Fra psykiatriens mørkeloft

Lier sykehus, opprinnelig navn Lier Asyl og Lier Psykiatriske Sykehus, ble åpna i 1926. De siste bygningene blir i disse dager revet.

I perioden 1946 til 1957 ble mange hundre lobotomert på Lier sykehus. Sykehuset var også et av de mest aktive i utprøving av nye medisiner i Norge.

Ingvar Ambjørnsen jobba som pleier på sykehuset på 70-tallet og har beskrevet sine erfaringer i debutromanen 23-salen.

I landet som helhet ble minst 2500 lobotomert. Dødsprosenten var svært høy. Norge og Danmark var de landene i verden der det var flest lobotomeringer sammenlikna med folketallet.

Hvordan vil man i framtida se på dagens behandling av psykiatriske pasienter med tunge medikamenter og elektrosjokk? Norge får nå kritikk av FNs menneskerettighetskomité for å bruke elektrosjokkbehandling uten at pasienten har gitt samtykke.

Se NRKs gripende presentasjon av Lier sykehus her: https://www.nrk.no/her-ble-hundrevis-av-nordmenn-lobotomert-1.13976946

Det er ingen sak å få partiet lite

Jonas Gahr Støre var en av EØS-avtalens arkitekter Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Arbeiderpartiet stemte sammen med Regjeringa og Miljøpartiet for å oppgi selvråderetten over energipolitikken. Dermed ligger veien åpen for å la EU få full kontroll over norsk fossekraft og strømprisene fordi EØS-avtalen er en dynamisk avtale med stadige mer overnasjonalitet.

Espen Barth Eide og Jonas Gahr Støre fikk det som de ville. Men det kan lett bli en såkalt pyrrhosseier, en dyrekjøpt seier som kan bli et nederlag på lang sikt. Flere Ap-ordførere frykter krisevalg i lokalvalgene neste år.  Fortsett å lese Det er ingen sak å få partiet lite

Hydros miljøskandale i Brasil

 Bildet viser Hydros Alunorte-anlegg og aluminiumfabrikken Albras. I midten og nede til høyre sees de to rødslam-deponiene.  

Hva er det egentlig Norsk Hydro driver med i Brasil?

Når det avsløres at multinasjonale selskaper ødelegger miljøet i sine omgivelser, har de alltid samme taktikk: Først benekter de at de er ansvarlige, helt til det er umulig å benekte fakta. Deretter prøver de å bagatellisere problemet, skylde på andre og/eller mistenkeliggjøre varsleren samtidig som bedyrer sitt samfunnsansvar, etikk og respekt for menneskerettighetene.

Det samme skjer nå med Norsk Hydros alumina-raffineri Alunorte i staten Pará i Nord-Brasil der utslipp fra fabrikken har forurensa drikkevannet til 400 familier i lokalsamfunnet Barcarena.  Barn og eldre er blitt sjuke av drikkevannet. Fortsett å lese Hydros miljøskandale i Brasil

75 år siden første massehenrettelsen av motstandsfolk i Norge

Maleri: Fermín Revueltas  (Mexico): El fusilaimiento

Det er i disse dager 75 år siden den tyske okkupanten utførte den første massehenrettelsen av motstandsmenn.  1. mars 1943 ble 17 menn henretta i Trandum-skogen. 15 av dem var kommunister. Historiker Terje Halvorsen skriver godt om dette, blant annet i Klassekampen.

Fortsett å lese 75 år siden første massehenrettelsen av motstandsfolk i Norge

Muren mellom Mexico og USA er svært gammel

maleri: Frida Kahlo: Selvportrett  på grensa mellom Mexico  og USA (1932)

President Trump har planlagt å bygge en mur mellom USA og Mexico. Men den fysiske muren finnes allerede, påbegynt under president Clinton og fulgt opp av presidentene Bush jr. og Obama.

Men det er også en kulturell og historisk mur mellom de to landene slik Frida Kahlo uttrykker det på sin måte i maleriet fra 1932.  Dette skillet er svært gammel.

Hvis du krysser grenseelva Rio Grande mellom USA og Mexico, vil du forlate en stat uten en lang historie. Du vil stige inn i et eldgammelt rike der en nådeløs historie har avleira seg i lag etter lag.  Fortsett å lese Muren mellom Mexico og USA er svært gammel

– Jeg har aldri vært borti noe liknende

Tilhengere av Kunstsiloen framhever ofte ARoS Kunstmuseum i Århus (på bildet) som en modell for hvor bra det kan gå med den planlagte Kunstsiloen i Kristiansand.

