Grønne løgner om havvind

Enkel prosentregning avslører at både Nasjonalt Kompetansesenter for Havvind AS og Regjeringen driver med desinformasjon om havvind. De skiller ikke mellom effekt og energi.

Bildet over er en pagescreen tatt klokka 17.00 27/11 fra forsida til Nasjonalt Kompetansesenteret for Havvind AS. Det påstås at de to planlagte vindkraftanleggene på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II vil produsere strøm til 870 627 husstander.

Per Arne Kykjeeide fra Kristiansand har latt noen skoleelever regne på dette. Han skriver om dette i et innlegg i Fædrelandsvennen 24/11. De dagene var vindstyrken i Nordsjøen under 5 m/s (lett bris). Vindturbiner ville i så fall produsere 7% av installert effekt ifølge en kurve som er laget av NVE. Dette tilsvarer 0,21 GW. Dersom det fordeles på 870 627 husstander, blir det 0,24 kilowatt pr. husstand, altså tilsvarende fire 60 watts pærer; nok til å opplyse et inngangsparti i et hus.

Fortsett å lese Grønne løgner om havvind

Sirdal sier nei til flere vindmøller

I kommunestyremøte 31. oktober satte Sirdal kommune ned foten for videre planer om utbygging av vindturbiner. Det skjedde med 12 mot 7 stemmer. Det betyr at det ikke blir noen utredning av to planlagte anlegg med til sammen 100 vindmøller i Sirdal.

Det var en stor demonstrasjon foran rådhuset på Tonstad før vedtak. Resultatet kom etter mange års kamp fra vindkraft-motstanderne.

Dermed føyer Sirdal seg inn i rekkene av Agder-kommuner som har sagt nei til vindmøller. Så langt jeg har oversikt dreier det seg om Evje og Hornes, Hægebostad, Lillesand, Åseral, Åmli, Birkenes, Grimstad, Froland og Farsund. Fortsett å lese Sirdal sier nei til flere vindmøller

Energiministeren åpner for mindre havvind enn planlagt: – Halleluja!

Halleluja! er et utrop som til vanlig brukes av religiøse forsamlinger for å lovprise Gud. Nå brukes det av olje og energiminister Terje Aasland når Regjeringas vindkraftplaner til havs går i knas.

7. oktober 24 publiserte Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) en rapport som analyserer kraftmarkedet fram mot år 2050. Direktoratet som er underlagt Energidepartementet, mener ganske enkelt at Regjeringas håp om en stor og lønnsom havvindsatsing ikke vil bli virkelighet.

NVE regner med at det vil bli bygget noe havvind i årene som kommer på grunn av statlig subsidiering, men at det så vil bli bråstopp etter 2040. Årsaken er ifølge NVE ganske enkelt at Norge ut fra naturgitte forutsetninger er unikt dårlig posisjonert til havvind, og at vi blir utkonkurrert av våre naboland. Fortsett å lese Energiministeren åpner for mindre havvind enn planlagt: – Halleluja!

Flatt batteri for Morrow

Statsminister Støre åpner batterifabrikken 16./8 i år. Foto: Morrow

Den nye batterifabrikken Morrow i Arendal møter enda flere problemer. Tidligere har politiet avslørt at ni arbeidere på anlegget fra Asia som ikke hadde tillatelse til å arbeide i Norge. Nå har politiet og UDI nektet mellom 60 og 80 arbeidere fra Sør-Korea og Japan å arbeide på fabrikken. 

Konsernsjef Lars Christian Bacher i Morrow sier til DN 18/10 at «det er mellom 60 og 80 ansatte hos våre japanske og sørkoreanske underleverandører som nå nektes å jobbe på vår fabrikk av norske myndigheter. Vi tror dette vil bety at oppstarten blir fire måneder forsinket, og at denne utsettelsen vil koste oss rundt 100 millioner kroner»    Fortsett å lese Flatt batteri for Morrow

Batteribløffen

Statsminister Jonas Gahr Støre åpner Morrow batterifabrikk i Arendal. Foto: Tone Herzberg / Statsministerens kontor

Denne teksten er også publisert i litt forkortet utgave i Fædrelandsvennen

Svar fra LO i Agder her.

Politiet har avdekket mer ulovlig arbeid på Morrows anlegg i Arendal. Hvorfor er LO så tause?

Hva mener egentlig LO om det ulovlige arbeidet på Morrow Batterifabrikk som er Regjeringens store grønne prestisjeprosjekt i Agder?

I forrige uke gjennomførte avdelingen for utlendingskontroll og etterforskning i Agder politidistrikt en aksjon på anlegget på Morrows nye batterifabrikk i Arendal. De fant sju utenlandske arbeidere som ikke hadde tillatelse til å arbeide på fabrikken. Politiet har i en ny aksjon denne uka satt to nye arbeidere under etterforskning, ifølge Agderposten. Det arbeider mange hundre produksjonsarbeidere fra Sør-Korea på anlegget.

Jeg kontaktet Kjell-Magne Nesland som har vært LO –koordinator ved Morrow i byggeperioden. I Fri Fagbevegelse 25/8-24 blir han presentert som «LOs vaktbikkje når batterifabrikken skal bygges». En LO-koordinator sørger for oppfølging og kontroll av entreprenørene og deres underleverandører.

