Her finner et vidt spekter med artikler. De fleste handler om kapitalismens mørke sider, om hvordan finanskapitalen dikterer utviklinga i verden og skaper enorme sosiale skiller. Du vil finne mer spesifikke artikler om hvordan internasjonal finanskapital har herja med selskapet Norske Skog. Du vil også finne mange artikler om spillbransjen, som fremmer spillegalskap. Casino er jo en metafor for dagens kapitalisme. Skatteparadis: Se en egen kategori.
Den franske økonomen Gabriel Zucman viser at verdens rikeste i praksis betaler langt mindre skatt enn vanlige lønnsmottakere. Forslaget hans om en global minimumsskatt er ikke radikalt, men er et nødvendig tiltak for å gjenreise prinsippet om likhet for loven.
Illustrasjonen er KI-generert
Den franske økonomen Gabriel Zucmans lille bok Milliardærer må også betale skatt er nettopp kommet på norsk. Hovedbudskapet er enkelt: Den globale økonomien er innrettet slik at et lite mindretall milliardærer nesten ikke betaler skatt. Et minimumskrav er derfor at de betaler minst like stor andel av inntektene sine som resten av befolkningen.
I forordet til den norske utgaven viser Zucman til debatten om norske milliardærer som flytter til Sveits. Han mener løsningen ikke er å konkurrere om lavest mulig skatt, men å koordinere skattesystemene internasjonalt. Derfor foreslår han en obligatorisk global minimumsskatt på to prosent av formuer over 100 millioner euro (rundt 1,1 milliarder kroner).
Som en konsekvens av Pax Silica har Israel og USA inngått en avtale om byggingen av et stort teknologianlegg sør i Israel i Negev-ørkenen eller i grenseområdet mot Gazastripen. Anlegget skal få navnet «Fort Foundry One». Hva som er Norges bidrag, er foreløpig ukjent. Illustrasjonen over viser hvordan prosjektet presenteres.
Først litt repetisjon: Det USA-ledede initiativet Pax Silica ble lansert i Washington i desember 2025. Det framstilles som et frivillig internasjonalt samarbeid om teknologi og sikkerhet, men er i realiteten et amerikansk redskap for å kontrollere globale verdikjeder for kunstig intelligens (KI) og halvledere – og for å presse allierte inn i et geopolitisk prosjekt rettet mot Kina.
Norge sluttet seg til samarbeidet i mai 2026 uten åpenhet, stortingsbehandling eller offentlig debatt. USA bruker Pax Silica som pressmiddel overfor land som ikke følger amerikanske interesser. Hva Norge konkret har tilbudt i bytte for medlemskapet, er fortsatt ukjent.
Pax Silica er underlagt det amerikanske utenriksdepartementet og ledes av USAs statssekretær for økonomisk vekst, energi og miljø, Jacob Helberg. Han har hatt ledende stillinger i teknologigigantene Palantir og Google, og er en nær alliert av Peter Thiel og Alex Karp. Helberg støttet Donald Trumps valgkamp i 2024 med to millioner dollar. Han er en sterk lobbyist for Israel og en uttalt motstander av Kina. Blant annet har han anklaget det kinesiske kommunistpartiet for å være «filosofisk antisemittisk og politisk anti-israelsk».
Washington 6 mai 2026: USAs statssekretær for økonomiske vekst-, energi- og miljøspørsmål, Jacob Helberg og Norges ambassadør Anniken Huitfeldt undertegner Norges tilslutning til Pax Silicia. Foto: : U.S. Department of State
Pax Silica framstilles som et frivillig internasjonalt samarbeid om teknologi og sikkerhet. I realiteten er initiativet et amerikansk redskap for å kontrollere globale verdikjeder for KI og halvledere – og for å tvinge allierte, inkludert Norge, inn i et geopolitisk diktat rettet mot Kina. Israel spiller en nøkkelrolle i Pax Silica.
Det USA-ledede initiativet Pax Silica ble lansert i Washington 12. desember 2025. Offisielt er målet å sikre forsyningskjeder for kunstig intelligens (KI), halvledere og kritiske råmaterialer, samt å beskytte sensitiv teknologi og fremme innovasjon.
