Norge er en korporativ stat viss vi definerer korporativisme som et samfunn der topplederne i de viktigste organisasjonene forhandler seg fram til tilsynelatende balanserte løsninger som skal hindre sosial uro. «Den norske eller nordiske modellen» er det fremste uttrykket for denne typen korporativisme der representanter for staten, arbeidskjøpere og arbeidsselgere finner kompromisser som skal hindre sosial misnøye og åpen klassekamp. Denne korporativismen har legalitet i den norske folket fordi det til en viss grad garanterer for sosiale rettigheter og økonomisk trygghet. Dessuten er den norske korporativismen ikke lik den autoritære som ble praktisert i Mussolinis Italia. Men samtidig er korporativismen sårbar i krisetider. Hvor lenge kan den vare i Norge? Fortsett å lese Det korporative Norge
Forfatter: Øyvind Andresen
Gaza uten drikkevann neste år
Innen utgangen av 2016 vil ikke Gazas befolkning ha tilgang på drikkevann. Innen 15 måneder vil det bare være støv og sandkorn i kranene. Grunnvannet tørker ut og blir mer og mer saltholdig.
Fred i Syria?
Det finnes ingen fred i Syria uten at jihadistene er fjernet! Den islamske staten (IS) representerer det absolutte bruddet med enhver sivilisatorisk tenking og handling. De ønsker å drepe alle vantro, noe de praktiserer på den mest bestialske måte der de slipper til, ikke minst mot andre muslimer.
Al-Nusrafronten (som er al-Qaida i Syria) står for det samme som IS, men har en annen strategi. Det har da også samme opphav. Målet deres er også et kalifat, styrt etter sharia-lover. Syria-eksperten Charles Lister skriver i sin analyse (Vg 8/10) at Nusrafrontens tilsynelatende mer moderate holdning i Syria, ikke må føre til misforståelser: Fortsett å lese Fred i Syria?
Grenseloser?
Er det rett for privatpersoner å hjelpe flyktninger illegalt over grensa til Norge? De blir ofte sammenlignet med grenselosene som hjalp motstandsfolk og jøder til å flykte fra morderiske nazibøller over til Sverige under annen verdskrig. Men denne sammenlikningen faller på sin egen urimelighet.
Det må være legalt for en nasjon å registrere alle mennesker som reiser ut og inn over grensene. At det finnes folk som privat smugler folk over grensa, vil selvsagt øke antallet uregistrert mennesker som i en sårbar situasjon nettopp kan bli utsatt for rå utnyttelse og overgrep fra kyniske mennesker. Her kan det også være snakk om enslige mindreårige.
Når disse selvutnevnte humanistene kjører flyktninger i dølgsmål over grensene til Norge, bidrar til å undergrave folkets oppslutning om en humanitær flyktningpolitikk. Et vilkår for en fungerende flyktningpolitikk, er at alt skjer i ordnede former.
Rødts syn på maoismen
Partisekretær i Rødt Mari Eirfring skriver i Klassekampen 19. september:
Dette handler om de mest grunnleggende prinsippene for vårt samfunnsprosjekt og vår strategi, nemlig et sosialistisk demokrati som forutsetter individenes frihet. Vi ønsker mest mulig demokratisering på alle samfunnsområder, og dette er ikke mulig uten ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og rettssikkerhet. Mao Zedongs tenkning og praksis står for det diametralt motsatte av dette.
Jeg støtter Rødts arbeid og strategi for et sosialistisk demokrati i Norge. Men det å stille kampen for sosialismen i Norge opp mot Maos tenking og praksis på den måten Eirfring gjør, bærer helt galt av sted. Fortsett å lese Rødts syn på maoismen
Norges ansvar for Syria-krisa
Fra marked i Damaskus før krigen
Norge har sin del av ansvaret for flyktningestrømmen til Europa ved å ha gått aktivt inn i de ødeleggende krigene i Afghanistan, Libya og Syria. Fortsett å lese Norges ansvar for Syria-krisa
Vil det bli hvit jul i Afrika i år, Bob?
Protest-festivalen har valgt å gi Erik Byes minnepris i år til Bob Geldof. Onsdag 16. september skal Kjell Magne Bondevik holde takketale til Geldof på Kick.
Bob Geldof er i rekka av hvite mennesker som ville frelse Afrika og samtidig spre stereotypier om dette mangfoldige kontinentet. Misjonstanken har vært utbredt her på Sørlandet, så Bob kan være sikker på å få en varm velkomst. Han kommer til sine egne.
Live-Aid konsertene i 1985 samlet inn penger til sultrammede i Etiopia. Det er svært omdiskutert om pengene kom fram dit de skulle. Live Aid fikk en rekke avleggere, også i Norge, der artister kunne promotere seg selv, få god samvittighet og fortsette sine glamorøse liv.
Bob Geldof var ansvarlig for å skrive teksten til julesangen «Do they know it`s Chrismas?» i 1984 , en låt han selv i 2010 kalte «en av de to verste sangen som er skrevet i historien». (Den andre sangen var «We are the World»). Fortsett å lese Vil det bli hvit jul i Afrika i år, Bob?
Snowden: En folkefiende?
5. september får Edward Snowden overlevert Bjørnsonprisen. Han kan ikke personlig motta prisen i Molde fordi norske myndigheter ikke vil slippe han inn i landet. USA har bedt om begjæring om arrestasjon; de betrakter han som en farlig spion. Og norsk utenrikspolitikk blir bestemt i Washington.
Snowden er den fremste varsleren i vår tid. Snowden avslørte at vi alle blir overvåket. De fleste var ikke klar over hvor dramatisk dette overgrepet er. Fortsett å lese Snowden: En folkefiende?
En nasjon på opphørssalg
Hellas selges nå bit for bit. Dette er resultatet av den siste avtalen mellom Hellas og Troikaen (EU, EUs sentralbank og Det internasjonale pengefondet).
Det er stiftet et fond som skulle selge unna greske offentlig eiendom til 50 milliarder euro til investorer på det internasjonale markedet. Fondets navn er Hellenic Republic Asset Development Fond. Du kan her gå inn på nettsida til dette fondet. Om du ikke har forstått det før, vil du da begripe hva krisa i Hellas dreier seg om: Ran for åpen scene. Fortsett å lese En nasjon på opphørssalg
Er den økonomiske krisa i Europa over?
Flere økonomer og kommentatorer i mediene hevder at nedgangen i EU har snudd, og at man for første gang siden finanskrisa registrerer økonomisk vekst. De tar dette som et tegn på at kuttpolitikken har vært riktig.
Men er denne veksten reell? Og skaper den mer arbeid og velstand for folk flest? Uansett hvordan man snur og vender på det, er det millioner av ofre etter kuttpolitikken gjennom mange år. Arbeidsledigheten i EU er i juni offisielt på 23,3 millioner. La oss ta for oss noen land og områder: Fortsett å lese Er den økonomiske krisa i Europa over?