Kategori: artikler

Illustrasjon: T. Vestaas

«Havvindmøllene er vårt tids pyramider», ifølge statsminister Jonas Gahr Støre. (TU 24.05.23). Er denne sammenlikningen særlig god?

La oss se nærmere på dette: Nylig åpnet han og kronprins Haakon offisielt verdens største flytende havvindpark Hywind Tampen. Gjennom lange kabler på havbunnen sender de 11 havvindturbinene strøm direkte til Gullfaks- og Snorreplattformene i Nordsjøen.

Utbyggingen vil koste vel 7,4 milliarder kroner, rundt 2,4 milliarder kroner mer enn først antatt. Staten gjennom Enova har gitt subsidier på 2,3 milliarder kroner. Det er den dyreste strømmen som noen gang er produsert i Norge. Fortsett å lese Vår tids pyramider

illustrasjon: T. Vestaas

Peter Gitmark tapte nominasjonsprosessen mot Mathias Bernander som ordførerkandidat for Høyre i Kristiansand. Ordfører blir han altså ikke, men under Arendalsuka er den tidligere stortingsrepresentanten tilbake til Sørlandet, der han ledet en rekke debatter og samtaler på vegne av det omdiskutert PR-byrået Hill+Knowlton Strategies.

Hill+Knowlton Strategies (H+K) er verdens eldste PR-byrå og er børsnotert i USA og Storbritannia. De har 2000 rådgivere ansatt globalt, fordelt på 80 kontorer verden over. Gitmark er ansatt som seniorrådgiver for myndighetskontakt på Oslo-kontoret.

Rådgivningsbyråer har generelt sett et dårlig rykte fordi de driver lobbyvirksomhet for sterke økonomiske krefter. Men Hill+Knowlton har vært involvert i langt mer skitten virksomhet enn de fleste av dem. Og det sier ikke så lite. Her er en oversikt over noen av selskapets verste meritter, som viser at de ikke går av veien for å selge livsfarlige løgner i masseomfang:

Fortsett å lese Det beryktede PR-byrået Hill+Knowlton aktive under Arendalsuka

I Fríða Ísbergs nye dystopiske roman «Merking!» blir alle innbyggerne på Island utsatt for press for å gjennomføre en empatitest. Testene blir også utført på skolelever. Dette er ikke bare fri fantasi i en fiksjon. I Norge har skolemyndighetene vært inne på tanker om å regulere elevers tanker og følelser.

Handlingen i romanen er lagt til Reykjavik noen år inn i framtida, og landet står foran en folkeavstemning om testene skal bli obligatoriske. Testen skal fastslå om man har anlegg for empati og medfølelse, eller for umoral og asosial oppførsel. Testen er allerede blitt obligatorisk for lærere, sykepleiere og for ansatte i noen bedrifter. Og altså for elever på noen skoler.

Testene blir gjennomført ved målinger av den enkeltes kroppslige reaksjoner etter å ha blitt eksponert for filmglimt av mennesker i kritiske situasjoner. Om kandidaten stryker på testen, altså ikke reagerer adekvat, så vil vedkommende bli tilbudt en rekke psykologtimer som gir mulighet til å klare testen neste gang. Det er da også psykologiforbundet som er de sterkeste tilhengerne av testen. Fortsett å lese Skal skolen regulere elevenes tanker og følelser?

En artikkelserie om skandalen rundt superdiplomaten Terje Rød-Larsen, og hva vi kan lære av den. Over: Riksrevisor Per-Kristian Foss. Foto: Riksrevisjonen. Første delen av artikkelserien finner du her.

Terje Rød-Larsens forbindelse til Jeffrey Epstein

Etter at Riksrevisjonen i 2021 la fram en knusende kritikk av forholdene omkring diplomaten Terje Rød-Larsen og hans tankesmie «International Peace Institute», har ingenting skjedd.

Rød-Larsen ledet i perioden 2005 til 2020  «International Peace Institute» (IPI) i New York. I oktober 2020 måtte han trekke seg som president i IPI på grunn av sine forbindelser med seksualforbryter og milliardær Jeffrey Epstein. Rød-Larsen hadde i 2013 tatt opp et personlig lån på 130 000 dollar av Epstein og autoriserte en betaling til finansmannen og overgriperen gjennom tankesmien.

Hva disse pengene er brukt til, er ikke kommet fram. Hans kone, Mona Juul, benekter at hun visste noe om dette lånet. To år seinere betalte ekteparet samme sum for en eiendom på øya Paxos i Hellas. Fortsett å lese En superdiplomats vekst og fall (del 2)

Datasenteret på Støleheia mellom kommunene Kristiansand og Vennesla eies av Bulk Infrastructure Group og står foran ytterligere utvidelser. Området vil dekke 3000 mål.

