Narrespillet om strømstøtten

Strømregninga i oktober var et sjokk for mange. I realiteten er strømregningene blitt en stor ekstraskatt. Og mange spør seg: Hvor ble det av «den generøse strømstøtten»?

Regjeringa ønsker ingen politiske kontroll over strømprisene. De lar markedet og børsen bestemme prisene og vil ikke frikoble prisnivået fra det europeiske strømprissystemet. Som kompensasjon har de innført en strømstøtteordning for primærboligene. Den gis også til boligselskap, men ikke til fritidsboliger.

Fortsett å lese Narrespillet om strømstøtten

Strømleverandør LOS i hardt vær

Strømpriskrisa har ført til at mange strømleverandører har fått et dårlig rykte. LOS er en av disse.

Strømleverandør LOS, datterselskap av Agder Energi, har fått nasjonal oppmerksomhet fordi de har lurt kunder til å gå inn på fastprisavtaler på kroner 6,49 per kilowattime for november og desember. I september ringte LOS selgere rundt til kunder på Sørlandet, skriver NRK. Da fortalte de at strømprisen var spådd å komme opp i 10–20 kroner per kilowattime. Men LOS tilbød en løsning mot pristoppene: Bind strømprisen til kroner 6,49 for november og desember, inkludert avgifter og påslag. De gav to dagers frist til å slå til på tilbudet. Mange sa ja til det. Fortsett å lese Strømleverandør LOS i hardt vær

Overvåkingskapitalismens inntog i klasserommene og barnehagene

Illustrasjon: T, Vestaas  Kronikk i Fædrelandsvennen 6/10 2022

En rekke kommuner i Agder velger å bruke Googles billige skoleløsninger i grunnskolen. Det er å slippe overvåkingskapitalismen inn i skolestua. Også i en rekke barnehager er barnas personvern truet. Alle foreldre bør kreve at kommunen kan dokumentere at deres barns persondata ikke blir misbrukt.

Mandag 26/9 la Personvernkommisjonen fram sin innstilling «Ditt personvern – vårt felles ansvar — Tid for en personvernpolitikk». ( NOU 2022: 11) Et eget kapittel (8) tar for seg de store problemene med personvernet i skole- og barnehage. Fortsett å lese Overvåkingskapitalismens inntog i klasserommene og barnehagene

Det finnes ikke korrupsjon i Norge

Illustrasjon: T. Vestaas

En artikkelserie om skandalen rundt superdiplomaten Terje Rød-Larsen, og hva vi kan lære av den. Første artikkel: 

Terje Rød-Larsens forbindelse til Jeffrey Epstein

Etter at Riksrevisjonen i fjor sommer la fram en knusende kritikk av forholdene omkring diplomaten Terje Rød-Larsen og hans tankesmie «International Peace Institute», har ingenting skjedd.

Dagens Næringsliv publiserte i 2019 til 2021 en serie avslørende artikler om Terje Rød-Larsen. Disse har vært min viktigste kilde til denne oversikten som foreløpig strekker seg over tre artikler. DNs reportere har for øvrig mottatt flere anonyme trusler via e-poster og telefon etter avsløringene.

Rød-Larsen ledet i perioden 2005 til 2020  «International Peace Institute» (IPI) i New York. I oktober 2020 måtte han trekke seg som president i IPI på grunn av sine forbindelser med seksualforbryter og milliardær Jeffrey Epstein. Rød-Larsen hadde i 2013 tatt opp et personlig lån på 130 000 dollar av Epstein og autoriserte en betaling til finansmannen og overgriperen gjennom tankesmien.

Fortsett å lese Det finnes ikke korrupsjon i Norge

Det finnes ikke korrupsjon i Norge

Illustrasjon: T. Vestaas

En artikkelserie om skandalen rundt superdiplomaten Terje Rød-Larsen og hva vi kan lære av den. Her er andre delen: 

Superdiplomaten Rød-Larsens fall

 Fideco – skandalen

Terje Rød-Larsen (født 1947) er utdannet sosiolog. Han etablerte sammen med LO forskningsstiftelsen Fafo i 1982 og var ledelsen til 1993.  

