Kategori: utdanning

Illustrasjon generert ved hjelp av ChatGPT

Den såkalte valgkampen er et markedsstyrt jippo som virker mer tildekkende enn avklarende.

Grunnleggende spørsmål som dreier seg om opprustning og krigsfare blir oversett, for her er stortingspartiene på samme linje. Men også når det gjelder avgjørende spørsmål som utviklinga av norsk skole, skraper partiene bare på overflata – og vil ikke berøre det grunnleggende spørsmålet: hvordan få norsk skole inn på en ny kurs.

«Skolepartiet» Høyre går f.eks inn i valgkampen med løftet om å innføre mer skolegang for små barn og enda mer konkurranse mellom elevene i grunnskolen. Dette er å fortsette på en politikk som har vist seg å bringe norsk skole i fritt fall.

Elevene presenterer faglige resultater som er dårligere og dårligere, ifølge nasjonale og internasjonale undersøkelser. Og volden øker i skolen. Mange elever nekter å gå på skolen fordi de føler seg utrygge.

Når mange elever likevel trives i norsk skole, er det mer fordi dyktige lærere og andre ansatte i skolen gjør en enorm innsats, til tross for at de motarbeides av det politiske systemet.

Og systemsvikten har et navn: den heter konkurranseskolen. 20 år med en nyliberalistisk og markedsrettet skole har påført elevene psykiske problemer, ført til ufrivillig skolefravær og en lærerstand dynket ned i et skjema- og rapportvelde. Her har Høyre og Arbeiderpartiet gått i spissen. Fortsett å lese Konkurranseskolen har spilt fallitt

Politikere, kommuner og skoleledere legger avgjørende vekt på resultatene fra de nasjonale prøvene som hvert år blir gjennomført for 5., 8. og 9. trinn. Prøvene er obligatoriske og kartlegger de grunnleggende ferdighetene i lesing, regning og engelsk.

Norsk skoleutvikling nasjonalt og lokalt skjer i avgjørende grad ut fra dataene fra disse prøvene. Det er derfor en skandale når Utdanningsdirektoratet (Udir.) nå innrømmer at det siden 2014 har vært regnefeil når resultatene fra det ene året til det andre skal sammenliknes.

Det var tre forskere ved Frisch-senteret som i høst avslørte denne feilen. Da forskerne tok kontakt med det amerikanske datafirmaet som ble brukt av Udir., fikk de vite følgende om vedkommende som stod for oppdateringene : «The guy left in 2011».

Aftenposten avslørte fadesen i en artikkel 6/9-23 der de viser at Udir. ikke hadde fanget opp at norske elever har blitt betydelig dårligere i lesing og regning siden 2014, men blitt flinkere i engelsk.  De skriver: «De brukte et utdatert dataprogram. Derfor så ikke myndighetene det store fallet i den norske skolen.»

Avdelingsdirektør i Udir, Frode Nyhamm, karakteriserte i et svarinnlegg Aftenpostens artikkel for spekulativ og skreiv følgende: «Saken inneholder flere feil og bygger på en artikkel fra Frischsenteret som hverken er fagfellevurdert eller publisert». Han skreiv at det dreide seg om ulike regnemetoder.

Men nå har pipa fått en annen lyd. Udir. innrømmer nå feilen. Den nye lederen for Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, reagerer slik:  «Det høres nesten ut som en vits, men er dessverre en pinlig sannhet. Dette er bare ett av mange eksempler som viser hvor problematisk det er å legge stor vekt på nasjonale prøver som styringsinformasjon».

Det har lenge vært stor motstand mot nasjonale prøver som er gjennomført som en del av styringsmetoden New Public Management. Men mye ved norsk skole kan ikke måles etter statistikk som trivsel og det psykososiale miljøet.

Vi kan inntil videre ikke stole på tallene som er lagt fram fra Udir. om resultatene fra de nasjonale prøvene, uansett om vi synes disse prøvene er relevante eller bør fjernes.

Foto: Matematikksentret.

