Sovjet-Nytt og andre skadelige publikasjoner

Min far, bokbinder og kommunist Per Andresen, abonnerte i alle år på en avis som het Sovjet-Nytt. Den ble utgitt av pressavdelinga ved Den sovjetiske ambassaden i Oslo. Det var selvsagt et reint propagandaorgan som skjønnmalte alle sider ved det sovjetiske samfunnet.

Som gutt leste jeg det jeg kom over, også i Sovjet-Nytt. Jeg ble imponert over alle framgangene ved det sovjetiske samfunnet selv om jeg nok hadde en intuitiv følelse at glansbildet ikke stemte helt med virkeligheten.

Jeg kan ikke si at jeg fikk skader på min sjel av å lese sovjetblekka til min far selv om jeg var ung og uerfaren. Jeg leste jo også borgerlige aviser som sa det motsatte. Sovjet-Nytt foresatte å bli utgitt til 1990. Da hadde alle de progressive framgangene ført Sovjetunionen lukt inn i sammenbrudd og oppløsning.

I dag leser jeg nettstedet steigan.no, et prosjekt som jeg tidligere bidrog til helt fram til krigen i Ukraina. For meg likner hans nettsted nå et slags Sovjet-Nytt. Her står ikke et vondt ord om Putin.  Her er ingen støtte til den russiske krigsmotstanden. Det står ingenting negativt om Russlands allierte. Når fagforeningsledere i Belarus kastes i fengsel for arbeidet med oppbygging av uavhengige fagforeninger, hører vi ikke et pip fra steigan.no. Når folk på Cuba, i Nicaragua og Iran går til rettferdig opprør mot undertrykkelse, får vi straks høre at dette kan være fargerevolusjoner og at CIA trekker i trådene.

Jeg leser likevel steigan.no fordi det også er svært interessante artikler her, for eksempel om sider ved finanskapitalens diktatur, om WHO (Verdens Helseorganisasjon) som arbeider for å gjennomføre en overnasjonalt diktat ved neste pandemi (og den kommer!). Det er mange artikler her som jeg ikke finner andre steder.

Med andre ord: Jeg leser steigan.no som jeg leser andre medier. Jeg får neppe skader på min sjel av det. Det som er skadelig er et mediemonopol slik det er i Norge med noen få private eiere av de store mediehusene. Og her er ikke statskanalen NRK noen motpol mot ensrettingen. Fortsett å lese Sovjet-Nytt og andre skadelige publikasjoner

Datasenter Bulks hemmeligheter

Datasenteret på Støleheia mellom kommunene Kristiansand og Vennesla eies av Bulk Infrastructure Group og står foran ytterligere utvidelser. Området vil dekke 3000 mål.

Det har vært en debatt i Fædrelandsvennen mellom Kristen Fløgstad og Jon Gravråk, konsernsjef i Bulk Infrastructure Group, som reiser flere avgjørende spørsmål omkring den videre utbyggingen av Bulks anlegg på Støleheia, men også om mer generelt: om datasentrenes framtid i Norge.

Gravråk vil ikke røpe kundeliste og hvor mye strøm de planlegger å bruke. Jeg har dessuten undersøkt eierstrukturen i Bulk, og det kommer fram at to av de største eierne operer fra diverse skatteparadis.

Jeg har skrevet denne kronikken i Fædrelandsvennen om dette temaet: Fortsett å lese Datasenter Bulks hemmeligheter

«Nå er jeg blitt Døden, ødelegger av verdener»

«Oppenheimer» er en film du aldri glemmer. Den handler om «Atombombens far», Robert Oppenheimer og hans moralske kvaler ved å ha skjenket verden et masseutryddelsesvåpen. Han oppsummerer det slik med et sitat fra hinduistiske Bhagavadgita: «Nå er jeg blitt Døden, ødelegger av verdener».

