Den 19. november la digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung ned grunnsteinen for det gigantiske datasenteret Stargate Norway i Bjerkvik i Narvik. Dette er det første europeiske senteret i Trumps prestisjeprosjekt Stargate, lansert i januar i år med et uttalt mål om å sikre USAs «ubestridte og uangripelige globale teknologiske dominans».
Stargate er et samarbeid mellom OpenAI, Oracle, japanske SoftBank og det statlige investeringsfondet MGX, etablert i Abu Dhabi i 2024. Prosjektet er anslått til 500 milliarder dollar over fire år i USA og skal nå ekspandere internasjonalt. At initiativet markedsføres som «et demokratibyggende KI-prosjekt», står i sterk kontrast til Oracle-gründer Larry Ellisons utsagn om at KI og total overvåking vil skape en verden der «borgere oppfører seg best mulig fordi alt konstant blir registrert og rapportert». Fortsett å lese Digitaliseringsminister Tung med stjerner i øynene
Foredrag holdt på et møte i regi av Nei til EU i Songdalen (Kristiansand) 4/12. Illustrasjonen er laget av KI.
I dag skal jeg snakke om datasentre – hva de er, hvorfor de vokser så raskt i Norge, og hva dette betyr for nasjonal kontroll, kraftforbruk og digital beredskap.
Hva er et datasenter – og hvorfor vokser de så raskt?
Et datasenter er et fysisk lager av servere som lagrer og behandler enorme mengder data. Norge har i dag 79 registrerte datasentre, og tallet øker raskt. Vi lagrer nå data for ni ganger så mange mennesker som det bor i Norge.
Likevel er datasentre ikke industri. I april 2025 slo Borgarting lagmannsrett fast – med rettskraft – at datasentre ikke driver produksjon av varer, og derfor ikke skal klassifiseres som industri i arealplanlegging. Det betyr at kommunene må behandle dem som arealkrevende bygg, ikke som industribedrifter.
Datasentrene vil sluke krafta vår. Og for å få det til, må deres talspersoner omgå sannheten.
Under Debatten tirsdag 25/11 med temaet «Datasentrene stikker av med krafta», var Bulks administrerende direktør Jon Gravråk først ut. Her er den sentrale replikkutvekslingen:
Den 6/9-23 skrev Venneslas ordfører Nils Olav Larsen og kommunaldirektør Svein Skisland en kronikk i Fædrelandsvennen med den optimistiske tittelen «Milliarder investert i ei stor framtid». Her slo de fast: «Vend deg til navnet Støleheia sirkulærpark.».
Larsen og Skiskand fremmet store vyer og varme visjoner om sirkulærparkens framtid:
«Det ble snakket litt om vedtørking og drivhus allerede i fjor. Andre eksempler på virksomheter som kan utnytte varmen, er store aktører innen oppdrett og retur-systemer. En sirkulærøkonomi der vannet brukes til å produsere proteinfôr til landbruk og oppdrett, er også en mulighet. Nok en er at varmt spillvann passer perfekt til å resirkulere klær og tekstiler i store mengder. Det hadde vært fantastisk hvis Bulk fikk til noe slikt like nord for der Høie fabrikker i sin tid ga arbeid til hundrevis.»
«Havvind kan bli et industrieventyr for Agder», skriver fylkesordfører Arne Thomassen i et innlegg i Fædrelandsvennen 29. oktober. Vi mener det er nødvendig å stille noen kritiske spørsmål til flere av påstandene hans.
Thomassen bygger på svært optimistiske prognoser for kraftproduksjonen fra Ventyrs planlagte vindkraftanlegg Sørlige Nordsjø II. Han hevder at prosjektet «vil gi 300 milliarder i lavere kraftpriser over 30 år», basert på analyser fra konsulentselskapet Volt Power Analytics.
