Vindmøllebygging i ekspressfart?

Illustrasjon: T. Vestaas  Også publisert i Fædrelandsvennen

Vindkraftindustrien har hatt en våt drøm: Å kle naturen fra Agder til Finnmark med vindturbiner. Planen er å gjøre Norge til Europas grønne batteri. Det var bare en faktor som foreløpig har satt en stopper for drømmen: Folkelig motstand. Men vindbaronene har ikke gitt seg. Nå kan de få hjelp fra EU til å tvinge gjennom sine planer og overkjøre alle protester og hensyn til naturen.

Dette er essensen i EUs reviderte fornybardirektiv som er ute til høring med frist til 19. april. Direktivet er ikke engang oversatt til norsk og kan bli en del av norsk lovverk om Norge ikke legger ned veto. Det kan føre til at konsesjonsbehandlinga for vindkraftverk kan kuttes ned til 12 måneder mot tidligere seks til sju år. Og i konsesjonsbehandlingen i utvalgte områder skal ikke ta miljøhensyn! Fortsett å lese Vindmøllebygging i ekspressfart?

Om høyre-populismens suksess og venstre-populismens flyktighet

Forsker, sosiolog og politiker Ottar Brox (1932 – 2024) var den som lanserte begrepet «populisme» først i Norge. Hans mest kjente bok var «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966 som er en kritikk av sentraliseringa i etterkrigstida som skjedde under ledelse av teknokratene i Arbeiderpartiet. Brox pekte på kombinasjonen av småskala fiske og jordbruk langs kysten som alternativ til urbanisering og sentralisering. I boka innførte han begrepet «populisme» i norsk offentlighet.

Brox var anti-utopisk. Han mente det var umulig å legge storstilte og detaljerte planer for utviklinga av samfunnet på samme måte som en organisasjon eller individuelle prosjekter. Det ville føre til utilsiktede konsekvenser, mente han. Han ønsket heller en negativ planlegging for å unngå samfunnsforhold vi ikke ønsker oss, for eksempel at noen sosiale grupper falt utenfor samfunnet.

Brox kritiserte sosialdemokratiet fra venstre, men altså ikke ut fra et marxistisk ståsted. Han var en periode stortingsrepresentant for SV. Men han var også kritisk til sitt eget parti. Han advarte blant annet mot storstilt arbeidsinnvandring som vil presse ned lønns- og arbeidsvilkår for hele arbeiderklassen. Dette standpunktet var ikke populært blant folk i den urbane middelklassen som svermet for «åpne grenser». På dette punktet har han uten tvil fått rett. Fortsett å lese Om høyre-populismens suksess og venstre-populismens flyktighet

I Bakvendtland

Lærerprofesjonen har vært under angrep i lang tid

Norsk skole står ved et vendepunkt. Politikere og skolebyråkater har i flere tiår bevisst undergravd lærerprofesjonen, med Utdanningsforbundet som medspiller. Dette er aktualisert med flere eksempler de siste ukene:

På Trosterud barneskole i Oslo har den erfarne lærer Pål Finstad fått refs fra rektor for å ha lagt IPad-ene bort noen måneder for å forbedre elevenes lese- og skriveferdigheter. Som lærer og skolepolitiker Bjørn Revil skriver i Klassekampen 12/3 er Finstad den første læreren i historien som blitt truet med oppsigelse fordi elevenes hans faktisk lærte noe!

I Ytring på NRK forteller lærer og skribent Eric Winther om sine erfaringer fra videregående skole under overskriften «Elevdiktaturet». Han skriver om hvordan bøllene i klasserommet mobber andre elever, men når læreren prøver å stoppe dette, sender mobberne en klage til rektor – og læreren blir kalt inn på teppet på rektors kontor.

