Kategori: historie

Hvem tok livet av Muammar al-Gaddafi?

En kriminell historie

Det er snart femten år siden Norge aktivt var med å styrte statsoverhode Muammar al-Gaddafi i Libya. Sammen med andre NATO-land var Norge med på å bombe fram et regimeskifte i det nord-afrikanske landet.

Fra mars til august 2011 slapp seks norske F-16-fly i alt 588 bomber over Libya. Norge bombet blant annet Gaddafis residens. NATOs og Norges bombetokter førte til slutt til at Gaddafi ble slakta ned av en mobb med jihadister 20. oktober utenfor hans hjemby Sirte.

Etter å ha blitt slept ut av et skjulested under en bro, ble han mishandlet og drept av en mobb. De nøyaktige omstendighetene rundt drapet er fortsatt uklare. Overgangsregjeringen (TNC), som overtok makten etter Gaddafis fall, hevdet imidlertid at utenlandsk etterretning stod bak, sannsynligvis en agent fra den franske etterretningstjenesten DGSE («Le Bureau»).

Krigen ødela et av Afrikas mer velfungerende land, og hele krigen må sies å ha vært en forbrytelse mot menneskeheten.. Fortsett å lese Hvem tok livet av Muammar al-Gaddafi?

Er Kallas´  omskrivning av historien en tilfeldighet?

Det har vakt oppsikt at EUs utenrikssjef Kaja Kallas benekter at Sovjet-Russland og Kina var blant de landene som seiret mot nazisme og fascisme under den andre verdenskrigen. Skyldes det at hun ikke kan historie – eller er det heller uttrykk for at hun omskriver historien etter EUs behov for å demonisere Russland og Kina?

Fortsett å lese Er Kallas´  omskrivning av historien en tilfeldighet?

Støttet Hitler i går, støtter Netanyahu i dag

En rekke firmaer som i dag på forskjellige måter støtter opp under Israel, var i sin tid avgjørende for å bygge opp Hitlers tredje rike. Mange av disse selskapene brukte slavearbeidere fra konsentrasjonsleire. Slavearbeiderne var krigsfanger, jøder, romfolk, homofile, politiske fanger og andre.

Blant disse selskapene finner vi tyske selskaper som Siemens, Heidelberg, ThyssenKrupp, Rheinmetall og Mercedes Benz. Også amerikanske Ford hadde fabrikker i Det tredje riket. Og en av verdens største datafirmaer, amerikanske IBM, gjorde med sine hullkort Holocaust mulig.  Fortsett å lese Støttet Hitler i går, støtter Netanyahu i dag

Underkastelse under en gudfar?

Illustrasjon: T. Vestaas

Vi har valget: enten å ta opp kampen eller kapitulere for diktat.

Gunnar Sætra skriver et viktig innlegg i Fædrelandsvennen 5/7 der han tar utgangspunkt i NATOs generalsekretær Mark Ruttes pinlige og ydmyke brev til USAs president Donald Trump i forkant av det siste Nato-toppmøte i Haag i juni.

På dette møtet besluttet alle Nato-landene seg for å øke forsvarsbudsjettene til fem prosent etter ordre fra «Pappa» som Rutte spøkefullt kalte Trump. Også Norge fulgte opp. Jeg har kommentert dette i et tidligere innlegg i Fvn 30/6 under overskriften: «Ja til velferd – nei til mer våpen».

Sætra trekker en interessant historisk parallell til brevet som Stortingets presidentskap sendte 13. juni 1940 til den tyske okkupasjonsmakten. Alle de politiske partiene (utenom NKP samt Carl Hambro fra Høyre) var villige til å avsette Nygaardsvold-regjeringen og suspendere kongehuset. Brevet fra presidentskapet ble sendt helt til topps, til Adolf Hitler. I brevet står at det norske folk var beredt til å slutte fred med Tyskland: «Vi har den sikre overbevisning at tysk høysinn i denne sak vil bidra avgjørende til å fremme den vennskapelige utvikling mellom Norge og Tyskland, som også er vårt mål.»  Fortsett å lese Underkastelse under en gudfar?

Hvorfor skal de sovjetiske krigsfangene glemmes?

Bildet: Ved Vollevannet i Kristiansand, som ved Øvre Jegersberg et par kilometer unna, ble sovjetiske krigsfanger henrettet ved nakkeskudd uten lov og dom av tyske gestapister, de siste så seint som 5. mai 1945. (Foto: Halvor Fjermeros)

Halvor Fjermeros skriver en viktig artikkel i Fædrelandsvennen 10/5 under overskriften «Nazismens siste ofre ble skutt i Kristiansand» Han skriver at det kan være opp mot femti sovjetiske krigsfanger som ble drept i Kristansand under den andre verdenskrigen. I år er åtti år siden avslutningen av krigen, men det tydeligvis ingen vilje til markering til ære for disse ofrene for det nazistiske terrorstyret, verken lokalt eller nasjonalt. Det er en skam.

Og hva er årsaken til det? Vi skal tydeligvis glemme at det var Sovjetunionen som bar den tyngste byrden i nedkjempelsen fascismen under andre verdenskrig. 27 milllioner sovjeter døde i denne krigen. Og husk at halvparten av Sovjets befolkning ikke var russere.

Nå skal historien omskrives og forfalskes fordi det ikke passer inn  med det hatet som i dag piskes opp mot Russland, og som skal legitimere  den vanvittige opprustningen som nå skjer i Vesten, ikke minst i Norge. Krigen i Ukraina er en tragedie – og uansett hva man mener om årsakene til denne krigen, så må vi ikke glemme Sovjets avgjørende rolle for å nedkjempe Hitler.

