Minnetale til min svigerfar Arne Gullov Skagestad

Den gamle mannen og sjøen. Bildet har jeg tatt av Arne 16. juni, få uker før han døde. Da var han på siste besøk i sitt barndomshjem og ser ut over Skagestadvannet.

Jeg kom inn i familien for nesten 40 år siden som en Askeladd. Da var alt opparbeidet: Huset på Solbakken i Søgne,  kjøkkenhagen – og hytta på Okse stod nettopp ferdig.

Så jeg vant ikke bare odelsjenta, men halve kongeriket fulgte ned.

Og jeg fikk en svigerfar. Min gamle far sa det slik: – Du er heldig som har en svigerfar som deler dine interesser.

I utgangspunktet var Arne og jeg forskjellige – på mange måter. Han vokste opp på en tradisjonsrik gård på Sørlandet på 1930 – tallet,  jeg i et radikalt arbeiderhjem i tjukkeste Groruddalen på 1950 – tallet.

Men la oss begynne med Arnes kjøkkenhage – og for meg ble jo det utgangspunktet for en forståelse for hvor rik jorda egentlig er: Tenk å få så mye ut av to mål!  Det var alle typer  bær, frukt, grønnsaker: salat, purre, poteter – og ikke minst grønnkål  – som til å med vokste under snøen.

Det var det store grønnkålsjokket! Min introduksjonen til jordbrukets verden.  Fortsett å lese Minnetale til min svigerfar Arne Gullov Skagestad

17. mai – talen som heller ikke i år vil bli holdt

Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen!

Vi står festkledd på denne vakre vårdagen for å hylle vår frihet og vår selvstendighet. Det er ingen selvfølge at det er slik. Nordahl Grieg skreiv sitt kjente dikt «17. mai 1940» en måned etter at de tyske okkupantene hadde hærtatt landet vårt. Åpninga er slik:

I dag står flaggstangen naken

blant Eidsvolls grønnende trær

Men nettopp i denne timen

vet vi hva frihet er.

Langsom ble landet vårt eget, skrev han lenger ute i diktet.

Langsomt ble landet vårt eget …

Fortsett å lese 17. mai – talen som heller ikke i år vil bli holdt

Gjennombrudd for Argument Agder

Tale på hagefesten til Argument Agder 15/8 2020 

Kjære alle sammen!

Det har gått snart et halvt år siden nettmagasinet Argument Agder kom til verden, og det på et tidspunkt der det politiske debattklimaet er sterkt polarisert. Det er ikke argumentenes tyngde eller saklighet og respekt for meningsmotstanderen som dyrkes, men flokkdannelsen: du er god eller ond, helt avhengig om du er enig med meg eller ikke. Det er ikke hva du sier som er viktig, men hvem du er. Nett-trollene trives i en slik atmosfære.

Det var for å bryte denne onde sirkelen, at vi valgte navnet Argument på magasinet vårt. I utgangspunktet var det to medier lokalt i byen: Sørlandsnyhetene og Fædrelandsvennen som elska å hate hverandre. Vi ville være noe  annerledes: maktkritiske og skarpe, uredde og offensive, høflige og åpne, uavhengige og frie. Fortsett å lese Gjennombrudd for Argument Agder

17. mai-talen som aldri blir holdt

En tale jeg skreiv for et halvt år siden, men enda mer aktuell nå. Den er også publisert på Argument Agder Foto: Eidsvoll.no

Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen!

Vi står festkledd på denne vakre vårdagen for å hylle vår frihet og vår selvstendighet. Det er ingen selvfølge at det er slik. Nordahl Grieg skreiv sitt kjente dikt «17. mai 1940» en måned etter at de tyske okkupantene hadde hærtatt landet vårt. Åpninga er slik:

I dag står flaggstangen naken

blant Eidsvolls grønnende trær

Men nettopp i denne timen

vet vi hva frihet er.

Langsom ble landet vårt eget, skrev han lenger ute i diktet.

Langsomt ble landet vårt eget …

Fortsett å lese 17. mai-talen som aldri blir holdt

17. mai-talen som aldri blir holdt

Kjære alle sammen!  Gratulerer med dagen!

Vi står festkledd på denne vakre vårdagen for å hylle vår frihet og vår selvstendighet. Det er ingen selvfølge at det er slik. Nordahl Grieg skreiv en måned etter at de tyske okkupantene hadde hærtatt landet vårt, sitt kjente dikt «17. mai 1940». Åpninga er slik:

I dag står flaggstangen naken

blant Eidsvolls grønnende trær

Men nettopp i denne timen

vet vi hva frihet er.

«Langsom ble landet vårt eget», skrev han videre i diktet. Fortsett å lese 17. mai-talen som aldri blir holdt

Avslutning pensjonist

Tale til mine kolleger holdt 28/11. Bildet viser meg som streikevakt under partyteltet vi satte opp foran Vågsbygd videregående skole under den store lærerstreiken 2014.

 Det ligger en ny mail i innboksen  – sendt til alle ansatte. Overskriften er: “Avslutning pensjonist”. Det kan da ikke være meg det dreier seg om?  Jeg er jo fremdeles en ung rebell. Jeg har jo ikke bevega meg en tomme etter 1968!

Men det dreier seg om en realitetsorientering. Vi nordmenn har jo som kjent en forkjærlighet for livsløgner. Det er jo av barn, fulle folk og dansker man får vite sannheten. (Opplysning: Min avdelingsleder er dansk).

Å være lærer er til tider slitsomt. Men møte med unge mennesker gir også energi. Det merker jeg fremdeles. Men elevene kommer og går, mens kollegene består – i alle fall her på Vågsbygd hvor de ansatte trives så godt. Jeg vil takke alle mine kolleger for 17 flotte år. Jeg har fått mange venner her, nå har jeg til og med begynt å få dem på facebook.

Det er den beste arbeidsplassen jeg har vært på. Hvorfor er det slik? Fortsett å lese Avslutning pensjonist

Minnetale ved min fars bisettelse

Min far, Per William Andresen, døde 2. mai på Ammerudhjemmet, 95 år gammel og ble bisatt på Alfaset kapell 16. mai. Bildet må være tatt under krigen en gang.  Jeg holdt denne minnetalen i kapellet:

Jeg har hørt at gamle indianere i Nord-Amerika gikk ut i skogen når de følte at de skulle dø. Hvis pappa var indianer, ville han gjort det samme – satt seg med utsikt over en innsjø og tent opp den siste fredspipa. Men min far var ikke noen indianer, så han døde fredfullt i senga si på Ammerudhjemmet. Ikke røyka han heller.  Fortsett å lese Minnetale ved min fars bisettelse

Spørsmål som krever svar

Jeg sa følgende på årsmøtet i Rødt Vest-Agder i Farsund 10. mars:

Jeg har lyst til å si noen ord nå som jeg går av som leder for Rødt Vest-Agder og benytte muligheten til å si noen om aktuelle politiske spørsmål og venstresidas framtid:

Den gamle stabile orden er i ferd med å gå i oppløsning. Økonomisk beveger kapitalismen seg inn i en stadig dypere krise, noe som også slår inn i Norge nå. De sosiale forskjellene er nå så store at den rikeste 1% i verden eier like mye som oss andre, de gjenværende 99%, ifølge siste rapport fra Oxfam. I realiteten er det disse rikeste som dominerer og bestemmer i, det er toppen i de multinasjonale selskapene og deres støttespillere i politikken og mediene som vil gjøre oss andre til sine umælende undersåtter og tjenere. Det er disse kreftene vi må samle oss mot. Fortsett å lese Spørsmål som krever svar