Dette får meg til å tenke på Prøysens vise Bakvendtland der «øst er vest og fem og to er ni». I en strofe konkluderer han:

«Når barna første dagen går til skolehusets grindSå starter de i sjuende klasse når de skrives innSå blir de flyttet nedover i klasser pø om pøOg så slutter de i første klasse dumme som et brødJa i Bakvendtland der kan alt gå anDer er de like tøysete og rare alle mann» Fortsett å lese I Bakvendtland

Sviktende miljøargumenter for storkommune


NRK har laget en reportasje der det kommer fram at Kristiansand er den kommunen i Norge som har bygd ned mest natur i perioden 2017 til 2022. De har bygget ned nesten 4 kvadratkilometer natur som er en størrelse på rundt 560 fotballbaner. Kommunen er også nummer én i totalt nedbygd  “spesielt verdifull natur» med 1,7 kvadratkilometer.

I reportasjen uttaler Peder Johan Pedersen seg som leder for Naturvernforbundet i Agder, og han advarer med rette mot en utvikling med å bygge ned naturen bit for bit. Men rett forut for folkeavstemningen om storkommunens framtid, skriver Pedersen som privatperson i et innlegg:

«Jeg er sikker på at vi er tjent med en større kommune, større og bedre fagligmiljøer, særlig på miljøområdet, samt flere politikere som er opptatt av naturtap og vern.»

Det kommer fram i NRKs reportasje at Kristiansand har planlagt 2,15 kvadratkilometer med nye områder til utbyggingsformål, i forslaget til arealplan 2024–2035.

Kasper Bekkeli Espeland, som representerer Rødt i formannskapet og kommunestyret i Kristiansand, kastet seg på og støttet Pedersen i et innlegg under overskriften «Endelig folkeavstemning, nei til reversering».

Han skriver dette i innlegget som publiseres noen dager etter Pedersens innlegg:

«Pedersen er en mann med lang erfaring både innenfor politikk og naturvern, og hans konklusjon om at miljøområdet er bedre tjent med en storkommune, bør lyttes til av alle som er opptatt av naturvern.»

Det er mulig at Pedersens og Espelands innlegg fikk en del naturvernere i Søgne til å stemme for å beholde storkommunen. Vi ser i ettertid at deres argumenter bygger på sviktende grunnlag. Det var bare løse påstander.

Innlegget er også publisert i Fædrelandsvennen.

Svar fra Peder Johan Pedersen kan du lese her. 

Bildet viser utbyggingsområdet med tanke på utvidelse av datalager og evt. batterifabrikk på Støleheia i Kristiansand. foto: Øyvind Andresen

Ukrainske spesialstyrker kjemper i borgerkrigen i Sudan

illustrasjon: At Shannon Airport (Ireland), President of Ukraine Volodymyr Zelenskyy held an unscheduled meeting with President of the Transitional Sovereign Council of Sudan Abdel Fattah al-Burhan. Fra Ukrainas presidents offisielle side

Norge er ett av de landene som vilkårsløs støtter Ukraina militært. I 2023 var støtten på 11 milliarder. Et samlet Storting står bak dette. Det er da oppsiktsvekkende at Ukraina har sendt spesialsoldater som kjemper i den blodige borgerkrigen i Sudan. Det er NTB som melder dette 5. mars.

Sudan har vært herja av borgerkrig siden april i fjor, og den har drevet 10 millioner på flukt. Bare fem prosent av innbyggerne har nå råd til ett måltid mat om dagen, ifølge FNs matvareprogram (WFP). I det ruinerte landet står to brutale hærer opp mot hverandre.

På den ene sida står krigsherren Mohamed Hamdan Dagalo, bedre kjent som Hemetti og RSF-militsen hans. De får støtte av Russland, men ikke med regulære styrker. På den andre sida står en annen krigsherre: hærsjefen og juntalederen i landet Abdel Fattah al-Burhan. Det er denne hæren Ukraina støtter og som er i regulære kamper mot leiesoldater fra Wagner – gruppa som stort sett er sikkerhetsvakter ved gullgruver og gulltransporter i de områdene som RSF-militsen kontrollerer.

