Forfatter: Øyvind Andresen

Jeg er 73 år, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

Datasenter Bulk vil sluke all kraftproduksjon i Agder

Bulk bak høye gjerder. foto: Øyvind Andresen

Datasenter Bulk Infrastructure på Støleheia mellom Kristiansand og Vennesla har varslet Statnett at de har et kraftbehov på 2 GW på 2040 –tallet. Det vil i tilfelle bety at minst hele dagens kraftproduksjon i Agder blir slukt av datasenteret på Støleheia ved full utnyttelse.

I en reportasje i Fædrelandsvennen 20/10 kommer det fram at Bulk i 2040 vil kreve like mye strøm som brukes av 748 407 husholdninger. Det er hvis Bulk bruker to-tredjedeler (67%) av tildelt kapasitet. Ved full kapasitet vil tallet være over 900 000 husholdninger. Det er i dag 150 000 husholdninger i Agder og 370 500 husholdninger i Oslo. Globalt bruker datasentre 80 til 90% av kapasiteten, ifølge NTNU-professor Jonas Kristiansen Nørland.

Agder produserer om lag 12 % av Norges vannkraft. Dersom Bulk får innfridd sine planer, vil regionen (NO2) stå overfor et betydelig kraftunderskudd – med kraftig økende strømpriser og økt press for vindkraftutbygging på land.

Lobbyorganisasjonen Norsk Datasenterindustri presser allerede på for mer vindkraft både til lands og til havs. Bulks behov alene vil kreve rundt 400 store vindturbiner på et areal tilsvarende hele Vennesla og store deler av Iveland – og vindkraften er uregulerbar. Fortsett å lese Datasenter Bulk vil sluke all kraftproduksjon i Agder

Datasentre er ikke industri

Datasentre er kraftslukende lagre, ikke fabrikker. Illustrasjon generert av KI.

En lang rekke datasentre er ulovlig oppført – det er konsekvensen av en fersk avgjørelse fra Høyesterett.

I april 2025 fastslo Borgarting Lagmannsrett at datasentre ikke kan regnes som industri. Nå er dommen rettskraftig, noe som innebærer at flere eksisterende datasentre er ulovlig bygget, og at nye datasentre ikke kan etableres på tomter regulert til industriformål.

Bakgrunnen for dommen var som følger: En utbygger planla å etablere et datasenter på en tomt i Hadsel kommune i Nordland, som var regulert til industriformål. Kommunen nektet prosjektet, med henvisning til at tomten var regulert til industri, og mente at datasentre ikke inngikk i denne kategorien. Kommunen fikk støtte fra Statsforvalteren, og den private aktøren valgte å gå til sak mot staten.

Staten argumenterte med at datasentre ikke innebærer produksjon av varer, og derfor ikke kan klassifiseres som industri i arealplanleggingen. Etter å ha tapt saken, anket de private aktørene til Høyesterett, men ankeutvalget besluttet nylig å ikke behandle saken. Dermed er dommen fra Borgarting Lagmannsrett rettskraftig.

Konsekvensen er at datasentre, som i realiteten fungerer som store lagre for data, ikke kan defineres som fabrikker for produksjon av varer. Dette innebærer at eksisterende datasentre, som er bygget på tomter regulert til industriformål, kan være ulovlige. Selv om det antageligvis ikke vil få konsekvenser for de som allerede er bygget, kan det stoppe etableringen av nye datasentre på slike områder.

Når datasentre markedsføres som en «ny type industri», er dette misvisende – de opererer under falskt flagg. De som kjemper i mot etablering av kraftkrevende og naturødeleggende dataentre i sitt nærområde, bør derfor være oppmerksomme på dette.På områder som er avsatt til industri, skal det ikke bygges datasentre..

Kilde: Advokatene Øystein Nore Nyhus og Astrid Breistein Dovland: «Unødvendig usikkerhet for datasentre».   Dagens Næringsliv 30/10-25

Norges største datasenter planlagt i Sirdal

Selskapet GreenScale har planer om å bygge datasentre i Sirdal i Agder. Foto: Green scale

Det britiske selskapet GreenScale planlegger å bygge en «campus» for fire datasentre på Ertsmyra, noen kilometer fra kommunesenteret Tonstad i Sirdal vest i Agder. Det kan bli Norges største.

