Guano: Fjellene med fugleskitt

Bildet viser lagerbygningen for guano. Det hvite er guano. foto: ØA

Nasjonalparken «Reserva Nacional de Paracas» er en halvøy som ligger ved Stillehavskysten 26 mil sør for Lima. Utenfor halvøya ligger øya Islas Ballestas. Selv om dette er en av de mest ugjestmilde og regnfattige stedene på denne kloden, er det et yrende marint dyreliv på denne øya. Det er ikke lov å gå i land, så eneste muligheten til å skue dyrelivet er med båt.

På øya finnes masse sjøløver, men ikke minst en rekke sjøfugler som blant annet pelikaner og pingviner som har livnært av de rike fiskeforekomstene i farvannene utenfor kysten. Ekskrementene fra fuglene hadde gjennom århundrene avleiret seg i store fjell – opp til 30 -40 meter høye. Dette kaller guano – og den inneholder beinrester fra en rekke dyr. Det fantes en rekke slike guanoøyer langs kysten av Peru. Fortsett å lese Guano: Fjellene med fugleskitt

José María Arguédas: Perus store forteller

I tidsskriftet Røde Fane nr. 8/1988 skreiv jeg en grundig introduksjonsartikkel til latin-amerikansk litteratur «Fantastisk og tidløst». Jeg presenterte særlig to forfattere: meksikanske Juan Rulfo og peruanske José María Arguédas. Jeg leste for ikke lenge siden på ny den eneste romanen av Arguédas som er oversatt til norsk. Den heter «De dype floder», og denne romanen har fascinert meg, ikke minst fordi den gir et innblikk i urfolkenes eldgamle kultur slik den utspiller seg fremdeles på Altiplano, høysletta i Andesfjellene. Jeg har bearbeidet den delen av artikkelen som handler om Arguédas, hans litteratur, liv og tragiske skjebne.

Arguédas (1911 – 1969) blir i dag regna for å være Perus store forteller, den store nasjonale dikteren som på en mesterlig måte fortolka og formidla urfolkets kultur og historie fra Andesfjellene.

1 1969 tok  han sitt eget liv. Han ble 58 år. Han ble et offer for sin egen indre splittelse, en splittelse som også var drivkrafta i hans litterære arbeid. Hans indre kløyving var ikke av privat karakter, men var de dypeste motsetningene som fantes i det peruanske samfunnet. Fortsett å lese José María Arguédas: Perus store forteller

Fremmed

 Da jeg så han første gangen, hadde det store soluret begynt å kaste lange skygger innover Juninsletta.  Jeg så en lut skikkelse i en jordfarga poncho, like etter krysset der hovedvegen fortsetter fra La Oroya  til Cerro de Pasco. 

Han vandra langs Juninsjøen.  Ildhjulet speila seg i sjøens kalde blikk, øye i øye. En flokk ender tok av fra sjøen, en etter en, med sine hvite og røde vinger – som fargene i det peruanske flagget.  Fortsett å lese Fremmed