foto over: Svartevassdammen uke 36
De fleste vannkraftmagasiner er sesongmagasiner. Flerårsmagasiner er et særegent innslag i det norske vannkraftsystemet, noe som skyldes vannkraftens dominerende rolle i Norge, og behovet for å ha en produksjonsreserve i år med lite tilsig. Det finnes ti slike flerårsmagasiner i Norge, og flere av dem ligger i Agder. Jeg har besøkt tre av disse sist uke. I uka før rapporterte NVE at magasinkapasiteten i Norge synker. Fyllingsgraden i Sørvest – Norge var i første uke i september (uke 35) ca. 50 %.
Se flere bilder:
Den første er Svartvassdammen i Sirdal som er Norges fjerde største vannmagasin:
Svartevatn uke 36
Den andre er Roskreppfjorden som ligger mellom Sirdal og Valle og har omtrent halvparten av kapasiteten som Svartvassdammen.
Roskreppfjorden uke 36
Roskreppfjorden uke 36
Disse to dammene gir vannkraft til Sira – Kvina kraftselskap. Statistikk fra Sirdal (Sinnes) viser at det siste året har det vært litt mindre nedbør en normalt, men ikke betydelig.
Den tredje er Vatnedalsvatten i Bykle som er en del av Otra – vassdraget., og vannkraften utnyttes av Agder Energi.
Vatnedalsvatnet uke 36
Vatnedalsvatnet uke 36
Dette er den sjette største vannmagasinet i Norge. Statistikk fra Bykle (Hovden) viser også her at det siste året har det vært litt mindre nedbør en normalt, men ikke betydelig.
Som bildene viser er vannstanden er svært lav i de tre magasinene. Det er store sår i naturen. Flerårsmagasiner blir også omtalt som tørrårsmagasiner med lagringskapasitet for lange, kalde vintre og nedbørfattige perioder.Men som bildene viser, er det lite å gå på hvis neste år virkelig blir et tørrår. Og bildene er tatt bare uker før frosten og snøen kommer i fjellet.
Tall fra NVE og NordPool viser at tilsig til NO2 (prisområdet Sørvest-Norge) de siste 16 månedene var på 59,2 TWh, mens forbruk i samme område var på 49,2 TWh. Det er altså ikke lite tilsig som har gitt høye priser og lav fyllingsgrad.
Norge er Europas største og verdens syvende største vannkraftprodusent. Norge har også mer enn halvparten av den magasinerbare vannkraften i Europa (cirka 87 TWh). De koster 11 til 12 øre å produsere 1 kWh.
Det er en rekke feilaktige politiske beslutninger som har ført oss inn i en situasjon med ukontrollerte priser på strøm. Og kraftselskapene har tømt magasinene og eksportert kraft mens prisene har vært høye på børsen.
Det er markedet som rår.
Alle foto: Øyvind Andresen
BRA ! Øyvind.
Her må detn skrives mer og sammenfattes slik at vi alle
forstår hvorfor magasinene er tappet ned. Dvs:
Bilder som viser fulle magasin og nedtappede. Foto fra samme sted.
Hva som skjer.
Hvem som tapper ned.
Hva de som tapper ned , har tjent.
Hvem de har solgt til.
Hva har de som har kjøpt tjent på videresalget.
Når har de solgt. Og
Om det fortsatt selges.
Hva det koster for en “vanlig familie” for et år med ekstra kostnader.
Hvem har tjent i evt. mottakerlandet.
Vi må ha de konkrete tallene for alt på “bordet”.
Her i Bergen regner det litt – he he- i dag.