Kategori: artikler

16. oktober 2017 ble den maltesiske journalisten Daphne Caruana Galizia drept i en bilbombe nær sitt hjem. 20 november i år ble den framtredende forretningsmann Yorgen Fenech (bilde) arrestert i det han prøvde å flykte fra Malta i yachten sin. Han er mistenkt for å være bakmannen bak drapet. Han er nå løslatt mot kausjon.

Arrestasjonen ryster det politiske miljøet på Malta, fordi flere av de ledende politikerne hadde tette bånd til Fenech som ikke minst har store investeringer i landets enorme spillebransje. Fortsett å lese Mafia på Malta tungt inne i gaming

Venezuela’s President Hugo Chavez (r.), hands President Barack Obama the book titled «The Open Veins of Latin America» (Watson/Getty)

Jeg valgte å legge ut diktet «Bolivia fordømte» på bloggen av to årsaker: For det første fordi det er aktualisert gjennom det brutale militærkuppet sist uke. Og for det andre fordi det er en tidstypisk tekst som forteller meg hvordan jeg så på Bolivia og verden for omtrent 40 år sida.

Diktets tittel er en allusjon til Frantz Fanons «Jordas fordømte» (1961), men diktet står enda mer i gjeld til Eduardo Galeanos «Latin-Amerikas åpne årer» (1971). Denne boka blei for min generasjon nærmest en hellig bok som forklarte imperialismens årelating av det latinamerikanske kontinentet. Det var også denne boka Venezuelas tidligere og avdøde president Hugo Chavez ga i gave til president Obama i 2009. Fortsett å lese Diktet «Bolivias fordømte» (1981) og verdensbilder

foto:  Linstad på stand, trua som «fiende av islam»; en «vantro» og en «jøde-elsker» – som man kan be Allah om å «knekke ryggen» på. Fra Friheten

Det finnes salafistiske/islamistiske miljøer i Norge som er villig til å utføre massedrap mot «vantro» i Allahs navn. Glem ikke at over hundre norske islamister dro til Syria for å slutte seg til IS. Men noen ble igjen.

En som har fått merke salafistenes trusler her hjemme, er den norske legen og muslimen Trond Ali Linstad. Han skriver på sin nettside:

Jeg er muslim, og norsk. Jeg har reist i mange land i verden, har arbeidet som lege i palestinske flyktningeleirer og vært fastlege i Oslo. Jeg tenker selv.

Fortsett å lese Trond Ali Linstad trua på livet av salafister

Tegning: Hans Gude «Snøhætten på Dovrefjell»

Gjennom siste 25 år som lærer har jeg og mine (tidligere) kolleger i samfunnsfag og historie undervist i maktfordelingsprinsippet – og slått fast at Stortinget er det lovgivende organet i Norge. Det står også i lærebøkene, men nå viser NAV -skandalen at dette er «fake news».[1].

De ledende politikerne er ihuga tilhengere av EØS-avtalen. Men de har ikke forstått, eller villet innrømme, at det innebærer at det er EU-kommisjonen som har den reelle lovgivende makt i Norge. Norsk lov må vike om den motsier EU-loven.

Siden EØS-tilhengerne ikke har sett konsekvensen at dette, og det har ført til den største rettskandalen i Norge i fredstid – hvordan kan vi da regne med påliteligheten i deres vurderinger og løfter på andre områder? La meg nevne energipolitikken: Fortsett å lese Dovre faller

Didier Eribon  Foto Patrice NORMAND/Opale / Agence Opale

Den franske professoren i sosiologi og filosofi Didier Eribon (1953 – ) skreiv i 2009 essayet Retour à Reims der han forteller om sin reise tilbake til sitt hjembyen Reims i Nordøst-Frankrike. Her vokste han opp i et arbeiderhjem som han brøyt med 30 år tidligere. Han tar opp kontakten med mora si etter at faren er død. Samtalene med mora får han til å gjenfortelle sin egen og familiens historie og analysere sider ved det franske klassesamfunnet. I 2018 ble essayet oversatt til norsk av Thomas Lundbo under tittelen «Hjem til Reims».

