Dekkoperasjon av AKO Capital

I en kronikk 30/4 viser jeg hvordan Strømmestiftelsen mottar penger fra hedgefondet AKO Capital som opererer med flere selskaper i skatteparadiset Caymanøyene Jeg får tilsvar samme dag fra fondsforvalter Nicolai Tangen, styremedlem Henrik Syse og generalsekretær i Strømmestiftelsen Øyvind Aadland.

De påstår at jeg fremmer «insinuasjoner», «feilaktige påstander» og «faktafeil». Men ikke med ett konkret eksempel kan de vise til feil i min kronikk. Tvert imot driver de med en dekkoperasjon. Fortsett å lese Dekkoperasjon av AKO Capital

Søndagsskolelærer Syse på veg til Paradiset

Nobelkomitémedlem Henrik Syse er oppført som “director”  i fire hedgefond, adressert i Ugland House, “Skammens hus”, i skatteparadiset Caymans Islands. Disse fire hedgefondene – eller gribbefondene – heter AKO Fund LTD, AKO Partners L.P. , AKO European Long- Only Fund LTD og AKO European Long- Only Fund Partners L.P.

Felles for disse fondene er at de har en minimumsinvestering  på 1 million dollar, og de nekter å oppføre detaljer om sine aktiva. Syse blir oppført som direktør i alle disse fonden  sammen med blant annet fondsforvalter og milliardær Nicolai Tangen. Fortsett å lese Søndagsskolelærer Syse på veg til Paradiset

Strømmestiftelsen får penger fra skatteparadis

Kronikk i Fædrelandsvennen 30/4 2016.

Fondsforvalter og kunstsamler Nicolai Tangen har donert vel 6, 8 millioner kroner til Strømmestiftelsen, skriver Fædrelandsvennen 19/4.  Tangen har også opprettet AKO Foundation, en veldedig stiftelse som skal  støtte utdanning, kunst og lokale prosjekter. Men hvor kommer Tangens rikdom fra? Og hva med filosof og Nobelkomitémedlem Henrik Syse, moralens vokter, hvor står han i denne sammenhengen? Fortsett å lese Strømmestiftelsen får penger fra skatteparadis

Antikommunisme på norsk

I forbindelse med lanseringa av sin nye essaysamling Etter i saumane: Kultur og politikk i arbeiderklassens hundreår, blir forfatter Kjartan Fløgstad intervjuet i Dagsavisen. Her angriper han professor Bernt Hagtvet og «Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati» ved Universitetet i Oslo.

Dette nettverket står bak en rekke bokutgivelser der de kort sagt bygger på et universelt dogme om at kommunisme, fascisme og nazisme er uttrykk for den samme tendensen, nemlig en voldelig «totalitarisme».

Fløgstad kaller nettverket for tankepoliti. Han sier til Dagsavisen:

Hagtvet og dette nettverket har hatt en destruktiv virkning på den offentlige samtalen om klassekamp, frigjøring og folkestyre. De demoniserer sine motstandere gjennom ukontrollerbare begrep som «det totalitære»

Typisk nok vil ikke Hagtvet møte Fløgstad i åpen debatt, men svarer:

Jeg betrakter Kjartan Fløgstad som en ren klovn i politiske og historiske spørsmål.

Fløgstad svarer da, som en diktarhøvding med rot i gammel sagatradisjon:

Jeg trodde [Bernt Hagtvet] bare kunne ett ord; «Totalitær» Men det viser seg at han kan to: «Klovn». Det er en stor forbedring.

Fortsett å lese Antikommunisme på norsk

Fra godhetstyranniets ekkokammer

Jeg har offentlig i to innlegg stilt noen kritiske spørsmål om Rødts og den øvrige liberale venstresidas flyktninge- og innvandringspolitikk. Jeg er blitt møtt med hersketeknikker fra godhetstyranniet i Rødt som jeg aldri har møtt i andre sammenhenger tidligere i mitt lange liv som politisk aktivist. Her er min historie: Fortsett å lese Fra godhetstyranniets ekkokammer

Spørsmål som krever svar

Jeg sa følgende på årsmøtet i Rødt Vest-Agder i Farsund 10. mars:

Jeg har lyst til å si noen ord nå som jeg går av som leder for Rødt Vest-Agder og benytte muligheten til å si noen om aktuelle politiske spørsmål og venstresidas framtid:

Den gamle stabile orden er i ferd med å gå i oppløsning. Økonomisk beveger kapitalismen seg inn i en stadig dypere krise, noe som også slår inn i Norge nå. De sosiale forskjellene er nå så store at den rikeste 1% i verden eier like mye som oss andre, de gjenværende 99%, ifølge siste rapport fra Oxfam. I realiteten er det disse rikeste som dominerer og bestemmer i, det er toppen i de multinasjonale selskapene og deres støttespillere i politikken og mediene som vil gjøre oss andre til sine umælende undersåtter og tjenere. Det er disse kreftene vi må samle oss mot. Fortsett å lese Spørsmål som krever svar

Marxisme for nybegynnere

Onsdag 10.. februar holdt jeg et foredrag om marxisme for elever og lærere på Vågsbygd videregående skole. Jeg fikk hjelp til den digitale presentasjonen av sønnen min, Runar. Det var stor interesse for foredraget.

