Sara Omar og Bjørnsonprisen

I år vant den kurdisk-danske forfatteren Sara Omar Bjørnsonprisen for sitt forfatterskap som er et modig oppgjør med kvinneundertrykking og æresdrap slik hun kjenner fra sitt barndomsmiljø og innvandrermiljøer i Danmark. Det var en så blodig utlevering av kvinnemishandlinga i deler av den muslimske verden at Omar måtte settes under politivern. Hun lever fremdeles på hemmelig adresse, for hevngjerrige menn kjenner ingen grenser.

Juryen skriver om henne i forbindelse med prisutdelinga:

«Hun leverer ikke en entydig fordømmelse av islam som en brutal religion i seg selv, men åpner i sine tekster for å diskutere enkeltmenneskers og patriarkalske kulturers misbruk og mistolkning.»

Hun fikk dødstrusler fra islamister to dager før hun fikk prisen. Hun er etter min mening en frihetshelt, men fra den såkalte «venstresida» er det knapt noen som skriver om henne eller hyller hennes modige kamp. Klassekampen har knapt nevnt prisen. Vi er alle Sara!

Les også:

https://andresensblogg.no/venstresida-svikter-frigjoringskampen-i-islam/

https://andresensblogg.no/den-arabiske-verden-er-gjennomsyra-av-kvinnehat/

https://andresensblogg.no/misforstatt-toleranse/

Tangen må betale 335 millioner til britiske skattemyndigheter etter forlik

Illustrasjon: T. Vestaas  Også publisert i Argument Agder

Nicolai Tangen bygde opp sin milliardformue ved å operere i en rekke skatteparadis. Dette var utgangspunktet for en langvarig konflikt med skattemyndighetene i Storbritannia som førte til at han nå må betale 335 millioner i «restskatt». Det sier mye om utviklingen i Norge at denne mannen ble ansatt som øverste ansvarlig for forvaltning av Oljefondet. Noe liknende hadde neppe vært mulig i andre land som har blitt hardt rammet av finansspekulasjoner.  

Fortsett å lese Tangen må betale 335 millioner til britiske skattemyndigheter etter forlik

Kunngjøring

Illustrasjon: T. Vestaas

Regjeringen har vedtatt å bruke tvungen lønnsnemd mot de streikende sykepleierne og lærerne på grunn av  den akutte brannfaren ved FREVARs prosessanlegg for energigjenvinning og avfallshåndtering i Fredrikstad.

Vi kunngjør samtidig at ansvaret for energigjenvinning og avfallshåndtering med dette legges under Kunnskaps- og integreringsdepartementet. Det nye departementet vil prioritere å forhindre branntilløp blant ansatte på sykehus og skole, da de for tiden vurderes som lett antennelige i den grad at det kan representere en fare for liv og helse.

Regjeringen ønsker å hindre at ildsfarlig væske renner ned i sprekkene i Frontfagsmodellen. Samtidig uttrykker vi vår beundring for den store innsatsen lærerne og sykepleierne har vist gjennom pandemien. Vi ønsker nå å prioritere disse gruppene og gjenvinne de som forsvinner fra yrkene. Dette gjør vi ved å kildesortere alle saker som gjelder lærere og sykepleiere og lagre dem i grønne mapper,  for å understreke yrkenes bærekraft.

Lærerne vil også settes foran Regjeringens og Stortingets medlemmer i vaksinekøen. De vil få AstraZeneca-vaksiner som har ligget på fryselager i påvente av akutte tilfeller. Eventuelle bivirkninger vurderes som mindre farlig enn antatt. Departementet frasier seg likevel ansvaret for blodpropp.

Øyvind Andresen,

minister for kunnskap, integrering og søppelhåndtering

Verdens fattige arbeidere skaper overskuddet i oljefondet

Illustrasjon: T. Vestaas  Først publisert i Argument Agder

Denne uka blir det feira at de første pengene kom inn i Oljefondet for 25 år siden. Det er en stor nasjonal fortelling om en norsk suksess: Verdens største statlige fond er godt for svimlende 11 200 milliarder kroner og har økt formidabelt under koronaen mens sult og fattigdom ellers sprer seg i verden. Det er en sammenheng.  

