Ved daggry gikk jeg ned langs en strand
I natt hadde titusen lik flytt i land
Tidevannet hadde løftet inn de døde
Det var krigsherrene som høstet inn sin grøde
De levende gikk på kne og ba sine bønner
Himmelen var taus. Det er jorda som stønner
Bøker er skrevet av lærde menn og kvinner
Likevel er det bare mørket som vinner
Jeg vendte meg vekk for å finne trøst
Jeg søkte en kilde som kunne stille min tørst
Jeg vandret videre fra sted til sted
Men ingen steder kunne jeg finne fred
Jeg stilte spørsmål, men fikk ingen svar
Til det gikk råte i min vandringsstav
Til slutt gikk jeg ned langs en strand
Der sto både himmel og jord i brann
Øyvind Andresen
