Storbritannia utreder hvor mye staten kan spare på å innføre aktiv dødshjelp

Baronesse Tanni Grey-Thommsen, tidligere paralympics-utøver og rullestolbruker og medlem av det britiske Overhuset, går hardt ut mot lovforslaget som vil legalisere aktiv dødshjelp. Foto fra hennes hjemmeside.

Innføring av aktiv dødshjelp vil føre til at store besparelser i utgifter til pensjoner og helse, skriver det britiske Helse- og omsorgsdepartementet.  Når offentlige utredninger begynner å kalkulere hvor mye staten kan spare på å forkorte livet til eldre og syke mennesker, berører det selve menneskeverdet. Dette er et ekko fra ideer vi trodde Europa for lengst hadde tatt et endelig oppgjør med.

I forbindelse med et lovforslag om å tillate aktiv dødshjelp i Storbritannia, utarbeidet en forberedende komité fra Department of Health and Social Care (DHSC) en 147-siders konsekvensutredning. Det oppsiktsvekkende er at dokumentet, datert 14. mai 2025, regner på hvor mye penger staten vil kunne spare ved å innføre aktiv dødshjelp.  Fortsett å lese Storbritannia utreder hvor mye staten kan spare på å innføre aktiv dødshjelp

Hvem tok livet av Muammar al-Gaddafi?

En kriminell historie

Det er snart femten år siden Norge aktivt var med å styrte statsoverhode Muammar al-Gaddafi i Libya. Sammen med andre NATO-land var Norge med på å bombe fram et regimeskifte i det nord-afrikanske landet.

Fra mars til august 2011 slapp seks norske F-16-fly i alt 588 bomber over Libya. Norge bombet blant annet Gaddafis residens. NATOs og Norges bombetokter førte til slutt til at Gaddafi ble slakta ned av en mobb med jihadister 20. oktober utenfor hans hjemby Sirte.

Etter å ha blitt slept ut av et skjulested under en bro, ble han mishandlet og drept av en mobb. De nøyaktige omstendighetene rundt drapet er fortsatt uklare. Overgangsregjeringen (TNC), som overtok makten etter Gaddafis fall, hevdet imidlertid at utenlandsk etterretning stod bak, sannsynligvis en agent fra den franske etterretningstjenesten DGSE («Le Bureau»).

Krigen ødela et av Afrikas mer velfungerende land, og hele krigen må sies å ha vært en forbrytelse mot menneskeheten.. Fortsett å lese Hvem tok livet av Muammar al-Gaddafi?

Alvorlige anklager mot Flyktninghjelpens arbeid i Libya

Migranter bak en jernport i Garian interneringssenter. Foto: Alessio Romenzi https://newlinesmag.com/photo-essays/welcome-to-hell/

Driver Flyktninghjelpen utpressing av flyktninger i Libya?

I den nye boka «Book of Shame» rettes det alvorlige anklager mot FNs flyktningorganisasjon UNHCRs arbeid i Libya. Kritikken rammer ikke bare UNHCR, men også deres samarbeidspartnere i landet: den italienske organisasjonen CESVI, Norsk Flyktninghjelp og Dansk Flygtningehjælp.

Boka omtales i en artikkel av den italienske journalisten Francesca Borri i siste nummer av Ny Tid, under overskriften «Hva flyktningene selv skriver fra Libya».

Flyktninghjelpens eneste svar på anklagene er så langt: «The work in Libya is pretty sensitive».   Fortsett å lese Alvorlige anklager mot Flyktninghjelpens arbeid i Libya

Hva ville Reiulf Steen ha sagt?

Reidulf Steen skrev en biografi i 1988 om kona si, Inés Vargas, som var vise-justisminister i Salvador Allendes regjering fram til militærkuppet i 1973.

Når Arbeiderpartiet og LO hyller María Corina Machado som demokratiforkjemper, omfavner de en politisk tradisjon de en gang bekjempet. Det er ikke bare historieløst – det er et brudd som avslører hvor langt det norsk sosialdemokrati har beveget seg bort fra sine egne røtter.

«På vegne av den norske regjeringen gratulerte jeg María Corina Machado med Nobels fredspris. Nobelkomiteen legger vekt på hennes modige arbeid for demokratiske rettigheter i Venezuela», sier statsminister Jonas Gahr Støre.

LO har kalte Machado «en modig, prinsippfast og ledende spydspiss for demokrati og menneskerettigheter».

Det er sterke ord. Problemet er at de ikke stemmer med virkeligheten. Fortsett å lese Hva ville Reiulf Steen ha sagt?

Venezuela før Chávez

Foto: Eduardo Galeano (1940 - 2015) Wikimedia Commons

Det er umulig å forstå Latin-Amerika uten å se hvordan kontinentet gjennom over 500 år har vært utsatt for vestlig kolonial utplyndring. Eduardo Galeano oppsummerer denne historien i sitt klassiske verk Latin-Amerikas åpne årer (1973).

