Øyvind Andresen – Side 14

Oppkjøpsfondene tar over

Noen ny utviklingstrekk ved norsk kapitalisme

På Arendalsuka i 2021 sa oljefondsjef Nicolai Tangen at kapitalismen er i ekstrem endring på en måte han aldri hadde opplevd tidligere. Dette har han selvsagt helt rett i. Men hva består disse endringene i? Og hva betyr disse endringene for den organiserte motstandskampen mot kapitalismen?

I stedet for å kalle kapitalismen i dag for nyliberalistisk, bør vi heller bruke begrepet oligarkkapitalisme om en epoke der staten i stadig større grad tilrettelegger for milliardærens superprofitter. Dette skaper et samfunn der disse oligarkene overtar mer og mer av kontrollen over økonomien i samfunnet og skaffer seg enorm politisk og kulturell makt. Det er en stekt økende tendens til at norske og utenlandske oppkjøpsfond eier stadig større deler av norske selskaper i nesten alle bransjer.

I Norge får oligarkkapitalismen et gjennombrudd i vårt århundre. Et kjennetegn ved oligarkene er at de i stor grad gjemmer formuer i skatteparadis. Fortsett å lese Oppkjøpsfondene tar over

Megabanker anklages for å ha profitert på Epsteins sexhandel med barn

Fotoet er fra øya Little Saint James som er en av De amerikanske Jomfruøyene. Øya ble kalt "Lolita Island".  Wikimedia Commons

Midt under den pågående bankkrisa reises det flere alvorlige søksmål mot to av verdens megabanker, JPMorgan Chase og Deutsche Bank, for å ha vært involvert i og profitert på seksualforbryter Jeffrey Epsteins menneskehandel med barn.

Det er reist tre søksmål mot storbankene med anklager om at bankene aktivt bidro til å opprettholde Jeffrey Epsteins nettverk av mindreårige jenter for seksuelt misbruk gjennom mange år. De to første anklagene, rettet mot begge bankene, er reist av ofre for sexhandelen som krever erstatning. Den tredje anklagen er reist mot JPMorgan Chase av regjeringen på De amerikanske Jomfruøyer. Det er fra denne tredje anklagen at detaljer er blitt offentliggjort. Fortsett å lese Megabanker anklages for å ha profitert på Epsteins sexhandel med barn

Hvilken bank blir den neste som faller?

Bankkrisa så langt har stengt ned tre amerikanske banker. Og storbanken Credit Suisse slukes av den største sveitsiske banken UBS. Bankene har begynt å falle som dominobrikker, og Tysklands største bank, Deutsche Bank, kan være neste brikke.

Redningsaksjoner i panikk: First Republic Bank og Credit Suisse

Journalistene og Wall Street-veteranene Pam og Russ Martens i Wall Street on Parade skriver 16. mars: «The Next Bomb to Go Off in the Banking Crisis Will Be Derivatives». De peker også på at kredittratingbyrået Moody 13. mars nedgraderte hele den amerikanske banksystemet fra «stabilt til negativt».

La oss se nærmere på dette med utgangspunkt i JP Morgan Chase som er USAs største og verdens niende største bank. De har nær 300 000 ansatte globalt i over 100 land, ifølge Wikipedia. Fortsett å lese Hvilken bank blir den neste som faller?

«Den neste bomben som vil eksplodere i bankkrisen vil være derivater.»

Foto viser storm på tysk bank i 1931 under den verste depresjonen. Wiki Commons.

Bankkrisa utvikler seg videre. Banktoppene bruker krisa til å sikre seg millionbonuser og trekker stigen opp etter seg. Det er slik det alltid har vært under finanskriser.

Resultatene av det som skjer nå, kan ingen overskue. Kanskje vil det blåse over denne gangen. Bankfolk og politikere vil prøve å berolige og dysse folk ned i søvn. Det er det de har betalt for.

