Kategori: artikler

Foto: Wikimedia commens  Publisert som kronikk i Fædrelandsvennen 1/6 - 24

Investeringsfondet Apollos eierskap i amerikanske sykehus har ført til dårligere resultater for pasienter og oppsigelser og lønnskutt for de ansatte. Også i andre bransjer har Apollos investeringer ført til masseoppsigelser og konkurser. Nå har Apollo vært i Oslo for å lære Oljefondet gode investeringsstrategier.

En av foredragsholderne på Oljefondets årlige investerings-konferanse var Marc Rowan, medgrunnlegger og administrerende direktør for Apollo Global Management som er et gigantisk private equity-fond (PE-fond) der reguleringene er minimale, honorarene er skyhøye og skattene redusert ned mot null. Selv om de fleste PE-fondene er utenfor børsen, er Apollo på børsen på Wall Street – og Oljefondet har investert 6,5 milliarder kroner i fondet. Fortsett å lese Gribbene lander i Oljefondet

foto: The American Prospect

En av foredragsholderne på Oljefondets årlige investeringskonferanse var Marc Rowan, medgrunnlegger og administrerende direktør for Apollo Global Management som er et gigantisk investeringsfond. I Norge snakka Rowan om konferansens tema Hvordan bli en bedre investor.  Når han er i hjemme i USA, driver han klappjakt på Palestina-aktivister. Han er en ekstrem Israel –venn. Dette visste Oljefondets kommunikasjonsavdeling, men prøvde på alle måter å holde det skjult for offentligheten.

Fortsett å lese Innleder for Oljefondet jakter Palestina-aktivister

Illustrasjon: T. Vestaas: "Kongen av kunstsilo"

Det er en løgn at Nicolai Tangen har gitt en stor kunstgave til sin fødeby Kristiansand. “Fortellingen om den store kunstgaven” er ikke «fake news», for det er ingen nyhet. Den er en usannhet som har sirkulert og blitt resirkulert i åtte år blant politikere og i medier og nådde en topp i forbindelse med åpninga av Kunstsiloen 11. mai.

Åpninga ble møtt med demonstranter som ropte paroler mot at oljefondet tjener penger på folkemordet på Gaza. Slagord som «Tangen hør, barn i Gaza dør!» nådde neppe oljefondsjefens ører for demonstrantene ble stoppet i et område et stykke fra Kunstsiloen.

Her ble derimot Nicolai Tangen hyllet av et publikum som fikk gratisbilletter til åpningsseremonien. Fædrelandsvennen og NRK følger opp og beundring for Tangen kan minne mer om den nesegruse tilbedelsen som er en Solkonge verdig, om han heter Ludvig 14 eller Kim il Sung.

Løgnen om den store gaven som plukker medieviter Johan Fredrik Urnes effektiv fra hverandre i et innlegg i Aftenposten 12. mai under overskriften:  «Gave? Nicolai Tangen har ikke gitt bort noen kunstsamling.».

Fortsett å lese Bløffen om Tangens store kunstgave

Leserinnlegg i Klassekampen 7/5 - 2024, forkortet   Illustrasjon: T. Vestaas

Klassekampen havner i kosekroken med Nicolai Tangen i lørdagsportrettet 4. mai og unngår å stille et eneste kritisk spørsmål.

Hvorfor stiller ikke KK spørsmålet til Tangen om:

han kan forsvare at Oljefondet har tjent 7,3 milliarder etter 7. oktober i sine investeringer i tre våpenselskaper som selger våpen til Israel? (KKs egne tall).

han kan forsvare at Oljefondet er den største europeiske investoren i selskaper som opererer på den okkuperte Vestbredden?

om han fremdeles forsvarer at han bygde opp sin formue før han ble oljefondsjef ved hjelp av minst fem skatteparadiser?

om han fremdeles mener at selskaper som Amazon, Google og Apple – som tyner sine ansatte, overvåker sine kunder og unndrar skatt – driver «good business»?

