romerriket ca. 70 år før vår tidsregning.  Han var gladiator og slave, men rømte og samla en stor hær med slaver som slo flere romerske hærer. Han forbød sine kamerater å eie gull og sølv og ville dele alt likt.  Til slutt ble slaveopprøret slått ned, Spartacus blei drept, og tusenvis av opprørere fra spartacushæren ble korsfesta på Via Appia, hovedvegen inn til Roma.  Fortsett å lese Å være revolusjonær