Latin – Amerika – Andresens blogg

Var valget i Colombia et statskupp?

Teknologiselskaper fra USA og Israel manipulerte presidentvalget i Colombia.

Israels utenriksminister Gideon Sa’ar sammen med Abelardo de la Espriella dagen før han ble tatt i ed som Colombias president. De la Espriella har lovet å gjenopprette de diplomatiske forbindelsene og flytte landets ambassade til Jerusalem, etter at Gustavo Petro brøt forbindelsene med folkemordsstaten i mai 2024. Foto: Gideon Sa’ar/X

I nummer 8/26 av det anerkjente svenske nettmagasinet Parabol skriver Juan Valasquez en artikkel med overskriften «Valet i Colombia var en statskupp». Valasquez er politisk flyktning fra Colombia og er nå forsker ved Universitetet i Göteborg.

Bakgrunnen er presidentvalget i Colombia 21. juni, der høyrekandidaten Abelardo de la Espriella fikk 49,66 prosent av stemmene, mot 48,7 prosent for venstrekandidaten Iván Cepeda – en forskjell på under ett prosentpoeng. Første valgomgang i presidentvalget ble avholdt 31. mai.

Abelardo de la Espriella er en Trump- og Israel-vennlig politiker og ble innsatt som Colombias president 7. august. Han har også amerikansk statsborgerskap og er medlem av Det republikanske partiet.

Abelardo de la Espriella har lovet en hard linje mot kriminalitet og venstreorienterte geriljagrupper, store kutt i offentlige utgifter, økt olje- og gassutvinning og tettere militært samarbeid med USA. Han har også varslet at Colombia skal slutte seg til den USA-ledede militærkoalisjonen Shield of the Americas.

Dagen før innsettelsen møtte de la Espriella Israels utenriksminister Gideon Sa’ar. Det første Espriella gjorde som president, var å anerkjenne Israels okkupasjon av de syriske Golanhøydene og kunngjøre at Colombia ville flytte ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem.

Ved innsettelsesseremonien var Gideon Sa’ar til stede sammen med blant andre Argentinas president Javier Milei, Ecuadors president Daniel Noboa, Panamas president José Raúl Mulino, Chiles president José Antonio Kast, Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard og FIFAs president Gianni Infantino.

Under den forrige presidenten, Gustavo Petro, brøt Colombia de diplomatiske forbindelsene med Israel på grunn av krigen i Gaza, og landet stanset kulleksporten til Israel.

Fortsett å lese Var valget i Colombia et statskupp?

Hva ville Reiulf Steen ha sagt?

Reidulf Steen skrev en biografi i 1988 om kona si, Inés Vargas, som var vise-justisminister i Salvador Allendes regjering fram til militærkuppet i 1973.

Når Arbeiderpartiet og LO hyller María Corina Machado som demokratiforkjemper, omfavner de en politisk tradisjon de en gang bekjempet. Det er ikke bare historieløst – det er et brudd som avslører hvor langt det norsk sosialdemokrati har beveget seg bort fra sine egne røtter.

«På vegne av den norske regjeringen gratulerte jeg María Corina Machado med Nobels fredspris. Nobelkomiteen legger vekt på hennes modige arbeid for demokratiske rettigheter i Venezuela», sier statsminister Jonas Gahr Støre.

LO har kalte Machado «en modig, prinsippfast og ledende spydspiss for demokrati og menneskerettigheter».

Det er sterke ord. Problemet er at de ikke stemmer med virkeligheten. Fortsett å lese Hva ville Reiulf Steen ha sagt?

Venezuela før Chávez

Foto: Eduardo Galeano (1940 - 2015) Wikimedia Commons

Det er umulig å forstå Latin-Amerika uten å se hvordan kontinentet gjennom over 500 år har vært utsatt for vestlig kolonial utplyndring. Eduardo Galeano oppsummerer denne historien i sitt klassiske verk Latin-Amerikas åpne årer (1973).