Det er en film på mange plan som ikke minst gir en nødvendig historieleksjon til et stort publikum. Men filmen handler mer om framtida enn om fortida. Det dreier seg om menneskenes eksistens på denne jorda. Den setter alle andre spørsmål i skyggen.

Jeg tenker at filmen ikke minst må bli en inspirasjon til å bygge opp en fredsbevegelse for å unngå at Ukraina-krigen utvikler seg til atomkrig. En betingelse for at en slik bevegelse skal lykkes, må være at den retter seg mot «Masters of War» på begge sider: mot den russiske okkupasjon, men også mot NATOs og USAs våpenkappløp.

Foto: Albert Einstein and Robert Oppenheimer in a posed photograph at the Institute for Advanced Study.   ca. 1950 Wikimedia Commons

En superdiplomats vekst og fall (del 1)

IPI President Terje Rød-Larsen receives title of Commander, Légion d'honneur  2017  Wikimedia Commens

En artikkelserie om skandalen rundt superdiplomaten Terje Rød-Larsen og hva vi kan lære av den. Her er første delen: 

Fideco – skandalen

Terje Rød-Larsen (født 1947) er utdannet sosiolog. Han etablerte sammen med LO forskningsstiftelsen Fafo i 1982 og var i ledelsen til 1993.  

Høsten 1984 ville LO gjennom Fafo, sammen med oljeselskapet Shell og teknologibedriften Bird, etablerte fiskeforedlingsbedriften Fideco for å skape arbeidsplasser i Finnmark. Det hele endte i 1992 med en dundrende konkurs som kostet skattebetalerne 80 millioner kroner og flere lokale fiskere millionbeløp. Terje Rød-Larsen som hadde vært markedsdirektør i Fideco, kunne derimot innkassere en opsjonsgevinst på 600.000 kroner som ble innløst like før konkursen. Dette betalte han ikke skatt for.

I oktober 1996 tiltrådte han så i Torbjørn Jaglands regjering (Ap) der han ble planleggingsminister. Men Fideco-skandalen forfulgte han – og han måtte betale en bot på 50 000 kroner, og han ble tvunget til å gå av etter 35 dager som minister.

Fortsett å lese En superdiplomats vekst og fall (del 1)

Megabanker må betale store erstatninger til Epsteins ofre

USAs største bank JPMorgan Chase har i et forlik 26. juni godtatt å betale ofrene for pedofile Jeffery Epsteins 290 millioner dollar i erstatning. Erstatningen skal gå til anonyme kvinner som som ble misbrukt av Epstein og hans venner. Den største amerikanske banken lukket øynene for den avdøde finansmannens menneskehandel. Godkjenningen ble gitt av amerikanske distriktsdommer Jed Rakoff under en høring i føderal rett i Manhattan.

Avtalen vil kompensere Epsteins ofre, men ikke fullt ut gjøre opp for de overgrepene de har blitt utsatt for. JPMorgan var Epsteins bankforbindelse fra 1998 til 2013, da banken avsluttet kontoene hans. Ofrene hevder at JPMorgan overså advarsler om Epsteins overgrep og opprettholdt kontakt med ham lenge etter at han formelt forlot banken. Fortsett å lese Megabanker må betale store erstatninger til Epsteins ofre

Politistaten vokser

Budsjettene til Norges hemmelige tjenester har økt med 50 prosent på fem år. Hva holder de egentlig på med? Det er for eksempel over tusen ansatte i Politiet Sikkerhetstjeneste som nå skal overvåke alle Facebook – kontoer. Men de var ikke engang i stand til å overvåke FB-kontoen til den fremste representanten for Den islamske staten (IS) i Norge, Arfan Bhatti.  Hadde de gjort jobben sin, hadde det dødelige angrepet på Pride i Oslo i fjor kunne blitt avverga.