Det har vært en debatt i Fædrelandsvennen mellom Kristen Fløgstad og Jon Gravråk, konsernsjef i Bulk Infrastructure Group, som reiser flere avgjørende spørsmål omkring den videre utbyggingen av Bulks anlegg på Støleheia, men også om mer generelt: om datasentrenes framtid i Norge.

Gravråk vil ikke røpe kundeliste og hvor mye strøm de planlegger å bruke. Jeg har dessuten undersøkt eierstrukturen i Bulk, og det kommer fram at to av de største eierne operer fra diverse skatteparadis.

Jeg har skrevet denne kronikken i Fædrelandsvennen om dette temaet: Fortsett å lese Datasenter Bulks hemmeligheter

IPI President Terje Rød-Larsen receives title of Commander, Légion d'honneur  2017  Wikimedia Commens

En artikkelserie om skandalen rundt superdiplomaten Terje Rød-Larsen og hva vi kan lære av den. Her er første delen: 

Fideco – skandalen

Terje Rød-Larsen (født 1947) er utdannet sosiolog. Han etablerte sammen med LO forskningsstiftelsen Fafo i 1982 og var i ledelsen til 1993.  

Høsten 1984 ville LO gjennom Fafo, sammen med oljeselskapet Shell og teknologibedriften Bird, etablerte fiskeforedlingsbedriften Fideco for å skape arbeidsplasser i Finnmark. Det hele endte i 1992 med en dundrende konkurs som kostet skattebetalerne 80 millioner kroner og flere lokale fiskere millionbeløp. Terje Rød-Larsen som hadde vært markedsdirektør i Fideco, kunne derimot innkassere en opsjonsgevinst på 600.000 kroner som ble innløst like før konkursen. Dette betalte han ikke skatt for.

I oktober 1996 tiltrådte han så i Torbjørn Jaglands regjering (Ap) der han ble planleggingsminister. Men Fideco-skandalen forfulgte han – og han måtte betale en bot på 50 000 kroner, og han ble tvunget til å gå av etter 35 dager som minister.

Fortsett å lese En superdiplomats vekst og fall (del 1)

Budsjettene til Norges hemmelige tjenester har økt med 50 prosent på fem år. Hva holder de egentlig på med? Det er for eksempel over tusen ansatte i Politiet Sikkerhetstjeneste som nå skal overvåke alle Facebook – kontoer. Men de var ikke engang i stand til å overvåke FB-kontoen til den fremste representanten for Den islamske staten (IS) i Norge, Arfan Bhatti.  Hadde de gjort jobben sin, hadde det dødelige angrepet på Pride i Oslo i fjor kunne blitt avverga.

I 2019 var budsjettene for Forsvarets etterretningstjeneste, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) til sammen 3,2 milliarder kroner. I 2023 har de samme tjenestene fått tildelt 4,8 milliarder kroner over statsbudsjettet, en økning på 50 prosent fra 2019, skrev Bergens Tidende 20. mars. Rundt 3300 personer jobber i tjenestene, viser BTs anslag. Fortsett å lese Politistaten vokser

Illustrasjon: T. Vestaas

Nina Witoszeks og Eva Jolys nye bok «Det blåøyde riket» handler om hvordan Norge er et tillitsbaset samfunn, men at noen har misbrukt tilliten til å tjene egne interesser.

Kapittel 2 i boka har overskriften «Oljefondet og Peer Gynt-syndromet» og handler i stor grad om prosessen rundt Nicolai Tangens ansettelse som oljefondsjef. Boka omtaler dette som et drama i fire akter.

Men dramaet har et forspill og et etterspill som også sier noe om det blåøyde Norge: I 2015 ble det kjent at finansmannen Nicolai Tangen hadde donert en kunstgave til sin fødeby Kristiansand. Tangen hadde bygd seg opp en stor formue som stifter og leder av hedgefondet AKO Capital i London. Fortsett å lese Nicolai Tangens møte med det blåøyde riket

I to artikler vil jeg se nærmere på den private og statlige overvåkingen av borgerne i Norge, en overvåking som gjelder alle, store som små. Andre artikkel dreier seg om den statlige overvåkinga.

Det er overlapping mellom offentlig og kommersiell overvåking. I 2021 gjennomførte Teknologirådet en undersøkelse til 41 aktører i offentlig sektor. Undersøkelsen viste at 38 av aktørene anvende sporingsteknologi fra kommersielle aktører på sine offentlige nettsider.

I tillegg til den kommersielle overvåkingen, er det også statlig overvåking som rettferdiggjøres med at det er for å bekjempe terrorisme, spionasje eller annen kriminell virksomhet.  Før påske vedtok Stortinget (Høyre, Ap og Sp) at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal kunne samle inn lagre, systematisere og analysere hva befolkningen kommuniserer på internett, i sosiale medier, kommentarfelt og andre fora – til bruk for etterretningsformål. Fortsett å lese Den totale overvåking (del 2)