Fortsett å lese Verdens fattige arbeidere skaper overskuddet i oljefondet

Kuppet i Demokratene

Illustrasjon: T. Vestaaas

Høyrepopulist Vidar Kleppe er fratatt farsskapet til barnet sitt, Demokratene. Ledelsen er flytta til Oslo og vil bevege partiet mer i samme retning partier som Sverigedemokratene og Alternativ for Tyskland. Redaktør Bernt Utne kommenterer dette i Argument Agder.

Hvordan skal vi til venstre forholde oss til Demokratene nå? Det dummeste er hvis noen brushoder begynner å kaste tomater og egg på deres arrangementer og roper «Ingen rasister i våre gater». Rett nok er det partiet uspiselig, men egg og tomater bør venstreaktivistene spare til sin egen frokost og heller forberede seg til å møte Demokratene med politiske argumenter og skolering.

Vi bør også analysere hvorfor slike høyreekstreme partier får grobunn. En av årsakene er at eliten i Norge har gitt opp nasjonen som prosjekt, det gjelder økonomisk, politisk og militært. Derfor får vi reaksjoner til høyre som også tar utgangspunkt i rettferdige krav. (som at de er for nasjonal selvråderett og mot EU, for levende distrikter, mot vindmøller på land  osv).

Demokratene vil neppe bli mer enn et promilleparti nasjonalt med det første, også fordi de konkurrerer med et Frp som nå har Silvi Listhaug som «Commander in Chief». Men hva om en ny rød – grønn regjering ikke klarer å innfri? Hva om «venstresida» glemmer marxismen og roter seg bort identitespolitikk og reformisme? Da kan de lett bli store, særlig hvis de får en karismatisk leder. Se på erfaringene i Sverige, Tyskland og en rekke andre land.

«Fascismen vokser fram i ruinene av en mislykka revolusjon». Jeg tror det var Walter Benjamin som skreiv noe slikt. Finner ikke referansene, men det var uansett lurt sagt.

Vil LOs medlemmer godta en mangedobling av antallet vindkraftverk på land?

Tidligere publisert i Argument Agder.  Illustrasjon: "Fjellvind"  T. Vestaas

En såkalt «superlobby» med LO og NHO i spissen, har lagt fram en felles plan for å elektrifisere sokkelen fra land. Denne «grønnvaskinga» av oljeindustrien er dels avhengig av storstilt utbygging av vindkraftverk. Norsk natur skal ofres for å forlenge oljealderen. Kan  LOs medlemmer være med på dette?  

LO og NHO lanserte onsdag 26/5  en felles energi- og industripolitisk plattform.  Dokument skal legge de politiske rammene for norsk kraft- og industripolitikk fram mot 2050. De sier ja til fortsatt oljeleiting og vil elektrifisere sokkelen med kraft fra land fram til 2030. Planen har støtte av Høyre og Arbeiderpartiet. Fortsett å lese Vil LOs medlemmer godta en mangedobling av antallet vindkraftverk på land?

Den tredje opiumskrigen er ikke slutt

Illustrasjon: T. Vestaas. Publisert i Agder Argument

De to første opiumskrigene førte den britiske imperialismen på 1800-tallet for å tvinge opium på det kinesiske folket. Den tredje opiumskrigen er ført av legemiddelfirmaene mot det amerikanske folket i vårt århundre. Og dette hadde ikke vært mulig, om ikke en rekke korrupte mennesker hadde solgt seg til legemiddelfirmaene.