om hvorfor hans lojalitet ligger hos verdens aller rikeste som disponerer mer penger enn den fattigste halvdelen av verdens befolkning? ( I podkasten  «In good company» intervjuer Tangen er rekke av sine helter i den globale finanseliten som blant annet Bill Gates, Elon Musk og Larry Fink. De foreløpige 67 podkastene ligger på rad og rekke på Oljefondets nettside, altså med et offentlig stempel.)  

om hvorfor han driver lobbyvirksomhet for å få fondet til å investere i såkalte unoterte aksjer som ikke er på børs?  (Unoterte aksjer benyttes av fond kalt  «private equity», spekulative oppkjøpsfond med basis i skatteparadis og med svært høye honorarer til forvalterne.)

om hvorfor han inviterer Greg Jensen, investeringsdirektør for verdens største hedgefond Bridgewater Associates, til Oljefondets årlige investeringskonferanse? Tema for konferansen var: «Hvordan bli en bedre investor?» Greg Jensen er beryktet for sine seksuelle trakasseringer av sine kvinnelige ansatte. Ett av flere eksempel: I 2017 måtte Bridgewater betale en million dollar til en ansatt som var presset ut av selskapet etter et forhold til Jensen. Hva kan denne mannen bidra med til å fortelle finanseliten om hvordan man kan bli en bedre investor?

Det finnes en rekke andre spørsmål KK kunne stilt Tangen. Det er en tapt mulighet. Hva med å intervjue noen kritikere neste gang? Et sted å begynne er med å ta utgangspunkt i kapitlet om Tangen i Eva Joly og Nina Witoszeks bok «Det blåøyde riket». Fortsett å lese De spørsmålene Klassekampen ikke stiller Tangen 

Tonstad Vindpark er den største i Sør-Norge, og står over heiene langs Sirdalsvatnet, her sett fra Ramsli. Foto: Pelton Man, Wikimedia Commons
Denne teksten er også publisert som kronikk i Fædrelandsvennen.

Om Norge skal bli Europas grønne batteri, finnes det ingen øvre grense for antallet vindturbiner i norsk natur. Et eksempel: I kraftkommunen Sirdal i Agder vil norske og utenlandske investorer bygge hundre nye vindturbiner i to nye uberørte områder i en kommune der naturen allerede er sterkt nedbygd av vann- og vindkraftverk.

Styrt panikk

I VG 10/1 sier NHO-sjef Ole Erik Almlid at vi trenger en styrt panikk for å fortgang i kraftutbygging i Norge. I interjuvet presiserer han hva som kan forseres i Norge: «– Landvind, landvind, landvind. Få fart på arealtilgangen og saksbehandlingen, slik at investorene kan gå i gang med å planlegge, få fart på saksbehandlingen.».

Nå kan NHO få hjelp av EUs reviderte forsyningsdirektiv som ønsker å peke ut spesielle «akselerasjonsområder» der konsesjonstida skal ned til 12 måneder uten vurdering av miljøkonsekvenser. Det ville være en drøm for norske og utenlandske vindbaronene som gjør store profitter på nedbygging av norsk natur. Og siden Norge skal bli et batteri for «det grønne skiftet» i Europa, er det selvsagt ingen grenser for antallet vindturbiner for krafta skal eksporteres og markedet er umettelig.  Fortsett å lese Vindkraftbransjen strammer grepet: Sirdal som et eksempel

Illustrasjon: T. Vestaas  Også publisert i Fædrelandsvennen

Vindkraftindustrien har hatt en våt drøm: Å kle naturen fra Agder til Finnmark med vindturbiner. Planen er å gjøre Norge til Europas grønne batteri. Det var bare en faktor som foreløpig har satt en stopper for drømmen: Folkelig motstand. Men vindbaronene har ikke gitt seg. Nå kan de få hjelp fra EU til å tvinge gjennom sine planer og overkjøre alle protester og hensyn til naturen.