De sju grunnleggerne er Australia, Israel, Japan, Singapore, Storbritannia, Sør-Korea og USA. Pax Silica er underlagt det amerikanske utenriksdepartementet og ledes av USAs statssekretær for økonomiske vekst-, energi- og miljøspørsmål, Jacob Helberg.
Nå er banken invitert til Oljefondets investorkonferanse for å snakke om «vinnerkultur»
I minst femten år var Jeffrey Epstein en av storkundene i USAs største bank: JPMorgan Chase. I denne perioden gjorde banken det mulig for Epstein å bygge og vedlikeholde et omfattende økonomisk apparat som la til rette for systematisk utnyttelse av sårbare kvinner – mange av dem mindreårige.
Nå er bankens mangeårige toppsjef Jamie Dimon invitert til Oljefondets investorkonferanse 28. april for å snakke om «vinnerkultur».
På NRK vises nå den nye dansk-tyske dramaserien «Andre folks penger». Den tar utgangspunkt i det som blir karakterisert som Europas største skattesvindel. Serien er verd å se, men for å få fullt utbytte av den, er det viktig å oppdatere seg på hva er bakgrunnen for hvordan kriminelle nettverk kunne tilrane seg enorme summer fra statskassene i en rekke land.
En gruppe gravejournalister fra flere land avslørte i 2018 at styrtrike finansfolk svindla skatt for minst 520 milliarder norske kroner fra minst ti europeiske land. Store investorer triksa seg unna utbytteskatt de skulle ha betalt. I tillegg greidde de også å få refusjon av skatten de aldri betalte. I noen tilfeller fikk de tilbakebetalt slike refusjoner opptil flere ganger, altså hadde de hatt sugerør direkte ned i statskassene. Noen av verdens største banker var involvert i svindelen. Fortsett å lese Andre folks penger
2. mai har Klassekampen igjen annonser for organisasjonen «Aksjon for borgerlig valgseier» som mottar anonyme gaver. Denne gangen er annonsen over to hele sider, noe som bringer 100 000 kroner rett inn i Klassekampens kasse.
Også sist høst hadde KK en serie annonser fra denne organisasjonen, og i den forbindelse kontaktet jeg redaktør Mari Skurdal med følgende spørsmål:
«Hvilken vurdering ligger til grunn for at sosialistiske Klassekampen likevel publiserer disse annonsene som det markedsliberalistiske Dagens Næringsliv ikke ønsker?»
Hun svarte på epost:
«Vi tar ikke inn rasistiske annonser eller sex-annonser, men utover det har vi få retningslinjer. Politiske partier er bundet av regler for pengestøtte, men det er ikke vi. Vi vurderer først og fremst selve annonsen, ikke opphavet, slik det også er med andre ytringer i avisa. Beste hilsen Mari Skurdal»
Skatteekspert: – Klassekampen med tvilsom forhold til hvitvaskingsloven
Gregar-Berg-Rolness Fra hjemmesida til Tax Justice Norge
Jeg har vært i kontakt med Gregar Berg-Rolness som har arbeidet mange år i Skattetaten. I 2016 ga han ut boken «Skatteparadisene og den internasjonale selskapsskatteretten», og i 2020 «Overskuddsflytting – Aggressiv skatteplanlegging i den globale økonomien». Han jobber frivillig som faglig rådgiver for Tax Justice Norge.
Han skriver i en kommentar på bloggen min:
«Klassekampen bør ha ei skarpere linje mot hemmelige makt- og eierstrukturer. Panama Papers avslørte hvordan kriminelle elementer opererte i samrøre med multinasjonale selskaper og eiermiljøer.
Klassekampen kommer også i et tvilsomt forhold til hvitvaskingsloven. Her er hva Chatgpt sier om den saken:
Hvitvaskingsloven i Norge (Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering) stiller primært krav til finansinstitusjoner, advokater og andre rapporteringspliktige enheter for å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering. Loven legger imidlertid også vekt på betydningen av å kjenne til sine kunder og deres handlinger, noe som kan være relevant for media som aksepterer annonser.
Relevant punkter:
Kundeforhold og aktsomhetsplikt: Hvitvaskingsloven krever at rapporteringspliktige enheter gjennomfører kundekontroll og sørger for å kjenne til hvem kundene er. Selv om media vanligvis ikke er direkte rapporteringspliktige, kan dette være relevant dersom media formidler annonser fra personer eller selskaper som kan knyttes til ulovlige aktiviteter.