Fjermeros tar opp Arkivets rolle i den sammenhengen. (Arkivet er et freds- og menneskerettighetssenter i Kristansand som var Gestapos hovedkvarter på Sørlandet):

Fortsett å lese Hvorfor skal de sovjetiske krigsfangene glemmes?

Den svarte loven av 1950

Den grunnlovsstridige Sivilbeskyttelsesloven skulle gå glatt igjennom i Stortinget 24/4 – og med støtte av de største partiene pluss Sp og Kr.F Slik gikk det ikke. Jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgbergs oppgjør i flere artikler på Facebook i påska klarte til slutt å snu stemninga. Men hennes og andres kritikk av loven har vært kjent i lang tid, bortsett fra i politikerklassen og i hovedstrømsmediene.

Jeg viser til NRK Debatten 24/4 der representantene for Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble fullstendig avkledd i møte med jusprofessor Høgberg. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette her, men Sivilbesyttelsesloven har en forhistorie som det er verd å ta fram igjen. Det dreier seg om de såkalte Berdskapsloven fra 1950 der også Arbeiderparti igjen var i spissen på å innføre de mest ytterliggående tiltakene. Denne loven er kalt Den svarte loven.

I forbindelse med den omfattende overvåkinga og forfølgelsen av kommunister på 1950-tallet, la Arbeiderparti-regjeringa i 1950 fram et lovforslag til den såkalte «Krigsloven» – eller Beredskapsloven. Regjeringa ville lovfeste et farvel til vanlige rettsikkerhet. «Mistenkelige» personer skulle arresteres og interneres «når krig truet» eller «når rikets sikkerhet er i fare som følge av pågående eller truende fiendtligheter av fremmede stater eller av andre grunner». Pressesensur skulle innføres.  Fortsett å lese Den svarte loven av 1950

Norge var ikke noen kolonimakt

 Foto: Pressefoto/Kilden/Lars Gunnar Liestøl

Jeg har ikke sett forestillinga Kill Devil på Kilden teater i Kristiansand som reiser spørsmålet om Norges rolle i forhold til  slavehandelen. Jeg vil derfor ikke polemisere mot forestillingen, men heller komme med noen allmenne betraktninger om dette tema:   

Norge var helt politisk umyndiggjort i unionen med Danmark, særlig i perioden 1537 til 1814. Selv om noen nordmenn tjente på og deltok slavehandelen, kan ikke Norge som nasjon holdes ansvarlig for den transatlantiske slavehandelen. Betegnelser som «slavenasjonen Norge» og «Norges kolonifortid» er misvisende og historisk feil.

I 1380 begynte et kongefellesskap med Danmark som varte til 1814. Norge var den svake parten i denne unionen; kongene var danske og holdt til i København. Etter innføringa av reformasjonen i Norge utforma kong Christian 3 en håndfestning  med et avsnitt som er blitt hetende Norgesparagrafen. Der avskaffa han det norske riksrådet, og slår fast at Norge skulle bare regnes som «et ledemod», det vil si en del av Danmark på linje med Fyn, Jylland, Sjælland og Skåne.  Fortsett å lese Norge var ikke noen kolonimakt

Den røde linja

Hvor langt er nordiske politikere i dag villige til å tilpasse seg kravene fra USA, EU og NATO? Finnes det i det hele tatt noen rød linje, noen krav som politikerne aldri kan akseptere? Nylesning av Hans Scherfigs «Frydenholm» antyder et svar.

I Norge er det vanskelig å få tak i Hans Scherfigs klassiske roman «Frydenholm» som handler hvordan de danske myndighetene kapitulerte da Nazi-Tyskland okkuperte landet 9. april 1940 og deretter hvordan de under krigen forfulgte de danske kommunistene på tyskernes ordre. Romanen kom på dansk i 1962 og ble oversatt til norsk i 1977.

«Frydenholm» har en forløper: romanen «Idealister» som kom på dansk i 1945. Handlingen i de to romanene utspiller seg i stor grad i den oppdiktete danske landsbyen Frydenholm sør på Sjælland. Det er slottet Frydenholm som er midtpunktet i lokalsamfunnet, og slottet har lange historiske røtter i det føydale Danmark. Handlingen i «Idealister» finner sted i årene før okkupasjon, og vi blir her presentert for de personene som vi seinere møter under krigsårene i «Frydenholm». Fortsett å lese Den røde linja

Det glemte folkemordet

Massegrav på Jeju. Fra dokumentarfilmen «The Ghosts of Jeju» (2013) Regi: Regis Tremblay

USA støttet massemord på hundre tusener av uskyldige sørkoreanere i årene 1948 til 1950. Dette er retusjert bort i historiebøkene.

Den sørkoreanske kvinnelige forfatteren Han Kang trekker disse ugjerningene fram fra glemselen i sin siste roman «Dette er ikke farvel», utgitt på norsk i 2022. Romanen sirkler inn et av de store traumene i koreansk historie: massakrene på øya Jeju i 1948 som seinere spredde seg til fastlandet. Fortsett å lese Det glemte folkemordet

Da Gud kom til Vanse

Adolph Tiedemand: Fanatikerne (maleri 1865)

Det gikk en vekkelsesbølge over store deler av Norge på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Vanse sogn på Lister ble et sentrum for denne bevegelsen, drevet fram av fargerike predikanter som brukte sterke virkemidler for å formidle Guds nåde.

En av disse var vekkelsespredikanten Osmund Klokhammer som satte strenge krav om at alle måtte kysse taleren på munnen før og etter møtet. Dette ble kalt «fredskysset» eller «kjærlighetskysset», og Klokhammer vitset med at denne skikken under møtene var en særlig «fornøiesle for Fruentimmerne». Det finnes ingen kilder om hva «Fruentimmrene» mente om dette.   Fortsett å lese Da Gud kom til Vanse