Vindmøllebygging i ekspressfart?

Illustrasjon: T. Vestaas  Også publisert i Fædrelandsvennen

Vindkraftindustrien har hatt en våt drøm: Å kle naturen fra Agder til Finnmark med vindturbiner. Planen er å gjøre Norge til Europas grønne batteri. Det var bare en faktor som foreløpig har satt en stopper for drømmen: Folkelig motstand. Men vindbaronene har ikke gitt seg. Nå kan de få hjelp fra EU til å tvinge gjennom sine planer og overkjøre alle protester og hensyn til naturen.

Dette er essensen i EUs reviderte fornybardirektiv som er ute til høring med frist til 19. april. Direktivet er ikke engang oversatt til norsk og kan bli en del av norsk lovverk om Norge ikke legger ned veto. Det kan føre til at konsesjonsbehandlinga for vindkraftverk kan kuttes ned til 12 måneder mot tidligere seks til sju år. Og i konsesjonsbehandlingen i utvalgte områder skal ikke ta miljøhensyn! Fortsett å lese Vindmøllebygging i ekspressfart?

I Bakvendtland

Lærerprofesjonen har vært under angrep i lang tid

Norsk skole står ved et vendepunkt. Politikere og skolebyråkater har i flere tiår bevisst undergravd lærerprofesjonen, med Utdanningsforbundet som medspiller. Dette er aktualisert med flere eksempler de siste ukene:

På Trosterud barneskole i Oslo har den erfarne lærer Pål Finstad fått refs fra rektor for å ha lagt IPad-ene bort noen måneder for å forbedre elevenes lese- og skriveferdigheter. Som lærer og skolepolitiker Bjørn Revil skriver i Klassekampen 12/3 er Finstad den første læreren i historien som blitt truet med oppsigelse fordi elevenes hans faktisk lærte noe!

I Ytring på NRK forteller lærer og skribent Eric Winther om sine erfaringer fra videregående skole under overskriften «Elevdiktaturet». Han skriver om hvordan bøllene i klasserommet mobber andre elever, men når læreren prøver å stoppe dette, sender mobberne en klage til rektor – og læreren blir kalt inn på teppet på rektors kontor.

Dette får meg til å tenke på Prøysens vise Bakvendtland der «øst er vest og fem og to er ni». I en strofe konkluderer han:

«Når barna første dagen går til skolehusets grindSå starter de i sjuende klasse når de skrives innSå blir de flyttet nedover i klasser pø om pøOg så slutter de i første klasse dumme som et brødJa i Bakvendtland der kan alt gå anDer er de like tøysete og rare alle mann» Fortsett å lese I Bakvendtland

Ukrainske spesialstyrker kjemper i borgerkrigen i Sudan

illustrasjon: At Shannon Airport (Ireland), President of Ukraine Volodymyr Zelenskyy held an unscheduled meeting with President of the Transitional Sovereign Council of Sudan Abdel Fattah al-Burhan. Fra Ukrainas presidents offisielle side

Norge er ett av de landene som vilkårsløs støtter Ukraina militært. I 2023 var støtten på 11 milliarder. Et samlet Storting står bak dette. Det er da oppsiktsvekkende at Ukraina har sendt spesialsoldater som kjemper i den blodige borgerkrigen i Sudan. Det er NTB som melder dette 5. mars.

Sudan har vært herja av borgerkrig siden april i fjor, og den har drevet 10 millioner på flukt. Bare fem prosent av innbyggerne har nå råd til ett måltid mat om dagen, ifølge FNs matvareprogram (WFP). I det ruinerte landet står to brutale hærer opp mot hverandre.

På den ene sida står krigsherren Mohamed Hamdan Dagalo, bedre kjent som Hemetti og RSF-militsen hans. De får støtte av Russland, men ikke med regulære styrker. På den andre sida står en annen krigsherre: hærsjefen og juntalederen i landet Abdel Fattah al-Burhan. Det er denne hæren Ukraina støtter og som er i regulære kamper mot leiesoldater fra Wagner – gruppa som stort sett er sikkerhetsvakter ved gullgruver og gulltransporter i de områdene som RSF-militsen kontrollerer.