Kilden til NTB er den ukrainske avisen Kyiv Post som 5. februar publiserte en video som viser ukrainske spesialsoldater som avhører krigsfanger fra den russiske Wagner-gruppa i Sudan.

Kildene til avisa bekrefter at spesialsoldatene tilhører Timur-enheten, som er underlagt Ukrainas militære etterretningstjeneste (HUR). Emblemet på armen til den ene soldaten viser ei ugle, som er HURs emblem. De ukrainske spesialsoldatene har ifølge Kyiv Post vært i Sudan siden sist sommer. Der skal de mellom annet ha utført droneangrep mot Wagner-soldater.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hadde et møte med juntalederen Burhan på Shannon-flyplassen i Irland i 23. september i fjor der de diskuterte «felles sikkerhetsutfordringer».  Dette skjedde altså flere måneder etter at borgerkrigen hadde brutt ut.

Fortsett å lese Ukrainske spesialstyrker kjemper i borgerkrigen i Sudan

Gruvedrift til havs er skitten business

En kortere versjon er publisert i Fædrelandsvennen 27/2

LO i Østre Agder havarerer på «havsens bunn».

Steinar Rasmussen, på vegne av styret i Østre Agder LO, argumenter i Fædrelandsvennen 21/2 for mer gruvedrift til lands og til havs under overskriften: «Ja til at Norge videreutvikler norsk gruvedrift!».

LOs argumentasjon for å åpne for mineralutvinning til havs, er lite overbevisende. Rasmussen skriver: «Om ikke Norge utvikler tanken om gruvedrift til havs, så vil andre land fort ta stafettpinnen og dra fordelen av en industri som vil være nødvendig for å skaffe de ressurser som trengs for det grønne skiftet. Land som ikke tar hensyn til miljø og klima på samme måte som Norge.»

9/1-24 stemte flertallet på Stortinget (Ap, Sp, Høyre og Frp) for å åpne for leiting og utvinning av mineraler på havbunnen som det første landet i verden. Det dreier seg om et område i Grønlandshavet og Barentshavet på 281 000 kvadratkilometer. Regjeringen overlater dels til private lisenshavere å kartlegge både mineralforekomster og miljøkonsekvenser på et «sine» område uten å vurdere helheten av påvirkningen på økosystemet i havet. Disse selskapene har selvsagt egeninteresse av å starte utvinningen.  Fortsett å lese Gruvedrift til havs er skitten business

Våpenindustrien vil ha mineraler fra havbunnen

foto: Victor Pickering, en Greenpeace International-aktivist fra Fiji med banner, under en protest mot gruvedrift på havbunnen i Stillehavet.© Marten van Dijl / Greenpeace

Dette er andre artikkel med tema: Hvem ønsker gruvedrift til havs?

Staten har i mange år forberedt mineralutvinning til havs. Det er private selskaper som skal stå for karlegging, leiting og utvinning. I forrige artikkel pekte jeg på at Petroleumstilsynet allerede i februar 2023 hadde møte med tre «sentrale enkeltaktører» til å fortelle om hvordan disse selskapene ville gå fram for å utvinne havbunnsmineralene. Dette skjedde nesten ett år før Stortinget ga klarsignal til å åpne for gruvedrift til havs til store protester nasjonalt og internasjonalt.

Disse «sentrale aktørene» dreide seg om de tre mindre selskapene: Loke Marine Minerals, Adepth Minerals og Green Minerals.  Fortsett å lese Våpenindustrien vil ha mineraler fra havbunnen

Hvem ønsker gruvedrift til havs?

Illustrasjon: T. Vestaas

Den norske staten har gjennom mange år forberedt mineralutvinning til havs. Først i år ga Stortinget endelig klarsignal til å gjøre Norge til det første landet i verden som begynner slik virksomhet. Dette møter en bølge av protester nasjonalt og internasjonalt som stempler Norge som et land som går i spissen for å rasere havbunnen. Hvem står bak dette presset på å åpne enorme sårbare områder for en virksomhet som ingen aner konsekvensene av?

