Som glinsende svarte slagskip
stamper sneglene seg fram
over parkens oseaner
av grå grusganger
Som pansrede svarte kjøretøy
kravler tordivlene seg inn
under parkens depoter
av råtnende løv
Som en soldat på veg mot fronten
kommer jeg marsjerende
over parkens plener
med døende gress
Som bomber brått fra alle hjørner
faller haglene ned
med virvlende trommeslag
mot redskapsbuas bølgeblikk
Som en slagmark dekka med hvit aske
ligger parken forlatt
uten uling fra sirener
uten tegn til liv
Som vinden som virvler løse blader
gjennom store kroner
høster krigsherrene sedler
fra brente greiner
Øyvind Andresen
Én kommentar til «Høst»
Det er stengt for kommentarer.