Støtte til Inga Marte Thorkildsen

 

Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen har gitt beskjed om at Astrid Søgnen må gå av som utdanningsdirektør når hun fyller 67 år i november. Samtidig sier Inga Marte Torkildsen at hun forsetter som skolebyråd.

Jeg mener dette er positive nyheter. Astrid Søgnen har i hele sin karriere konsekvent gjort livet surt for lærerne. Da jeg som nyutdanna lærer i 1993, fikk jobb på Nesbru videregående skole i Asker, husker jeg møtet med skolebyråkraten Søgnen. Hun var da ass. utdanningssjef i Akershus. Hun hadde undertegna et skriv til skolene der hun hadde funnet ut at det var mulig å spare penger på lærernes såkalte «gangtid». Det var den tida det tok for en lærer å gå fram og tilbake til klasserommet. Disse minuttene «spiste av» undervisningstida – og i løpet av ett år ville det utgjøre en ekstra ukes arbeid for lærerne! Fortsett å lese Støtte til Inga Marte Thorkildsen

Lønnsfesten fortsetter for direktørene i helseforetakene

Direktørene i helseforetakene får stadig økt lønn. Styret i Helse Nord har nettopp vedtatt å gi toppsjef Lars Vorland (68) en lønnsøkning på 48 000 kroner. Han vil da tjene 2 082 000. Til sammen koster det 8,6 millioner kroner å lønne de fire lederne i de regionale helseforetakene. I tillegg til Vorland er det seks direktører i Helse Nord som får mellom 1,2 og 1,6 millioner i lønn.

Byråkratiet i Helse-Norge har vokst enormt. Samtidig har lederne vist sin udugelighet, blant annet med krisa i luftambulansetjenesten i Nord-Norge og lekkasjen av data for nær tre millioner pasienter i Helse Sør-Øst.

En lege ved Sørlandet sykehus som snoka i 109 pasientjournaler, ble i fjor med rette sagt opp. Men administrerende direktør for Helse Sør –Øst Cathrine Lofthus som var ansvarlig for lekkasjen av millioner av pasientopplysninger i 2017 , sitter trygt og hever 2 250 000 i år.

I 2002 hadde de fleste sykehusene to eller tre ledernivåer. Ti år senere hadde antallet ledernivåer økt til mellom fire og seks ved flertallet av norske sykehus. Den samlede administrasjonsdelen av landets regionale helseforetak (RHF) har mer enn fordobla sine kostnader fra 2006-2014. Administrasjonen vokste med 75% mellom 2006 og 2016. Fra 2016 til 2017 var veksten aleine på 19 %.  Fortsett å lese Lønnsfesten fortsetter for direktørene i helseforetakene

Å lykkes i livet

I dag har Klassekampen nok en reportasje om Kunstsiloen. Men igjen unngår Klassekampen å berøre den finansielle kilden til Tangens kunstsamling. De nevner ikke en gang at han er hedgefondforvalter.

Gjennom flere artikler i fjor og i år har Klassekampen belyst flere sider ved Kunstsiloprosjektet. Men jeg tipsa dem blant annet om det tvilsomme ved Henriks Syses dobbeltrolle som moralsk alibi for Tangen samtidig som han er oppført som styremedlem i Tangens postboksselskaper på Caymanøyene.  Moral har tydligvis en pris. Tipset ble aldri fulgt opp.

Poenget er at Tangen har tatt hele rommet, fysisk og ideologisk. Det er ingen som setter mer pris på oppslagene i Klassekampen enn Tangen sjøl, nå også med «venstresidas avis» som sin allierte.

Det er også uhyggelig å se hvor blinde kultureliten er for hvordan de bidrar til å legitimere den globale kapitalismens mest spekulative virksomhet og  finansfyrstenes smarte dekkoperasjoner for å skjule sine finansielle kilder bak en fasade av kunstinteresse og veldedighet.

Uimotsagt får Tangen  avslutte dagens reportasje:

Hvem er det som kan dra i land denne typen prosjekter? Dette er ikke en gjeng amatør som aldri har fått til noe i livet sitt, sier  Tangen med henvisning til styret og ledelsen i SKMU og hans egen stiftelse.

 Og Tangen sjøl har jo lykkes over alle sammen – som Kjartan Fløgstad peker på –  som får det offentlege til pent å betala for å kanonisera givaranes kunstsmak.

I motsetning til oss andre som utfører vanlig jobber til vanlige lønninger som snekkere, lærere, sykepleiere, bussjåfører og alle de andre amatørene som aldri har fått til noe i livet, som ikke unndrar skatt og må betale for gildet.

