Solstads lesere i skammekroken

I Klassekampen foregår det en merkelig klappjakt på Dag Solstads lesere. Ifølge litteraturviter Grethe Fatima Syéd får vi vite at «det gjennom Dag Solstads forfatterskap renner en åre av kvinneforakt, og at vår kollektive feiring av dette forfatterskapet avslører et problematisk kvinnesyn hos leserne».  «En solstadianer er en som koser seg med sin kvinneforakt».

Ifølge filosofiprofessor Espen Hammer får vi vite følgende: «Siden han får leseren til å identifisere seg med hovedpersonene, avslører det hvor reaksjonær den kollektive underbevisstheten til det norske mannlige lesepublikummet egentlig er»

Selvsagt kan man kritisere alle forfatterskap, men jeg har aldri opplevd før at kritikerne går ut mot forfatternes lesere som de tydeligvis veit alt om. Dette er nytt fenomen – og illevarslende. Det minner meg om hvordan konservative kritikere på 1930 – tallet gikk til angrep på den kulturradikale litteraturen til Sigurd Hoel, Arnulf Øverland, Rolf Stenersen osv. Deres litteratur ble kalt «en skitten strøm som flyter utover landet». Men jeg kan ikke huske at disse kulturkonservative gikk til verks mot leserne av de kulturradikale tekstene.

Jeg skreiv i 1993 en hovedoppgave (nordisk) med tittel «Dag Solstad mellom marxisme og eksistensialisme». Seinere prøvde jeg å bygge videre på dette arbeidet og trakk linjer framover i forfatterskapet. Fremdeles mener jeg at dette kan leses som motvekt på den pågående sensitivitetslesinga av Solstads mangfoldige forfatterskap og alle som har hatt glede av lese hans bøker:

Er Dag Solstad en postmoderne forfatter?

 

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 72 år, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

3 kommentarer til «Solstads lesere i skammekroken»

  1. Hei
    Eg har tenkt i same banar som deg, at det hopar seg opp med negative oppslag om Solstad. Det toppa seg med B. Hagtvet som ser ut som om han god tilgang tilgang til KKs spalter. eg har nettopp sendt inn eit veldig kort svar til Aareskjol sitt latterleg angrep både på «Genanse og Verdighet», forfattarskapen generelt osv. Om eg får inn, gjenstår å sjå. Syéd las eg i Agora, og sjølvsagt var det som fekk oppslag i KK, ikkje feks Amund Børdahl si sterke lesing av Telemarksromanen. Eg er heilt einig i det du seier om Syéd, eg hadde nesten problem med å ta det på alvor når eg las det. Vel, no les eg Genanse og verdighet nok ein gong, og eg likar den framleis like godt. (Pensjonert lektor)

Det er stengt for kommentarer.