Hvem kan stoppe Nicolai Tangen?

 Første gang publisert i Argument Agder. Illustrasjon: T. Vestaas

Nicolai Tangen representerer den søkkrike internasjonale finanseliten. I Norge er han den viktigste markedføreren for bruk av skatteparadis og andre spekulative finansielle virkemidler.

Tangen flytter gradvis fram sine posisjoner i det norske samfunnet gjennom kalkulerte manipulasjoner. Han har blant annet fått Norges Bank til å anerkjenne bruk av verdens verste skatteparadis Cayman Island som har spesialisert seg på investeringer fra hedgefond (gribbefond).

Som sjef for Oljefondet innleder han et paradigmeskifte i norsk politikk: Aksepten av den rovgriske kapitalismen som ikke lar seg stoppe av noen grenser, verken nasjonale eller moralske. Fortsett å lese Hvem kan stoppe Nicolai Tangen?

Hatets kunst

Dette ble først publisert i Argument Agder. Artikkelen er undertegnet flere personer bosatt i Kristiansand. Bildene under er Galleri Arteriets hjemmeside.

Utstillingen Angel of Death vises på den private kunstdrevne galleriet Arteriet på Lumber fra 5. juni til 21. juni. Kunstneren er “Sturmgeist”, alias Cornelius von Jakhelln. Melissa Lesamana holdt åpningstalen.

Jakhelln skriver selv på sin Facebook-side i forbindelse med utstillinga:

«På denne fredagen, 5 juni, åpner jeg min første soloutstilling “Angel of Death” på Arteriet -kun noen hundre meter fra hvor barndomshjemmet mitt lå, hvor jeg begynte å skrive & leke & male. Tittelen på maleriet i overskriften er ” Auschwitz-Birkenau “, opprettet i Berlin, etter et besøk i dødsleiren med samme navn i 2013. Utstillingen inneholder 25 + ” propagandaplakater”, dedikert til det nåværende politiske klimaet for trakassering og desinformasjon i byen min fødsel, der jeg nå bor – Kristiansand. “Death Angel of Death” er en hyllest til atmosfærene som jeg bodde i & med som tenåring underlagt mobbing – og hvor ekstrem metall var et potent medium som tilbød både flukt, trøst og konfrontasjon. Kampen er langt fra over.»

Jakhelln har også skrevet en lengre presentasjon på engelsk, lagt ut på Arteriets hjemmesider, der han identifiserer sine motstandere: forretningsmannen Einar Øgrey Brandsdal, facebooksida Sørlandsnyhetene og partiet Demokratene. Mobbingen Jakhelln sikter til, skjedde på Fiskå ungdomskole i Vågsbygd der Øgrey Bransdal  skal ha vært involvert. Dette er 20 år etterpå blitt tematisert i en artikkel i Fædrelandsvennen.

Cornelius von Jakhelln gir gjennom sin utstilling først og fremst innsikt i kunsten å hate. For det som presenteres som kunst gjennom hans bilder er systematisk hat, fornedring og hets, presentert under vignetten «kunst». Nå er det ikke første gang Jakhelln har skremt omgivelsene med sine ytringer. Få dager etter Utøya-terroren forklarte han i en kronikk i Morgenbladet med tittelen «Terrorviruset» sin forståelse av bakgrunnen for Breiviks terrorhandlinger. Han skrev bl.a. den gang: «Jeg følte meg forbigått, oversett og krenket. Raseriet var totalt.» Det er tydelig at Jakhelln raseri ikke har avtatt med tiden.

Hatefulle ytringer er ulovlig i Norge, og rammes av Straffelovens § 185 for den som «forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler».

I form og innhold spiller utstillingens bilder på nazistiske symboler og retorikk. Bak dekke av å være et kunstneriske uttrykk, fremmer «Sturmgeist» et budskap som kan tolkes som direkte trusler om død og undergang mot Brandsdal og hans familie.

