Angrepene på lærerprofesjonen

Veggmaleri fra Pompei

Debattinnlegg i Utdanningsnytt.no

Den store lærerstreiken sommeren og høsten 2014 var lærernes opprør for å forsvare sin profesjon. To år etter streiken vedtok Stortinget enstemmig at lærerne skal ha metodefrihet i sin undervisning.  Dette vedtaket er viktig, men kan lett bli en midlertidig seier, i alle fall hvis Trond Giske blir ny kunnskapsminister etter høstens  valg slik siktemålet hans er ifølge Klassekampen 11/4.  

Trond Giske som digital misjonær

Giske var kirke-, utdanning og forskningsminister under Stoltenbergs første regjering 2000 – 2001. Rundt årtusenskiftet ble IKT for alvor lansert i skolen. Han sa i 2000: «IKT ville revolusjonere måten vi lærer og underviser på». Videre mente han: «Lærerne blir i hovedsak en veileder i stedet for en undervisningsforeleser».

I nesten to tiår er det pushet digitale løsninger inn i klasserommene uten å ta hensyn til de pedagogiske og psykologiske forutsetningene og aktuell forskning.

Giske fortsetter der han slapp i 2001 uten å ha endra en tomme på sine standpunkter. Han vil forsetter digitaliseringa for fullt og spare penger på digitalt læremateriell framfor papirbøker. Hensikten er igjen å endre lærerrollen slik at lærerne skal veilede i stedet for å undervise klassen som helhet.

«IKT som katalysator for å endre skolen» 

En allianse mellom politikere, skolebyråkrater, databransjen og lærernes arbeidsgivere i KS har i tiår arbeidet for å gjøre lærerne til statister i klasserommet. Virkemidlene har dels vært å gjennomføre en rigid testskole. Dette har Magnus Marsdal og Simon Malkenes skrevet gode bøker om.  Men et annet virkemiddel har vært den omfattende digitaliseringa av norsk skole.

Kristin Clemet overtok som utdanning- og forskningsminister etter Giske i 2001. Hennes barn var Kunnskapsløftet der nye læreplanene skulle bygge på «globalisering, individualisering og pluralisme». Kunnskapsløftet ble iverksatt i 2006, under de «rød-grønne», og administrert og videreført av tre statsråder fra SV: Øystein Djupedal, Bård Vegard Solhjell og Kristin Halvorsen.

Kunnskapsløftet introduserte digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet på lik linje med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter.

I perioden 2006 til 2009 satsa norske kommuner tre milliarder kroner på investeringer i IKT. Hva skal all denne teknologien brukes til? I «Program for digital kompetanse 2004–2008″  heter det at «IKT skal være en katalysator for omstillings- og endringsprosesser i utdanningen»

Satsinga på IKT er tenkt brukt strategisk for å skape en mer «flytende» skole, en nyliberal skole der lærerens rolle var svekka og individualiseringa økte. IKT- satsinga skulle fjerne lærerstillinger og skifte ut lærebøker med nettressurser, ikke minst med satsinga på det fylkeskommunalt eide NDLA (Nasjonal Digital Læringsarena) og det statlige Senter for IKT i utdanningen.

Digitaliseringa av skolen førte til at lærerne fikk en mindre sentral rolle i klasserommet. De mista kontroll og tillit, oppsummerte Geir Haugsbakk i sin bok «Digital skole på sviktende grunn» (2010).

Han konkluderte:

Lærerne mister sin rolle som premissleverandør og aktiv tilrettelegger, og de skrives ut av plandokumentene.

Skolens kunnskapssyn

Problemets kjerne er det lite avklarende kunnskapssynet i skolen. Det skilles ikke mellom informasjon og kunnskap. Kunnskap er avleda av det norrøne verbet «å kunna» som betyr «ha i minne», «vite om», «ha lært» eller «være inne i». Informasjon er noe som er bare et tastetrykk unna på nettet. Uten å ha grunnleggende kunnskap som ramme vil informasjonsstrømmen på nettet bli kaotisk.

