Hvem tjener på digitaliseringa av skolen?

Kronprins Haakon åpna 26. januar i år den norsk paviljong «The Norwegian Classroom» for digitale utdanningsteknologi i London som en del av en større salgsmesse. Denne messa er en av verdens største møteplasser for salg av alle typer «digital læringsverktøy» som det heter.

Den norske læringsteknologi-næringa er i sterk vekst og har på kort tid vokst til over 60  selskaper. Næringa har godt over 140 millioner brukere i hele verden.

Disse firmaene skal tjene penger og har interesse av å få mest mulig ressurser ut fra offentlige kasser og pøse mest mulig teknologi inni det norske skolevesenet.

«Digitale verktøy»

En del av disse kommersielle selskapenes tjenester kan selvsagt være nyttige for skolene. Men tjue års erfaringer med digitalisering av norsk skole viser ikke at det hever elevenes kunnskapsnivå, snarere tvert imot. Dette har jeg skrevet om her.

Mange bruker betingelsen «digitale verktøy» helt ukritisk, men dette er reklamespråk. En snekker kan bruke samme hammer og skiftenøkkel gjennom hele sin yrkesliv. Det er solide redskaper, men i den flytende digitale verden endres alt hele tida. Dermed vil det være et kappløp om å investere i siste mote av «digitale verktøy». Altså et enorm pengesluk.

Det statlige Senter for IKT i skolen stiller seg bak den dystopiske rapporten «Teknologiske framtidsutsikter. Norsk skole i 2013 – 2018». Den ligger på deres nettsider:

Her er framtidsutsiktene for norsk skole innen 2018:

Teknologi vi har på oss er enheter brukerne kan bære i form av smykker, solbriller, ryggsekker, sko eller jakker. Teknologi vi har på oss som sporer søvn, bevegelse, plassering, sosiale medier og også nye typer enheter som integreres i brukernes dagligliv og bevegelser. Googles «Prosjekt Glass» er et av de mest kjente eksemplene i dag – enheter som ser ut som et par solbriller, men med ett glass. Brukerne kan se informasjon om omgivelsene foran seg, som navn på venner som er i nærheten, eller steder med tilgang på data som er relevant for et prosjekt. Et annet er Jawbone UP- armbånd, som registrerer hvordan du spiser, sover og beveger deg. (side 15)

 Videre kan slik teknologien registrere og samle data om elevene «slik at store mengder informasjon kan legges til grunn for studier av atferd, motivasjon og fysisk helse og velvære».

Den fagre nye verden, altså, hvor ingen lenger har noe privatliv og du overvåkes og plages døgnet rundt. Et mareritt for den vanlige elev og en våt drøm for makthaverne og It-bransjen.  Jeg har skrevet mer om denne rapporten her.

Visma eid av store oppkjøpsfond

Visma AS er et av de store selskapene som satser sterkt på utdanningsteknologi.  Visma AS har 7000 ansatte og hadde i 2014 en omsetning på NOK 7 100 millioner. 93% av Visma blir eid av tre internasjonale investor- og oppkjøpsselskaper: KKR , Cinven  og HGCapital. Disse selskapene opererer også fra postboksselskaper i skatteparadis, henholdsvis Cayman Islands, Guernsey og Delaware, ifølge det amerikanske finanstilsynet SEC.

Dagens Næringsliv skriver 16/5:

Det amerikanske investorselskapet KKR vurderer å selge sine aksjeandeler i det norske programvareselskapet Visma, ifølge Wall Street Journal.

Visma er en leverandør av programvare, outsourcingstjenester, innkjøpsløsninger, samt IT-relatert utviklings. og konsulent virksomhet.

KKR eier 31 prosent av selskapet og salget av andelene kan gi KKR en gevinst på 1,1 milliarder dollar, tilsvarende 9,3 milliarder kroner, ifølge kilder med kjennskap til saken.

Investeringsselskapene HgCapital og Cinven sitter på 31 prosent hver av aksjene Visma. Ifølge Wall Street Journal er det mulig at ett av de to selskapene kan kjøpe ut KKR for å øke sin eierandel.

Dette viser hvor enormt mye penger som står bak denne bransjen selv om Visma driver mer enn utdanningsteknologi.

I 2013 inngikk Visma Flyt skole en kontrakt med landets fylkeskommuner om implementering av den skybaserte Visma Flyt Skole innen tre år.  (Prosjektet er forsinka).

Visma skriver på sine hjemmesider:

Når løsningen er implementert vil det være rundt 550 skoler, 350 000 elever, 35 000 lærere, 8 000 administrativt ansatte, samt mange foreldre/foresatte som vil benytte løsningen.

Mange er ikke klar over at det er internasjonal storkapital som står bak selskaper som Visma og It`s Learning (som dels er eid av Wallenberg-kapital). Disse selskapene har selvsagt sin egne reklame- og lobbyavdelinger som framstiller sin virksomhet som ideelle tjenester for skolene.

Når kronprinsen åpner salgsmessa i London, er dette et symbol på at det offisielle Norge spiller på lag med disse selskapene uten motforestillinger.

Selvsagt skal skolene benytte moderne teknologi i skolen, både i administrasjonen og i pedagogikken, men det må skje ut fra samfunnets behov. Det er pedagogene som skal bestemme premissene for undervisningen, ikke multinasjonale konserner med røtter i skatteparadis!

Leserinnlegg i Klassekampen 5/7, litt forkorta

Se også:

Trond Giske er dataindustriens mann