Fra marked i Damaskus før krigen
Norge har sin del av ansvaret for flyktningestrømmen til Europa ved å ha gått aktivt inn i de ødeleggende krigene i Afghanistan, Libya og Syria. Fortsett å lese Norges ansvar for Syria-krisa
Den amerikanske presidenten Dwight D. Eisenhower advarte i sin avskjedstale i 1961 mot «the military-industrial complex.» Krig er en motor under kapitalismen. Våpenindustrien er i dag ledende i å fremme opprustning og krig, i allianse med atomvåpenalliansen NATO som har involvert seg i en rekke mislykkede kriger i vårt århundre som i Irak, Afghanistan og Libya. NATO støtter også Israel.
Her er det en rekke artikler om noen av disse krigene og andre temaer som har med opprustning og militarisme å gjøre. Palestina er egen kategori.
Fra marked i Damaskus før krigen
Norge har sin del av ansvaret for flyktningestrømmen til Europa ved å ha gått aktivt inn i de ødeleggende krigene i Afghanistan, Libya og Syria. Fortsett å lese Norges ansvar for Syria-krisa
Jeg er blitt offentlig refsa av tankesmia Civita for å ha lagt fram forslaget til uttalelsen «Nei til nazismen i Ukraina» for Rødts landsmøte som ble avholdt siste helga i mai. Det er i en kronikk, publisert i VG 5. juni, der Bård Larsen trekker fram mitt forslag til skrekk og advarsel.
Jeg blir kalt Putin-tilhenger. Det er en anklage jeg tar med stor ro fordi den er falsk. Dessuten ser jeg det som en ære å bli utsatt for Civitas vrede. Men hvorfor er det så viktig for Civita, finansiert av rederkapital og NHO, å unngå at det blir kjent at nazismen spiller en dominerende rolle i Ukraina? Fortsett å lese Civita mot Andresen
En purring
21/4 hadde jeg en mini-kronikk i Fædrelandsvennen der jeg stilte dette grunnleggende spørsmålet: «Hvordan kan Norge, med sine erfaringer med nazismen, i dag støtte regimet i Ukraina politisk og økonomisk når åpenbare nazister spiller en helt dominerende militær og politisk rolle?» Fortsett å lese Hva mener Stiftelsen Arkivet om nazismen i Ukraina?
2. mai 2014 ble et titalls pro-russiske ukrainske aktivister brent og massakrert inne i Fagforeningens Hus i byen Odesssa i Sørøst-Ukraina. Andre ble skutt eller slått i hjel mens de prøvde å komme ut av det brennende huset. Brannstifterne var fascister, primært fra partiene Svoboda og Høyre – sektor. Kanskje ble over hundre drept til sammen. Dette har vært en av de verste naziforbrytelsene i Europa i moderne tid.
Klassekampen skreiv dette om massakren 7/5 2014: Fortsett å lese 2.mai: Til minne om ofrene i Odessa
Spørsmål sendt Stiftelsen Arkivet:
21/4 hadde jeg en mini-kronikk i Fædrelandsvennen der jeg stilte dette grunnleggende spørsmålet:
«Hvordan kan Norge, med sine erfaringer med nazismen, i dag støtte regimet i Ukraina politisk og økonomisk når åpenbare nazister spiller en helt dominerende militær og politisk rolle?»
I kronikken dokumenterte jeg hvordan en rekke fascister har sentrale posisjoner i parlamentet – og ikke minst innenfor politi og det militære. Ingen har påpekt noen feil i det jeg har skrevet. Jeg vil utfordre talspersoner for Stiftelsen Arkivet til å uttrykk sitt syn på denne uhyggelige utviklingen. Jeg viser til stiftelsens strategisk plan 2013 – 2016 der det står: Fortsett å lese Den talende tausheten – Hva sier Arkivet?
9. april vedtok det ukrainske parlamentet å anerkjenne medlemmer av OUN (Organisasjonen av ukrainske nasjonalister) –og dens militære grein UPA – som forkjempere for Ukrainas selvstendighet på 1900-tallet og ga dem retten til sosiale garantier. Det er forbudt å kritisere denne organisasjonen og dens leder under krigen, Stephan Bandera.
UPA stod under krigen for et ukrainsk holocaust med massehenrettelser av jøder, polakker og russere. I september 1943 massakrerte f.eks. ukrainske nasjonalister titusener av polakker, mest kvinner og barn, i Volhynia vest i Ukraina. Fortsett å lese Ukraina anerkjenner krigsforbrytelser
Det har vært storstilt markeringer av at det er 75 år siden det tyske angrepet på Norge. Men hvordan kan Norge, med sine erfaringer med nazismen, i dag støtte regimet i Ukraina der åpenbare nazister spiller en helt avgjørende militær og politisk rolle?
Dette er det tabu å tematisere i Norge i dag – og nettopp derfor vil jeg skrive om det. Politikere og medier holder kjeft eller de bagatelliserer dette slik tidligere utenriksredaktør i Aftenposten Kjell Dragnes gjør i Aftenposten Innsikts siste nummer: «Voldsom og sofistikert russiske propaganda framstiller regjeringen i Kiev som nazister og fascister til tross for at to valg har vist at disse kreftene er marginale».
Marginale? La oss se hvor marginale de er. La oss ta for oss person for person: Fortsett å lese Nazistene i Ukraina
Toronto Symfoniorkester har valgt å stryke den verdenskjente klassiske pianisten ukrainsk- amerikanske Valentina Lisitsa fra sitt repertoar fordi hun har kritisert myndighetene i Ukraina. Hun har blant annet kritisert sitt lands statsminister Yatsenjuk for å kalle de russisketalende ukrainerne for «undermennesker».
Lisitsa er en av verdens mest kjente pianister og er en av de klassiske artistene som er sett og hørt mest på YouTube. I februar spilte hun blant annet i Stockholm.
6. april skriver hun dette på Facebook: Fortsett å lese Je suis Valentina!
Skal USA sende våpen til den ukrainske hæren? Dette blir avgjørende for om konflikten i Ukraina ytterligere eskalerer og kommer ut av kontroll med de katastrofale følgene det kan få.
President Obama er i tilsynelatende i tvil. Men sterke krefter i USA arbeider for våpenstøtte, og de er på offensiven. Her er noen eksempler: Fortsett å lese Noen slår på krigstrommene
Forord: Denne teksten var den første teksten jeg publiserte på Andresens blogg. 10. januar 2015. Jeg leser den ti år etter - og synes absolutt analysen står seg i dag, snart tre år inn den forferdelige krigen mellom Russland og Ukraina. Jeg har aldri akseptert at Russland var nødt til å gå inn i Ukraina 24/2-22, nærmest som en slags trekktvang for å bruke et begrep fra sjakkspillet. Likevel mener jeg NATO provoserte fram en krig med sin innringingspolitikk. 14/12 - 24 Øyvind
Det blir framstilt som en gladnyhet at Ukraina ønsker medlemskap i NATO. Men dette er lek med ilden. Russerens reaksjon mot ekspensjon fra Vesten er helt forståelig av historiske årsaker. Fire ganger i moderne tid er russerne angrepet av vestlige makter: Napoleons felttog i 1812, Tysklands angrep under første og andre verdenskrig, og Vestens innblanding på de hvites side under borgerkrigen etter revolusjonen i 1917.