I 2019 var budsjettene for Forsvarets etterretningstjeneste, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) til sammen 3,2 milliarder kroner. I 2023 har de samme tjenestene fått tildelt 4,8 milliarder kroner over statsbudsjettet, en økning på 50 prosent fra 2019, skrev Bergens Tidende 20. mars. Rundt 3300 personer jobber i tjenestene, viser BTs anslag. Fortsett å lese Politistaten vokser

Kristiansand SV svikter sosialismen  – og eget program

Kristiansand SV går imot at folk i Søgne og Songdalen skal kunne uttrykke sin mening i en folkeavstemning om framtida til sine tidligere kommuner.  SV lokalt går også sterkt imot en lovendring som åpner for at slike folkeavstemminger skal kunne holdes. Dette har ingenting med sosialisme og demokrati å gjøre. Det er høyrepolitikk. I denne saken motarbeider Kristiansand SV  regjeringen som skal ha ros for å ville lytte til lokaldemokratiet og ville la folk lokalt uttrykke sin mening.

Ut fra en sosialistisk utgangspunkt er Kristiansand SVs politikk helt ubegripelig. Et sosialistisk samfunn er avhengig av kort vei mellom folkevalgte og velgerne, men dette fraviker Kristiansand SV. De vender ryggen til en brei folkelig bevegelse i Søgne og Songdalen og vil frarøve folk mulighet til å ytre seg om sin framtid. Fortsett å lese Kristiansand SV svikter sosialismen  – og eget program

Nicolai Tangens møte med det blåøyde riket

Illustrasjon: T. Vestaas

Nina Witoszeks og Eva Jolys nye bok «Det blåøyde riket» handler om hvordan Norge er et tillitsbaset samfunn, men at noen har misbrukt tilliten til å tjene egne interesser.

Kapittel 2 i boka har overskriften «Oljefondet og Peer Gynt-syndromet» og handler i stor grad om prosessen rundt Nicolai Tangens ansettelse som oljefondsjef. Boka omtaler dette som et drama i fire akter.

Men dramaet har et forspill og et etterspill som også sier noe om det blåøyde Norge: I 2015 ble det kjent at finansmannen Nicolai Tangen hadde donert en kunstgave til sin fødeby Kristiansand. Tangen hadde bygd seg opp en stor formue som stifter og leder av hedgefondet AKO Capital i London. Fortsett å lese Nicolai Tangens møte med det blåøyde riket

Den totale overvåking (del 2)

I to artikler vil jeg se nærmere på den private og statlige overvåkingen av borgerne i Norge, en overvåking som gjelder alle, store som små. Andre artikkel dreier seg om den statlige overvåkinga.

Det er overlapping mellom offentlig og kommersiell overvåking. I 2021 gjennomførte Teknologirådet en undersøkelse til 41 aktører i offentlig sektor. Undersøkelsen viste at 38 av aktørene anvende sporingsteknologi fra kommersielle aktører på sine offentlige nettsider.

I tillegg til den kommersielle overvåkingen, er det også statlig overvåking som rettferdiggjøres med at det er for å bekjempe terrorisme, spionasje eller annen kriminell virksomhet.  Før påske vedtok Stortinget (Høyre, Ap og Sp) at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal kunne samle inn lagre, systematisere og analysere hva befolkningen kommuniserer på internett, i sosiale medier, kommentarfelt og andre fora – til bruk for etterretningsformål. Fortsett å lese Den totale overvåking (del 2)

Sodevika blues

Vi i anleggsbransjen jobber dag og natt

Ser vi et fjell, må det straks legges flatt

 

 Det er Sodevika, Sodevika, Sodevika blues

Her er et fjell, det må gjøres til grus

 

I trærne hopper ekorn og fugl bygger rede

Slik vil de fortsette til skogen ligger nede 

På bakken klukker bekken, her vokser lyng og sopp

Under er steinene som vi må grave opp

Vi knuser og vi knuser for å bygge luftig slott

Er det ikke bra vi blir kvitt så mange flått? Fortsett å lese Sodevika blues