Tonstad Datapark var et tidligere norskeid selskap etablert for å bygge ut et datasenter i Sirdal. Tonstad Datapark fikk i 2021 konsesjon fra NVE for strømuttak. Høsten 2024 godkjente et enstemmig kommunestyre i Sirdal at Ertsmyra kan avsettes til datasenter. I juni 2025 solgte så Tore Knapskog, bosatt i Sandnes, Tonstad Datapark til GreenScale for en ukjent sum på en salgsmesse i Cannes i Frankrike.

Knapskog sa til Stavanger Aftenblad 3/6-25: 

«Greenscale jobber inn mot de fem største teknologiselskapene i verden, altså Google, Microsoft, Meta (Facebook), Apple og Amazon Web Services. De skal bygge en campus, og det kan komme inn flere forskjellige, eller det kan komme en stor som vil ha hele kapasiteten.»

På Ertsmyra ligger en stor transformatorstasjon i det norske sentralnettet. Datasentrene kan derfor lett kobles opp mot denne stasjonen og tappe strøm fra sentralnettet. Det betyr at datasentrene slipper å betale nettleie. Strømforbruket vil  tilsvarer det som brukes av minst 150 000 husstander, langt større enn det Stavanger bruker. Fortsett å lese Norges største datasenter planlagt i Sirdal

Kunstig intelligens kan ikke oppheve naturens og økonomiens lover

Ikke la deg blende at den nye «superintelligensen»

Satsinga på kunstig intelligens fører til at datasentre popper opp som sopp etter regn over hele verden – og er i ferd med å støvsuge kraftmarkedet. Bare i Norge etterspør bransjen mer strøm enn noen annen industri. Legger man sammen hvor mye sentrene allerede har fått reservert, eller står i kø for å få tilgang til, tilsvarer det et strømforbruk på opptil 39 prosent av Norges totale kraftproduksjon.

– Det som skjer nå innen utviklingen av kunstig intelligens er helt spesielt, kanskje i hele menneskehetens historie, sier Sebastien Gros til nettstedet Gemini.no, som publiserer forskningsnytt fra SINTEF og NTNU.

Gros er professor ved NTNUs Institutt for teknisk kybernetikk og leder av Norwegian Centre on AI Decisions (AID). Han peker på at utviklingen innen kunstig intelligens i stor grad drives av et fåtall globale teknologiselskaper.  Fortsett å lese Kunstig intelligens kan ikke oppheve naturens og økonomiens lover

Over halvparten av datasentrene i Norge er eid fra utlandet

I første omgang vil Googles nye datasenter i Skien hente ut opptil 240 MW effekt. | Foto: Google

Verdens mektigste IT-selskaper er i ferd med å ta kontroll over norsk fossekraft. Resultatet er ødelagt natur og høyere strømpriser.

Ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) var det 58 registrerte datasentre i Norge i juli i år. Bare én måned senere hadde tallet økt til 73 – en vekst på 25 prosent på kort tid, ifølge E24. Ingen annen bransje etterspør mer strøm enn datasentrene. Dersom man legger sammen reservert og planlagt strømforbruk, kan datasentrene komme til å bruke inntil 39 prosent av all norsk kraftproduksjon.

Norge markedsføres som et attraktivt land for datasenterutbygging på grunn av billig og fornybar energi, kaldt klima og politisk stabilitet. I 2020 fantes det rundt 18 datasentre i landet, men siden har veksten vært eksplosiv. Bransjen krever enorme mengder strøm og arealer, men gir svært få arbeidsplasser tilbake.

En ny kartlegging fra E24 viser at mer enn halvparten av de norske datasentrene er utenlandskeide. Mange er registrert i skatteparadis som Luxembourg og Kypros, men også selskaper fra Israel og Singapore er inne på eiersiden.

Her er følger en oversikt over noen av disse:

Fortsett å lese Over halvparten av datasentrene i Norge er eid fra utlandet

Er Kallas´  omskrivning av historien en tilfeldighet?

Det har vakt oppsikt at EUs utenrikssjef Kaja Kallas benekter at Sovjet-Russland og Kina var blant de landene som seiret mot nazisme og fascisme under den andre verdenskrigen. Skyldes det at hun ikke kan historie – eller er det heller uttrykk for at hun omskriver historien etter EUs behov for å demonisere Russland og Kina?