Dideir Eribons historie har mange fellestrekk med den langt yngre Édouard Louis (1992 – ) som i 2014 utgav den selvbiografiske romanen «Farvel til Eddy Bellegueule». Også Louis vokste opp som homofil gutt i et arbeidermiljø i Nord Frankrike som han brøyt med. Begge hadde et svært anstrengt forhold til fedrene sine. Louis vendte også etter en stund hjem og skreiv det skarpe essayet «Hvem drepte faren min?» som nettopp kom på norsk. (Faren hans er ikke fysisk død). Fortsett å lese Fransk klassereise – del 1

foto: stornazisten  Albert Reimann Sr.

Det kommer nå daglig avsløringer i Sverige og Norge om arbeidsforholdene i kaffebarkjeden Espresso House. De ansatte forteller om ekstremt arbeidspress, overvåking på arbeidsplassen, manglende overtidsbetaling, en ledelse som ikke godtar egenmeldinger osv.  Kort sagt: Den brutalisering av arbeidslivet vi dessverre er så vant med å lese og høre om.

Kaffekjeden Espresso House har slått seg stort opp i Norge de siste årene. I fjor omsatte kjeden for over 300 millioner kroner, og tok over tronen som Norges største kaffekjede.

I kaffebarene arbeider som regel unge og uorganiserte kvinner – for mange av dem er dette første møte med arbeidslivet. Arbeidsgiveren utnytter deres sårbare situasjon med en hensikt: Å skuffe millionene inn i lommene på eierne.

Men hvem er så eierne?

Det er en av verdens rikeste familier: Den tyske Reimann-familien med røtter tilbake i nazismen. Fortsett å lese Eierne av Espresso House med nazi-fortid

Historia er full av konspirasjoner der mennesker i hemmelighet sammensverger seg for å oppnå visse mål – f.eks. ved å drepe en statsleder. Den mest berømte konspirasjon i vår kulturhistorie, er sammensvergelsen mot Jesus. Markus-evangeliet kartlegger dette nettverket: «Overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne gripe ham med list og få ham drept» –  selvsagt i allianse med  Judas Iskariot.

Store norske leksikon definerer konspirasjonsteori slik:

Begrepet blir i dag ofte brukt for å stoppe all maktkritikk, altså mot alle som vil vise at det bygges opp nettverk av mektige mennesker som kjenner hverandre, gir hverandre privilegier – og fremmer felles interesser – økonomisk som politisk, med lovlige som ulovlige (korrupte) midler. Fortsett å lese Om konspirasjonsteorier og hersketeknikker

foto: Ingeborg Klyve / Fremantile

NRK-serien Exit om det dekadente livet til fire menn i finansbransjen, har vakt enorm oppmerksomhet – og debatt om hvor realistisk serien egentlig er.

Dekadansen i finansmiljøene er et kjent fenomen, både nasjonalt og internasjonalt. Raskt tjente penger er en gift, både for enkeltpersoner og for samfunnet.

Dekadansen er heller ikke noe nytt fenomen, men er skildra i et utall bøker og filmer – fra tida under og etter første verdenskrigen, i romaner som Johan Borgens «De mørke kilder» og F. Scott Fitzgeralds «Den store Gatzby».

«The Roaring Twenties» var betegnelsen på de festglade 20 åra som fikk en brå stopp med børskrakket oktober 1929, for nøyaktig  90 år siden. Fortsett å lese Exit – bare underholdning?

Plastsøppel på Kuta Beach, Bali. Foto: Shutterstock

På oppdrag fra den ideelle organisasjonen Ocean Conservancy har McKinsey beregna at hele 25 prosent av all plast som ender i havet, opprinnelig ble innsamla til avfallshåndtering. Årsaken er at enorme mengder plast er dumpa i Asia. Lokalsamfunn og elver i mange asiatiske land har blitt fylt opp med berg av plast. Mesteparten av dette har vært ulovlig importert.

Rapporten er imidlertid fra 2015 – og nå har asiatiske land stengt importen av plast. Først ute var Kina som tok imot halvparten. Deretter har Filippinene, Thailand, Vietnam, Kambodsja og Malaysia lagt ned forbud på import av resirkulert plast – etter det kinesiske plastforbudet. Fortsett å lese Det globale systemet for resirkulering av plast er nå brutt helt sammen