Faktisk.no overvåker din facebook-aktivitet

Tidligere publisert i Argument Agder. Illustrasjon: T. Vestaas

Av redaksjonen i Argument Agder.

Klassekampen publiserte 24. juni en noe omredigert utgave av vår artikkel om nettstedet Faktisk.no. I sitt tilsvar allerede dagen etter hevder redaktøren av Faktisk.no, Kristoffer Egeberg, at vi misforstår i vår kritikk av artikkelserien deres, «Her er ekkokammeret som gjør alternative medier til virale vinnere».

Samme dag (25/6) la Faktisk.no ut den neste artikkelen i serien, med overskriften «SIAN sentrale i spredning av innholdet på alternative medier». Her fremstilles den ubetydelige gruppa SIAN som edderkoppen i et nettverk «som gjør alternative medier til vinnere i sosiale medier«. Og i neste setning skriver de «En anonym profil som har uttrykt «forståelse» for 22. juli-terroristen, styrer andre viktige grupperFortsett å lese Faktisk.no overvåker din facebook-aktivitet

Faktisk ganske så tvilsomt

Kronikk i Klassekampen 24/6 - 21, skrevet på vegne av redaksjonen i Argument Agder. Illustrasjon: T. Vesaas

Nettstedet Faktisk.no har møtt mye kritikk fordi det av mange oppfattes som en type halvoffisielt «sannhetsministerium», som fra sin opphøyde posisjon gir den endelige dommen for hva som er rett og galt i kontroversielle politiske saker. La oss legge denne kritikken til side denne gangen, for det ser ut som Faktisk ønsker å gå ut over sin selvpålagte rolle som faktasjekker til også å analysere det de kaller «ekkokamrene» til noen såkalte alternative nettsteder.

Det er Rights, Document, Resett, Steigan.no og Lykten.no som er med i analysen. Ifølge Faktisk 17/6 fører disse nettsidene til at det spres konspirasjonsteorier (særlig om covid-19). Faktisk skriver også at nettsidene er kilden til omfattende spredning av innlegg som er islamfiendtlige / islamkritiske, nasjonalistiske og systemkritiske, uten at Faktisk definerer hva de legger i disse begrepene.  Fortsett å lese Faktisk ganske så tvilsomt

Hvem skaper verdiene?

Innlegg i Klassekampen 23/6 - 21

Klassekampens hovedoppslag i går er et intervju med oljefondsjef Nicolai Tangen om forvaltningen av fondet. Klassekampen smykker seg med å kalle seg «venstresidas dagsavis», og det er da påfallende at de ikke stiller noen grunnleggende kritiske spørsmål til Tangen. Hele intervjuet er på Tangens premissser. Jeg har skrevet en kommentar i dagens KK:

Det alle mest grunnleggende spørsmålet er selvsagt: «Hvem skaper verdiene i fondet?». Fondet eier en andel i mer enn 9 000 selskaper over hele verden. I gjennomsnitt eier fondet 1,5 % av alle børsnoterte selskaper globalt. Ca. 73 % av fondet investeres i aksjer.  Fortsett å lese Hvem skaper verdiene?

Verdens fattige arbeidere skaper overskuddet i oljefondet

Illustrasjon: T. Vestaas  Først publisert i Argument Agder

Denne uka blir det feira at de første pengene kom inn i Oljefondet for 25 år siden. Det er en stor nasjonal fortelling om en norsk suksess: Verdens største statlige fond er godt for svimlende 11 200 milliarder kroner og har økt formidabelt under koronaen mens sult og fattigdom ellers sprer seg i verden. Det er en sammenheng.  

Fortsett å lese Verdens fattige arbeidere skaper overskuddet i oljefondet

Vil LOs medlemmer godta en mangedobling av antallet vindkraftverk på land?

Tidligere publisert i Argument Agder.  Illustrasjon: "Fjellvind"  T. Vestaas

En såkalt «superlobby» med LO og NHO i spissen, har lagt fram en felles plan for å elektrifisere sokkelen fra land. Denne «grønnvaskinga» av oljeindustrien er dels avhengig av storstilt utbygging av vindkraftverk. Norsk natur skal ofres for å forlenge oljealderen. Kan  LOs medlemmer være med på dette?  

LO og NHO lanserte onsdag 26/5  en felles energi- og industripolitisk plattform.  Dokument skal legge de politiske rammene for norsk kraft- og industripolitikk fram mot 2050. De sier ja til fortsatt oljeleiting og vil elektrifisere sokkelen med kraft fra land fram til 2030. Planen har støtte av Høyre og Arbeiderpartiet. Fortsett å lese Vil LOs medlemmer godta en mangedobling av antallet vindkraftverk på land?

Den tredje opiumskrigen er ikke slutt

Illustrasjon: T. Vestaas. Publisert i Agder Argument

De to første opiumskrigene førte den britiske imperialismen på 1800-tallet for å tvinge opium på det kinesiske folket. Den tredje opiumskrigen er ført av legemiddelfirmaene mot det amerikanske folket i vårt århundre. Og dette hadde ikke vært mulig, om ikke en rekke korrupte mennesker hadde solgt seg til legemiddelfirmaene.

