Migranter fanget i Libyas helvete

Migranter bak en jernport i Garian interneringssenter som bare sjelden fikk lov til å gå ut av cellene sine.  Fotografi av Alessio Romenzi. https://newlinesmag.com/photo-essays/welcome-to-hell/

I løpet av fire måneder i 2011 slapp seks norske F-16-fly til sammen 588 bomber over Libya. NATOs krig – med aktiv norsk deltakelse – bidro til å styrte Muammar Gaddafi. Kort tid etter ble han lynsjet av jihadistiske militsmenn, og en av Afrikas mest stabile stater kollapset.

Femten år senere er resultatet et land uten fungerende rettsstat, der hundretusener av migranter, flyktninger og asylsøkere lever fanget i et system preget av vold, fengsling og menneskehandel. Aktivister og forskere advarer om grove og systematiske overgrep – og om svikt fra libyske myndigheter, EU og FN.

I dag oppholder det seg anslagsvis 850 000–900 000 migranter og flyktninger i Libya, ifølge FN-organet OCHA. De fleste er ikke registrert som asylsøkere og står helt uten rettslig beskyttelse.

Fortsett å lese Migranter fanget i Libyas helvete

Driver heksejakt på Palestina-aktivister – nå utnevnt til Trumps «fredsråd» for Gaza

Den amerikanske finansmannen Marc Rowan har gått i spissen for kampanjer mot Palestina-aktivister i USA og bidratt til å kneble akademisk og kulturell ytringsfrihet. Nå er han utnevnt til sentral aktør i Donald Trumps såkalte «fredsråd» for Gaza – et råd som skal styre gjenoppbyggingen av et område lagt i ruiner etter Israels krigføring.

I USA er Marc Rowan kjent som en av de mest aggressive pådriverne i kampen mot Palestina-aktivister, særlig i universitets- og kultursektoren. Nå er han utnevnt til medlem av den sentrale ledelsen i Donald Trumps plan for «utvikling» av Gaza.

Det hvite hus kunngjorde 16. januar at det er opprettet et «Board of Peace», som ifølge pressemeldingen skal «sørge for strategisk tilsyn, mobilisere internasjonale ressurser og sikre ansvarlighet når Gaza går fra konflikt til fred og utvikling». Styret skal ledes av Donald Trump.

Styret består av:

  • Marco Rubio, USAs utenriksminister
  • Steve Witkoff, Trumps spesialutsending til Midtøsten og eiendomsinvestor
  • Jared Kushner, Trumps svigersønn og investor
  • Tony Blair, tidligere britisk statsminister
  • Marc Rowan, administrerende direktør i Apollo Global Management
  • Ajay Banga, president i Verdensbanken
  • Robert Gabriel, nestleder i USAs nasjonale sikkerhetsråd

Dette er personene som skal legge føringene for Gazas framtid – uavhengig av hvilke underordnede organer som eventuelt opprettes. Fortsett å lese Driver heksejakt på Palestina-aktivister – nå utnevnt til Trumps «fredsråd» for Gaza

Amerikanske tankesmier driver lobby for mer våpen til Ukraina – med økonomisk støtte fra den norske staten

Amerikanske tankesmier spiller en sentral rolle i å påvirke den vestlige opinionen om krigen i Ukraina og argumenterer konsekvent for mer opprustning og økte våpenleveranser. Mindre kjent er det at flere av disse miljøene mottar betydelig økonomisk støtte fra den norske staten – både fra Utenriks- og Forsvarsdepartementet og gjennom bistandsmidler.

Et titalls mektige amerikanske tankesmier har i en årrekke spilt en sentral rolle i å forme den offentlige debatten om krigen i Ukraina. Gjennom hyppige medieopptredener, rapporter, kongresshøringer og direkte rådgivning av beslutningstakere argumenterer disse miljøene konsekvent for økt opprustning, høyere forsvarsbudsjetter og massiv våpenstøtte til Ukraina.

