Andresens blogg

Klassekampen ønsker ikke noen videre debatt om Rødts våpenstøtte til Ukraina. Dette innlegget fikk jeg ikke inn i Klassekampen uten videre begrunnelse.

Rødts ledelse er så langt tause når de blir utfordra om våpenstøtten til Ukraina var rett.

Einar E. Jacobsen, tidligere Rødt-medlem, stiller i Klassekampen 5/12 viktige spørsmål til Rødts ledelse under overskriften «Vil Rødt-toppene revurdere våpenstøtta?».  Til nå har Ronny Kjelsberg svart to ganger, men han er et vanlig medlem av partiet og svar på egne vegne.

Derfor ønsker jeg å få en avklaring på flere spørsmål om denne våpenstøtten fra ledelsen i Rødt:

På landsmøtet 11. til 13. april 2023 vedtok Rødt med 107 mot 74 stemmer å si ja til våpen. Få dager etter landsmøtet undertegnet Bjørnar Moxnes Rødts støttet til Nansen-pakken som i de neste fem årene skal gi 75 milliarder til våpen- og humanitær støtte til Ukraina. Rødt har altså bundet seg til masten fem år framover uten at det står noe i vedtaket fra landsmøtet om dette. Når og i hvilket organ ble det vedtatt at Rødt skulle støtte Nansen-pakken? Fortsett å lese Flere spørsmål om Rødts våpenstøtte

Illustrasjon: Norske kroner på billigsalg av T. Vestaas. Teksten er også publisert på Argument Agder.

Det skjer en enorm overføring av kapital fra norske husholdninger til finanssektoren. Dette er et resultat av en bevisst politikk.

Norges Banks julegave til det norske folket var å heve styringsrenta til 4,5 %. I september 2021 var den på 0,0 %. Begrunnelsen for rentehevingene har vært å få kontroll på prisveksten. Prisveksten er ikke minst et resultat av en svak kronekurs som skyldes at Norges Bank har solgt kroner for minst 738 milliarder kroner fra april 2022 til november 2023. Dette er styrt politikk, og regjeringa må ta ansvaret.

Støres regjering har de to siste årene lagt en ekstra tung byrde på skuldrene til norske husholdninger. Det er innført en type finansskatt der lav kronekurs fører til dyrtid samtidig som rentene settes opp. Resultatet er en rask spredning av fattigdom i Norge som vil fortsette inn i det nye året. Fortsett å lese Høy rente og lav kronekurs ruinerer familienes økonomi

Alle har nok hørt om Elon Musk, Jeff Besoz, Bill Gates og Mark Zuckerberg. De er de mektige grunnleggerne og eiere av verdens største teknologiske selskaper. Men bak dem står enda mektigere krefter: Verdens største finansinstitusjoner.

De fem mest kjente teknologigiganter i verden blir ofte kalt Big Five: Det er Apple, Alfabeth (Google), Amazon, Microsoft og Meta (som blant annet eier Facebook, Instagram  og WhatsApp).

I tillegg kommer en rekke andre IT-giganter; de fleste er amerikanske som Nvidia, Tesla, IBM, Hp og Oracle. Vi har også selskaper som koreanske Samsung, japanske Sony og Parasonic og flere kinesiske selskaper som ByteDance (som eier TikTok), Alibaba, Huawei og Tencent.

De er blant de rikeste selskapene i historien. De har vokst fram på kort tid, etter at Internett ble etablert for allmennheten på midten av 1990-tallet. Og de eies og ledes av verdens rikeste mennesker. (Se ramme).

Som en illustrasjon på hvor rike de er kan jeg vise til hva den britiske veldedige organisasjonen Oxfam skreiv i sin årlige rapport fra 2019:

«Hvis Amazon-eier Jeff Bezos betalte 1% av sin formue i skatt, ville det kunne finansiere nesten hele Etiopias helsebudsjett, et land med 105 millioner innbyggere.»

Det har gått fire år, og IT-gigantene er større en noen sinne. Profitten er skyhøy, og grunnleggerne er blitt rikere, særlig etter pandemien. Fortsett å lese Eierne av IT-gigantene er verdens herskere 

APPLAUS FOR VÅPEN: Nestlederne Silje K Kjosbakken og Marie Sneve Martinussen, partiformann Bjørnar Moxnes og partisekretær Benedikte Pryneid Hansen på Rødts landsmøte i april 2022.  Foto: Ihne Pedersen, Rødts nettside

I løpet av noen få måneder i 2023 gikk Rødt fra å si nei til ja til våpenstøtte til Ukraina. Etter min mening var det en strategisk feil med store konsekvenser. 

Einar E. Jacobsen, tidligere Rødt-medlem, stiller i Klassekampen 5/12 viktige spørsmål til Rødts ledelse under overskriften «Vil Rødt-toppene revurdere våpenstøtta?».

Så langt har det ikke kommet noe svar.

Fortsett å lese Rødts våpenstøtte var en fatal feil

Den norske kirke har valgt å ikke ta standpunkt til det pågående folkemordet på Gazastripa.