Høsten 1984 ville LO gjennom Fafo, sammen med oljeselskapet Shell og teknologibedriften Bird, etablerte fiskeforedlingsbedriften Fideco for å skape arbeidsplasser i Finnmark. Det hele endte i 1992 med en dundrende konkurs som kostet skattebetalerne 80 millioner kroner og flere lokale fiskere millionbeløp. Terje Rød-Larsen som hadde vært markedsdirektør i Fideco, kunne derimot innkassere en opsjonsgevinst på 600.000 kroner som ble innløst like før konkursen. Dette betalte han ikke skatt for. Fortsett å lese Det finnes ikke korrupsjon i Norge

Det finnes ikke korrupsjon i Norge

Illustrasjon: T. Vestaas

Dette er tredje artikkel i en artikkelserie om skandalen rundt superdiplomaten Terje Rød-Larsen, og hva vi kan lære av den: 

Hva i all verden drev Rød-Larsens tankesmie IPI med?

Forsiden til DNs dokument til Skup (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse)

Rød-Larsen måtte i oktober 2020 trekke seg som president i tankesmien «International Peace Institute» (IPI) på grunn av sine forbindelser med seksualforbryter og milliardær Jeffrey Epstein. Men det var ikke Utenriksdepartementet som ville kaste ham ut av presidentvervet til tross for at de til sammen har gitt 130 millioner til tankesmien gjennom årene. Det var styrelederen Kevin Rudd, tidligere Australias statsminister, som tok initiativet til dette etter flere presseoppslag i hans hjemland som baserte seg på tips fra Dagens Næringsliv.    Fortsett å lese Det finnes ikke korrupsjon i Norge

Røkkes exit

Illustrasjonen er laget av Kystaksjonen.

Kjell Inge Røkke og andre milliardærer flytter til skatteparadis for å slippe å betale til et samfunnet som har lagt alt til rette for at de har kunne bygge opp sin formuer. Det er en skam!

Røkke er en finansakrobat som har utvikla spisskompetanse på å rane til seg fellesskapets ressurser. Her er et eksempel:

Fortsett å lese Røkkes exit

Flerårsmagasinene i Agder på historisk lavt nivå, uke 36

foto over: Svartevassdammen uke 36

De fleste vannkraftmagasiner er sesongmagasiner. Flerårsmagasiner er et særegent innslag i det norske vannkraftsystemet, noe som skyldes vannkraftens dominerende rolle i Norge, og behovet for å ha en produksjonsreserve i år med lite tilsig. Det finnes ti slike flerårsmagasiner i Norge, og flere av dem ligger i Agder. Jeg har besøkt tre av disse sist uke. I uka før rapporterte NVE at magasinkapasiteten i Norge synker. Fyllingsgraden i Sørvest – Norge var i første uke i september (uke 35) ca. 50 %.

Se flere bilder: Fortsett å lese Flerårsmagasinene i Agder på historisk lavt nivå, uke 36

Google: Den trojanske hesten i klasserommet

Publisert i Argument Agder 9/9 - 22. Illustrasjon: T. Vestaas

En rekke kommuner i Agder velger å bruke Googles billige skoleløsninger i grunnskolen. Det er å slippe overvåkingskapitalismen inn i skolestua. Alle foreldre bør kreve at kommunen kan dokumentere at deres barns persondata ikke blir misbrukt.

Google var rundt århundreskiftet en liten bedrift i Silicon Valley som holdt på å gå konkurs. Da oppdaget de at de digitale sporene brukerne la igjen, kunne brukes kommersielt. Til da hadde det ekstra dataene som ikke ble brukt til å forbedre tjeneste til brukerne, blitt sett på som et avfallsprodukt: «dataeksos».  Fortsett å lese Google: Den trojanske hesten i klasserommet

Googles skoleløsninger forbudt i Danmark

 
Publisert i Argument Agder. Foto: Barnevakten

Det danske datatilsynet griper nå inn mot Googles skoleløsninger i Helsingør kommune. De mener elevdataene ulovlig behandles i en rekke land over hele verden. Mange kommuner i Agder bruker tilsvarende løsninger. Sparer norske kommuner penger på at Google ulovlig overfører elevenes personopplysninger til tredjeland ut av Europa?

 Googles skoleløsninger brukes i grunnskolen i en rekke kommuner over hele landet, blant annet i Kristiansand. Google Chromebook er en bærbar datamaskin som er utstyrt med operativsystemet Chrome (GSFE). I Googles skoleløsning foregår det meste oppe i skyen, altså på servere rundt omkring i verden og ikke på den enkelte datamaskin. Datatilsynet har lagt ut mer informasjon om Chromebook på sine nettsider.

Fortsett å lese Googles skoleløsninger forbudt i Danmark