Kategori: artikler

Didier Eribon  Foto Patrice NORMAND/Opale / Agence Opale

Den franske professoren i sosiologi og filosofi Didier Eribon (1953 – ) skreiv i 2009 essayet Retour à Reims der han forteller om sin reise tilbake til sitt hjembyen Reims i Nordøst-Frankrike. Her vokste han opp i et arbeiderhjem som han brøyt med 30 år tidligere. Han tar opp kontakten med mora si etter at faren er død. Samtalene med mora får han til å gjenfortelle sin egen og familiens historie og analysere sider ved det franske klassesamfunnet. I 2018 ble essayet oversatt til norsk av Thomas Lundbo under tittelen «Hjem til Reims».

Dideir Eribons historie har mange fellestrekk med den langt yngre Édouard Louis (1992 – ) som i 2014 utgav den selvbiografiske romanen «Farvel til Eddy Bellegueule». Også Louis vokste opp som homofil gutt i et arbeidermiljø i Nord Frankrike som han brøyt med. Begge hadde et svært anstrengt forhold til fedrene sine. Louis vendte også etter en stund hjem og skreiv det skarpe essayet «Hvem drepte faren min?» som nettopp kom på norsk. (Faren hans er ikke fysisk død). Fortsett å lese Fransk klassereise – del 1

foto: stornazisten  Albert Reimann Sr.

Det kommer nå daglig avsløringer i Sverige og Norge om arbeidsforholdene i kaffebarkjeden Espresso House. De ansatte forteller om ekstremt arbeidspress, overvåking på arbeidsplassen, manglende overtidsbetaling, en ledelse som ikke godtar egenmeldinger osv.  Kort sagt: Den brutalisering av arbeidslivet vi dessverre er så vant med å lese og høre om.

Kaffekjeden Espresso House har slått seg stort opp i Norge de siste årene. I fjor omsatte kjeden for over 300 millioner kroner, og tok over tronen som Norges største kaffekjede.

I kaffebarene arbeider som regel unge og uorganiserte kvinner – for mange av dem er dette første møte med arbeidslivet. Arbeidsgiveren utnytter deres sårbare situasjon med en hensikt: Å skuffe millionene inn i lommene på eierne.

Men hvem er så eierne?

Det er en av verdens rikeste familier: Den tyske Reimann-familien med røtter tilbake i nazismen. Fortsett å lese Eierne av Espresso House med nazi-fortid

Historia er full av konspirasjoner der mennesker i hemmelighet sammensverger seg for å oppnå visse mål – f.eks. ved å drepe en statsleder. Den mest berømte konspirasjon i vår kulturhistorie, er sammensvergelsen mot Jesus. Markus-evangeliet kartlegger dette nettverket: «Overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne gripe ham med list og få ham drept» –  selvsagt i allianse med  Judas Iskariot.

Store norske leksikon definerer konspirasjonsteori slik:

Begrepet blir i dag ofte brukt for å stoppe all maktkritikk, altså mot alle som vil vise at det bygges opp nettverk av mektige mennesker som kjenner hverandre, gir hverandre privilegier – og fremmer felles interesser – økonomisk som politisk, med lovlige som ulovlige (korrupte) midler. Fortsett å lese Om konspirasjonsteorier og hersketeknikker

foto: Ingeborg Klyve / Fremantile

NRK-serien Exit om det dekadente livet til fire menn i finansbransjen, har vakt enorm oppmerksomhet – og debatt om hvor realistisk serien egentlig er.

Dekadansen i finansmiljøene er et kjent fenomen, både nasjonalt og internasjonalt. Raskt tjente penger er en gift, både for enkeltpersoner og for samfunnet.

Dekadansen er heller ikke noe nytt fenomen, men er skildra i et utall bøker og filmer – fra tida under og etter første verdenskrigen, i romaner som Johan Borgens «De mørke kilder» og F. Scott Fitzgeralds «Den store Gatzby».

«The Roaring Twenties» var betegnelsen på de festglade 20 åra som fikk en brå stopp med børskrakket oktober 1929, for nøyaktig  90 år siden. Fortsett å lese Exit – bare underholdning?

Plastsøppel på Kuta Beach, Bali. Foto: Shutterstock

På oppdrag fra den ideelle organisasjonen Ocean Conservancy har McKinsey beregna at hele 25 prosent av all plast som ender i havet, opprinnelig ble innsamla til avfallshåndtering. Årsaken er at enorme mengder plast er dumpa i Asia. Lokalsamfunn og elver i mange asiatiske land har blitt fylt opp med berg av plast. Mesteparten av dette har vært ulovlig importert.