Den tredje opiumskrigen startet i 1996 da legemiddelfirmaet Perdue Pharma begynte å produsere det sterkt avhengighetsskapende smertestillende opiumspreparatet OxyContin. Dette åpnet for opioid – epidemien i USA som har drept en halv million mennesker og ført til avhengighetslidelser for millioner. Etter Perdue Pharma fulgte en rekke andre produsenter og distributører av legemidler som øste milliarder av livsfarlige piller ut på markedet. Fortsett å lese Den tredje opiumskrigen er ikke slutt

Forlaget Manifest og «radikale bevegelser»

Fra opprør til regjering: Ministermøte i Spania mellom Alberto Garzón, statminister Pedro Sánchez og Pablo Iglesias, stifter av Podemos.  Garzón og Iglesias ble begge valgt inn for partiet Unidas Podemos som gikk inn i regjering i 2020. Iglesias har nå trukket seg ut av all politikk. Foto: Wiki Commens

«Venstresida» har en tendens til å dyrke  radikale bevegelser som på få år mislykkes. Det er nødvendig å se nærmere dette fenomenet: 

Manifest forlag  publiserte i perioden mellom 2015 og 2018 en serie på seks bøker de kalte «Radikale bevegelser». Det dreier seg i hovedsak om bevegelser i ulike land som vokste raskt fram rundt 2015 og fikk med seg tusenvis av unge aktivister på kort tid. Felles for de seks bevegelsene var at de var forankra i en venstre – sosialdemokratisk ideologi.

Det dreier seg om fire partier:  greske Syriza, spanske Podemos, danske Enhedslisten, franske Det ubøyelige Frankrike (La France insoumise) samt bevegelsene bak britiske Jeremy Corbyn og amerikanske Bernie Sanders. Den raske oppslutningene om disse nye bevegelsene, var et uttrykk for en motstand mot nyliberalisme og større sosiale forskjeller. De fikk entusiastisk støtte fra mange i Rødt og SV og ble sett på som et et håp om en mer rettferdig og rødere politikk globalt.

Vi kan nå oppsummere at ingen av disse bevegelsene har lykkes å innfri forventningene som mange på venstresida hadde til dem (kanskje med unntak av Enhedslisten som mange i Rødt fremdeles ser på som et forbilde).  La oss se litt nærmere på dette: Fortsett å lese Forlaget Manifest og «radikale bevegelser»

Tonstad vindpark, eid av fond i Luxembourg

Illustrasjon: T. Vestaas

Det er en økende tendens til at utenlandsk fond, registrert i skatteparadis, eier norsk vindkraftverk. Den ferske rapporten «Vindkraftens skyggesider» fra Tax Justice Network – Norge viser at dette gjelder nesten halvparten av vindkraftverkene. I Agder gjelder det for Tonstad vindpark.

Full kommersiell drift av Tonstad vindpark startet 29. juli 2020. Det er Sør- Norges største vindkraftverk med 51 turbiner som ligger i heiområdet mellom Sirdal og Flekkefjord kommuner. Krafta blir solgt til Norsk Hydro gjennom en 25 års avtale.  Fortsett å lese Tonstad vindpark, eid av fond i Luxembourg

José María Arguédas: Perus store forteller

I tidsskriftet Røde Fane nr. 8/1988 skreiv jeg en grundig introduksjonsartikkel til latin-amerikansk litteratur «Fantastisk og tidløst». Jeg presenterte særlig to forfattere: meksikanske Juan Rulfo og peruanske José María Arguédas. Jeg leste for ikke lenge siden på ny den eneste romanen av Arguédas som er oversatt til norsk. Den heter «De dype floder», og denne romanen har fascinert meg, ikke minst fordi den gir et innblikk i urfolkenes eldgamle kultur slik den utspiller seg fremdeles på Altiplano, høysletta i Andesfjellene. Jeg har bearbeidet den delen av artikkelen som handler om Arguédas, hans litteratur, liv og tragiske skjebne.

Arguédas (1911 – 1969) blir i dag regna for å være Perus store forteller, den store nasjonale dikteren som på en mesterlig måte fortolka og formidla urfolkets kultur og historie fra Andesfjellene.

1 1969 tok  han sitt eget liv. Han ble 58 år. Han ble et offer for sin egen indre splittelse, en splittelse som også var drivkrafta i hans litterære arbeid. Hans indre kløyving var ikke av privat karakter, men var de dypeste motsetningene som fantes i det peruanske samfunnet. Fortsett å lese José María Arguédas: Perus store forteller