Forfatter: Øyvind Andresen

Den nylig avdøde polsk-britiske sosiologen Zigmund Bauman (1925 – 2017) var tidlig ute med viktige analyser om globaliseringa og dens konsekvenser, særlig i bøkene Globaliseringen og dens menneskelige konsekvenser og Flytende modernitet.

Baumans treffende karakteristikk av vårt samfunn er den flytende moderniteten. Alt skifter, alt flyter. Det postmoderne mennesket skifter identitet, arbeid og bosted, på evig jakt etter opplevelser og forbruksvarer. Den gamle faste orden, sosiale band og tradisjoner oppløses. Kapitalen krysser alle nasjonale og sivile grenser i enorm hastighet og bryter ned all lokal og nasjonal motstand på sin ferd. Bauman peker på at det store skillet går mellom de som tilhører den nye kapitalistiske overklassen, og de andre som blir sittende igjen i mer eller mindre ruinerte lokalsamfunn. Den første gruppas frihet forutsetter den andre gruppas ufrihet. Fortsett å lese Eksempel fra Nord-Frankrike på globaliseringas pris

Ronny Kjelsberg skriver over en dobbeltside i Klassekampen 10/11, dagen etter det amerikanske presidentvalget, en betraktning om hvorfor Trump ble valgt under tittelen «Lærdommen fra Trump».  I denne artikkelen unngår han å bruke begreper som klassekamp og imperialisme, han skriver heller ikke om Wall Street og multinasjonale selskapers dominans i amerikansk politikk. Han velger å trekke linjer mellom Trump og den italienske fascisten Mussolini.

Jeg tar  dette fram fordi jeg mener Kjelsbergs tenking er typisk for det jeg vil kalle «Venstrepopulismen», eller «Popvenstre» , en politisk retning som nasjonalt og internasjonalt har fått stor oppslutning det siste tiåret. Selv om denne retningen er sammensatt, er det likevel noen kjennetegn ved retningen som det er verd å ta med seg.  Fortsett å lese Popvenstre med pustevansker

Kronikk i Fædrelandsvennen 21/11

Jorunn Aanensen Kalvik, internasjonal leder Vest –   Agder SV og styremedlem Kristiansand SV, går imot       sitt eget parti som i fylkesstinget i Vest-Agder stemte for at elevers ansikt skal være synlig i klasserommet.

En ting er at hun vil overlate til den enkelte skole og lærer å avgjøre  om den enkelte eleven skal kunne dekke til ansiktet i klasserommet eller ikke. Dette vil selvsagt føre til ulik praksis samt legge et utålelig press på den enkelte lærer. Derfor er vedtaket i fylketinget det eneste rette slik at vi får en felles praksis.

Men  verre er det at hun framstiller tildekking av kvinners ansikt, kropp og hår som noe som om det skulle være kvinnefrigjøring! Fortsett å lese Misforstått toleranse