Kategori: ideologi/politikk

Rødts stortingsgruppe 2025 - 2029. Foto: Rødt

Jeg er fast skribent i avisa Friheten. Jeg skreiv på en artikkel om det omdiskuterte EU-lånet som evt. skulle gis til Ukraina. Jeg ville høre mer om Rødts syn på dette. Tirsdag 11/11 sender jeg derfor følgende spørsmål til Rødts pressetjeneste:

«EU har lenge strevd for å finne en løsning for å gi nedfrosne russiske milliarder i et såkalt reparasjonslån til Ukraina. I alt dreier det seg om et rentefritt lån på 140 milliarder euro, om lag 1600 milliarder kroner.

Flere partier og enkeltpersoner har gått inn for at Norge skal stille som garantist for dette beløpet. Det er stor risiko knyttet til en slik kausjon. Muligheten for at Russland vil betale krigserstatning, er minimal.

Dessuten er dette i en juridisk gråsone. Det kan sette  reglene i det internasjonale finanssystemet i spill. Se f.eks Ulf Sverdrups betenkeligheter (Jeg viser til en artikkel av Sverderup som blant annet har stått i Dagens Næringsliv). Senterpartiet har gått i mot.

Stemmer det at Rødt støtter dette? Er det på noe nivå fattet et vedtak om det? Når ble eventuelt Rødts politikk å garantere for EUs utlån? Jeg har frist til fredag formiddag (14/11) for å levere artikkel om dette.»

Jeg får ikke noe svar innen fristen; noe jeg ikke hadde forventet. Det står oppført fem pressekontakter på Rødts hjemmeside. Det er 24 ansatte i Rødts stortingssekretariat, hvorav altså fem pressesekretærer. Alle er ansatt av Stortinget.

Ingen av disse har satt av tid til å svare på mitt høyst relevante spørsmål om Rødts forhold til det kontroversielle EU- lånet som har vært en av de mest omdiskuterte sakene den siste uka.

Jeg har nå, i mange år som skribent for diverse medier, sendt spørsmål til en rekke offentlige og private virksomheter. Jeg har så å si alltid fått svar i løpet av kort tid. Men det er to virksomheter som aldri har svart. Det er entreprenørfirmaet Bertelsen & Garpestad,  og det er partiet Rødt (som i ett tilfelle ga meg et midlertidig svar).

Jeg overlater til leseren å trekke sine egne konklusjoner om hvorfor det er slik.

———————————————————————————————

PS   Etter fristen fikk jeg følgende svar:

Hei, Her er det vi har uttalt tidligere om denne saken:

Vennlig hilsen,

Liv Müller Smith-Sivertsen Pressesekretær for Rødt på Stortinget

Illustrasjon: T. Vestaas

Klassekampens leder 16/6 hyller endringene i den nye partiloven om at det skal være full åpenhet om finansiering av partiene. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som har mottatt milliongavene fra «Aksjon for borgerlig valgseier» som har anonyme givere. Klassekampen har tidligere intervjuet  talspersonen for «Aksjon for borgerlig valgseier» Ole Gunnar Hauso som i en uttalelse i 2021 ikke kunne garantere at det ikke var narkopenger i fondet deres.

Å motta slike penger er på kant med hvitvaskingsloven. Og «Aksjon for borgerlig valgseier» har i år kjørt en massiv annonsekampanje i Klassekampen. «Anonyme pengegaver hører ikke hjemme i norsk politikk», skriver Klassekampen. Men det gjelder altså ikke for mediene, ifølge Klassekampens doble bokholdning. Da er ikke pengene så skitne lenger. Vi veit fra før at avisa mottar 40 millioner årlig fra staten. Men kan vi nå få en oversikt over hvor mye Klassekampen har fått i annonseinnteker fra «Aksjon for borgerlig valgseier» så langt i år?  Å være åpne for donorene gjelder vel for dere også?

Les også:

Klassekampen på kant med hvitvaskingsloven

Fred og Rettferdighet (FOR) er nå registrert som et politisk parti og kan stille lister til stortingsvalget i 2025. Dette vil gi alle antimilitarister en mulighet til å stemme i protest mot den uhemmede militære opprustninga i verden – og ikke minst i Norge.  FOR er mot stortingspartienes enstemmige støtte til våpen til Ukraina og til det såkalte Forsvarsforliket.

Alle partier har stemt for opprustning under NATOs kommando

Alle partier på Stortinget har stilt seg bak Langtidsplanen for forsvarssektoren i juni 2024 og har bundet seg til å bevillge 1635 milliarder av vårt felles budsjett til den norske militære opprustningen de neste 12 årene. Statsminister Jonas Gahr Støre legger stadig vekt på at det er enstemmighet om forsvarspolitikken. Høyres Ine Eriksen Søreide, leder av utenriks- og forsvarskomiteen, sa fra Stortingets talestol: «Alle partiene på Stortinget er enige om hvordan Forsvaret skal utvikles de neste tolv årene og videre.» Det kom ingen protester fra salen. Fortsett å lese Antikrigspartiet Fred og Rettferdighet (FOR) stiller lister til stortingsvalget

Stortingspartiene trekker stigen opp etter seg.

Ben Økland fra Lillesand NKP skriver i et innlegg i Fædrelandsvennen om den nye valgloven som i praksis hindrer hans parti i å stille lister til stortingsvalget i høst. NKP har stilt lister helt siden 1924, men nå er det sannsynligvis slutt.

Reglene er nå er slik:  Om ett parti fikk mindre enn 5000 stemmer ved siste stortingsvalg, må de samle ca. 40 000 signaturer (altså 1% av antall stemmeberettigede), og de får da bare stille til valg i det/de valgdistriktene der de kommer i mål med underskriftsinnsamlingen. Dette i praksis umulig for et lite parti å få til (selv om NKP prøver så godt de kan).

Dette rammer ikke bare NKP, men også et parti som Liberalistene som fikk 4520 stemmer ved stortingsvalget i 2021. På et ekstraordinært landsmøte i 2024 stemte partiets medlemmer for nedleggelse av partiet.

Mange partier har brukt lang tid på å bygge seg opp. Ved en rekke stortingsvalg fikk f.eks Miljøpartiet De Grønne lenge under 5000 stemmer før de fikk nasjonalt gjennombrudd i 2009. Likevel stemte de sammen med resten av partiene for disse reglene som tidligere hadde utslettet partiet.

Dermed har de etablerte partiene trukket stigen etter seg. At Rødt har klart å stoppe det gamle kommunistpartiet fra å stille lister, er neppe en «utvidelse av demokratiet» som partiet sier de ønsker i festtaler.

foto: Stortinget.no