Men slike beregninger hviler på modeller med bestemte forutsetninger – og andre modeller kan gi helt andre resultater. Det er derfor oppsiktsvekkende at Katinka Bogaard, daglig leder i Volt Power Analytics, tidligere har uttalt seg svært kritisk til havvindsatsingen. Til Dagens Næringsliv 7. mai i år sa hun at det kunne være mer lønnsomt for Ventyr å betale et straffegebyr på to milliarder kroner enn å bygge ut Sørlige Nordsjø II. Hun beskrev situasjonen i havvindbransjen som «en giftig cocktail». Fortsett å lese Havvindfantasier fra en fylkesordfører
Datasenter Bulk Infrastructure på Støleheia mellom Kristiansand og Vennesla har varslet Statnett at de har et kraftbehov på 2 GW på 2040 –tallet. Det vil i tilfelle bety at minst hele dagens kraftproduksjon i Agder blir slukt av datasenteret på Støleheia ved full utnyttelse.
I en reportasje i Fædrelandsvennen 20/10 kommer det fram at Bulk i 2040 vil kreve like mye strøm som brukes av 748 407 husholdninger. Det er hvis Bulk bruker to-tredjedeler (67%) av tildelt kapasitet. Ved full kapasitet vil tallet være over 900 000 husholdninger. Det er i dag 150 000 husholdninger i Agder og 370 500 husholdninger i Oslo. Globalt bruker datasentre 80 til 90% av kapasiteten, ifølge NTNU-professor Jonas Kristiansen Nørland.
Agder produserer om lag 12 % av Norges vannkraft. Dersom Bulk får innfridd sine planer, vil regionen (NO2) stå overfor et betydelig kraftunderskudd – med kraftig økende strømpriser og økt press for vindkraftutbygging på land.
Lobbyorganisasjonen Norsk Datasenterindustri presser allerede på for mer vindkraft både til lands og til havs. Bulks behov alene vil kreve rundt 400 store vindturbiner på et areal tilsvarende hele Vennesla og store deler av Iveland – og vindkraften er uregulerbar. Fortsett å lese Datasenter Bulk vil sluke all kraftproduksjon i Agder
Datasentre er kraftslukende lagre, ikke fabrikker. Illustrasjon generert av KI.
En lang rekke datasentre er ulovlig oppført – det er konsekvensen av en fersk avgjørelse fra Høyesterett.
I april 2025 fastslo Borgarting Lagmannsrett at datasentre ikke kan regnes som industri. Nå er dommen rettskraftig, noe som innebærer at flere eksisterende datasentre er ulovlig bygget, og at nye datasentre ikke kan etableres på tomter regulert til industriformål.
Bakgrunnen for dommen var som følger: En utbygger planla å etablere et datasenter på en tomt i Hadsel kommune i Nordland, som var regulert til industriformål. Kommunen nektet prosjektet, med henvisning til at tomten var regulert til industri, og mente at datasentre ikke inngikk i denne kategorien. Kommunen fikk støtte fra Statsforvalteren, og den private aktøren valgte å gå til sak mot staten.
Staten argumenterte med at datasentre ikke innebærer produksjon av varer, og derfor ikke kan klassifiseres som industri i arealplanleggingen. Etter å ha tapt saken, anket de private aktørene til Høyesterett, men ankeutvalget besluttet nylig å ikke behandle saken. Dermed er dommen fra Borgarting Lagmannsrett rettskraftig.
Konsekvensen er at datasentre, som i realiteten fungerer som store lagre for data, ikke kan defineres som fabrikker for produksjon av varer. Dette innebærer at eksisterende datasentre, som er bygget på tomter regulert til industriformål, kan være ulovlige. Selv om det antageligvis ikke vil få konsekvenser for de som allerede er bygget, kan det stoppe etableringen av nye datasentre på slike områder.
