Øyvind Andresen – Andresens blogg

Ny FN – rapport: Oljefondet har investert 1275 milliarder i okkupasjon og folkemord

Dette tilsvarer nesten sju prosent av det enorme fondet

Tredje juli legges det fram en ny rapport for FNs menneskerettighetsråd. Rapporten heter «Fra okkupasjonsøkonomi til folkemordøkonomi» og er skrevet av Francesca Albanese som er FNs spesialrapportør for de palestinske områdene.

Konklusjonene i FN-rapporten er svært like det jeg skreiv i NY TIDs sommernummer som kom for en måned siden. Jeg dokumentere der at siden krigen startet i Gaza i oktober 2023, har oljefondet økt sine investeringer med 35 prosent i selskaper som er involvert i Israels krigsforbrytelser, okkupasjoner og folkerettsbrudd i Midtøsten. I 27 av disse har oljefondet investert minst 1430 milliarder kroner ved utgangen av 2024 – mot 930 milliarder kroner året før.

FN rapporten operer med et litt lavere tall: Albanese skriver at ved utgangen av 2024 hadde oljefondet 1 275 milliarder kroner – 6,9 prosent av sin totale verdi – investert i selskaper som er navngitt i rapporten. Albanese inkluderer også de amerikanske høyteknonologiske selskapene som er avgjørende for at Israel kan drive verdenshistoriens første folkemord drevet av KI (Kunstig intelligens) som jeg skreiv om i NY TID.

Rapportens konklusjoner:

Fortsett å lese Ny FN – rapport: Oljefondet har investert 1275 milliarder i okkupasjon og folkemord

Ja til velferd – nei til mer våpen

Norge vil bruke om lag 110 milliarder kroner på forsvarsutgifter i 2025. I tillegg kommer titalls milliarder til våpenstøtte til Ukraina. Foto: Theodor Eilertsen / Forsvaret

Skal vi bruke 48.000 kroner per innbygger årlig til militære formål?

På siste NATO-toppmøte i Haag ga USAs president Trump ordre til sine undersåtter fra de andre NATO-landene om å bruke fem prosent av BNP på forsvar. NATOs generalsekretær, Mark Rutte, hadde på forhånd slått an tonen ved å sende en privat melding til Trump som avslører den krypende holdningen overfor sjefen:

«Gratulerer, og takk for din handlekraft i Iran, det var virkelig ekstraordinært og noe ingen annen turte å gjøre. Dette gjør oss alle tryggere. Du flyr mot nok en stor suksess i Haag i kveld. Det var ikke lett, men vi har fått alle til å bli enige om 5 prosent.

Donald, du har ført oss alle mot et svært, svært viktig øyeblikk for Amerika og Europa, og verden. Du kommer til å oppnå noe INGEN andre amerikanske presidenter har greid de siste tiårene. Europa kommer til å betale STORT, som de skal, og det vil være din fortjeneste. God reise, og vi sees på hans majestets middag»

Meldingen er selvsagt pinlig for Rutte, men enda mer avslørende fordi Trump er akkurat som den bortskjemte gutten i gotteributikken: han får det han peker på; det vil si milliardkontrakter til de amerikanske våpensmiene. Og den norske regjeringen er med: «Regjeringen vil bruke 5 prosent av brutto nasjonalprodukt for å styrke forsvarsevnen og trygge folk i Norge «, skriver de i en pressemelding.

Dettee betyr fordobling av forsvarsbudsjettet. Dette skjer uten noen offentlig debatt og uten offentlig innsyn. Fortsett å lese Ja til velferd – nei til mer våpen

Intervju om Oljefondets medvirkning til okkupasjon og folkemord

«Den norske staten risikerer å bli dømt for medvirkning til folkemord og krigsforbrytelser i internasjonale domstoler», skriver Øyvind Andresen i siste utgave av avisa Ny Tid. Han er gjest i denne episoden av Medieovervåkerne.

Gjennom Oljefondet har Norge økt sine investeringer i Israel etter at Israel startet sine barbariske myrderier på palestinerne i Gaza i oktober 2023. I artikkelen dokumenteres det at oljefondet har økt sine investeringer med 35 % i selskaper som er involvert i Israels krigsforbrytelser, okkupasjoner og folkerettsbrudd. Oljefondet er f.eks. Europas største investor i selskaper som opererer på den okkuperte Vestbredden.

Les Øyvinds artikkel her: Oljefondet investerer mer i okkupasjon og indirekte folkemord

Etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 trakk oljefondet seg ut av Russland i løpet av noen dager, etter ordre fra Finansdepartementet. Når det gjelder investeringene i Israel sa Stortingsflertallet 4. juni nei til å trekke oljefondet ut.

