Cuba: Fra revolusjon til kontrarevolusjon

Fra Havanna 2017   De gamle bilene har nå problemer med å skaffe reservedeler fra Russland etter Ukraiana- krigen. foto: Øyvind Andresen

Ståle Wig har nettopp utgitt en bok om Cuba som stiller grunnleggende spørsmål om hvordan vi gamle «Cuba – venner» skal oppfatte dette samfunnet. Boka heter «Havana – taxi. Liv og løgn på det nye Cuba». Den handler om sosialantropolog Ståle Wigs egne erfaringer som taxi – sjåfør i Havana og ikke minst de deprimerende historiene til hans cubanske venner gjennom noen måneder og år.

Under Obamas presidentperiode normaliseres forholdene til Cuba, og det skjedde signaler fra de cubanske myndighetene om en viss liberalisering. Turistene strømmer inn i Cuba, og en viss privat virksomhet blir akseptert innenfor innkvartering og matservering. (casas particulares). Men det viser seg at alle håp og løftene om endringer, var en illusjon.

Boka er fengende og spennende skrevet. Wigs venner møter omfattende problemer når de prøver å forbedre systemet på forskjellige områder. Boka viser at Cuba er en politistat med angivere i boligområdene som setter en bom for enhver nyskapende tanke. All opposisjon blir beskyldt for å stå i ledetog med USA og CIA, og disidenter råtner i fengsel.

Det forteller om en revolusjon som har gått i stå, og der de revolusjonære frasene bare er tom retorikk som dekker over et partidiktatur. 

Opprøret juli 2021

I juli i fjor brøt det ut omfattende demonstrasjoner mot myndighetene på Cuba. Bakgrunnen for protestene var harde økonomiske kår, knapphet på mat og medisiner og sinne mot regjeringen. Regimet påsto at opprøret var iscenesatt av USA. Dette ble fulgt opp av Cubaforeningen i Norge som i en uttalelse slo fast at «Protestene på Cuba søndag 11. juli bærer USAs fingeravtrykk!»

Wigs bok  viser at denne påstanden er feil. Selvsagt vil USA utnytte misnøye for å få til regimeendring, men all motstand  blir automatisk stemplet som initiert fra USA og CIA. Noen av Wigs venner blir uthengt som utenlandske agenter i cubansk fjernsyn uten at det er belegg for det. Rettsakene mot de arresterte skjer uten forsvarsadvokat.

For få dager siden skriver NRK at 381 personer er dømt for å ha for å ha deltatt i demonstrasjoner mot regjeringen i fjor. 36 av dem ble dømt for oppvigleri og har fått  opptil 25 års fengsel. I alt 297 personer fikk fengselsstraff, mens 84 andre, deriblant 15 ungdommer, fikk mulighet til å avtjene samfunnsstraff i stedet for å sone dommen i fengsel.

Gir blokaden svar på Cubas problemer?

Sommeren 2021 står et leserinnlegg på steigan.no som godt kan leses som et supplement til Wigs bok. Det er Cuba – kjenner Eirik Reberg som skriver en teoretisk artikkel om hvordan skape en effektiv  sosialistisk økonomi: «Kan det skapes en sosialistisk økonomi som fungerer tilfredsstillende i forhold til effektiv produksjon?»

Han skriver der om blokaden:

 «Blokaden har skylda». Denne påstanden er irrelevant. Årsak: Enhver nasjon eller ethvert folk som setter opp et system som utfordrer USA`s kapitalistiske struktur og verdensherredømme vil bli utsatt for straffetiltak. Det kalles klassekamp. Det ligger i forutsetningene. Spørsmålet en må stille seg er: Lar det seg gjøre å skape en (effektiv) sosialistisk modell på tross av blokader og liknende? Hvis ikke, glem det.

Nå har jeg vært så mye på Cuba, at jeg vet, Ja, jeg faktisk vet, at det jeg kaller den interne Cubanske blokaden av egen økonomi sannsynligvis er mer kostbar for landet en den eksterne. Cubanerne sier det selv, betalingen for arbeidet vi gjør er så lav at det er uinteressant å jobbe. Verdiskapningen og lønna har ingen sammenheng. En ser en variant av kalkulasjonsproblemet nevnt tidligere. Dette forplanter seg i manglende og feilaktige incentiver. Staten står i mange sammenhenger i veien for at cubaneren leverer verdiskapende arbeid. Ja, den cubanske økonomien råtner på rot. Den cubanske sosialistiske økonomien må faktisk reddes. Ja, nå sier jeg det samme som jeg sa i 1988. Og, jeg sier det ikke som en fiende, jeg sier det som en venn. Når noen ligger og drukner så kan du enten arrangere et kurs i livredning, eller du kan kaste ut en livbøye fort som faan. Siden jeg ikke ser noen annen som gjør det, så gjør jeg det selv.

Cubanske myndigheter må komme opp med grunnleggende økonomiske reformer fortest mulig. Hvis de er heldige så overlever de denne krisen, men det gjør de ikke ved neste.

Konklusjon

Nå er det en ny krise under utvikling, ikke minst som en følge av Ukarinakrigen. Med sin manglende evne til nyskaping og et kvelende byråkrati, er det ikke mye igjen av den revolusjonære gløden fra 1959.

Les også:

Kuppforsøk i Nicaragua i 2018?

Daniel Ortega: Fra frigjøringshelt til diktator

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 70 år, marxist, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Jeg sitter også i redaksjonen for nettmagasinet Argument Agder. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.