NRK melder at EU-kommisjonen planlegger at euro skal innføres som valuta i alle EU-land innen 2025. I dag er euro valuta i 19 av de 27 gjenværende medlemslandene.
Danmark og Sverige har sagt nei til euro i to folkeavstemninger, henholdsvis i 2000 og 2003. Det er også stor motstand mot innføring av euro i Polen, Tsjekkia og Ungarn. Men demokratiet har gått av moten.
Spørsmålet er om Norge også kan presses til å innføre euro på sikt.
Kronprins Haakon åpna 26. januar i år den norsk paviljong «The Norwegian Classroom» for digitale utdanningsteknologi i London som en del av en større salgsmesse. Denne messa er en av verdens største møteplasser for salg av alle typer «digital læringsverktøy» som det heter.
Den norske læringsteknologi-næringa er i sterk vekst og har på kort tid vokst til over 60 selskaper. Næringa har godt over 140 millioner brukere i hele verden.
Disse firmaene skal tjene penger og har interesse av å få mest mulig ressurser ut fra offentlige kasser og pøse mest mulig teknologi inni det norske skolevesenet. Fortsett å lese Hvem tjener på digitaliseringa av skolen?
Kapitalismen har sine bisarre sider. Når aksjekursene er på topp og den såkalte «fryktindeksen» er på det laveste, er ikke dette et tegn på en sunn økonomi. Tvert imot er det er et kritisk øyeblikk.
Slik tolker i alle fall to av verdens mektigste fondsforvaltere situasjonen. Begge spår kollaps på sikt. Den ene er den amerikanske hedgefondsforvalteren Ray Dalio og den andre svenske Thomas von Koch, sjef i Skandinavias største oppkjøpsfond EQT.
Det er Dagens Næringsliv som har skrevet om disse den siste uka. Fortsett å lese Advarsler fra finans-kapitalismens kommandohøyder
Veggmaleri fra Pompei
Debattinnlegg i Utdanningsnytt.no
Den store lærerstreiken sommeren og høsten 2014 var lærernes opprør for å forsvare sin profesjon. To år etter streiken vedtok Stortinget enstemmig at lærerne skal ha metodefrihet i sin undervisning. Dette vedtaket er viktig, men kan lett bli en midlertidig seier, i alle fall hvis Trond Giske blir ny kunnskapsminister etter høstens valg slik siktemålet hans er ifølge Klassekampen 11/4. Fortsett å lese Angrepene på lærerprofesjonen
van Gogh malte mange portretter av bondekvinner.
Vi legger merke til uttrykket i øynene hennes: Er de ikke både matte og skarpe?
Hennes klær har farger som viser at hun er jordas datter.
Ellers veit vi ingenting om henne.
Vi kjenner ikke hennes navn. Vi kjenner ikke hennes lengsler.
Kunne hun lese? Var det noe lys i hennes liv?
Hadde hun barn som hadde overlevd barndommen?
Hadde hun begavelser som aldri fikk utspille seg på grunn av de begrensningene som ble satt av hennes livsbetingelser?
Hun må ha levd et hardt liv med arbeid fra morgen til kveld.
Det er slike mennesker som til alle tider har holdt verden oppe.
Vi veit ikke stort om henne, men vi ser at van Gogh løfter denne kvinnen opp fra folkedypet slik at hun blir et individ.
Mer om van Gogh følger etter hvert. Fortsett å lese van Gogh: Hollandsk bondekvinne (1885)
Maleri: Edvard Munch: Den gule tømmerstokken
Den gjeldstynga papirprodusenten Norske Skog har store problemer. Det er fare for at selskapet vil bli slakta av amerikansk finanskapital med investeringselskapet Blackstone i spissen. Denne uka falt aksjekursen kraftig.
Dette kan true en rekke norske arbeidsplasser. Norske Skog er i dag et multinasjonalt konsern, en av verdens største papirprodusenter med fabrikker i seks land med 2600 ansatte globalt. I Norge eier de papirfabrikken i Skogn (ca 370 ansatte) og tradisjonelle Saugbruks i Halden (ca 520 ansatte). Fortsett å lese Finansspekulanter bak krisa i Norske Skog
Illustrasjon: http://demonocracy.info
Sentralbankenes heftige pengetrykking og rekordlave styringsrenter siden finanskrisen har bidratt til en gjeldseksplosjon verden neppe har sett maken til.
Sjefsstrateg i den store nordiske investeringsbanken Carnegie, Henrik Drusebjerg, uttrykker overfor Berlingske Business 19/4 følgende:
Print en masse penge, kyl dem ud gennem af vinduet og se, om der ikke sker et eller andet. Det er reelt det, vi har været en del af siden 2009.
Han kaller sentralbankenes offensiv for verdenshistoriens suverent største finansielle eksperiment.
Der er ingen, undskyld mit danske, der ved en fis om, hvor dette her ender. Det er der ingen, der ved. Man har nogle håb, og man har nogle overbevisninger, men der er ingen, der ved det. Fortsett å lese – Det her er verdenshistoriens største finansielle eksperiment
van Gogh var begeistret av forfatterskapet til Zola, men var ikke naturalist selv. Dette kjente maleriet Potetspiserne (1885) er likevel svært naturalistisk.
Menneskene er en forlengelse av hva de spiser. En parafinlampe kaster det fattigslige lyset over deres måltid.
van Gogh skreiv om dette bildet:
Jeg har arbeidet for å skape den assosiasjon at disse menneskene som sitter der og eter poteter ved usselt lampelys, selv har gravd i jorda med de samme hendene som de graver i fatet med.
Bildet forteller om grovarbeid og at disse menneskene ærlig har fortjent måltidet sitt—-
Jeg vil gjerne at det skal føre tanken hen på et annet slags liv enn det som vi som dannende mennesker lever.
Derfor synes jeg slett ikke at alle og enhver sånn uten videre skal synes det er vakkert eller godt.
Mer om van Gogh følger etter hvert.
Leserinnlegg i Klassekampen 20/4
Hvem skal bestemme utviklingen av norsk skole? Er det dataindustriens profittjag som skal legge premissene?
Slik blir det i alle fall hvis Trond Giske blir ny kunnskapsminister til høsten. Han proklamerer i Klassekampen 11/4 at «Norge må bli et foregangsland innen digitalisering av skolen. Han vil bruke en halv milliard i året slik at alle elever får egen PC. Giske mener det kan spares penger på digitalt læremateriell fremfor papirbøker.»
Etter nesten to tiår med storstilt digitalisering av norsk skole, er resultatene ikke gode. Norsk elevers kunnskapsnivå er ikke blitt bedre. Fortsett å lese Trond Giske er dataindustriens mann
van Gogh: Gruvearbeidernes koner bærer kullsekker (1881 – 82)
I 1878 dro van Gogh til gruveområdet Borinage i provinsen Vallonia i Belgia der han arbeida som lekpredikant blant gruvearbeiderne.
Arbeiderne og deres familier levde under elendige forhold. Her var gruvegangene skorsteinspiper. I trange gruveganger krøp arbeiderne med lungene fylt av kullstøv ved hvert åndedrag.
Også mange barn trakk små vogner med kull. Hester ble senka ned i gruvene for å trekke de største vognene. De kommer aldri opp i levende tilstand. De ble blinde pga. mangel på lys. Fortsett å lese van Gogh blant belgiske gruvearbeidere