Mindre kjent er det at mange av disse tankesmiene mottar betydelige summer fra våpenindustrien, Pentagon og utenlandske regjeringer – deriblant Norge. Offentlig norsk støtte til amerikanske tankesmier i perioden 2019–2023 beløper seg til rundt 76 millioner kroner. I tillegg kommer norske bistandsmidler i millionklassen til flere av de samme institusjonene. Dette dokumenteres i to omfattende rapporter fra det uavhengige Quincy Institute for Responsible Statecraft, samt i åpne tilskuddsoversikter hos Norad.  Fortsett å lese Amerikanske tankesmier driver lobby for mer våpen til Ukraina – med økonomisk støtte fra den norske staten

Storbritannia utreder hvor mye staten kan spare på å innføre aktiv dødshjelp

Baronesse Tanni Grey-Thommsen, tidligere paralympics-utøver og rullestolbruker og medlem av det britiske Overhuset, går hardt ut mot lovforslaget som vil legalisere aktiv dødshjelp. Foto fra hennes hjemmeside.

Innføring av aktiv dødshjelp vil føre til at store besparelser i utgifter til pensjoner og helse, skriver det britiske Helse- og omsorgsdepartementet.  Når offentlige utredninger begynner å kalkulere hvor mye staten kan spare på å forkorte livet til eldre og syke mennesker, berører det selve menneskeverdet. Dette er et ekko fra ideer vi trodde Europa for lengst hadde tatt et endelig oppgjør med.

I forbindelse med et lovforslag om å tillate aktiv dødshjelp i Storbritannia, utarbeidet en forberedende komité fra Department of Health and Social Care (DHSC) en 147-siders konsekvensutredning. Det oppsiktsvekkende er at dokumentet, datert 14. mai 2025, regner på hvor mye penger staten vil kunne spare ved å innføre aktiv dødshjelp.  Fortsett å lese Storbritannia utreder hvor mye staten kan spare på å innføre aktiv dødshjelp

Hvem tok livet av Muammar al-Gaddafi?

En kriminell historie

Det er snart femten år siden Norge aktivt var med å styrte statsoverhode Muammar al-Gaddafi i Libya. Sammen med andre NATO-land var Norge med på å bombe fram et regimeskifte i det nord-afrikanske landet.

Fra mars til august 2011 slapp seks norske F-16-fly i alt 588 bomber over Libya. Norge bombet blant annet Gaddafis residens. NATOs og Norges bombetokter førte til slutt til at Gaddafi ble slakta ned av en mobb med jihadister 20. oktober utenfor hans hjemby Sirte.

Etter å ha blitt slept ut av et skjulested under en bro, ble han mishandlet og drept av en mobb. De nøyaktige omstendighetene rundt drapet er fortsatt uklare. Overgangsregjeringen (TNC), som overtok makten etter Gaddafis fall, hevdet imidlertid at utenlandsk etterretning stod bak, sannsynligvis en agent fra den franske etterretningstjenesten DGSE («Le Bureau»).

Krigen ødela et av Afrikas mer velfungerende land, og hele krigen må sies å ha vært en forbrytelse mot menneskeheten.. Fortsett å lese Hvem tok livet av Muammar al-Gaddafi?

Alvorlige anklager mot Flyktninghjelpens arbeid i Libya

Migranter bak en jernport i Garian interneringssenter. Foto: Alessio Romenzi https://newlinesmag.com/photo-essays/welcome-to-hell/

Driver Flyktninghjelpen utpressing av flyktninger i Libya?

I den nye boka «Book of Shame» rettes det alvorlige anklager mot FNs flyktningorganisasjon UNHCRs arbeid i Libya. Kritikken rammer ikke bare UNHCR, men også deres samarbeidspartnere i landet: den italienske organisasjonen CESVI, Norsk Flyktninghjelp og Dansk Flygtningehjælp.

Boka omtales i en artikkel av den italienske journalisten Francesca Borri i siste nummer av Ny Tid, under overskriften «Hva flyktningene selv skriver fra Libya».

Flyktninghjelpens eneste svar på anklagene er så langt: «The work in Libya is pretty sensitive».   Fortsett å lese Alvorlige anklager mot Flyktninghjelpens arbeid i Libya

Hva ville Reiulf Steen ha sagt?