Medias ansvar for annonsering: Medias ansvar overfor annonser reguleres i hovedsak av andre lover, som markedsføringsloven og straffeloven, men hvis media mottar betaling fra kilder som kan kobles til ulovlige handlinger (som hvitvasking), kan de risikere å bli implisert. Medier som aksepterer anonyme eller uidentifiserte annonsører kan utilsiktet bidra til hvitvasking.
Varslingsplikt og rapportering: Selv om media ikke nødvendigvis er rapporteringspliktige under hvitvaskingsloven, har de en generell samfunnsforpliktelse til å unngå å bistå i ulovlige handlinger. Hvis det er mistanke om at en annonsør er involvert i hvitvasking, kan det være aktuelt å varsle relevante myndigheter.
Oppsummering:
Selv om hvitvaskingsloven ikke spesifikt retter seg mot media, kan prinsippene om aktsomhet og det å kjenne sine kunder være relevante. Media bør forsikre seg om at de vet hvem som annonserer, spesielt for å unngå å bli knyttet til hvitvasking eller andre ulovlige aktiviteter.»
Min kommentar: Finnes det ingen grenser for Klassekampen?
Klassekampen har denne formålsparagrafen:
«Avisa Klassekampen skal drive en seriøs, kritisk journalistikk, med allsidige politiske og økonomiske avsløringer av utbytting, undertrykking og miljøødeleggelser – samt inspirere og bidra til ideologisk kritikk, organisering og politisk kamp mot slike forhold, ut ifra et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn.»
Her er det langt fra fine ord til praksis. KK mottok i 2024 45 millioner i offentlig støtte, men dette er tydeligvis ikke nok. Kassa må også få tilskudd fra skitne penger. Den kapitalistiske økonomien preges av krig, korrupsjon, miljøødeleggelser, utbytting, menneskesmugling og barnearbeid, og profitten skjules ikke minst i skatteparadis der den hvitvaskes og brukes videre til blant annet politisk påvirkning. Ved å motta skitne penger fra ukjente kilder, mister Klassekampen troverdighet som kritisk avis.
Bildet viser sentralbanken i Frankfurt. Opphavsrett: Nei til EU.
Europabevegelsen Sørlandet etterlyser en faktabasert EU – debatt. Da må vi forvente høy standard på innholdet i egne innlegg. Dessverre står det til stryk.
De skriver f.eks. i et innlegg 2/4 i Fædrelandsvennen: «Det er Norge, ikke EU, som bestemmer hvilken valuta vi bruker. Sverige og Danmark er EU-medlemmer og har sine kroner.»
Det er rett at Norge utenfor EU bestemmer sin egen valuta. Norge styrer sin egen pengepolitikk. Norges Bank bestemmer rentenivået, og Regjeringen har rett til å skrive opp (revalurere) eller skrive ned (devaluere) kroneverdien. Denne retten oppheves imidlertid ved et norsk EU-medlemskap i motsetning til hva Europabevegelsen påstår.
Ingen land som er tatt opp som EU-medlem etter 1991 har fått unntak fra å innføre euro. Det er rett at Sverige og Danmark fremdeles har kroner som valuta. Danmark ble medlem i 1973 og hadde unntak. Sverige (sammen med Polen, Tsjekkia og Ungarn) forpliktet seg i Maastricht-traktaten å innføre euro, men de har ikke gjort det. Danmark og Sverige har sagt nei til euro i to folkeavstemninger, henholdsvis i 2000 og 2003. Men Sverige brøt avtalen med EU. Det er svært tvilsomt om EU vil godta noe unntak og avtalebrudd for Norge.
Med innføring av euro vil Norge samtidig bli en del av Den økonomiske og monetære union (ØMU). Det innebærer en felles pengepolitikk styrt av Den europeiske sentralbanken (ESB) i Frankfurt. Norge kan da ikke bruke virkemidler som devaluering av krona, styring av renta eller ha store budsjettunderskudd i trange tider.
Ved innføring av euro er erfaringer fra land som Italia og Hellas at prisene stiger.
Det nasjonale handlingsrommet i budsjett- og pengepolitikken skrumpe inn til ingenting. ØMU betinger samordning av den økonomiske politikken i medlemsstatene, indirekte også skattepolitikken. Dette er et faktum som også Europabevegelsen bør forholde seg til.