Interessant er det derfor at i Klassekampen 9/2 reagerer direktøren for dette museet, Erlend Høyersteen, på flere av betingelsene i avtalen mellom AKO Kunststiftelse og Sørlandets Kunstmuseum (SKMU). Fortsett å lese – Jeg har aldri vært borti noe liknende

Hvem skal eie det offentlige rommet?

Dansere opptrer foran «Tree of Ténéré» under Burning Man 2017. Foto: Jim Bourg/Reuters/NTB Scanpix

En av verdens rikeste menn, kunstsamler og Orkla-eier Stein Erik Hagen, har vært på «hippie» -festivalen Burning Man i Nevadaørkenen. Det var en venn av Hagen: den omstridte «menneskerettighetsaktiviten» Thor Halvorssen  i Oslo Freedom Forum,  som ringte og hadde to ledige plasser.

Med seg fra festivalen hadde Hagen en av de mest spektakulære ørken-installasjonene: «The Tree of Ténéré»,  som er 18 meter høyt og 18 meter i diameter. Det kunstige treet ser livaktig ut og opplyses av blader med 200.000 programmerbare led-lamper. Den passa nok ikke inn i håndbagasjen.

Hagen ønsker ikke å ha det i sin egen hage, men foreslår å sette det opp i Sofienbergparken på Grünerløkka i Oslo. Han kan bekoste alle utgiftene selv.

Dette er en bisarr historie, men den er samtidig en ny fortelling om hvordan rike mennesker tenker i forhold til å ha eierskap over det offentlige rom. I en annen kategori  er  likevel finansfyrsten Nicolai Tangens «gave» til Sørlandets Kunstmuseum.

Fortsett å lese Hvem skal eie det offentlige rommet?

Kunstsilo-nettverket på luksusferier

DET GODE LIV: Nylig var kunstgiveren Nicolai Tangen (t.v) gjest på Mosvold Villa (bildet) og Kurt Mosvold (nede til høyre). Tidligere Kristiansands-ordfører Arvid Grundekjøn fikk yachtferie verdt 400.000 kroner av Tangen. (Bilde og tekst: Nettavisen).

Finansfyrste Nicolai Tangen har «donert» en kunstsamling til Sørlandets Kunstmuseum som skal utstilles i et nytt bygg på Silokaia i Kristiansand.  Siloen vil belaste offentlig budsjetter for store og ukjente summer i framtida.

Det er en liten klikk næringslivsfolk og Høyre-politikere fra Sørlandet som har drevet fram prosjektet. Et nytt bevis for dette kommer fram i en artikkel av Gunnar Stavrum i Nettavisen, publisert 2/2. Fortsett å lese Kunstsilo-nettverket på luksusferier

Skal vi la EU bestemme over norsk fossekraft?

Foto: Statkraft

«EU vil fortsette å integrere Norge fullt ut i unionens indre energipolitikk», skrev EU-kommisjonen i sin melding om energiunionen i 2015. (side 7).

Det norske folket har i to folkeavstemninger avvist medlemskap i EU. Likevel behandler EU Norge som et lydrike slik landet var underlagt Danmark fra 1537 til 1814.

Dette er mulig fordi flertallet av ledende norske politikere ønsker å integrere Norge helt i EU via EØS-avtalen. Ikke en eneste gang er vetoretten brukt. Nasjonale interesser undergraves skritt for skritt.

Regjeringa foreslår nå å gi fra oss råderetten over vannkrafta og overlate kontrollen til EUs energibyrå, ACER, som har base i Ljubljana i Slovenia. EU regner fri flyt av energi over grensene som «den femte frihet» på lik linje med de fire «friheter»: fri flyt av kapital, arbeidskraft, varer og tjenester.

Stortinget vil innen et par måneder ta stilling til Norge skal tilslutte seg EUs energiunion. Fortsett å lese Skal vi la EU bestemme over norsk fossekraft?

Tangen bør ta hele regninga!

Finansfyrste Nicolai Tangen har «donert» en kunstsamling på over tusen verk til Sørlandets Kunstmuseum som skal utstilles i et nytt bygg på Silokaia i Kristiansand. Det nye bygget vil koste minst 540 millioner, og Tangen vil bidra med 20 millioner av disse. Mesteparten av utgiftene skal gå over offentlig budsjetter.

Bygget skal stå ferdig i 2021, men den gamle siloen er i dårlig stand og utgiftene vil sannsynligvis sprenge rammene.

I 2016 tjente Nicolai Tangen 67 millioner britiske pund, eller altså 730 millioner kroner. Dette skal være 143 millioner kroner mer enn han fikk i 2015, ifølge Dagens Næringsliv 23/6 –17.

Det eneste rette er at han tar hele regninga for Kunstsiloen på egen kappe. Det vil koste ham mindre enn en årslønn. Fortsett å lese Tangen bør ta hele regninga!