Dette er essensen i EUs reviderte fornybardirektiv som er ute til høring med frist til 19. april. Direktivet er ikke engang oversatt til norsk og kan bli en del av norsk lovverk om Norge ikke legger ned veto. Det kan føre til at konsesjonsbehandlinga for vindkraftverk kan kuttes ned til 12 måneder mot tidligere seks til sju år. Og i konsesjonsbehandlingen i utvalgte områder skal ikke ta miljøhensyn! Fortsett å lese Vindmøllebygging i ekspressfart?

illustrasjon: At Shannon Airport (Ireland), President of Ukraine Volodymyr Zelenskyy held an unscheduled meeting with President of the Transitional Sovereign Council of Sudan Abdel Fattah al-Burhan. Fra Ukrainas presidents offisielle side

Norge er ett av de landene som vilkårsløs støtter Ukraina militært. I 2023 var støtten på 11 milliarder. Et samlet Storting står bak dette. Det er da oppsiktsvekkende at Ukraina har sendt spesialsoldater som kjemper i den blodige borgerkrigen i Sudan. Det er NTB som melder dette 5. mars.

Sudan har vært herja av borgerkrig siden april i fjor, og den har drevet 10 millioner på flukt. Bare fem prosent av innbyggerne har nå råd til ett måltid mat om dagen, ifølge FNs matvareprogram (WFP). I det ruinerte landet står to brutale hærer opp mot hverandre.

På den ene sida står krigsherren Mohamed Hamdan Dagalo, bedre kjent som Hemetti og RSF-militsen hans. De får støtte av Russland, men ikke med regulære styrker. På den andre sida står en annen krigsherre: hærsjefen og juntalederen i landet Abdel Fattah al-Burhan. Det er denne hæren Ukraina støtter og som er i regulære kamper mot leiesoldater fra Wagner – gruppa som stort sett er sikkerhetsvakter ved gullgruver og gulltransporter i de områdene som RSF-militsen kontrollerer.

Kilden til NTB er den ukrainske avisen Kyiv Post som 5. februar publiserte en video som viser ukrainske spesialsoldater som avhører krigsfanger fra den russiske Wagner-gruppa i Sudan.

Kildene til avisa bekrefter at spesialsoldatene tilhører Timur-enheten, som er underlagt Ukrainas militære etterretningstjeneste (HUR). Emblemet på armen til den ene soldaten viser ei ugle, som er HURs emblem. De ukrainske spesialsoldatene har ifølge Kyiv Post vært i Sudan siden sist sommer. Der skal de mellom annet ha utført droneangrep mot Wagner-soldater.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hadde et møte med juntalederen Burhan på Shannon-flyplassen i Irland i 23. september i fjor der de diskuterte «felles sikkerhetsutfordringer».  Dette skjedde altså flere måneder etter at borgerkrigen hadde brutt ut.

Fortsett å lese Ukrainske spesialstyrker kjemper i borgerkrigen i Sudan

En kortere versjon er publisert i Fædrelandsvennen 27/2

LO i Østre Agder havarerer på «havsens bunn».

Steinar Rasmussen, på vegne av styret i Østre Agder LO, argumenter i Fædrelandsvennen 21/2 for mer gruvedrift til lands og til havs under overskriften: «Ja til at Norge videreutvikler norsk gruvedrift!».

LOs argumentasjon for å åpne for mineralutvinning til havs, er lite overbevisende. Rasmussen skriver: «Om ikke Norge utvikler tanken om gruvedrift til havs, så vil andre land fort ta stafettpinnen og dra fordelen av en industri som vil være nødvendig for å skaffe de ressurser som trengs for det grønne skiftet. Land som ikke tar hensyn til miljø og klima på samme måte som Norge.»

9/1-24 stemte flertallet på Stortinget (Ap, Sp, Høyre og Frp) for å åpne for leiting og utvinning av mineraler på havbunnen som det første landet i verden. Det dreier seg om et område i Grønlandshavet og Barentshavet på 281 000 kvadratkilometer. Regjeringen overlater dels til private lisenshavere å kartlegge både mineralforekomster og miljøkonsekvenser på et «sine» område uten å vurdere helheten av påvirkningen på økosystemet i havet. Disse selskapene har selvsagt egeninteresse av å starte utvinningen.  Fortsett å lese Gruvedrift til havs er skitten business