I høst har Klassekampen hatt helsider med annonser fra «Aksjon for borgerlig valgseier».
Finansieringa av denne aksjonen er anonym – noe Klassekampen har problematisert ved flere anledninger. Klassekampen skriver blant annet at lederen for «Aksjon for borgerlig valgseier» Ole Gunnar Hauso i en uttalelse i 2021 ikke kunne garantere at det ikke var narkopenger i fondet deres.
Fr.P fikk sterk kritikk for å motta fem millioner fra denne aksjonen før valget 2023. Høyre betalte tilbake da de ikke ville motta bidrag fra anonyme givere. Civita ville heller ikke ha disse pengene.
«Tidligere i høst takket DN nei til en annen annonse fra aksjonen. Sjefredaktør Janne Johannessen begrunner det slik:
– DN mener at offentligheten har krav på å vite hvem som står bak finansiering av politisk reklame. Aksjon for borgerlig valgseier holder skjult de faktiske giverne, og vi ønsker ikke å publisere reklame fra en avsender som etter vår mening opererer i strid med lovens intensjon.»
Jeg spurte derfor redaktør Mari Skurdal følgende:
Hvilken vurdering ligger til grunn for at sosialistiske Klassekampen likevel publiserer disse annonsene som det markedsliberalistiske Dagens Næringsliv ikke ønsker?
Hun svarer på epost:
Vi tar ikke inn rasistiske annonser eller sex-annonser, men utover det har vi få retningslinjer. Politiske partier er bundet av regler for pengestøtte, men det er ikke vi. Vi vurderer først og fremst selve annonsen, ikke opphavet, slik det også er med andre ytringer i avisa. Beste hilsen Mari Skurdal
Ifølge annonseavdelinga til Klassekampen koster en helside i lørdagsnummere kr. 78 875, ellers 52 375. Det er rabatt ved flere innrykk.
Med eller uten rabatt: Pengene har ukjent opphav. De kan komme fra narkokarteller og fra skatteparadis, men penger er tross alt penger uansett hvor skitne de er.
En ny bok avslører groteske arbeidsforhold i verdens største hedgefond, amerikanske Bridgewater. Det er et fond Oljefondet inviterer til sin konferanse og vil lære av.
Bridgewater Associates ble stiftet i 1975 av Ray Dalio. Det er i dag verdens største hedgefond med ca. 1300 ansatte og forvalter ca. 125 milliarder dollar. Deres hovedkvarter er i Westport i Connecticut. Dario gikk av som sjef i 2022, og hans nærmeste medarbeider har gjennom årene vært Greg Jensen som i dag er investeringsdirektør for Bridgewater. I dag er daglig leder i fondet Nir Bar Dea som tidligere var offiser i det israelske forsvaret (IDF).
Greg Jensen var første innleder på Oljefondets investorkonferanse 2024. Han blir introdusert på følgende måte av Trond Grande som er nestsjef i Oljefondet: «Not is he only a excellent investor, he is one of the top 100 people in AI and he is also a holder of a gold braclet in the world series of poker». Fortsett å lese På innsida av verdens største hedgefond
Hva ser du på bildet over? Du ser en sylinderformet gjenstand festet til en gryte. Ifølge markedsføringen skulle dette redskapet henges på gryter og kjøkkenmaskiner under matlaging slik at man unngikk drypp på kjøkkenbenk og bord. I «koppen» skulle det være sleiver og annet utstyr som kokken trengte til matlaging. Redskapet fikk navnet «Babette», oppkalt etter Karen Blixens novelle «Babettes Gjæstebud» fra 1950.
En selger av kjøkkenprodukter skriver lakonisk på sine nettsider: «Dette produktet har takket for seg og gått ut fra vårt sortiment». Så Babette ble ingen kommersiell suksess. Det ble lansert av «oppfinner» Stein-Magne Døskeland Strømsten i 2012. Han var allerede på det tidspunktet dømt to ganger for grovt økonomisk utroskap og grovt underslag.
Etter Babettes skapelse på tegnebrettet, tar Strømsten kontakt med Per Asle Ousdal, mannen som i dag er kjent som hovedpersonen bak norgeshistoriens største advokatsvindel. De oppretter sammen aksjeselskapet Grip Group AS, skriver DN.Fortsett å lese Den bisarre historien om grytekoppen Babette