Reidulf Steen skrev en biografi i 1988 om kona si, Inés Vargas, som var vise-justisminister i Salvador Allendes regjering fram til militærkuppet i 1973.

Når Arbeiderpartiet og LO hyller María Corina Machado som demokratiforkjemper, omfavner de en politisk tradisjon de en gang bekjempet. Det er ikke bare historieløst – det er et brudd som avslører hvor langt det norsk sosialdemokrati har beveget seg bort fra sine egne røtter.

«På vegne av den norske regjeringen gratulerte jeg María Corina Machado med Nobels fredspris. Nobelkomiteen legger vekt på hennes modige arbeid for demokratiske rettigheter i Venezuela», sier statsminister Jonas Gahr Støre.

LO har kalte Machado «en modig, prinsippfast og ledende spydspiss for demokrati og menneskerettigheter».

Det er sterke ord. Problemet er at de ikke stemmer med virkeligheten. Fortsett å lese Hva ville Reiulf Steen ha sagt?

Venezuela før Chávez

Foto: Eduardo Galeano (1940 - 2015) Wikimedia Commons

Det er umulig å forstå Latin-Amerika uten å se hvordan kontinentet gjennom over 500 år har vært utsatt for vestlig kolonial utplyndring. Eduardo Galeano oppsummerer denne historien i sitt klassiske verk Latin-Amerikas åpne årer (1973).

I et kapittel beskriver han Venezuela fram til midten av 1970-tallet: Et land rikt på olje- og mineralressurser, men samtidig blant de mest urettferdige og sosialt splittede land i Latin-Amerika. Siden oljealderen startet på 1920-tallet, hadde utenlandske selskaper som Standard Oil, Shell, Gulf og Texaco hentet ut hoveddelen av overskuddene. Bare en brøkdel av verdiene kom befolkningen til gode, mens landet ble tappet for kapital og arbeidsplasser.  Fortsett å lese Venezuela før Chávez

Digitaliseringsminister Tung med stjerner i øynene

Illustrasjonen er generert av av KI

Den 19. november la digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung ned grunnsteinen for det gigantiske datasenteret Stargate Norway i Bjerkvik i Narvik. Dette er det første europeiske senteret i Trumps prestisjeprosjekt Stargate, lansert i januar i år med et uttalt mål om å sikre USAs «ubestridte og uangripelige globale teknologiske dominans».

Stargate er et samarbeid mellom OpenAI, Oracle, japanske SoftBank og det statlige investeringsfondet MGX, etablert i Abu Dhabi i 2024. Prosjektet er anslått til 500 milliarder dollar over fire år i USA og skal nå ekspandere internasjonalt. At initiativet markedsføres som «et demokratibyggende KI-prosjekt», står i sterk kontrast til Oracle-gründer Larry Ellisons utsagn om at KI og total overvåking vil skape en verden der «borgere oppfører seg best mulig fordi alt konstant blir registrert og rapportert».  Fortsett å lese Digitaliseringsminister Tung med stjerner i øynene

Datasentre og nasjonal kontroll

Foredrag holdt på et møte i regi av Nei til EU i Songdalen (Kristiansand) 4/12. Illustrasjonen er laget av KI.

I dag skal jeg snakke om datasentre – hva de er, hvorfor de vokser så raskt i Norge, og hva dette betyr for nasjonal kontroll, kraftforbruk og digital beredskap.

Hva er et datasenter – og hvorfor vokser de så raskt?

Et datasenter er et fysisk lager av servere som lagrer og behandler enorme mengder data. Norge har i dag 79 registrerte datasentre, og tallet øker raskt. Vi lagrer nå data for ni ganger så mange mennesker som det bor i Norge.

Likevel er datasentre ikke industri. I april 2025 slo Borgarting lagmannsrett fast – med rettskraft – at datasentre ikke driver produksjon av varer, og derfor ikke skal klassifiseres som industri i arealplanlegging. Det betyr at kommunene må behandle dem som arealkrevende bygg, ikke som industribedrifter.

Fortsett å lese Datasentre og nasjonal kontroll