I to artikler vil jeg prøve å besvare dette spørsmålet, først ved å se på de nasjonale aktørene som står bak forberedelsene til mineralleiting og utvinning til havs. Fortsett å lese Hvem ønsker gruvedrift til havs?

Skandalen om de nasjonale prøvene

Politikere, kommuner og skoleledere legger avgjørende vekt på resultatene fra de nasjonale prøvene som hvert år blir gjennomført for 5., 8. og 9. trinn. Prøvene er obligatoriske og kartlegger de grunnleggende ferdighetene i lesing, regning og engelsk.

Norsk skoleutvikling nasjonalt og lokalt skjer i avgjørende grad ut fra dataene fra disse prøvene. Det er derfor en skandale når Utdanningsdirektoratet (Udir.) nå innrømmer at det siden 2014 har vært regnefeil når resultatene fra det ene året til det andre skal sammenliknes.

Det var tre forskere ved Frisch-senteret som i høst avslørte denne feilen. Da forskerne tok kontakt med det amerikanske datafirmaet som ble brukt av Udir., fikk de vite følgende om vedkommende som stod for oppdateringene : «The guy left in 2011».

Aftenposten avslørte fadesen i en artikkel 6/9-23 der de viser at Udir. ikke hadde fanget opp at norske elever har blitt betydelig dårligere i lesing og regning siden 2014, men blitt flinkere i engelsk.  De skriver: «De brukte et utdatert dataprogram. Derfor så ikke myndighetene det store fallet i den norske skolen.»

Avdelingsdirektør i Udir, Frode Nyhamm, karakteriserte i et svarinnlegg Aftenpostens artikkel for spekulativ og skreiv følgende: «Saken inneholder flere feil og bygger på en artikkel fra Frischsenteret som hverken er fagfellevurdert eller publisert». Han skreiv at det dreide seg om ulike regnemetoder.

Men nå har pipa fått en annen lyd. Udir. innrømmer nå feilen. Den nye lederen for Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, reagerer slik:  «Det høres nesten ut som en vits, men er dessverre en pinlig sannhet. Dette er bare ett av mange eksempler som viser hvor problematisk det er å legge stor vekt på nasjonale prøver som styringsinformasjon».

Det har lenge vært stor motstand mot nasjonale prøver som er gjennomført som en del av styringsmetoden New Public Management. Men mye ved norsk skole kan ikke måles etter statistikk som trivsel og det psykososiale miljøet.

Vi kan inntil videre ikke stole på tallene som er lagt fram fra Udir. om resultatene fra de nasjonale prøvene, uansett om vi synes disse prøvene er relevante eller bør fjernes.

Foto: Matematikksentret.

Les også mitt innlegg i Fædrelandsvennen 13/1 2024:

Nasjonale prøver viser ingenting om utviklingen av Søgne-skolene

 

Norge skal drive gruvedrift på havbunnen etter ordre fra USA

Foto viser Olje- og energiminister Terje Aasland (t. h) og Assistant Secretary in Bureau of Energy Resources at US Department of State, Geoffrey R. Pyatt signerte en samarbeidsavtale om energi 30. oktober 2023 i Washington DC. Norge forplikter seg til å drive undersjøisk gruvedrift i avtalen før behandlinga av saken i Stortinget. Pyatt var for øvrig USAs ambassadør til Ukraina 2013 og 2016. Han var svært aktiv for å støtte kuppet mot den sittende presidenten etter Maidan 2014. Foto: Stine Grimsrud / OED

Norge kan bli det første landet i verden som åpner for kommersiell undersjøisk gruvedrift. Det er ingen som aner de miljømessige konsekvensene av denne virksomheten. Når den norske regjeringen likevel trosser alle faglige advarsler, er det utelukkende etter press fra USA. Fortsett å lese Norge skal drive gruvedrift på havbunnen etter ordre fra USA