Kilden til NTB er den ukrainske avisen Kyiv Post som 5. februar publiserte en video som viser ukrainske spesialsoldater som avhører krigsfanger fra den russiske Wagner-gruppa i Sudan.

Kildene til avisa bekrefter at spesialsoldatene tilhører Timur-enheten, som er underlagt Ukrainas militære etterretningstjeneste (HUR). Emblemet på armen til den ene soldaten viser ei ugle, som er HURs emblem. De ukrainske spesialsoldatene har ifølge Kyiv Post vært i Sudan siden sist sommer. Der skal de mellom annet ha utført droneangrep mot Wagner-soldater.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hadde et møte med juntalederen Burhan på Shannon-flyplassen i Irland i 23. september i fjor der de diskuterte «felles sikkerhetsutfordringer».  Dette skjedde altså flere måneder etter at borgerkrigen hadde brutt ut.

Fortsett å lese Ukrainske spesialstyrker kjemper i borgerkrigen i Sudan

Gruvedrift til havs er skitten business

En kortere versjon er publisert i Fædrelandsvennen 27/2

LO i Østre Agder havarerer på «havsens bunn».

Steinar Rasmussen, på vegne av styret i Østre Agder LO, argumenter i Fædrelandsvennen 21/2 for mer gruvedrift til lands og til havs under overskriften: «Ja til at Norge videreutvikler norsk gruvedrift!».

LOs argumentasjon for å åpne for mineralutvinning til havs, er lite overbevisende. Rasmussen skriver: «Om ikke Norge utvikler tanken om gruvedrift til havs, så vil andre land fort ta stafettpinnen og dra fordelen av en industri som vil være nødvendig for å skaffe de ressurser som trengs for det grønne skiftet. Land som ikke tar hensyn til miljø og klima på samme måte som Norge.»

9/1-24 stemte flertallet på Stortinget (Ap, Sp, Høyre og Frp) for å åpne for leiting og utvinning av mineraler på havbunnen som det første landet i verden. Det dreier seg om et område i Grønlandshavet og Barentshavet på 281 000 kvadratkilometer. Regjeringen overlater dels til private lisenshavere å kartlegge både mineralforekomster og miljøkonsekvenser på et «sine» område uten å vurdere helheten av påvirkningen på økosystemet i havet. Disse selskapene har selvsagt egeninteresse av å starte utvinningen.  Fortsett å lese Gruvedrift til havs er skitten business

Våpenindustrien vil ha mineraler fra havbunnen

foto: Victor Pickering, en Greenpeace International-aktivist fra Fiji med banner, under en protest mot gruvedrift på havbunnen i Stillehavet.© Marten van Dijl / Greenpeace

Dette er andre artikkel med tema: Hvem ønsker gruvedrift til havs?

Staten har i mange år forberedt mineralutvinning til havs. Det er private selskaper som skal stå for karlegging, leiting og utvinning. I forrige artikkel pekte jeg på at Petroleumstilsynet allerede i februar 2023 hadde møte med tre «sentrale enkeltaktører» til å fortelle om hvordan disse selskapene ville gå fram for å utvinne havbunnsmineralene. Dette skjedde nesten ett år før Stortinget ga klarsignal til å åpne for gruvedrift til havs til store protester nasjonalt og internasjonalt.

Disse «sentrale aktørene» dreide seg om de tre mindre selskapene: Loke Marine Minerals, Adepth Minerals og Green Minerals.  Fortsett å lese Våpenindustrien vil ha mineraler fra havbunnen

Hvem ønsker gruvedrift til havs?

Illustrasjon: T. Vestaas

Den norske staten har gjennom mange år forberedt mineralutvinning til havs. Først i år ga Stortinget endelig klarsignal til å gjøre Norge til det første landet i verden som begynner slik virksomhet. Dette møter en bølge av protester nasjonalt og internasjonalt som stempler Norge som et land som går i spissen for å rasere havbunnen. Hvem står bak dette presset på å åpne enorme sårbare områder for en virksomhet som ingen aner konsekvensene av?

I to artikler vil jeg prøve å besvare dette spørsmålet, først ved å se på de nasjonale aktørene som står bak forberedelsene til mineralleiting og utvinning til havs. Fortsett å lese Hvem ønsker gruvedrift til havs?