Når datasentre markedsføres som en «ny type industri», er dette misvisende – de opererer under falskt flagg. De som kjemper i mot etablering av kraftkrevende og naturødeleggende dataentre i sitt nærområde, bør derfor være oppmerksomme på dette.På områder som er avsatt til industri, skal det ikke bygges datasentre..
Kilde: Advokatene Øystein Nore Nyhus og Astrid Breistein Dovland: «Unødvendig usikkerhet for datasentre». Dagens Næringsliv 30/10-25
Selskapet GreenScale har planer om å bygge datasentre i Sirdal i Agder. Foto: Green scale
Det britiske selskapet GreenScale planlegger å bygge en «campus» for fire datasentre på Ertsmyra, noen kilometer fra kommunesenteret Tonstad i Sirdal vest i Agder. Det kan bli Norges største.
Tonstad Datapark var et tidligere norskeid selskap etablert for å bygge ut et datasenter i Sirdal. Tonstad Datapark fikk i 2021 konsesjon fra NVE for strømuttak. Høsten 2024 godkjente et enstemmig kommunestyre i Sirdal at Ertsmyra kan avsettes til datasenter. I juni 2025 solgte så Tore Knapskog, bosatt i Sandnes, Tonstad Datapark til GreenScale for en ukjent sum på en salgsmesse i Cannes i Frankrike.
«Greenscale jobber inn mot de fem største teknologiselskapene i verden, altså Google, Microsoft, Meta (Facebook), Apple og Amazon Web Services. De skal bygge en campus, og det kan komme inn flere forskjellige, eller det kan komme en stor som vil ha hele kapasiteten.»
På Ertsmyra ligger en stor transformatorstasjon i det norske sentralnettet. Datasentrene kan derfor lett kobles opp mot denne stasjonen og tappe strøm fra sentralnettet. Det betyr at datasentrene slipper å betale nettleie. Strømforbruket vil tilsvarer det som brukes av minst 150 000 husstander, langt større enn det Stavanger bruker. Fortsett å lese Norges største datasenter planlagt i Sirdal
Ikke la deg blende at den nye «superintelligensen»
Satsinga på kunstig intelligens fører til at datasentre popper opp som sopp etter regn over hele verden – og er i ferd med å støvsuge kraftmarkedet. Bare i Norge etterspør bransjen mer strøm enn noen annen industri. Legger man sammen hvor mye sentrene allerede har fått reservert, eller står i kø for å få tilgang til, tilsvarer det et strømforbruk på opptil 39 prosent av Norges totale kraftproduksjon.
– Det som skjer nå innen utviklingen av kunstig intelligens er helt spesielt, kanskje i hele menneskehetens historie, sier Sebastien Gros til nettstedet Gemini.no, som publiserer forskningsnytt fra SINTEF og NTNU.
I første omgang vil Googles nye datasenter i Skien hente ut opptil 240 MW effekt. | Foto: Google
Verdens mektigste IT-selskaper er i ferd med å ta kontroll over norsk fossekraft. Resultatet er ødelagt natur og høyere strømpriser.
Ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) var det 58 registrerte datasentre i Norge i juli i år. Bare én måned senere hadde tallet økt til 73 – en vekst på 25 prosent på kort tid, ifølge E24. Ingen annen bransje etterspør mer strøm enn datasentrene. Dersom man legger sammen reservert og planlagt strømforbruk, kan datasentrene komme til å bruke inntil 39 prosent av all norsk kraftproduksjon.
Norge markedsføres som et attraktivt land for datasenterutbygging på grunn av billig og fornybar energi, kaldt klima og politisk stabilitet. I 2020 fantes det rundt 18 datasentre i landet, men siden har veksten vært eksplosiv. Bransjen krever enorme mengder strøm og arealer, men gir svært få arbeidsplasser tilbake.
En ny kartlegging fra E24 viser at mer enn halvparten av de norske datasentrene er utenlandskeide. Mange er registrert i skatteparadis som Luxembourg og Kypros, men også selskaper fra Israel og Singapore er inne på eiersiden.