I et kapittel beskriver han Venezuela fram til midten av 1970-tallet: Et land rikt på olje- og mineralressurser, men samtidig blant de mest urettferdige og sosialt splittede land i Latin-Amerika. Siden oljealderen startet på 1920-tallet, hadde utenlandske selskaper som Standard Oil, Shell, Gulf og Texaco hentet ut hoveddelen av overskuddene. Bare en brøkdel av verdiene kom befolkningen til gode, mens landet ble tappet for kapital og arbeidsplasser. Fortsett å lese Venezuela før Chávez

Hendene vekk fra Venezuela!

Det pågår en internasjonal kampanje mot USAs aggresjon mot Venezuela. Kampanjen har parolen "Hands off Venezuela!"

Lovløsheten tar mer og mer over: Amerikanske militære har senket en båt i internasjonalt farvann utenfor kysten av Venezuela og drept 11 mennesker. De påstår at båten var full av narkotika. Dette skjer uten dokumentasjon, og uten at mediene spør hvorfor de ikke boret den lille båten først, undersøkte lasten og eventuelt arresterte de mistenkte. Drapsinstinktet overkjører alle rettsprinsipper.

USA har de siste ukene økt sin flåte av krigsskip utenfor kysten av Venezuela. Det er totalt sju fartøy og flere tusen soldater. Bakgrunn for dette er at president Trump i all hemmelighet har signert et direktiv til Pentagon om å begynne å bruke militærmakt mot visse latinamerikanske narkotikakarteller som hans administrasjon har ansett som terrororganisasjoner, ifølge en artikkel i New York Times 8. august. Fortsett å lese Hendene vekk fra Venezuela!

Kommunistene i Venezuela med sterke anklager mot Maduro

Foto: Leder for det venezuelanske kommunistpartiet i midten, Óscar Figuera, anklaget 6. august Maduras regjering for gjennomføre «una política de terror». Den røde hanen er kommunistpartiets symbol.

Et brev fra Partido Comunista de Venezuela (PCV), datert 7. august 2024, uttrykker sterke bekymringer og anklager mot den nåværende venezuelanske regjeringen, representert ved Partido Socialista Unido de Venezuela (PSUV), ledet av Nicolás Maduro. Brevet anklager regjeringen for å ha arrangert en svindelaktig valgprosess under presidentvalget som ble holdt 28. juli 2024. PCV er NKPs søsterorganisasjon. Fortsett å lese Kommunistene i Venezuela med sterke anklager mot Maduro

Cuba: Fra revolusjon til kontrarevolusjon

Fra Havanna 2017   De gamle bilene har nå problemer med å skaffe reservedeler fra Russland etter Ukraiana- krigen. foto: Øyvind Andresen

Ståle Wig har nettopp utgitt en bok om Cuba som stiller grunnleggende spørsmål om hvordan vi gamle «Cuba – venner» skal oppfatte dette samfunnet. Boka heter «Havana – taxi. Liv og løgn på det nye Cuba». Den handler om sosialantropolog Ståle Wigs egne erfaringer som taxi – sjåfør i Havana og ikke minst de deprimerende historiene til hans cubanske venner gjennom noen måneder og år.

Under Obamas presidentperiode normaliseres forholdene til Cuba, og det skjedde signaler fra de cubanske myndighetene om en viss liberalisering. Turistene strømmer inn i Cuba, og en viss privat virksomhet blir akseptert innenfor innkvartering og matservering. (casas particulares). Men det viser seg at alle håp og løftene om endringer, var en illusjon.

Boka er fengende og spennende skrevet. Wigs venner møter omfattende problemer når de prøver å forbedre systemet på forskjellige områder. Boka viser at Cuba er en politistat med angivere i boligområdene som setter en bom for enhver nyskapende tanke. All opposisjon blir beskyldt for å stå i ledetog med USA og CIA, og disidenter råtner i fengsel.