Jeg spurte han om hva LO mente om det ulovlige arbeidet som politiet avdekket på Morrows anlegg, men han nektet å kommentere det og sendte meg videre til LOs informasjonsavdeling som igjen sendte meg videre til pressekontaktene i Fellesforbundet. Der var det heller ingen svar å få. Godtar LO «et grønt skifte» som inkluderer sosial dumping? Fortsett å lese Batteribløffen

Ulovlig arbeid på Morrows batterifabrikk i Arendal

illustrasjon: T. Vestaas   Også publisert i Fædrelandsvennen

Det er avslørt ulovlig arbeid på Morrows nye batterifabrikk i Arendal. Men det er også andre sider ved Morrows virksomhet som er problematiske.

Avdeling for utlendingskontroll og etterforskning i Agder politidistrikt gjennomførte en aksjon på anlegget til Morrow Batteries i Arendal 17. september. Der fant de at sju av arbeiderne ikke hadde arbeidstillatelse.

Det er flere hundre arbeidere fra Sør Korea som arbeider på anlegget. Det betyr at politiets funn kan være toppen av isfjellet. Arbeiderne er ansatt hos underleverandører, men det er Morrow som har ansvaret for at alle dokumenter skal være i orden.

Batterifabrikken ble offisielt åpnet av statsminister Jonas Gahr Støre 16. august. Fortsett å lese Ulovlig arbeid på Morrows batterifabrikk i Arendal

Vindkraftbransjen strammer grepet: Sirdal som et eksempel

Tonstad Vindpark er den største i Sør-Norge, og står over heiene langs Sirdalsvatnet, her sett fra Ramsli. Foto: Pelton Man, Wikimedia Commons
Denne teksten er også publisert som kronikk i Fædrelandsvennen.

Om Norge skal bli Europas grønne batteri, finnes det ingen øvre grense for antallet vindturbiner i norsk natur. Et eksempel: I kraftkommunen Sirdal i Agder vil norske og utenlandske investorer bygge hundre nye vindturbiner i to nye uberørte områder i en kommune der naturen allerede er sterkt nedbygd av vann- og vindkraftverk.

Styrt panikk

I VG 10/1 sier NHO-sjef Ole Erik Almlid at vi trenger en styrt panikk for å fortgang i kraftutbygging i Norge. I interjuvet presiserer han hva som kan forseres i Norge: «– Landvind, landvind, landvind. Få fart på arealtilgangen og saksbehandlingen, slik at investorene kan gå i gang med å planlegge, få fart på saksbehandlingen.».

Nå kan NHO få hjelp av EUs reviderte forsyningsdirektiv som ønsker å peke ut spesielle «akselerasjonsområder» der konsesjonstida skal ned til 12 måneder uten vurdering av miljøkonsekvenser. Det ville være en drøm for norske og utenlandske vindbaronene som gjør store profitter på nedbygging av norsk natur. Og siden Norge skal bli et batteri for «det grønne skiftet» i Europa, er det selvsagt ingen grenser for antallet vindturbiner for krafta skal eksporteres og markedet er umettelig.  Fortsett å lese Vindkraftbransjen strammer grepet: Sirdal som et eksempel

Vindmøllebygging i ekspressfart?

Illustrasjon: T. Vestaas  Også publisert i Fædrelandsvennen

Vindkraftindustrien har hatt en våt drøm: Å kle naturen fra Agder til Finnmark med vindturbiner. Planen er å gjøre Norge til Europas grønne batteri. Det var bare en faktor som foreløpig har satt en stopper for drømmen: Folkelig motstand. Men vindbaronene har ikke gitt seg. Nå kan de få hjelp fra EU til å tvinge gjennom sine planer og overkjøre alle protester og hensyn til naturen.

Dette er essensen i EUs reviderte fornybardirektiv som er ute til høring med frist til 19. april. Direktivet er ikke engang oversatt til norsk og kan bli en del av norsk lovverk om Norge ikke legger ned veto. Det kan føre til at konsesjonsbehandlinga for vindkraftverk kan kuttes ned til 12 måneder mot tidligere seks til sju år. Og i konsesjonsbehandlingen i utvalgte områder skal ikke ta miljøhensyn! Fortsett å lese Vindmøllebygging i ekspressfart?

CO2- kompensasjonen: Meningsløst pengesluk

Illustrasjon: Jp Valery, Unsplash/T Vestaas

Staten må ut med svimlende 100 milliarder kroner i CO2-kompensasjon fram mot år 2030, skriver E24 19/8 2022. Denne kompensasjonen går til kraftkrevende industri som bruker rein fossekraft, men som må betale en CO2-avgift fordi Norge er en del av EUs kvotesystem. Nå vil Regjeringen stramme noe inn, men møter en storm av klager fra industriens ledere og tillitsvalgte.  

Milliarder renner ut av statskassa til støtte for såkalt «grønn omstilling». Pengene havner i kassa til multinasjonale industriselskaper med store overskudd, høye bonuser og med solide utbytter til aksjeeierne. Dette sløseriet med offentlig midler skjer samtidig som fattigdommen sprer seg og offentlige tilbud skjæres til beinet Fortsett å lese CO2- kompensasjonen: Meningsløst pengesluk

Bulks pakt med Amazon

Datasentret på Støleheia mellom Kristiansand og Vennesla bak høye gjerder og med kameraovervåking. foto: ØA

Denne teksten er først publisert som kronikk i Fædrelandsvennen 7/10 -  23

I Fvn 6/9-23 skriver  ordfører i Vennesla, Nils Olav Larsen, en kronikk sammen med kommunedirektør Svein Skisland under overskriften «Milliarder investert i ei stor framtid». Det er en ensidig hyllest til datasentre generelt og særlig sentret på Støleheia. Alle motforestillinger blir feid til side: «Datasentre er noe vi kan være sikre på at vi trenger her i verden framover. De som ikke tror det, må slå av mobiltelefonen».  Fortsett å lese Bulks pakt med Amazon