Teknologi eller lærere?

Arne Krokan, professor ved NTNU, vil heller satse på lesebrett i skolen framfor lærere. (Kronikk i Klassekampen 18. mars). Det har vi hørt fra de digitale misjonærene i mange år nå: Læreren ut, teknologien inn.

Arne Krokan har også satt sitt navn under rapporten «Teknologiske framtidsutsikter. Norsk skole i 2013 – 2018», et prosjekt mellom Senter for IKT i undervisningen sammen med noe som kaller seg NMC Horizon Prosjekt. Rapporten er ikke noe annet enn en blind hyllest til hvorledes den vidunderlige digitale verden skal løse alle verdens pedagogiske utfordringer. Rapporten er blottet for etiske og psykologisk innsikt. Den skiller heller ikke mellom kunnskap og informasjon. Det er i det hele redselfull lesing.

Her ser rapportskriverne for seg framtidas skolehverdagen innen tre til fire år:

Teknologi vi har på oss er enheter brukerne kan bære i form av smykker, solbriller, ryggsekker, sko eller jakker. Teknologi vi har på oss som sporer søvn, bevegelse, plassering, sosiale medier og også nye typer enheter som integreres i brukernes dagligliv og bevegelser. Googles «Prosjekt Glass» er et av de mest kjente eksemplene i dag – enheter som ser ut som et par solbriller, men med ett glass. Brukerne kan se informasjon om omgivelsene foran seg, som navn på venner som er i nærheten, eller steder med tilgang på data som er relevant for et prosjekt. Et annet er Jawbone UP- armbånd, som registrerer hvordan du spiser, sover og beveger deg. (side 15)

Videre kan slik teknologien registrere og samle data om elevene «slik at store mengder informasjon kan legges til grunn for studier av atferd, motivasjon og fysisk helse og velvære». Dette er brudd på elementære menneskerettigheter. 500 av verdens fremste forfatter uttalte i forbindelse med Snowden-avsløringene: «I sine tanker, i sine personlige omgivelser og i sin kommunikasjon har alle mennesker rett til å slippe å bli iakttatt og plaget». Slike problemstillinger er fremmede for de digitale pusherne.

Hvem trenger en lærer som ser at eleven er lei seg og trenger trøst når vi har roboter som gjør denne jobben mye mer effektivt? Men er det denne skolen vi ønsker? Dataindustrien vil nok si ja.

Allerede ser vi at en del av forutsetningene for rapporten ikke holder. En forutsetning er at sosiale mediene blir akseptert i skolen, men de er private og reklamefinansierte, så bare på det juridiske nivået er det hindringer. Dessuten kom Snowdens avsløringer i 2013 som viste at Facebook, Yahoo!, Google, YouTube, Microsoft, Apple og Skype har gitt USAs National Security Agency (NSA) tilgang til sine servere.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tar i Dag og Tid i februar et oppgjør med den overdrevne troen på at IKT skulle føre til bedre læring i skolen. Han kaller dette «Ein stor og naiv entusiasme», og mellom linjene ser vi at han gir klar korreks til Senteret for IKT i utdanningen som har 50 ansatte og et årlig budsjett på 90 millioner. Kanskje han burde sende en melding til NTNU også?

Innlegget er refusert av Klassekampen med denne begrunnelsen: «Vi har fått inn veldig mange innlegg i denne debatten, så vi får ikke plass til alt.»

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 66 år, marxist, lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd.

6 kommentarer til «Teknologi eller lærere?»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.