I et kapittel beskriver han Venezuela fram til midten av 1970-tallet: Et land rikt på olje- og mineralressurser, men samtidig blant de mest urettferdige og sosialt splittede land i Latin-Amerika. Siden oljealderen startet på 1920-tallet, hadde utenlandske selskaper som Standard Oil, Shell, Gulf og Texaco hentet ut hoveddelen av overskuddene. Bare en brøkdel av verdiene kom befolkningen til gode, mens landet ble tappet for kapital og arbeidsplasser.  Fortsett å lese Venezuela før Chávez

Digitaliseringsminister Tung med stjerner i øynene

Illustrasjonen er generert av av KI

Den 19. november la digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung ned grunnsteinen for det gigantiske datasenteret Stargate Norway i Bjerkvik i Narvik. Dette er det første europeiske senteret i Trumps prestisjeprosjekt Stargate, lansert i januar i år med et uttalt mål om å sikre USAs «ubestridte og uangripelige globale teknologiske dominans».

Stargate er et samarbeid mellom OpenAI, Oracle, japanske SoftBank og det statlige investeringsfondet MGX, etablert i Abu Dhabi i 2024. Prosjektet er anslått til 500 milliarder dollar over fire år i USA og skal nå ekspandere internasjonalt. At initiativet markedsføres som «et demokratibyggende KI-prosjekt», står i sterk kontrast til Oracle-gründer Larry Ellisons utsagn om at KI og total overvåking vil skape en verden der «borgere oppfører seg best mulig fordi alt konstant blir registrert og rapportert».  Fortsett å lese Digitaliseringsminister Tung med stjerner i øynene

Datasentre og nasjonal kontroll

Foredrag holdt på et møte i regi av Nei til EU i Songdalen (Kristiansand) 4/12. Illustrasjonen er laget av KI.

I dag skal jeg snakke om datasentre – hva de er, hvorfor de vokser så raskt i Norge, og hva dette betyr for nasjonal kontroll, kraftforbruk og digital beredskap.

Hva er et datasenter – og hvorfor vokser de så raskt?

Et datasenter er et fysisk lager av servere som lagrer og behandler enorme mengder data. Norge har i dag 79 registrerte datasentre, og tallet øker raskt. Vi lagrer nå data for ni ganger så mange mennesker som det bor i Norge.

Likevel er datasentre ikke industri. I april 2025 slo Borgarting lagmannsrett fast – med rettskraft – at datasentre ikke driver produksjon av varer, og derfor ikke skal klassifiseres som industri i arealplanlegging. Det betyr at kommunene må behandle dem som arealkrevende bygg, ikke som industribedrifter.

Fortsett å lese Datasentre og nasjonal kontroll

Ny rapport: Nær 10 % av Oljefondet er investert i okkupasjon og folkemord

Illustrasjonen er et resultat av et KI-samarbeid mellom Blundlund och Parabol (Sverige).

Oljefondet er fremdeles Europas største investor i okkupasjonen og folkemordet i Palestina. Og Jens Stoltenberg åpner for å øke investeringene ytterligere.

For femte år på rad publiserer «Don´t Buy Into Occupation-koalisjonen» (DBIO) sin årlige rapport. Nok en gang viser rapporten at Oljefondet (Norges Bank Investment Management) er Europas største investor i virksomheter direkte knyttet til okkupasjonen og folkemord i Palestina. I fjor var fondets investeringer i slike selskaper på 19 946 millioner dollar. I årets rapport har beløpet økt dramatisk til 195 260 millioner dollar — tilsvarende nær 1 993 milliarder kroner etter dagens dollarkurs. Det utgjør rundt 9,5 prosent av Oljefondets totale verdi per 26. november 2025.

Den kraftige veksten skyldes at rapporten denne gangen inkluderer flere internasjonale teknologiselskaper og våpenprodusenter som ifølge DBIO er dypt involvert i Israels utslettelseskrig mot det palestinske folket.  Fortsett å lese Ny rapport: Nær 10 % av Oljefondet er investert i okkupasjon og folkemord

Leder av Bulk-datasenter med usannheter for åpen scene

Datasentrene vil sluke krafta vår. Og for å få det til, må deres talspersoner omgå sannheten.

Under Debatten tirsdag 25/11 med temaet «Datasentrene stikker av med krafta», var Bulks administrerende direktør Jon Gravråk først ut. Her er den sentrale replikkutvekslingen:

Fortsett å lese Leder av Bulk-datasenter med usannheter for åpen scene

Partiene får over en milliard i året i støtte

illustrasjonen ergenerert av KI

Den offentlige og private partistøtten utgjør nå over én milliard kroner i året – og beløpet øker for hvert valg. Spørsmålet er om det utgjør en trussel mot folkestyret at så store summer strømmer inn i partikassene. Før vi forsøker å antyde et svar, må vi kartlegge omfanget av og kildene til denne støtten:  Fortsett å lese Partiene får over en milliard i året i støtte