Fortsett å lese Er Kallas´  omskrivning av historien en tilfeldighet?

Tidligere Freyr-topper bak planene om nytt gigadatasenter i Arendal

Illustrasjon generert ved hjelp av ChatGPT

«Batterifabrikken» Freyr er historie. Prosjektet viste seg å være en bløff som bare skapte millionærer og bonuser, men ikke ett eneste batteri. Nå har to av de tidligere direktørene i Freyr skiftet beite og satser i stedet på et enormt datasenter utenfor Arendal.

Det nye selskapet Bifrost Edge AS har kjøpt opp en tomt på 820 mål ved Longum, øst i Arendal kommune, der de har planer om å bygge «et nyvinnende datasenter» som vil forbruke 2.4 TWh årlig. Styreleder i Bifrost Edge er Tom Einar Jensen, tidligere direktør og styreleder i Freyr. I styret sitter også Peter Matrai som  tidligere hadde direktørstilling  i Freyr.

Datasenteret er nabo til den kriserammede batterifabrikken Morrow. Talskvinne for Morrow mener det nye datasenteret vil være nyttig for å styrke strømlinjene til området. Til sammen vil datasenteret og batterifabrikken i full drift bruke 5 TWh årlig. Det vil tømme overskuddet fra kraftproduksjonen i Sør-Norge og føre til høyere strømpriser for forbrukerne. (Norge produserer ca 150 TWh i året). Fortsett å lese Tidligere Freyr-topper bak planene om nytt gigadatasenter i Arendal

Hendene vekk fra Venezuela!

Det pågår en internasjonal kampanje mot USAs aggresjon mot Venezuela. Kampanjen har parolen "Hands off Venezuela!"

Lovløsheten tar mer og mer over: Amerikanske militære har senket en båt i internasjonalt farvann utenfor kysten av Venezuela og drept 11 mennesker. De påstår at båten var full av narkotika. Dette skjer uten dokumentasjon, og uten at mediene spør hvorfor de ikke boret den lille båten først, undersøkte lasten og eventuelt arresterte de mistenkte. Drapsinstinktet overkjører alle rettsprinsipper.

USA har de siste ukene økt sin flåte av krigsskip utenfor kysten av Venezuela. Det er totalt sju fartøy og flere tusen soldater.  Bakgrunn for dette er at president Trump i all hemmelighet har signert et direktiv til Pentagon om å begynne å bruke militærmakt mot visse latinamerikanske narkotikakarteller som hans administrasjon har ansett som terrororganisasjoner, ifølge en artikkel i New York Times 8. august.  Fortsett å lese Hendene vekk fra Venezuela!

Konkurranseskolen har spilt fallitt

Illustrasjon generert ved hjelp av ChatGPT

Den såkalte valgkampen er et markedsstyrt jippo som virker mer tildekkende enn avklarende.

Grunnleggende spørsmål som dreier seg om opprustning og krigsfare blir oversett, for her er stortingspartiene på samme linje. Men også når det gjelder avgjørende spørsmål som utviklinga av norsk skole, skraper partiene bare på overflata – og vil ikke berøre det grunnleggende spørsmålet: hvordan få norsk skole inn på en ny kurs.

«Skolepartiet» Høyre går f.eks inn i valgkampen med løftet om å innføre mer skolegang for små barn og enda mer konkurranse mellom elevene i grunnskolen. Dette er å fortsette på en politikk som har vist seg å bringe norsk skole i fritt fall.

Elevene presenterer faglige resultater som er dårligere og dårligere, ifølge nasjonale og internasjonale undersøkelser. Og volden øker i skolen. Mange elever nekter å gå på skolen fordi de føler seg utrygge.

Når mange elever likevel trives i norsk skole, er det mer fordi dyktige lærere og andre ansatte i skolen gjør en enorm innsats, til tross for at de motarbeides av det politiske systemet.

Og systemsvikten har et navn: den heter konkurranseskolen. 20 år med en nyliberalistisk og markedsrettet skole har påført elevene psykiske problemer, ført til ufrivillig skolefravær og en lærerstand dynket ned i et skjema- og rapportvelde. Her har Høyre og Arbeiderpartiet gått i spissen. Fortsett å lese Konkurranseskolen har spilt fallitt

Sveriges visestatsminister: «Israel gör hela världen en tjänst»