På møtet i FN sikkerhetsråd 24. oktober fordømte FNs generalsekretær António Guterres Israels «klare brudd» på den humanitære folkeretten og ba om umiddelbar våpenhvile. Generalsekretæren sa at 7. oktober-terroren mot Israel «ikke skjedde i et vakuum», fordi det palestinske folk har vært utsatt for okkupasjon i 56 år, blitt fratatt eiendom av bosettere og utsatt for vold. Han understreket samtidig at dette ikke rettferdiggjør Hamas’ grusomme angrep

Guterres har i forskjellige andre sammenhenger uttalt at Gaza er i ferd med å bli en gravplass for barn og omtaler det som skjer, for en krise for menneskeheten.

Han fastslår at sivile, sykehus, flyktningleirer, moskeer, kirker og FN-anlegg – inkludert tilfluktsrom, blir rammet av den israelske hærens bakkeoperasjon og luftangrepene. Over 12 000 palestinere er drept siden 7. oktober. Blant de drepte er 5000 barn, og minst 100 FN-arbeidere.

I tillegg har FN rapportert at minst 820 palestinere er blitt fordrevet og over 200 drept som følge av vold fra bosettere på Vestbredden siden 7. oktober.

Folkemordkonvensjonen av 1948 har en rettslig plikt til å hindre og straffe folkemord . I konvensjonen (og i vedtektene til den internasjonale straffedomstolen, ICC) har definisjonen av folkemord to komponenter:   Folkemord blir definert som «handlinger begått i den hensikt å ødelegge, helt eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig, eller religiøs gruppe som sådan». Dernest gis en liste på fem typer handlinger som er straffbare. Til disse hører «drepe medlemmer av gruppen», «forårsake alvorlig legemlig eller psykisk skade på medlemmer av gruppen» og «bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke gruppens ødeleggelse helt eller delvis».’

Det israelske militæret har i mange uker begått alle tre typer handlinger mot palestinere. Bevisene ligger i dagen. Palestinerne i Gaza nektes livsnødvendigheter som mat, vann, medisiner og elektrisitet. Beleiringen og blokaden av Gaza ødelegger befolkningen fysisk og psykisk. Craig Mokhiber, som var direktør for New York-kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter, skrev i sitt avskjedsbrev 28. oktober at Israels militære handlinger i Gaza er en «lærebok i folkemord».

Hvordan kan kirka tie om dette?

20/11 2023 Søgne

Øyvind Andresen og Ingjerd Skagestad

Les også:

Alternativet er opphevelse av okkupasjonen

Alle FB-brukere får nå overvåkingskapitalismen midt i fleisen. FBs innsamling av persondata er ulovlig, ifølge GDPR (EUs personvernforordning). Facebook er et datterselskap av Meta som også eier Instagram. Det norske datatilsynet har ilagt Meta tvangsmulkt på en million pr. dag fordi forbudet mot adferdsbasert markedsføring på Facebook og Instagram ikke følges.

Datatilsynene i Europa følger etter og strammer nå til, og Meta prøver å komme lovgivningen i forkjøpet. Med et tjuetriks prøver de å få brukernes samtykke til å fortsette sin ulovlig innsamling av personopplysninger. Datatilsynet antyder at dette er ulovlig.

Det ene valget du får, er at du kan fortsette å bruke FB «gratis» mot at du gir FB  full rett til å samle opplysninger om deg og spisse sine annonser mot deg. Du gir altså fra deg et personvern som er garantert i grunnloven. Det andre valget er å betale til en av verdens største selskaper for å slippe annonser og masseinnsamling av dine persondata. Du skal altså betale Mark Zuckerberg for en lovbeskyttet rettighet!

Valget bør være klart: Slett kontoen din. Fortsett å lese Vi må slutte å bruke Facebook

Jeg ønsker å slette min konto på Facebook. FB forlanger nå 110 kroner i måneden for å sørge for mitt personvern. Dette er utpressing. Og det er heller ikke lovlig. 

Jeg siterer fra TEK.NO:

«Meta har begynt å rulle ut sine abonnementsløsninger for Facebook og Instagram. Det betyr at du må velge å betale for å slippe reklame, eller fortsette å bruke gratisversjonen med reklame. Eller sagt med andre ord; du må velge mellom å bli sporet, eller betale for å slippe.

– Det fremstår som utpressing, uttalte seksjonssjef i Datatilsynet, Tobias Judin, til Tek.no da det først ble snakk om at løsningen ville bli en realitet.

– Vi tviler sterkt på at dette er lovlig, skriver han nå når det har blitt en realitet.

Det startet opprinnelig med at Datatilsynet forbød Meta fra å spore norske brukere, fordi dette brøt med personvernregler. Dette var i august. Innen september hadde også Det Europeisk personvernrådet behandlet saket, og utvidet forbudet til å gjelde hele EU/EØS. Nå har Meta svart med å tilby abonnementsløsninger som lar deg velge å ikke bli sporet – eller slippe tilpasset reklame som det heter fra selskapet selv.»

Fortsett å lese Farvel til Facebook