En ting er sikkert: Gjeldsbergene vokser hver dag. Pengesystemet er et pyramidespill. Alt er basert på at folk har tillit til banksystemet. Den dagen tilliten svikter, er løpet kjørt. Se fotoet over.

Sentralbankene vil gjøre alt for å redde det finansielle systemet ved å trykke opp flere sedler. Men uansett kan de ikke dekke gjelden som eksisterer i derivatmarkedet. Og på sikt vil det gjøre problemene enda større.

Journalistene og Wall Street- veteranene Pam og Russ Martens i Wall Street on Parade (nettside med finansielle nyheter, se presentasjon under) , skriver 16. mars: The Next Bomb to Go Off in the Banking Crisis Will Be Derivatives. De peker også på at kredittratingbyrået Moody 13/3 nedgraderte hele den amerikanske banksystemet fra «stabilt til negativt».

Fortsett å lese «Den neste bomben som vil eksplodere i bankkrisen vil være derivater.»

Ny støtte fra Løvlien Venners Fond til denne bloggen

foto: Emil Løvlien  ©Stortingsarkivet/Scanpix.

For tredje året på rad har jeg fått støtte av Løvliens Venners Fond for utgifter i forbindelse med å drifte denne bloggen. Dette er noe jeg setter stor pris på.

Søknaden kan du lese her:

Fortsett å lese Ny støtte fra Løvlien Venners Fond til denne bloggen

Mafiabanken og Oljefondet

Sveits nest største bank Credit Suisse er foreløpig reddet ved den sveitsiske sentralbanken som har gitt et kriselån på nesten 600 milliarder kroner. Credit Suisse er en gigantisk bank med nær 50 000 ansatte i over 50 land. En konkurs av en slik bank ville være en trussel mot hele det globale finanssystemet. Banken var «too Big to Fail».

Det blir nå sagt i mediene at problemene i Credit Suisse skyldes «dårlig bankhåndverk». Men banken har vært delaktig i kriminell virksomhet gjennom mange år.

I februar i fjor skjedde det en større dokumentlekkasje fra Credit Suisse kalt «Suisse Secrets». Avsløringene av over 18.000 kontoer i banken viste at flere av bankens kunder over flere tiår har vært involvert i tortur, smugling, hvitvasking og korrupsjon. Flere av kontoene er fremdeles i bruk. Banken er fra tidligere av dømt for å bidra til skatteunndragelser, ansatte er arrestert for svindel, og de var involvert i en gigantisk korrupsjonsskandale i Mosambik. Det ble avslørt at statsoverhoder og politikere over hele verden ble hadde hemmelige konti i banken. Fortsett å lese Mafiabanken og Oljefondet

Bankerott

Ordet «bankerott» er italiensk og skyldes angivelig den skikken som var gjeldende i italienske byer i middelalderen, da pengevekslerne fikk sin disk eller benk (banco) slått i stykker (banco rotto) når de hadde misbrukt sin stilling eller gjort seg skyldig i forbrytelse. Og det skjer noe med det globale banksystemet. Vil det ramme norske banker?

Bankkrisen sprer seg. Det begynte med konkursen av Silicon Valley Bank og Signature Bank i USA. Det er den største bankkonkursen i USA etter at bankgiganten Lehman Brothers gikk overende i 2008 og innledet den globale finanskrisa. Før bankerotten solgte sjefene i Silicon Valley Bank ut aksjene sine. Fortsett å lese Bankerott

Ulikhetene i verden er ute av kontroll

Kronikk i Fædrelandsvennen 12/3 - 2023. Illustrasjon fra rapporten Survival of the Richest Oxfam 2023.

Den britiske humanitære organisasjonen Oxfam har i flere år advart om at de økonomiske og sosiale ulikhetene i verden er ute av kontroll. I sin rapport fra 2019 «Public Good or Private Wealth» pekte de blant annet på at de 26 rikeste personer globalt eier mer enn den fattigste halvparten av menneskeheten.

I årets rapport Survival of the Richest viser de at denne utviklinga bare har fortsatt under og etter Covid-19. Millioner sliter fortsatt med den vedvarende innvirkningen av epidemien, som allerede har krevd over 20 millioner menneskeliv.