Les Øyvinds artikkel om Palantir: Oljefondet satser stort på selskap som skryter av sine egne drap

«Oljefondet er en del av den kapitalistiske drapsmaskinen», sier Øyvind Andresen.

Oljefondet satser stort på selskap som skryter av sine drap

Alex Karp, sjefen for det amerikanske teknologiselskapet Palantir, uttaler at «når det er nødvendig vil vi skremme, og av og til, drepe våre fiender». Selskapet inngikk i januar 2024 en strategisk avtale med den israelske hæren for å «hjelp landet i deres krigføring». I løpet av fjoråret femtendoblet Oljefondet sine investeringer i Palantir.

Palantir ble opprettet i 2003 med en startkapital på to millioner dollar fra CIAs oppstartselskap In-Q-Tel. Blant grunnleggerne var Peter Thiel og Alex Karp. Karp er i dag sjef for selskapet, og Thiel er en av de største aksjeeierne.

Selskapet selger avansert KI-drevet overvåkingsutstyr som analyserer store datamengder, og viktigste kunder har vært det amerikanske og israelske militære og etterretning. Sjefen for Palantir Alex Karp uttalte i november 2023: «I am proud that we are supporting Israel in every way we can.»

Det første styremøte utenfor USA ble holdt i Tel Aviv i januar 2024 mellom Thiel, Karp og israelske forsvarstopper der de undertegnet «a strategic partnership with the Israel Ministry of Defense to “supply Palantir technology to help the country’s war effort.”

Palantirs involvering i krigene i Ukraina og i Palestina har ført aksjekursen i været de siste to årene. I mai 2025 var Palantir Technologies verdsatt til omtrent 280 milliarder dollar i markedsverdi, nesten fem ganger større enn Equinor. Thiel har en formue på 19 milliarder dollar og Karp 10 milliarder dollar, ifølge Forbes. Fortsett å lese Oljefondet satser stort på selskap som skryter av sine drap

Klassekampen i glasshus

Illustrasjon: T. Vestaas

Klassekampens leder 16/6 hyller endringene i den nye partiloven om at det skal være full åpenhet om finansiering av partiene. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som har mottatt milliongavene fra «Aksjon for borgerlig valgseier» som har anonyme givere. Klassekampen har tidligere intervjuet talspersonen for «Aksjon for borgerlig valgseier» Ole Gunnar Hauso som i en uttalelse i 2021 ikke kunne garantere at det ikke var narkopenger i fondet deres.

Å motta slike penger er på kant med hvitvaskingsloven. Og «Aksjon for borgerlig valgseier» har i år kjørt en massiv annonsekampanje i Klassekampen. «Anonyme pengegaver hører ikke hjemme i norsk politikk», skriver Klassekampen. Men det gjelder altså ikke for mediene, ifølge Klassekampens doble bokholdning. Da er ikke pengene så skitne lenger. Vi veit fra før at avisa mottar 40 millioner årlig fra staten. Men kan vi nå få en oversikt over hvor mye Klassekampen har fått i annonseinnteker fra «Aksjon for borgerlig valgseier» så langt i år? Å være åpne for donorene gjelder vel for dere også?

Les også:

Klassekampen på kant med hvitvaskingsloven

Skal Norge være med på krig mot Kina?

Skal Norge delta på USAs side i en eventuell krig med Kina? Forberedelsene er i alle fall igang.

Luftforsvaret sender seks F-35 kampfly og ett Hercules transportfly til Indo-Stillehavsregionen som en del av den omfattende internasjonale øvelsen Talisman Sabre 2025 som arrangeres i Australia i juli. Dette framgår av en pressemelding fra Forsvaret 10. juni.

Øvelsen samler 19 nasjoner, inkludert USA, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Japan – og Norge som er det eneste nordiske landet med på øvelsen.

I forbindelse med denne militærøvelsen har Regjeringen også bestemt at Norge skal delta med fregatten KNM Roald Amundsen som skal følge en britisk hangarskipgruppe. Fortsett å lese Skal Norge være med på krig mot Kina?

Snakker du sant, Jens Stoltenberg?

Finansminister Jens Stoltenberg sa i Stortinget 21. mai om Oljefondets investeringer: «Vi har trukket oss ut av selskaper, og er ikke investert i selskaper som leverer våpen til Israel». Han gjentok det samme overfor unge studenter på sitt besøk på Universitetet i Agder 26. mai.

La oss ta en faktasjekk:

I det amerikanske våpenselskapet RTX tredoblet Oljefondet sine investeringer fra 2023 til 2024 (fra 6,7 til 19,5 milliarder kroner). RTX er verdens nest største våpenprodusent og lager bomber i tillegg til styringssystem for andre selskapers bomber. Bombene veier opp til ett tonn og har ført til enorme skader på mennesker og bygninger på Gaza.