Norge skal drive gruvedrift på havbunnen etter ordre fra USA

Foto viser Olje- og energiminister Terje Aasland (t. h) og Assistant Secretary in Bureau of Energy Resources at US Department of State, Geoffrey R. Pyatt signerte en samarbeidsavtale om energi 30. oktober 2023 i Washington DC. Norge forplikter seg til å drive undersjøisk gruvedrift i avtalen før behandlinga av saken i Stortinget. Pyatt var for øvrig USAs ambassadør til Ukraina 2013 og 2016. Han var svært aktiv for å støtte kuppet mot den sittende presidenten etter Maidan 2014. Foto: Stine Grimsrud / OED

Norge kan bli det første landet i verden som åpner for kommersiell undersjøisk gruvedrift. Det er ingen som aner de miljømessige konsekvensene av denne virksomheten. Når den norske regjeringen likevel trosser alle faglige advarsler, er det utelukkende etter press fra USA. Fortsett å lese Norge skal drive gruvedrift på havbunnen etter ordre fra USA

Green Mountains israelske eiere støtter okkupasjon og folkemord

Green Mountain er et av Norges største datalagringsselskap. De eies i sin helhet av det store israelske eiendomsselskapet Azrieli. På sine nettsider uttrykker Azrieli sin støtte til krigen på Gaza med slagordene: «One heart, one nation. United we stand». (se skjermdump). Azrieli har også store investeringer på den okkuperte Vestbredden.

Nederst på bildet står et tidsur som teller hvor mange dager, timer, minutter og sekunder gislene er holdt fanget av Hamas. Under tidsuret står det: “Bring them back now”. De over 35 000 drepte palestinerne står det ingenting om. Fortsett å lese Green Mountains israelske eiere støtter okkupasjon og folkemord

Flere spørsmål om Rødts våpenstøtte

Klassekampen ønsker ikke noen videre debatt om Rødts våpenstøtte til Ukraina. Dette innlegget fikk jeg ikke inn i Klassekampen uten videre begrunnelse.

Rødts ledelse er så langt tause når de blir utfordra om våpenstøtten til Ukraina var rett.

Einar E. Jacobsen, tidligere Rødt-medlem, stiller i Klassekampen 5/12 viktige spørsmål til Rødts ledelse under overskriften «Vil Rødt-toppene revurdere våpenstøtta?».  Til nå har Ronny Kjelsberg svart to ganger, men han er et vanlig medlem av partiet og svar på egne vegne.

Derfor ønsker jeg å få en avklaring på flere spørsmål om denne våpenstøtten fra ledelsen i Rødt:

På landsmøtet 11. til 13. april 2023 vedtok Rødt med 107 mot 74 stemmer å si ja til våpen. Få dager etter landsmøtet undertegnet Bjørnar Moxnes Rødts støttet til Nansen-pakken som i de neste fem årene skal gi 75 milliarder til våpen- og humanitær støtte til Ukraina. Rødt har altså bundet seg til masten fem år framover uten at det står noe i vedtaket fra landsmøtet om dette. Når og i hvilket organ ble det vedtatt at Rødt skulle støtte Nansen-pakken? Fortsett å lese Flere spørsmål om Rødts våpenstøtte

Høy rente og lav kronekurs ruinerer familienes økonomi

Illustrasjon: Norske kroner på billigsalg av T. Vestaas. Teksten er også publisert på Argument Agder.

Det skjer en enorm overføring av kapital fra norske husholdninger til finanssektoren. Dette er et resultat av en bevisst politikk.

Norges Banks julegave til det norske folket var å heve styringsrenta til 4,5 %. I september 2021 var den på 0,0 %. Begrunnelsen for rentehevingene har vært å få kontroll på prisveksten. Prisveksten er ikke minst et resultat av en svak kronekurs som skyldes at Norges Bank har solgt kroner for minst 738 milliarder kroner fra april 2022 til november 2023. Dette er styrt politikk, og regjeringa må ta ansvaret.

Støres regjering har de to siste årene lagt en ekstra tung byrde på skuldrene til norske husholdninger. Det er innført en type finansskatt der lav kronekurs fører til dyrtid samtidig som rentene settes opp. Resultatet er en rask spredning av fattigdom i Norge som vil fortsette inn i det nye året. Fortsett å lese Høy rente og lav kronekurs ruinerer familienes økonomi