van Gogh: Hollandsk bondekvinne (1885)

van Gogh malte mange portretter av bondekvinner.

Vi legger merke til uttrykket i øynene hennes: Er de ikke både matte og skarpe?

Hennes klær har farger som viser at hun er jordas datter.

Ellers veit vi ingenting om henne.

Vi kjenner ikke hennes navn. Vi kjenner ikke hennes lengsler.

Kunne hun lese? Var det noe lys i hennes liv?

Hadde hun barn som hadde overlevd barndommen?

Hadde hun begavelser som aldri fikk utspille seg på grunn av de begrensningene som ble satt av hennes livsbetingelser?

Hun må ha levd et hardt liv med arbeid fra morgen til kveld.

Det er slike mennesker som til alle tider har holdt verden oppe.

Vi veit ikke stort om henne, men vi ser at van Gogh løfter denne kvinnen opp fra folkedypet slik at hun blir et individ.

 Mer om van Gogh følger etter hvert.  Fortsett å lese van Gogh: Hollandsk bondekvinne (1885)

Finansspekulanter bak krisa i Norske Skog

Maleri: Edvard Munch: Den gule tømmerstokken

Den gjeldstynga papirprodusenten Norske Skog har store problemer. Det er fare for at selskapet vil bli slakta av amerikansk finanskapital med investeringselskapet Blackstone i spissen. Denne uka falt aksjekursen kraftig.

Dette kan true en rekke norske arbeidsplasser. Norske Skog er i dag et multinasjonalt konsern, en av verdens største papirprodusenter med fabrikker i seks land med 2600 ansatte globalt. I Norge eier de papirfabrikken i Skogn (ca 370 ansatte) og tradisjonelle Saugbruks i Halden (ca 520 ansatte). Fortsett å lese Finansspekulanter bak krisa i Norske Skog

– Det her er verdenshistoriens største finansielle eksperiment

Illustrasjon: http://demonocracy.info

Sentralbankenes heftige pengetrykking og rekordlave styringsrenter siden finanskrisen har bidratt til en gjeldseksplosjon verden neppe har sett maken til.

Sjefsstrateg i den store nordiske investeringsbanken Carnegie, Henrik Druse­bjerg, uttrykker overfor Berlingske Business 19/4 følgende:

Print en masse penge, kyl dem ud gennem af vinduet og se, om der ikke sker et eller andet. Det er reelt det, vi har været en del af siden 2009.

Han kaller sentralbankenes offensiv for verdenshistoriens suverent største finansielle eksperiment.

Der er ingen, undskyld mit danske, der ved en fis om, hvor dette her ender. Det er der ingen, der ved. Man har nogle håb, og man har nogle overbevisninger, men der er ingen, der ved det.  Fortsett å lese – Det her er verdenshistoriens største finansielle eksperiment

van Gogh: Potetspiserne (1885)

van Gogh var begeistret av forfatterskapet til Zola, men var ikke naturalist selv. Dette kjente maleriet  Potetspiserne (1885) er likevel svært naturalistisk.

Menneskene er en forlengelse av hva de spiser. En parafinlampe kaster det fattigslige lyset over deres måltid.

van Gogh skreiv om dette bildet:

Jeg har arbeidet for å skape den assosiasjon at disse menneskene som sitter der og eter poteter ved usselt lampelys, selv har gravd i jorda med de samme hendene som de graver i fatet med.

Bildet forteller om grovarbeid og at disse menneskene ærlig har fortjent måltidet sitt—-

Jeg vil gjerne at det skal føre tanken hen på et annet slags liv enn det som vi som dannende mennesker lever.

Derfor synes jeg slett ikke at alle og enhver sånn uten videre skal synes det er vakkert eller godt.

 Mer om van Gogh følger etter hvert.

Fortsett å lese van Gogh: Potetspiserne (1885)

Trond Giske er dataindustriens mann

Leserinnlegg i Klassekampen 20/4

Hvem skal bestemme utviklingen av norsk skole?  Er det dataindustriens profittjag som skal legge premissene?