Hva sier du til dette, Stoltenberg?

Fortsett å lese Snakker du sant, Jens Stoltenberg?

Oljefondet øker sine investeringer i okkupasjon og folkemord

Jeg har dokumentert i et større oppslag i sommernummeret av NY TID at siden krigen startet i Gaza i oktober 2023 har Oljefondet økt sine investeringer med 35% i selskaper som er involvert i Israels krigsforbrytelser, okkupasjoner og folkerettsbrudd i Midt-Østen. Tallene er langt høyere enn tidligere antatt. I 27 av disse selskapene investerer Oljefondet 1430 milliarder kroner ved utgangen av 2024 mot 930 milliarder året før. I løpet av 2024 økte Oljefondet altså sine investeringer med 500 miliarder kroner.

I oversikter til nå har man ikke tatt med investeringer i høyteknologiske selskaper som Israel er avhengig av i historiens første folkemord drevet av kunstig intelligens på Gaza. Det er her vi finner Oljefonds største investeringene.

Noen av verdens største teknologiske selskaper Amazon, Google/Alfabeth, Microsoft, Cisco og Palantir er dypt involvert i Israels krigføring med sine KI-styrt overvåkingssystemer og skytjenester. I disse fem selskapene har Oljefondet enorme investeringer, til sammen 1193 milliarder i 2024 mot 757 i 2023. Oljefondsjef Nicolai Tangen har tidligere uttalt at slike selskaper drive «good business».

Her er en engelsk oversettelse av min artikkel.

Og her er en italiensk oversettelse av min artikkel.

Politiet skal ikke bestemme hva vi skal mene

Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) mistenkeliggjør alle som har avvikende meninger om forsvars- og utenrikspolitikk.

Partiet Fred og Rettferdighets (FOR)s plakataksjon på buss og bane i Oslo i mai hadde følgende budskap:

«Bruker pengene våre på velferd – ikke krig!»

«Nei til 85 milliarder til krig i Ukraina!»

Dette er legitime politiske standpunkter som deles av en stor del av den norske befolkingen. Fra 1950-tallet har det vært enighet om at Norge ikke skulle sende våpen til krigførende parter. Norge skulle ikke bli dratt inn i kriger og skulle være en fredsnasjon som prioriterte diplomati og dialog. All hjelp skulle være humanitær.

Men i løpet av 2022 snudde samtlige partier på Stortinget og gikk inn for å sende store mengder våpen til Ukraina. FOR står altså for en politikk som for tre år siden var uttrykk for en normaltilstand. Nå bryter partiet med en øredøvende enighet i utenriks- og forsvarspolitikken.

Reaksjonene på FORs plakataksjon var helt ut av proporsjoner. Å gå mot våpen til Ukraina, ble raskt stemplet som russisk propaganda. Lederen for Stortingets utenriks- og forsvarskomite Ine Eriksen Søreide (Høyre) var raskt ute med å antyde at pengene for plakatkampanjen kom fra Moskva. Det samme ble hevdet av andre partier som Miljøpartiet, Venstre og SV. Ingen av disse har beklaget i etterhånd når det viser seg at kilden var norsk. Fortsett å lese Politiet skal ikke bestemme hva vi skal mene

La kirkeklokkene ringe for Gaza

Søndag 13. mars 2022 ringte kirkeklokkene for Ukraina over hele landet. Det skjedde etter en uttalelse på Bispemøtet i Den norske kirka dagen før der biskopene blant annet uttalte:

«Vi er sjokkerte og opprørde over krigshandlingane i Ukraina, og det vert verre dag for dag. Menneske flyktar frå hus og heim for å berge livet, det gjeld særleg kvinner, barn og eldre menneske. Det er forferdeleg å sjå alt som vert øydelagt, både menneskeliv, relasjonar og materielle verdiar.»

Dette skjedde tre uker etter Russlands innmarsj i Ukraina 24. februar. Nå har Israel i 20 måneder utført folkemord mot befolkningen på Gaza. Biskopene innrømmer endelig at situasjonen på Gaza «fremstår som intensjonell etnisk rensning», som de skriver i en uttalelse på Bispemøtet 14. mai i år. De bruker ikke direkte ordet «folkemord» som alle med øyne åpne ser skje på Gaza.

Vi minner uansett om hva biskopene mente for tre år siden:

«Når kyrkjeklokker rundt omkring i landet ringer litt ekstra på sundag klokka eitt, i sju minutt, er det svært uvanleg. No er det ei så alvorleg krise at det er tid for å bruke eit spesielt verkemiddel».

Fortsett å lese La kirkeklokkene ringe for Gaza