Leserinnlegg i Fædrelandsvennen 17/7
Over seks sider 8/7 og 11/7 har Fædrelandsvennen intervjuet Start-investor Robin Reed (bildet) som også er direktør for pengespillselskapet Gaming Innovation Group (GIG), som operer fra skatteparadiset Malta. Reportasjene er en helt ukritisk hyllest til Reed som ballgutten fra Lund i Kristiansand som drar ut i verden som Askeladden og kommer hjem som helten som skal redde hjemstedets ære. Men her stopper enhver likhet med eventyrenes Askeladd.
Reed og de fire andre investorene har tjent seg rike på andres ulykke. Reportasjene er rein hvitvasking av en lurvete bransje som bruker alle midler for å få folk til å bli besatt av spilledemonen. Vi må bare konstatere at Starts framtid som fotballklubb avhenger at det blir flere spillavhengige i Norge og andre land.
I Norge er det lovforbud mot å markedsføre utenlandske pengespill for å beskytte de 122 000 som er spilleavhengige, eller står i fare for å bli det, skriver Lotteritilsynet.
Norsk Tipping må forholde seg til strenge krav til ansvarlighet når de utvikler og markedsfører sine pengespill på nett, mens de utenlandske pengespillselskapene legger til rette for å spille bort store summer på kort tid. Hvert år spiller nordmenn vekk rundt 1,5 milliarder kroner hos disse selskapene. Dette er penger mange ikke har råd til å tape. I 2015 var rundt halvparten av de som spilte nettkasino hos utenlandske spillselskap risiko og problemspillere.
Spillavhengighet er en diagnose. Det er helseapparatet som blir belastet med behandlingen. Samtidig operer spillselskaper som GIG fra skatteparadiset Malta som er Europas hovedstad for nettgambling.
I Fvns reportasje står det :
Lokalene leies i stedet for eies grunnet skattehensyn. Utenlandske selskaper betaler kun 5 prosent effektiv skatt, kontra 35 prosent om de er maltesiske.
Det er nettopp det som er skatteparadis: å gi skattefordeler til utenlandske selskaper og diskriminere egen befolkning.
Det er til slutt vi skattebetalere som må betale prisen for Starts eventuelle suksess, mens spillselskapene driver med skatteplanlegging.
Allerede den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij uttrykte i den selvbiografiske romanen “Spilleren” fra 1866 sin forakt for aviser som hver vår blir “fylt med beskrivelser fra småbyene ved Rhinen, hvor hasardspillet florerer….. Man utmaler for oss om spillesalens prakt og utbrer seg om gullet som dynger opp på bordene.”
Journalistene skriver alt dette ” av ren tjenestevillighet og for å imponere sine lesere.” Men forfatteren finner ingen prakt “ved disse usle spillesalene”.
Nå finnes disse usle spillesalene tilgjengelig på enhver mobiltelefon.
Se også:
2 kommentarer til «Propaganda for pengespill»
Det er stengt for kommentarer.