Hva mener Stiftelsen Arkivet om nazismen i Ukraina?

En purring

21/4 hadde jeg en mini-kronikk i Fædrelandsvennen der jeg stilte dette grunnleggende spørsmålet: «Hvordan kan Norge, med sine erfaringer med nazismen, i dag støtte regimet i Ukraina politisk og økonomisk når åpenbare nazister spiller en helt dominerende militær og politisk rolle?» 

I kronikken dokumenterte jeg hvordan en rekke fascister har sentrale posisjoner i parlamentet – og ikke minst innenfor politi og det militære. Ingen har påpekt noen feil i det jeg har skrevet.

Jeg vil supplere med at det ukrainske parlamentet 9. april vedtok en lov, nå godkjent av president Petro Porosjenko, som gjør det straffbart å kritisere den fascistiske organisasjonen OUN og dens militære grein, UPA. OUN og UPA var under annen verdenskrigen involvert i nazistenes jødeutryddelser og kampen mot sovjetiske partisaner. I Volhynia og Øst-Galicia tok de livet av opp mot 100 000 polakker på den mest bestialske måte. De fleste var kvinner og barn.

Jeg vil utfordre talspersoner for Stiftelsen Arkivet til å uttrykk sitt syn på denne uhyggelige utviklingen. Jeg viser til stiftelsens strategisk plan 2013 – 2016 der det står: «Stiftelsen Arkivets visjon er å styrke arbeidet for grunnleggende menneskeverd og demokrati. Gjennom historieformidling og aktualisering av historien, møter vi utfordringer i vår tid. Kunnskap om historiske fenomen kan hjelpe oss å møte utfordringer i vår egen tid …. Historier fra andre verdenskrig får slik stadig fornyet aktualitet i møte med vår egen samtids utfordringer.»

Jeg sendte en forespørselen pr. e – post til Arkivet 28/4, men har aldri fått noe svar. Jeg regner det er en forglemmelse.

Rehabiliteringa av OUN/UPA og dets leder Stephan Bandera, har ført til protester blant annet fra Simon Wiesenthal-sentret. Nå venter vi bare på Arkivet.

Øyvind Andresen

Historielærer i videregående skole

Her er svaret fra Arkivet:

Emne: Svar på en purring

 

Hei

 

viser til din mail datert 28/4 med purring 7.5.

Her er svaret:

 

Stiftelsen Arkivet skal være en stemme for demokrati, menneskerettigheter og fred.

Historien til huset hvor vi i dag er lokalisert og Norges krigshistorie, er utgangspunkt for vår forskning, dokumentasjon og formidling for å skape større rom for menneskeverd. Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.

 

Stiftelsen Arkivet vil alltid være opptatt av å forstå prosesser og mekanismer knyttet til internasjonale konflikter i fortid, nåtid og fremtid, for å kunne fremme våre verdier.  Dette betyr ikke at vi er forpliktet til å ha en offentlig stemme om pågående sammensatte politiske prosesser vi ikke har full oversikt over, eller tilstrekkelig kompetanse til å konkludere.

 

I Ukraina har Russland brutt folkeretten. Samtidig fremsettes det alvorlige påstander om at fascistiske krefter har kommet til maktposisjoner. Det første er helt uakseptabelt, det andre bør undersøkes og eventuelt også motvirkes av demokratiske krefter som sikrer menneskeverdet.

 

Sammen med verdenssamfunnet er vi bekymret for at den skjøre våpenhvilen som er inngått i Ukraina, skal bryte sammen og at konflikten kommer ut av kontroll. Derfor er det viktig at det begge parter i konflikten ansvarliggjøres så man finner varige fredelige løsninger som sikrer demokrati og menneskerettigheter.

 

vennlig hilsen

 

 

AUDUN MYHRE | stiftelsen arkivet

direktør

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 72 år, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd. Du kan gjerne skrive kommentarer, men en minste betingelse er at du skriver under fullt navn.

Én kommentar til «Hva mener Stiftelsen Arkivet om nazismen i Ukraina?»

  1. Flott.
    Kan du sende meg minikronikken fra 21/4 ?
    Jeg har på planen å lage et bilde om bla Ukraina og bla
    Babij Yar.
    Roger

Det er stengt for kommentarer.