Jakhellns utstilling må oppfattes som et innspill i den politiske debatt. Undertegnede tar avstand fra urettmessige og anonyme personangrep som Sørlandsnyhetene publiserte i forbindelse med valgkampen i Kristiansand 2019.  Vi mener selvsagt også at all skolemobbing er uakseptabel.

Men det er helt ut av proporsjoner å knytte Sørlandsnyhetene, Einar Øgrey Brandsdal og Demokratene opp mot de verste forbrytelser i menneskehetens historie. Det er ikke minst en hån mot alle nazismens ofre.

Jakhelln bruk av virkemidler overgår alt som til nå er blitt presentert i den opphetede debatten omkring etableringa av Kunstsiloen og valget 2019. Det er et bunnmål. Vi forventer nå at alle besinner seg og tar avstand fra Jakhellns hatretorikk og brunskvetting av sine motstandere.

Galleri Arteriet får støtte fra Kulturrådet via Art Concil Norway. For 2020 var beløpet på 200 000 kroner. 

Undertegnet:

Øyvind Andresen

Ingjerd Skagestad

Bernt H. Utne

Terje Dragseth

Tone Avenstroup

Per M. Mathisen

PS: 

For å få et inntrykk av truslene mot Brandsdal i bildene på utstillinga, siterer jeg fra noen av tekstene:  

Vi skylder deg ikke noe annet enn utfrysning (markert med en rekke hakekors).

Du skal ikke bli vakker bare sykt tynn  (sikter til Brandsdals butikk «Blivakker).

Takk for sår som aldri gror  (markert med pistol og sverd)

På fransk: Faen ta dine venner/ Faen ta ditt hjerte/Faen ta ditt liv  Du slipper aldri unna

Auswitch the meaning of pain. The way I want you to die

Tod mit uns     Death is a gift from God

Jesus er ikke en frelser men en hevnes engel som korsfester deg over å en høyde over byen

Kill: Du skal aldri plage noen mer

Drown Yourself

May I never see your hideous face again

Fylkeskommunen aner ikke hvor sensitive skoledata er lagret

Dette ble først publiser i  Argument Agder. Illustrasjon: Datatilsynet

Agder fylkeskommune gikk ut med en kunngjøring 14. mai om at personopplysninger til elever og ansatte på videregående skoler kan være på avveie. Dette skyldes et sikkerhetsbrudd hos en av fylkeskommunens leverandører, men det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret. Sikkerhetsbruddet har skjedd hos en av loggseerverne til leverandøren Conexus, men fylkeskommunen vet ikke hvor denne serveren er til tross for at de er lovpålagt å kjenne til dette. Argument har tidligere skrevet om saken, se her.

På landsplan dreier det seg om en lekkasje på ca. 40 000 elever. I Agder er sju videregående skoler berørt. Personopplysningene som har vært mulig å ta ned, var navn, adresse, personnummer, fødselsdato, kjønn, hjemkommune og e–post. Når man legger sammen disse opplysningene, kan man få tilgang på karakterene og elevvurderinger til elevene. Dessuten er det stor fare for identitetstjueri. Fortsett å lese Fylkeskommunen aner ikke hvor sensitive skoledata er lagret

PO Enquist og himlaharpan

Foto: Sigurd B.Røisli Mjøsmuseet 

En av Sveriges største forfattere Per Olov Enquist, født 1934, døde 25. april 2020 uten å fått Nobelprisen i litteratur. Han vokste opp i Nord- Sverige, på det lille stedet Hjoggböle i Skellefteå i  Västerbottens län.

Hans far, småbruker Elof Enquist, døde da Per Olov var seks måneder, og hans vokste opp som enebarn hos sin mor, folkeskolelæreren  Maja Enquist, født Lindgren, som var sterkt religiøs og aktiv i Evangeliska Fosterlandsstiftelsen.