Det forteller om en revolusjon som har gått i stå, og der de revolusjonære frasene bare er tom retorikk som dekker over et partidiktatur. Fortsett å lese Cuba: Fra revolusjon til kontrarevolusjon

Daniel Ortega: Fra frigjøringshelt til diktator

Foto viser Dora María Telléz, en av veteranene fra revolusjonen i Nicaragua, tidligere helseminister under Ortega, dømt i februar i år til femten års fengsel. foto: Wikimedia Commons

Daniel Ortega var i sin tid frigjøringshelten som i 1979 var med å styrte den USA-støttede diktator Anastasio Somoza. Nå overgår Ortega Somoza-diktaturet med sine politistatmetoder. Han – og hans kone og visepresident Rosario Murillo – vant presidentvalget i november i fjor ved på forhånd å knuse all motstand. Hans tidligere kamerater fra sandinistbevegelsen har dratt i eksil eller råtner i fengsel.

Steigan.no framstiller presidentvalget positivt under overskriften «Valgskred for Daniel Ortega og hans allierte i Nicaragua». Steigans kilde er TeleSur som er en statlig venezuelansk tv-kanal (også finansiert av regjeringene på Cuba og Nicaragua). De gjengir de offisielle tallene som 75% til Ortega med 65% valgdeltagelse.

Ved dette siste valget foretok en uavhengig organisasjon, Urnas Abiertas (åpne valgurner), undersøkelser, ikke uten mange vanskeligheter. De konkluderer med at valgdeltakelsen var så lav som 19 %. Fortsett å lese Daniel Ortega: Fra frigjøringshelt til diktator

Kuppforsøk i Nicaragua i 2018?

I april 2018 brøt det ut omfattende opptøyer i Nicaragua som ble slått brutalt ned av president Daniel Ortega. Det ble brukt en grad av vold man ikke har sett siden borgerkrigen i landet (1972 – 1990). Fra demonstrasjonene begynte og fram til februar 2019, ble 325 mennesker drept og mange såret.

Fra Ortegas side ble protestene kalt et «kuppforsøk i forkledning». Det ble framstilt som om USA og CIA stod bak. Steigan.no videreformidlet dette synet blant annet i artikkelen: Human Right Watch stolte på drepende sanksjoner. (20/4 – 2020). Jeg har prøvd å undersøke dette ut fra flere kilder, men kan ikke se at det var noe kuppforsøk.

Fortsett å lese Kuppforsøk i Nicaragua i 2018?

Nicaragua er ingen sosialistisk stat

Innlegg i Friheten 22/7 2021

I Friheten nr. 14 2021 skriver Olav H Aarrestad en artikkel under overskriften «Marxismen og kapitalismen i dag». Der prøver han å gi en oversikt over hvordan det står med kommunismen i hele verden på noen linjer. Han innleder avnittet slik: «Korleis er så stoda for sosialismen og meir menneskeleg samfunn utanfor Europa og USA? ».

Fra Asia trekker han blant annet fram Nord – Korea som et eksempel på et sosialistisk styresett. Jeg tror at hvis sosialister vil bruke Nord – Korea som et eksempel på «et meir menneskeleg samfunn», så vil de få problemer med å få forståelse blant norske arbeidere.

Fra Latin – Amerika skriver han at «Venezuela og Nicaragua har sosialistiske regjeringer». Han vil få problemer med å begrunne dette. Jeg skal kort ta for meg situasjonen i Nicaragua: Fortsett å lese Nicaragua er ingen sosialistisk stat

Diktet «Bolivias fordømte» (1981) og verdensbilder

Jeg valgte å legge ut diktet «Bolivia fordømte» på bloggen av to årsaker: For det første fordi det er aktualisert gjennom det brutale militærkuppet sist uke. Og for det andre fordi det er en tidstypisk tekst som forteller meg hvordan jeg så på Bolivia og verden for omtrent 40 år sida.

Diktets tittel er en allusjon til Frantz Fanons «Jordas fordømte» (1961), men diktet står enda mer i gjeld til Eduardo Galeanos «Latin-Amerikas åpne årer» (1971). Denne boka blei for min generasjon nærmest en hellig bok som forklarte imperialismens årelating av det latinamerikanske kontinentet. Det var også denne boka Venezuelas tidligere og avdøde president Hugo Chavez ga i gave til president Obama i 2009. Fortsett å lese Diktet «Bolivias fordømte» (1981) og verdensbilder