Forfatter: Øyvind Andresen

Norge er en korporativ stat viss vi definerer korporativisme som et samfunn der topplederne i de viktigste organisasjonene forhandler seg fram til tilsynelatende balanserte løsninger som skal hindre sosial uro. «Den norske eller nordiske modellen» er det fremste uttrykket for denne typen korporativisme der representanter for staten, arbeidskjøpere og arbeidsselgere finner kompromisser som skal hindre sosial misnøye og åpen klassekamp. Denne korporativismen har legalitet i den norske folket fordi det til en viss grad garanterer for sosiale rettigheter og økonomisk trygghet. Dessuten er den norske  korporativismen ikke lik den autoritære som ble praktisert i Mussolinis Italia. Men samtidig er korporativismen sårbar i krisetider. Hvor lenge kan den vare i Norge? Fortsett å lese Det korporative Norge

Er det rett for privatpersoner å hjelpe flyktninger illegalt over grensa til Norge?  De blir ofte sammenlignet med grenselosene som hjalp motstandsfolk og jøder til å flykte fra morderiske nazibøller over til Sverige under annen verdskrig. Men denne sammenlikningen faller på sin egen urimelighet.

Det må være legalt for en nasjon å registrere alle mennesker som reiser ut og inn over grensene. At det finnes folk som privat smugler folk over grensa, vil selvsagt øke antallet uregistrert mennesker som i en sårbar situasjon nettopp kan bli utsatt for rå utnyttelse og overgrep fra kyniske mennesker. Her kan det også være snakk om enslige mindreårige.

Når disse selvutnevnte humanistene kjører flyktninger i dølgsmål over grensene til Norge, bidrar til å undergrave folkets oppslutning om en humanitær flyktningpolitikk. Et vilkår for en fungerende flyktningpolitikk, er at alt skjer i ordnede former.

Partisekretær i Rødt  Mari Eirfring  skriver i Klassekampen  19. september:

Dette handler om de mest grunnleggende prinsippene for vårt samfunnsprosjekt og vår strategi, nemlig et sosialistisk demokrati som forutsetter individenes frihet. Vi ønsker mest mulig demokratisering på alle samfunnsområder, og dette er ikke mulig uten ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og rettssikkerhet. Mao Zedongs tenkning og praksis står for det diametralt motsatte av dette.

Jeg støtter Rødts arbeid og strategi for et sosialistisk demokrati i Norge.  Men det å stille kampen for sosialismen i Norge opp mot Maos tenking og praksis på den måten Eirfring gjør, bærer helt galt av sted. Fortsett å lese Rødts syn på maoismen