Kristin Halvorsen var den av SVs statsråder som klarest uttrykte troen på digitalisering. ”Vi må ha en kulerer skole”, sa hun til Aftenposten 8/2 – 2011. ”Blogging, moderne musikk, Twitter og Facebook skal inn i ungdomsskolen”. Det er blant annet dette som skal øke motivasjonen for fagene og forhindre frafallet i skolen.

Videre mente hun at pugging er ikke så viktig lenger, for kunnskapen er alltid der, «kun et tastetrykk unna.» Dette var en merkelig ytring fra en kunnskapsminister.

Mennesker uten reelle grunnleggende kunnskaper er lette å manipulere, de er «endringsvillige» og tilpasser seg lett et samfunn der konsumering er det lykkelige sluttpunktet. Er det dette som egentlig ligger bak hele «Kunnskapsbløffen»?

Giske frasier seg ansvaret

Introduksjon av IKT i skolen var altså brekkstanga for å bryte ned lærerprofesjonen. Det er denne linja Trond Giske fortsetter på uten å vise vilje til å lytte på lærernes og elevenes blandede erfaringer med bruk av datautstyr. Han vil frata lærerne mulighet til å variere undervisningen med papirbøker. Altså et klart brudd med vedtaket i Stortinget om metodefrihet.

Til og med Trond Giske må innrømme i sin bok «La læreren være lærer» at satsing på data i skolen ikke har gitt synlige læringsresultater (side 165). Men  han  mener at årsaken er at lærerne ikke har fått nok veiledning til å bruke IKT i skolen.

Han frasier seg ansvaret for sin egen mislykkede politikk med å undergrave lærerautonomien og sløsing med store offentlige ressurser. Det er politikerne og databransjen som har lagt premissene for utviklingen i skolen. Det er derfor det har gått galt. Og det blir ikke bedre med Giske!

Kilder:

Trond Giske: La læreren være lærer (2015)

Bjørn Vassnes: Homo digitales (2015)

Magnus Marsdal:  Kunnskapsbløffen ( 2011)  se min anmeldelse her

Geir Haugsbakk : Digital skole på sviktende grunn (2010)

Se også:

Trond Giske er dataindustriens mann

Stor seier for lærerne

Teknologi eller lærere?

Skrevet av

Øyvind Andresen

Jeg er 67 år, marxist, pensjonert lektor og fagbokforfatter. Tekstene er oftest skrevet etter samtaler og konsultasjoner med min kloke livsledsager Ingjerd.

7 kommentarer til «Angrepene på lærerprofesjonen»

  1. Bra artikkel om et svært viktig tema. Vi må også se på kombinasjonen av IKT i undervisningen og mål- og resultatstyringen av skolen, lærerne og elevene. Dette er en nifs kombinasjon.

  2. Det er viktig at noen klarer å analysere hva digitalisering bidrar til i skolen. Lærerprofesjonen endres, elevenes læring i fellesskap reduseres, skolenes og det offentliges ansvar pulveriseres, store kapitalinteresser styrker sin posisjon i skolen og avhengigheten øker.. Datasikkerhet??? Nei, det er svært viktig at lærere skjønner mer av hva dette innebærer. Godt at du sier fra på en så grundig måte, Øyvind😃

  3. Helt enig med deg Øyvind. Denne trenden er som gjort for å gøre mennesker til lettmanipulerbare konsumenter i steden for opplyste medborgere. Og ja, kunskspservervelse har i alle tider vært preget av overføring av eksisterende kunnskap. Hvordan skall det kunnes skapes ny kunskap (vitenskap) uten kjennskap til allerede eksisterende kunskap? Men disse teknologifikserte apologetene for fragmentert og digitalisert informasjonsinnhenting synes det er helt greit at de neste generasjonene helt vill miste grepet om hva som skall til for å kunne si at man ‘vet’ noe, ikke bare har kjennskap til hvor kilden til kunskap befinner seg. Og hvem skal i fremtiden skrive det på nettet som alle andre bare skall kunne oppsøke ? Meget betimelig kritikk du levert og fint at Pål tatt in det på sin blogg også.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.