Mange av de mest betydelige forfatterne i Sverige i forrige århundre var fra små kår og fra isolerte plasser.  Det gjaldt ikke minst en lang rekke med forfattere fra arbeiderklassen som  Eyvind Johnson, Harry og  Moa Martinson , Ivar Lo-Johansson og Vilhelm Moberg, sammen men med en hel underskog av andre proletarforfattere. Fortsett å lese PO Enquist og himlaharpan

Å bygge en kunstsilo med legoklosser

Illustrasjon: T. Vestaas  Først publisert i Argument Agder

I noen saker virker det som om politikerne i Kristiansand befinner seg i en lekegrind. Der leker de med en tøydokke som heter Nicolai og bygger en kunstsilo med legoklosser.

En håndfull personer i Kristiansand har i fire år kritisert hedgefondforvalter Nicolai Tangens bruk av skatteparadis uten å få noe gjennomslag.  Vi har ment at byen ikke skal ta imot «en kunstgave» fra en person som bruker aggressive finansielle instrumenter for å slippe skatt. Vi har gang på gang pekt på at skatteparadisene har en ødeleggende virkning for den globale økonomien, og at «de tar maten ut av munnen på sultne barn».

Nå har Tangen fått jobben som leder av Oljefondet, og kritikken mot hans skjulte selskapsstrukturer i en rekke skatteparadis, flommer over i mediene – og blant folk flest. Fortsett å lese Å bygge en kunstsilo med legoklosser

Om meitemark og sosialisme

En av Sveriges største forfattere Per Olof Enquist døde 25. april i  år, 85 år gammel. Det er mange som med rette trekker fram hans romaner som «Styret engel» og «Kaptein Nemos bibliotek».

Min favoritt er likevel «Musikantenes uttog» (1978), en av Nordens viktigste arbeiderromaner, som blant annet handler om sosialistisk agitasjon og klassekampen på en bortgjemt og isolert sted i Nord- Sverige i årene 1903 - 1910, nær Enquists hjemsted.  En bok jeg har lest mange ganger. Jeg skreiv i sin tid et lite essay om den boka som jeg kalte: «Meitemark og sosialismen»,  her i reprise:

Det er ikke bare de unge som trenger forbilder. Jeg for min del holder meg også med noen helter; levende som døde. Lettest er de døde heltene; de kan ikke finne på noe galt selv om vi ikke veit alt om dem. Kanskje det er like greit at vi ikke veit alt, slik at de kan forbli våre helter.

En av mine helter heter Johan Sanfrid Elmblad. Han er for lengst død. Han får sitt portrett i Per Olov Enquists dokumentarroman «Musikantenes uttog» fra 1978. Elmblad er sosialistisk agitator. I 1903  kommer han til i det grisgrendte Västerbotten i det nordlige Sverige. Der tvinger de gudfryktige arbeiderne han til å sluke meitemark, i alle fall er det slik i Enquists versjon. Fortsett å lese Om meitemark og sosialisme

17. mai-talen som aldri blir holdt

En tale jeg skreiv for et halvt år siden, men enda mer aktuell nå. Den er også publisert på Argument Agder Foto: Eidsvoll.no

Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen!

Vi står festkledd på denne vakre vårdagen for å hylle vår frihet og vår selvstendighet. Det er ingen selvfølge at det er slik. Nordahl Grieg skreiv sitt kjente dikt «17. mai 1940» en måned etter at de tyske okkupantene hadde hærtatt landet vårt. Åpninga er slik:

I dag står flaggstangen naken

blant Eidsvolls grønnende trær

Men nettopp i denne timen

vet vi hva frihet er.

Langsom ble landet vårt eget, skrev han lenger ute i diktet.

Langsomt ble landet vårt eget …

Fortsett å lese 17. mai-talen som aldri blir holdt

Personopplysninger på elever og lærere på avveie

Foto: Adobe stock  Først publisert i Argument Agder

Hvis en lærer røper sensitive opplysninger om en elev,  risikerer han sparken. Men om fylkeskommunene har ansvar for å lekke sensitive personopplysninger om titusener av elever og ansatt, får det knapt noen konsekvenser.

Agder fylkeskommune gikk ut med en kunngjøring 14. mai om at personopplysninger til elever og ansatte på videregående skoler kan være på avveie. Dette skyldes et sikkerhetsbrudd hos en av fylkeskommunens leverandører, men det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret.