Les også mitt innlegg i Fædrelandsvennen 13/1 2024:

Nasjonale prøver viser ingenting om utviklingen av Søgne-skolene

 

Norsk ungdom vil ikke bli lærere. Og flukten fra yrket er stor. Lønns- og arbeidsvilkårene har blitt dårligere. Lærere og elever utsettes for mer vold. Mange elever nekter å gå på skolen fordi de føler seg utrygge.

Den grunnleggende årsaken til dette er systemsvikt. Og systemsvikten har et navn: den heter konkurranseskolen. 20 år med en nyliberalistisk og markedsrettet skole har påført elevene psykiske problemer, ført til ufrivillig skolefravær og en lærerstand dynket ned i et skjema- og rapportvelde.

Dette er de grunnleggende tankene i Andreas Stien-Leenderts nye bok «Skolen er ikke for alle» som burde være obligatorisk lesning for alle; særlig foreldre, politikere og lærere. Andreas Stien-Leenderts har vært lærer i barneskolen i Oslo siden 2006. Hans erfaringer tar derfor utgangspunkt i den skolen der testregimet har kommet lengst; det vil si den byen som har vært utstillingsvinduet for Høyres skolepolitikk. Konkurranseskolen har likevel hatt tverrpolitisk oppslutning de siste tiårene. Fortsett å lese Gravskrift over konkurranseskolen

Illustrasjonen er ikke generert av kunstig intelligens, men laget av T. Vestaas som heller ikke er en robot.

Vil ChatGPT endre fundamentalt journalistikk og utdanning? Og hvordan endres forfatternes og akademikernes arbeidsbetingelser når maskiner skriver tilsynelatende avanserte tekster? Hvilket vippepunkt står vi på når teknologien får lov til å styre oss istedenfor motsatt?

Det nye kunstig intelligens dataprogrammet ChatGPT ble lansert 30. november og ligger åpent og gratis til bruk på nettet. Det er den nyeste modellen av språkmodellen GPT og skriver på sekunder tekster om alle temaer på et korrekt norsk – og på mange språk. Hvis du ikke allerede har prøvd det, så bør du gjøre det.  Fortsett å lese Vil de nye AI-styrte tekstprodusentene endre skriftkulturen til det ugjenkjennelige?

19. september 2021 er det hundre år siden Paulo Freire ble født i Recife, Brasil. Som pedagog, teoretiker og sosialist var han svært engasjert i arbeidet mot fattigdom, sult og analfabetisme, og han har fremdeles stor påvirkning på pedagogiske bevegelser verden over. I Brasil arbeidet han blant annet med alfabetisering av landarbeidere. Etter militærkuppet i 1964 måtte han dra i landflyktighet i mange år. Seinere kom han tilbake, blant annet som utdanningsminister i São Paulo der han deltok i en storstilt utbygging av skoleverket og alfabetiseringsprogrammer. Han døde i 1997.

I Norge er Paulo Freire mest kjent for boken «De undertryktes pedagogikk»  som kom på norsk i 1974. Freire var blant annet inspirert av Karl Marx og Frantz Fanon, men også av frigjøringsteologien innafor den katolske kirka.  Fortsett å lese Paulo Freire 100 år

Kronikk i Fædrelandsvennen 13/4   foto: Regjeringen.no

Skole – Norge har vært i opprør etter at statsminister Erna Solberg, kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby og barne- og familieminister Kjell Ingolf Robstad på en pressekonferanse dagen før påskeferien presenterte den mest omfattende reformen for videregående skole siden Reform 94. Reformen blir lagt fram i stortingsmeldinga «Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden». Målet er at ni av ti skal fullføre videregående innen 2030.

Det er flere fornuftige forslag i meldinga, men det overskyggende er at regjeringa tar et nytt skritt vekk fra den fellesskapsskolen som har som mål å gi alle elevene grunnleggende basiskunnskaper for å kunne orientere seg i verden. Fortsett å lese Til forsvar for fellesfagene i videregående