Den tredje opiumskrigen startet i 1996 da legemiddelfirmaet Perdue Pharma begynte å produsere det sterkt avhengighetsskapende smertestillende opiumspreparatet OxyContin. Dette åpnet for opioid – epidemien i USA som har drept en halv million mennesker og ført til avhengighetslidelser for millioner. Etter Perdue Pharma fulgte en rekke andre produsenter og distributører av legemidler som øste milliarder av livsfarlige piller ut på markedet. Fortsett å lese Den tredje opiumskrigen er ikke slutt

Forlaget Manifest og «radikale bevegelser»

Fra opprør til regjering: Ministermøte i Spania mellom Alberto Garzón, statminister Pedro Sánchez og Pablo Iglesias, stifter av Podemos.  Garzón og Iglesias ble begge valgt inn for partiet Unidas Podemos som gikk inn i regjering i 2020. Iglesias har nå trukket seg ut av all politikk. Foto: Wiki Commens

«Venstresida» har en tendens til å dyrke  radikale bevegelser som på få år mislykkes. Det er nødvendig å se nærmere dette fenomenet: 

Manifest forlag  publiserte i perioden mellom 2015 og 2018 en serie på seks bøker de kalte «Radikale bevegelser». Det dreier seg i hovedsak om bevegelser i ulike land som vokste raskt fram rundt 2015 og fikk med seg tusenvis av unge aktivister på kort tid. Felles for de seks bevegelsene var at de var forankra i en venstre – sosialdemokratisk ideologi.

Det dreier seg om fire partier:  greske Syriza, spanske Podemos, danske Enhedslisten, franske Det ubøylige Frankrike (La France insoumise) samt bevegelsene bak britiske Jeremy Corbyn og amerikanske Bernie Sanders. Den raske oppslutningene om disse nye bevegelsene, var et uttrykk for en motstand mot nyliberalisme og større sosiale forskjeller. De fikk entusistisk støtte fra mange i Rødt og SV og ble sett på som et et håp om en mer rettferdig og rødere politikk globalt.

Vi kan nå oppsummere at ingen av disse bevegelsene har lykkes å innfri forventningene som mange på venstresida hadde til dem (kanskje med unntak av Enhedslisten som mange i Rødt fremdelses ser på som et forbilde).  La oss se litt nærmere på dette: Fortsett å lese Forlaget Manifest og «radikale bevegelser»

Tonstad vindpark, eid av fond i Luxembourg

Illustrasjon: T. Vestaas

Det er en økende tendens til at utenlandsk fond, registrert i skatteparadis, eier norsk vindkraftverk. Den ferske rapporten «Vindkraftens skyggesider» fra Tax Justice Network – Norge viser at dette gjelder nesten halvparten av vindkraftverkene. I Agder gjelder det for Tonstad vindpark.

Full kommersiell drift av Tonstad vindpark startet 29. juli 2020. Det er Sør- Norges største vindkraftverk med 51 turbiner som ligger i heiområdet mellom Sirdal og Flekkefjord kommuner. Krafta blir solgt til Norsk Hydro gjennom en 25 års avtale.  Fortsett å lese Tonstad vindpark, eid av fond i Luxembourg

Overskudd fra vindkraftverk havner i skatteparadis

Først publisert i Argument Agder  Illustrasjon: T. Vestaas

Den ferske rapporten «Vindkraftens skyggesider» viser at sju av de ti største eierselskapene av vindkraftverk kan knyttes til noen av de verste skatteparadisene i verden. Dette gjelder totalt 42% av norsk vindkraftproduksjon. Dette er norsk politikk anno 2021:  Utenlandske investorer kan rasere norsk natur og lokalsamfunn under påskudd av å være «klimavennlige»  – og så føre profitten skattefritt ut av landet og gjemme den bort i skatteparadiser og ugjennomtrengelige selskapsstrukturer. Og hvem skal etter hvert rydde opp etter nedlagte vindkraftverk hvis bransjen preges av kortsiktig spekulasjon?    Fortsett å lese Overskudd fra vindkraftverk havner i skatteparadis

Til forsvar for fellesfagene i videregående

Kronikk i Fædrelandsvennen 13/4   foto: Regjeringen.no

Skole – Norge har vært i opprør etter at statsminister Erna Solberg, kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby og barne- og familieminister Kjell Ingolf Robstad på en pressekonferanse dagen før påskeferien presenterte den mest omfattende reformen for videregående skole siden Reform 94. Reformen blir lagt fram i stortingsmeldinga «Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden». Målet er at ni av ti skal fullføre videregående innen 2030.

Det er flere fornuftige forslag i meldinga, men det overskyggende er at regjeringa tar et nytt skritt vekk fra den fellesskapsskolen som har som mål å gi alle elevene grunnleggende basiskunnskaper for å kunne orientere seg i verden. Fortsett å lese Til forsvar for fellesfagene i videregående