Rapporten er imidlertid fra 2015 – og nå har asiatiske land stengt importen av plast. Først ute var Kina som tok imot halvparten. Deretter har Filippinene, Thailand, Vietnam, Kambodsja og Malaysia lagt ned forbud på import av resirkulert plast – etter det kinesiske plastforbudet. Fortsett å lese Det globale systemet for resirkulering av plast er nå brutt helt sammen

foto: Innfelt: Gudmund Hernes (Wikipedia). Bakgrunn: Shutterstock

Professor ved BI og tidligere minister Gudmund Hernes (Ap) skriver en kronikk i Klassekampen 7. august under tittelen «Et yoghurtbeger i Paris» der han retter et angrep mot Erna Solberg fordi hun ikke styrer markedet og innfører forbud mot drikkevann og yoghurt i plastemballasje. Han (mis)bruker til og med Marx som vitne for å innføre en «markedsstyrt kapitalisme» – som om ikke dette toget har gått for lengst.

Og hvem bærer ansvaret for at dette toget har gått? Hernes var i Arbeiderpartiets harde kjerne av nyliberalister fra 1980- tallet, sammen med Gro Harlem Brundtland og etter hvert etterfulgt av Jonas Gahr Støre, Espen Barth Eide og Jens Stoltenberg. 

Det var denne gjengen som slapp nyliberalismen løs i Norge.  Har han noen gang tatt et oppgjør med dette?  Har han noen gang kritisert den globaliserte kapitalismen vekstideologi?

Fortsett å lese Blendverk

Maleriet "Den røde vingården i Arles" var det eneste van Gogh fikk solgt mens han levde.

Vincent van Gogh var en stor visjonær kunstner. Han var kompromissløs. Han stod helt utenfor et marked; han fikk solgt bare et bilde i løpet av sitt liv. Alt ved hans liv viser at den frie kunsten og business er som ild og vann.

I dag selges hans malerier, det vil si de maleriene som ikke er redda for offentligheten, til astronomiske summer. Mer eller mindre mafiøse investorer bruker hans malerier som spekulasjonsobjekter.

Han ble født 30. mars 1853 i landsbyen Groot Zundert sør i Nederland som sønn av en kalvinsk sogneprest. Han ble oppkalt etter en eldre bror som døde i fødselen året før. Så allerede da Vincent var født, stod det en liten gravstøtte på kirkegården i landsbyen med hans navn. Om denne gravstøtten kasta skygge over hans liv, så kom lyset inn da hans yngre bror Theo ble født fire år etter. Fortsett å lese Vincent van Gogh og den frie kunsten

Cecilie Fredriksen (f.v.), samlingsdirektør Stina Högkvist, direktør Karin Hindsbo og Kathrine Fredriksen. foto: Morten Qvale, Nasjonalmuseet. 

- Det lysner for skibsfarten. Blir det krig i østen? 
Fra Nordahl Griegs skuespill  «Vår ære og vår makt» 1935

John Fredriksen er nå registrert som nr. 129 på Forbes liste over verdens rikeste med en formue på omtrent 110 milliarder kroner. Han er verdens største tankreder (Frontline), verdens største innafor sjømat (Mowi), eier riggselskapet Seadrill og er Kypros rikeste mann.

Frontline er basert i skatteparadiset Bermuda.  Fortsett å lese Hvor stammer Fredriksen-familiens formue fra?

Foto: the Sackler Wing at the Metropolitan Museum of Art,   New York City. (Spencer Platt/Getty Images)

De to første opiumskrigene førte den britiske imperialismen på 1800-tallet for å tvinge opium på det kinesiske folket. Den tredje opiumskrigen er ført av legemiddelfirmaet Perdue Pharma mot det amerikanske folket i vårt århundre. Firmaet eies av den søkkrike  Sackler-familien som gjennom sin stiftelse har gitt pengegaver til kjente museer og universiteter over hele verden.

Kapitalens makt over kunsten kommer blant annet til uttrykk i at mangemilliardærer eller store multinasjonale selskapene gir pengegaver f.eks. til  universiteter, teateret og museer gjennom egne stiftelser. Dette blir da markedsført gjennom logoer, egne rom og skilt i institusjonene. Aktuelt eksempel i Norge er tvillingsøsterene Fredriksens skandaløse avtale med Nasjonalmuseet. Fortsett å lese Kunstelskerne med hundretusener av liv på samvittigheten