Og her ligger presentasjonen. Den er kort og med lite tekst og må utfylles med kommentarer fra en foredragsholder.

I foredraget leste jeg teksten «Hyllest til min blyant». Den finner du her

Her ligger Oxfam-rapporten for 2016. Jeg refererte stadig til den under foredraget.

Spre dette videre hvis du synes andre kan ha nytte av det. Tida er overmoden.

Hyllest til min blyant

Dette er min blyant. Den enkle gjenstanden overlever i konkurranse som skriveredskap med digitale skriveredskaper, fordi den har en bruksverdi for meg og – for mange med meg.

Men hvor kommer den fra?

Den består av tre deler: En del av tre, en del leire – og en del som ikke er bly, men mineralet grafitt. Så egentlig burde den hete grafittant.

Treet i blyanten kommer fra de dype skoger. Treet ble så saget ned av tømmerhuggere, brakt ut av skogen med store maskiner, plassert på tømmerbiler og kjørt til blyantfabrikken.

Grafitten brøt gruvearbeidere ut av skiferberget, brakt på lastebiler til blyantfabrikken der tre, grafitt og leire ble forent – og sendt i pakker til butikken.

Uten menneskelig arbeid ville dette treverket og denne grafitten være tilbake i naturen, som et tre i ville skogen og et mineral innelukka i skiferberget.

Bare i produksjon av denne blyanten har tusenvis, kanskje titusener, av mennesker vært inkludert. Ikke bare tømmerhoggerne og gruvearbeiderne eller arbeiderne på blyantfabrikken, men sjåførene og butikkmedarbeiderne – og de som har laget skogsmaskinene, tømmerbilene og maskinene på fabrikken.

Og slik er det med alle ting som omgir oss. Tenk deg at alt menneskelig arbeid rundt deg ble fjerna. Da ville klærne bli revet av kroppene våre. Bygningene ville falle sammen, og vi ville sitte nakne og forfrosne på bare bakken, gjerne i en vill skog.

Og slik er det med all sivilisasjon. Alt er bygd på grunnlag av menneskers bearbeiding av naturen, med sine hender og sine hoder.

Så tenk på dette når du går inn et praktfullt slott med krystallkroner og strålende ballsaler. Alt er basert på menneskelig svette, fra utslitte bygningsarbeidere og kunstnere og til tributt fra utpinte bondefamilier i omegnen.  Eller når du trer inn i katedralene, med sine glassmalerier og utsmykninger, med sine svimlende spir som reiser seg mot himmelen. Eller de dekorterte moskeene. Katedralene og moskeene er til for å hylle de gudene som skal ha skapt verden, men det veit vi: Gudene skapte ikke disse bygningene.

De skapte heller ikke denne blyanten. Nå ligger den der. Den er død. Det er bare når jeg griper den og fører blyantspissen mot papiret, at jeg kan skrive disse linjene.

Den legitime uroen

Svar til Bjørnar Moxnes, publisert i Klassekampen 26/1

Vår artikkel var en advarsel om at det er en tendens på «venstresida» til å bagatellisere og bortforklare hendelsene i Köln. Polemikken mot Moxnes var et eksempel av flere for å vise dette.

Vi synes han ikke var klar nok på dette punktet, et inntrykk han retter opp i svaret, blant annet ved at han er villig til å gå inn på den paternalistiske kulturen blant en del av flyktningene. Om Moxnes mener vi misforstår han eller om han misforstår oss, er et helt underordna spørsmål.

Problemet er at venstresida ikke har noen svar på den uroen mange mennesker, både fra arbeiderklassen og middelklassen, har overfor flyktningestrømmen. Den uroen forsterkes av økonomiske nedgangstider og velferdsstatens forvitring. Hendelsene i Køln og andre byer underbygger denne frykten for framtida.

Hvis ikke venstresida klarer å gi fornuftige svar på denne uroen mange hederlige og ærlige folk stiller, har vi gjort oss sjøl irrelevante. Vi står tilbake som en gjeng idealister, mens flere vil gå til ytre høyre.

Moxnes går ikke inn på problemstillinga om vi kan nå et metningspunkt. Poenget er jo at Tyskland og Sverige har nådd et slik punkt, for alle praktiske formål.

Mener Moxnes at Norge skal ha helt åpne grenser? Da må han si det så vi som Rødts talspersoner kan videreformidle det. Eller går han inn for noen begrensninger? I tilfelle hvilke begrensninger?

Øyvind Andresen og Halvor Fjermeros