Slik blir det i alle fall hvis Trond Giske blir ny kunnskapsminister til høsten. Han proklamerer i Klassekampen 11/4 at «Norge må bli et foregangsland innen digitalisering av skolen. Han vil bruke en halv milliard i året slik at alle elever får egen PC. Giske mener det kan spares penger på digitalt læremateriell fremfor papirbøker.»

Etter nesten to tiår med storstilt digitalisering av norsk skole, er resultatene ikke gode.  Norsk elevers kunnskapsnivå er ikke blitt bedre. Fortsett å lese Trond Giske er dataindustriens mann

van Gogh blant belgiske gruvearbeidere

van Gogh: Gruvearbeidernes koner bærer kullsekker  (1881 – 82)

I 1878 dro van Gogh til gruveområdet Borinage i provinsen Vallonia i  Belgia der han arbeida som lekpredikant blant gruvearbeiderne.

Arbeiderne og deres familier levde under elendige forhold. Her var gruvegangene skorsteinspiper. I trange gruveganger krøp arbeiderne med lungene fylt av kullstøv ved hvert åndedrag.

Også mange barn trakk små vogner med kull. Hester ble senka ned i gruvene for å trekke de største vognene. De kommer aldri opp i levende tilstand. De ble blinde pga. mangel på lys.  Fortsett å lese van Gogh blant belgiske gruvearbeidere

USA bomber – IS jubler

 

Leserinnlegg i Fædrelandsvennen 11/4

USAs bombing av en syriske flybase 6. april er på tvers av folkeretten og FNs sikkerhetsråd. Begrunnelsen er at den syriske regjeringa stod bak et gassangrep på uskyldige sivile i den syriske byen Khan Sheikhoun. Det finnes ingen beviser for at president Assad stod bak dette angrepet som er i et område som islamister kontrollerer.

Det virker ulogisk at Assad hadde noen interesse av å slippe gass over sivile i en situasjon der han er på offensiven mot IS og andre jihadister. Tvert imot vil et arrangert gassangrep fra jihadistenes side, nettopp ha som mål å få USA mer aktivt med i krigen. Og det har blitt resultatet. Fortsett å lese USA bomber – IS jubler

Monsantos offer

Dagens Næringsliv har 1/4 en reportasje om «Giften på pampasen» som handler om bruken av Monsantos plantevernmidler  i Argentina. Journalist Hilda Nyfløt har besøkt landsbyer i den nordlige Argentina der mennesker er hardt ramma av sprøytemidler gjennom 20 år.

Bildet over viser ni år gamle Aixa Ponce fra landsbyen Avia Terai der småflyene slipper sprøytemidlet Roundup på den genmodifiserte soyaen noen meter fra husveggene.

Aixa har føflekker over hele ansiktet. Hun har en dukke der hun har malt fire prikker i pannen med blå tusj.  Også  mange andre barn og voksne er offer. Norge har gjennom Oljefondet investert over tre milliarder i Monsanto. Fortsett å lese Monsantos offer

van Gogh var en stor visjonær maler

Som kunstner levde van Gogh  (1853 – 1890) i ytterste fattigdom. Han var avhengig av økonomisk støtte fra sin bror og venn Theo.

Av van Gogh finnes i dag 1700 verk, 900 tegninger og mer enn 800 malerier. Han døde i 1890 for egen hånd, 37 år gammel. I dag er han blant verdens mest populære malere.

I sitt korte liv fikk han solgt et maleri. I dag selges hans malerier og tegninger, det vil si de verkene som ikke er redda for offentligheten, til astronomiske summer. Mer eller mindre mafiose finansfyrster smykker seg med å være kunstkjennere og bruker hans verk som spekulasjonsobjekter.   Fortsett å lese van Gogh var en stor visjonær maler

Såkalt norsk kultur?

I forslag til arbeidsprogram for Rødt, som skal behandles på helgas landsmøte, står det følgende formulering:

Politikere i flere land, også i Norge, spiller på frykt ved for eksempel å hevde at innvandring truer velferdsstaten, eller at muslimer truer såkalt norsk kultur.

Jeg vil advare mot at denne formuleringen blir stående. Rødt vil få store problemer med å forsvare den.

La oss si at landsmøtet vedtok formuleringen «såkalt samisk kultur». Da ville det bli bråk!