Hva skjer i Peru?

Bildet viser en politisk markering i Cuzco  i november 2022. På plakaten står det: "Vi krever arbeid fordi vi har barn i skolealder".  foto: ØA

NRK melder at president Pedro Castillo onsdag  er avsatt av nasjonalforsamlingen og arrestert av politiet. Han er anklaget for statskupp fordi han har prøvd å oppløse nasjonalforsamlingen, innføre unntakstilstand og utskrive nyvalg. Visepresidenten Dina Boularte er utnevnt til ny president.

Pedro Castillo har hatt en problematisk presidentperiode fra sommeren 2021. Han ble i fjor valgt med knappest mulig margin i presidentvalget mot høyresidas kandidat Keiko Fujimori. Av profesjon er han lærer og  var svært aktiv som fagforeningsleder under den omfattende lærerstreiken i 2017.

Han er vokst opp i en fattig familie i provinsen Cajamarca. Han var medlem av partiet Peru Libre som definerer seg som et marxistisk og leninistisk parti. Samtidig er både Castillo og Peru Libre mot abort og like-kjønnet ekteskap. Den nye visepresidenten og advokaten Dina Boularte har bakgrunn fra samme parti som bare har et fåtall representanter i nasjonalforsamlinga. Hun er første kvinnelige presidenten i republikkens 200-årige historie.

Castillo har møtt en rekke hindre i sin presidentperiode. Han har møtt motstand i sitt eget parti da han ikke har gått inn for nasjonalisering av utenlandskeid virksomhet som kobbegruvene. (Kineserne eier store deler av Peru gruver). Castillo har også massiv motstand mediene som stort sett bare støtter høyresida.

Peru er et delt samfunn  Nesten halvparten er urfolk. De fattige områdene i Peru stemte på Castillo. Livet i rikmannsstrøkene i Lima og i livet i Andesfjellene er totalt forskjellige. I Miraflores i Lima er leien for en leilighet 2000 dollar i måneden. Lima er omslutta av slum. De sosiale forskjellene er dramatiske.

Castillo er også beskyldt for korrupsjon. Peru er et gjennomkorrupt samfunn. En rekke presidenter etter 2017 er siktet og dømt for korrupsjon. Peru har hatt seks forskjellige presidenter de siste seks årene. Peru har møtt den samme krisa som ellers dominerer verden. Prisene har gått til himmels. Ledigheten er stor. Store deler av økonomien er i uformell sektor.

Hva som ligger bak hendelsene denne uka er vanskelig å vurdere nå. Kommer tilbake med kommentarer.

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 71 år, marxist, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Jeg sitter også i redaksjonen for nettmagasinet Argument Agder. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

2 kommentarer til «Hva skjer i Peru?»

  1. He he.
    Når kapitalens eiere trekker ut sin kapital, flytter eller sier opp arbeiderne som kanskje går til en revolusjon, så blir landet alltid «fattigere»… i begynnelsen. Det å finne en vei videre , der alle stort sett har en felles lønn og ofte må redusere sitt forbruk , er en stor vanske.—eller utfordring!
    I dag forbruker vi naturen helt til en smertegrense. Bortsett fra noen få sine reaksjoner, så reagerer vi som fellesskap knapt. Eksempelvis kjøper mange el-bil som er et stort produksjons-forbruk i en god tid før den bruker mindre – har kanskje en mindre kostnad på miljøet , enn en bensinbil. Enklere kunne en i en overgansperiode redusere bensinforbruket – motorstørrelsen i alle bensinbiler med 50% og slik ha biler på bensin, men med en toppfart bare på 80 km/t og forurense mindre i en nødvendig overgangsperiode! til el-busser el-trikker , el-tog og helt enkle leiebiler i alle urbane strøk. Samtidig viser vårt el-forbruk og vindmøller, at alt for mange fugler dør. Altså vi MÅ forbruke MYE mindre.

    I Norge har en eksempelvis ikke tog i Troms fylke og i det gigantiske Finnmark fylke.
    Hvordan klarer vi som fellesskap å akseptere dette i dag?
    Det er en kort enkel vei -bane fra Tromsø til Narvik og til den eksisterende banen videre til Sverige. Det samme gjelder fra Kautokeino-Karsjokk til den Nordlige banen i Finnland og denne på «flat mark» i Nord !!-Finnland. Og kort vei fra Kirkenes til den russiske banen. Kanskje bare to … 2 små mil ?
    Hvorfor bygges ikke og den enkle banen til Vardø, Vadsø og Kirkenes og til den russiske banen. ??
    Imidlertid er det politisk , ekstremt langt fra Kautokeino til Stortinget i Oslo og til byene Oslo , Bergen og Kristiansand.
    Det er slik en skam at vi før en fikk ny flyplass i Oslo-området, ikke bygde jernbanene Tromsø-Narvik og Kautokeino – Ivalo.
    Og hvorfor bør disse bygges straks .
    FORDI innlands-sommeren er varm i Nord- Sverige/Finnland med varmt badevann i Bottenviken og KORT VEI – dvs. minst mulig forbruk , fra Mo i Rana, Narvik , Tromsø, Kautokeino, Karasjokk, Kirkenes.
    Roger

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.