I verden er det en enorm konsentrasjon av rikdom i hendene på et bittelite selskaps- og finansoligarki. Rapporten refererer til det den kaller ei «global polykrise,» som utvikler seg over hele verden:

Flere titalls millioner mennesker står overfor sult. Ytterligere hundrevis av millioner står overfor uoverkommelige økninger av kostnadene for basisvarer eller for oppvarming av deres hjem.

Klimaendringene lammer økonomier og særlig tørker, sykloner og flommer tvinge folk fra deres hjem. Rapporten bemerker at midt i denne sosiale katastrofen «har de aller rikeste blitt dramatisk mye rikere, og selskapsprofitter har nådd rekordhøyder». Fortsett å lese Ulikhetene i verden er ute av kontroll

«En skitten strøm som flyter utover landet»

Grethe Fatima Syéd er litteraturviter, forfatter og førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet. I sitt bidrag til tidsskriftet Agoras nye temanummer om Dag Solstad foretar hun en kritisk nylesning av hans roman «Genanse og verdighet» (1994). I artikkelen «Undergrumset i kulturen» dissekerer hun karakteren Eva Linde, hvis eneste karaktertrekk er hennes «ubeskrivelige skjønnhet».

Hun sier til Klassekampen 3/3:

«Grunnen til at jeg skrev artikkelen, var at jeg skulle undervise om Solstads forfatterskap og tenkte herregud, er det disse romanene jeg skal servere den oppvoksende slekt?»

Men dette er et svært problematisk utsagn. Skal den oppvoksende generasjon ikke ha kjennskap til Dag Solstads forfatterskap fordi han angivelig formidler et reaksjonært kvinnesyn? Hva slags syn på litteratur uttrykker dette? Hvilke forfatterskap vil da passere nåløye? Syéd uttrykker det slik i Klassekampen: «Skal jeg bruke tid på tekster som har så mye grums i seg?» Men det er et typisk kjennetegn ved nesten all stor skjønnlitteratur at den «har mye grums i seg». Fortsett å lese «En skitten strøm som flyter utover landet»

Solstads lesere i skammekroken

I Klassekampen foregår det en merkelig klappjakt på Dag Solstads lesere. Ifølge litteraturviter Grethe Fatima Syéd får vi vite at «det gjennom Dag Solstads forfatterskap renner en åre av kvinneforakt, og at vår kollektive feiring av dette forfatterskapet avslører et problematisk kvinnesyn hos leserne». «En solstadianer er en som koser seg med sin kvinneforakt».

Ifølge filosofiprofessor Espen Hammer får vi vite følgende: «Siden han får leseren til å identifisere seg med hovedpersonene, avslører det hvor reaksjonær den kollektive underbevisstheten til det norske mannlige lesepublikummet egentlig er»

Selvsagt kan man kritisere alle forfatterskap, men jeg har aldri opplevd før at kritikerne går ut mot forfatternes lesere som de tydeligvis veit alt om. Dette er nytt fenomen – og illevarslende. Det minner meg om hvordan konservative kritikere på 1930 – tallet gikk til angrep på den kulturradikale litteraturen til Sigurd Hoel, Arnulf Øverland, Rolf Stenersen osv. Deres litteratur ble kalt «en skitten strøm som flyter utover landet». Men jeg kan ikke huske at disse kulturkonservative gikk til verks mot leserne av de kulturradikale tekstene.

Jeg skreiv i 1993 en hovedoppgave (nordisk) med tittel «Dag Solstad mellom marxisme og eksistensialisme». Seinere prøvde jeg å bygge videre på dette arbeidet og trakk linjer framover i forfatterskapet. Fremdeles mener jeg at dette kan leses som motvekt på den pågående sensitivitetslesinga av Solstads mangfoldige forfatterskap og alle som har hatt glede av lese hans bøker:

Er Dag Solstad en postmoderne forfatter?