På landsplan dreier det seg om en lekkasje på ca. 40 000 elever. I Agder er det sju videregående skoler som er berørt.  Personopplysningene som har vært mulig å ta ned er navn, adresse, fødselsdato og hjemkommune. Når man legger sammen disse opplysningene, kan man få tilgang på karakterene og elevvurderinger til elevene. Fortsett å lese Personopplysninger på elever og lærere på avveie

Det provinsielle politiske livet i Kristiansand

Også publisert som kronikk i Fædrelandsvennen 19. mai 2020

Det er først når spørsmålet om Tangens kreative skatteplanlegging flyttes opp fra et lokalt plan i Kristiansand og kommer opp på et nasjonalt nivå, at kritikken mot skatteparadisene har tatt av i mediene og i organisasjonene. Det viser hvor provinsielt det politiske miljøet i Kristiansand er.

En håndfull personer i Kristiansand har nemlig i fire år kritisert hedgefondforvalter Nicolai Tangens bruk av skatteparadis uten å få noe gjennomslag.  Vi har ment at byen ikke skal ta imot «en kunstgave» fra en person som bruker aggressive finansielle instrumenter for å slippe skatt. Vi har gang på gang pekt på at skatteparadisene har en ødeleggende virkning for den globale økonomien, og at «de tar maten ut av munnen på sultne barn».

Nå har Tangen fått jobben som leder av Oljefondet, og kritikken mot hans skjulte selskapsstrukturer i en rekke skatteparadis flommer over i mediene. Ikke minst kom representantskapet i Norges Bank enstemmig med en uvanlig hard kritikk, ikke bare mot mot selve ansettelsesprosessen, men også mot Tangen himself siden han ikke bryter båndene til AKO – systemet slik han har lovet. Fortsett å lese Det provinsielle politiske livet i Kristiansand

 Ut med språket, Fuglestad

Innlegg i Morgenbladet 8/5 2020

I en artikkel i Morgenbladet nr. 17 i år ble undertegnede intervjuet under overskriften « – Kunstfeltet har ikke skjønt hvor alvorlig det er at folk opererer i skatteparadis».  Artikkelen tar utgangspunkt i at vi allerede i 2016 prøvde å varsle om Nicolai Tangen og Henrik Syses involvering i skatteparadis. Dette skjedde blant annet i forbindelse med de omstridte planene om utbygging av Kunstsiloen som skulle vise Tangens kunstsamling.

Fra første stund er vi blitt møtt med beskyldninger om «insinuasjoner», «konspirasjonsteorier», «usannheter» og  «mistenkeligjøring» uten at dette er dokumentert med konkret eksempel en eneste gang. Dette blir gjentatt til kjedsommelighet nok en gang av Henrik Syse, Arvid Grundetjøn og Reidar Fuglestad i samme nummer av Morgenbladet.

Halvor Fjermeros trekker fram hvordan tidligere ordfører og styreleder i AKO Kunststiftelse, Arvid Grundetjøn,  ble påspandert en firedagers gratistur på Tangens yacht i oktober 2016 til en verdi av 440 000 kr. Grundetjøn prøver å snakke seg vekk fra dette, men det interessante er at Tangen i Fædrelandsvennen 8/2 2018 beklager det hele og sier: «Ja. Det med seilbåten var dumt gjort av meg, og jeg tar all skyld».

Særlig grov er administrerende direktør i Sørlandets Kunstmuseum, Reidar Fuglestad, som sier dette:  «- Utsagnene her føyer seg inn rekke av mange usanne påstander og spekulasjoner om arbeidet vi gjør og prosjektet vårt». Vi spør derfor Fuglestad: Hva er konkret usant i det vi sier i oppslaget i Morgenbladet? Ut med språket, Fuglestad: Om du ikke kommer med noen konkrete eksempler på våre «usannheter», ber vi deg trekke dine beskyldninger tilbake.

Øyvind Andresen og Halvor Fjermeros (som blir gitt feil titler i Morgenbladets versjon)