Kategori: essay

Eksamenene i norsk blei avholdt i forrige uke, og sensuren faller i slutten av juni.

Våren 2009 var det en justering av læreplanenen i norsk, og jeg valgt å gå opp til eksamen i hovedmål sammen med mine elever. Oppgaven blei levert inn digitalt sammen med klassen. Her er eksamensoppgavene.

Jeg valgte å skrive denne oppgaven:

Oppgave 6. Vedlegg: Utdrag fra reiseskildringen Tre i Noreg ved to av dei, 1882. Ta utgangspunkt i tekstutdraget, og skriv en artikkel eller et essay om kulturmøter før og nå.

Jeg fikk fem. Jeg klagde på karakteren, men fikk ikke medhold. Karakteren ble stående på fem, men klagenemndas understreket at «kandidaten har gode ferdigheter i norsk». Godt å vite da jeg på det tidspunktet hadde vært med å skrive en rekke lærebøker i norsk (Signatur-serien) og brukte min egen lærebøker som kilde. Jeg hadde da vært norsklærer i videregående skole siden 1993. Fortsett å lese Sensur til stryk?

Denne teksten fikk mye oppmerksomhet i 2010, dessverre like aktuell.

Var det mange dager siden du sist overvar en såkalt PowerPoint-presentasjon? Husker du noe av det som blir formidlet? Hvis du gjør det, kan du stoppe å lese dette innlegget her.  Men hvis du ikke husker noe, skal jeg garantere at du husker mer av dette innlegget enn de tjue siste PP-presentasjonene du har overvært.  Fortsett å lese Vi som hater PowerPoint

Publisert som kronikk i Fædrelandsvennen 11. juni 2011. Dessverre mer aktuell enn noensinne.

Kristian Lundberg (født 1966) er en etablert svensk forfatter som har skrevet mer enn tjue bøker. Han fikk økonomske problemer, tynget ned i gjeld og var uten utdanning. Han måtte forlate sitt trygge middelklasseliv og ta arbeid som innleid ufaglært arbeider på den vidstrakte havna Yarden i hjembyen Malmö.

Lundberg forteller om sitt liv og erfaringer fra havna i romanen ”Yarden. En fortelling” som i år kom på norsk. På havna møter Lundberg et arbeidsliv som er ukjent for de fleste av oss.  Arbeidet består dels av å flytte nye biler på de enorme parkeringsplassene, dels av å vaske bilene under åpen himmel eller skru av batteripoler på bilene.  Fortsett å lese En sosial krise uten ende

Det er ikke bare de unge som trenger forbilder. Jeg for min del holder meg også med noen helter; levende som døde. Lettest er de døde heltene; de kan ikke finne på noe galt selv om vi ikke veit alt om dem. Kanskje det er like greit at vi ikke veit alt, slik at de kan forbli våre helter.

En av mine helter heter Johan Sanfrid Elmblad. Han er for lengst død. Han får sitt portrett i Per Olov Enquists dokumentarroman «Musikantenes uttog» fra 1979. Elmblad er sosialistisk agitator. I 1903  kommer han til i det grisgrendte Västerbotten i det nordlige Sverige. Der tvinger de gudfryktige arbeiderne han til å sluke meitemark, i alle fall er det slik i Enquists versjon.

Fortsett å lese Meitemark og sosialismen

Universitetet i Agder  lanserte i 2009 noe de kalte Læringsarena 2020. Prosjektleder var Randi Øverland.

På Uias nettsider presenterte LA2020 seg selv. Den digitale utviklingen blir karakterisert som en revolusjon som innebærer et paradigmeskifte ”som savner sidestykke historisk sett”.  IKT-bruken skjer med ” eksponensielle endringstakt”, ”vil øke formidabelt” og ”i rekordfart”. Den nye digitale verden blir hyllet i nærmest poetiske vendinger: ” Om noen år – for eksempel i 2020 – når vi ser tilbake, vil vi se styrken i dette skiftet! Vi vil snakke om tiden før og etter den digitale revolusjonen. Før og etter LA2020! ”

I dag er nettsiden og prosjektet nedlagt.   Det viste seg at hele prosjektet ble en flopp.

Jeg skreiv  en kronikk i Fædrelandsvennen i 2010 som jeg kalte Læringsarena 2020 for Uias månelandingsprosjekt. Kronikken kan du lese her:

Fortsett å lese Uias krasjlanding: Læringsarena 2020

I 72/73 gikk jeg siste året på reallinja på Kristiansand Katedralskole; det vil si den gangen det var en katedralskole, altså i lokaler nær Katedralen. Jeg fikk en fantastisk norsklærer. Han het Tore Austad. Han hadde etter min oppfatning en feil: han var dannet høyremann mens jeg for min del var langhåret m-l`er, men til tross for denne skavanken som jeg synes heftet ved hans person, var jeg svært begeistret for han.

Tore Austad ble seinere minister, men jeg har alltid tenkt at han var bedre som lærer enn som politiker. Seinere ble jeg også norsklærer og var faktisk i ett år hans kollega, skolen hadde i mellomtiden mistet sin katedral. Jeg tror ikke han husket meg, men jeg kan til gjengjeld fremdeles huske en del fra hans undervisning etter over førti år. Hva gjorde han rett? Fortsett å lese Hva gikk galt med norsk skole?