 

Les også:

Søndagsskolelærer Syse på veg til Paradiset

Klassekampen på fanget til hedgefondforvalter Nicolai Tangen

Det har vært utallige artikler i Fædrelandsvennen og Aftenposten som ligger flate for Nicolai Tangens «kunstgave» som etter hvert skal utstilles på Kunstsiloen i Kristiansand, et prosjekt som vil koste skattebetalerne hundrevis av millioner kroner.

Klassekampen kopierer denne glansa journalistikken på lørdag under overskriften «Samlingen det strides om». Men til tross for den «kritiske» overskriften, er den fire siders reportasjen helt på Tangens premisser. Det eneste det stilles spørsmålstegn med, er om samlinga har noen «huller».  Mangemilliardær Tangen får breie seg fritt og får seg til å si:

Jeg synes generelt at «establishment» er ganske kjedelig. Jeg liker kunstnere som utfordrer det etablerte, som Per Kleiva og Kjartan Slettemark, sier Tangen.

Denne frekkheten får Tangen ytre uimotsagt. Men aner ikke Klassekampen hvordan Tangen har kunnet finansiere sin hobby? Fortsett å lese Klassekampen på fanget til hedgefondforvalter Nicolai Tangen

Monsanto dømt til å betale milliarderstatning

 

Gartneren Dewayne Johnson (46) brukte ugressmiddelet Roundup på arbeid og fikk ved to anledninger ugressmidler over seg, og ved begge anledningene ringte han nødnummeret til produsenten Monsanto, men fikk ikke hjelp. Han lider nå av uhelbredelig kreft. Han gikk til søksmål mot Monsanto og er av en domstol i San Francisco tilkjent en erstatning på 39 millioner dollar, skriver NRK. I tillegg må Monsanto betale en bot på 250 millioner dollar for å ha underslått kreftrisikoen ved bruk av glyfosat som er det virksomme kjemiske stoffet i Roundup.  Fortsett å lese Monsanto dømt til å betale milliarderstatning

Walid al-Kubaisi: Brubyggjaren som venstresida mistydde

Forfattaren Walid al-Kubaisi er død. Han blei berre 60 år. Han hadde ei viktig og sjølvstendig stemme i samfunnsdebatten der han var ein brubyggjar mellom arabisk og norsk kultur. Det er tragisk at han døydde såpass tidleg, men også tragisk at den såkalla venstresida ikkje klarte å sjå at det var ein fridomskjempar som var midt i blant oss. Årsaka var at han var så kritisk til politisk islam. Fortsett å lese Walid al-Kubaisi: Brubyggjaren som venstresida mistydde

Det kjemiske landbrukets stille folkemord

Et barn i Argentina med antatte glyfosat-skader (Kehrer Verlag / Pablo Piovano).

Argentina er en av verdens ledende produsenter av soya som eksporteres til dyrefor i Europa og Kina. Soyamarkene strekker seg over den enorme pampasen i områdene rundt Buenos Aires. Mengder av ugressmiddelet glyfosat sprøytes med fly over markene og fører til store helseproblemer for landsbybefolkningen. I realiteten foregår det et stille folkemord.  Fortsett å lese Det kjemiske landbrukets stille folkemord

Hvem myrda Muammar al-Gaddafi?

En kriminell historie

20. oktober 2011 ble lederen i Libya, oberst Muammar al-Gaddafi, drept utenfor sin hjemby Sirte. Etter å blitt halt ut av et gjemmested under ei bru, ble han lynsja av en mobb. Omstendighetene rundt selve drapet er uklare, men overgangsregjeringa (NTC) som overtok etter Gaddafi, hevda at det var utenlandsk etterretning som utførte drapet, sannsynligvis en agent fra det franske etterretningsbyrået DGSE («Le Bureau»).

Med Gaddafis død, gikk en afrikansk velferdsstat til grunne og ble erstatta av verdens største slavemarked  – eller slik situasjonen etter Gaddafis fall blir oppsummert i Det britiske underhusets rapport om Libyakrigen (House of Commons 2016):

Resultatet var politisk og økonomisk sammenbrudd, krig mellom militser og stammer, en humanistisk krise og en flyktningkrise, omfattende brudd på menneskerettighetene, spredning av Gaddafi-våpen i hele regionen og framveksten av ISIL i Nord-Afrika.

Vi veit også at Gaddafi aldri utførte eller hadde planer om å utføre et folkemord på egen befolkning, som var grunnlaget for NATOs og allierte araberstaters angrep på Libya med bomber og stridsstyrker.  Regimeskiftet skjedde på grunnlag av løgn slik det skjedde i Irak i 2003.

Gaddafi ble brutalt henretta uten lov og dom. En morder er ikke bare den som utfører drapet, men like mye den som oppfordrer til og legger til rette for det. Det vil muligens aldri bli noen internasjonal domstol som dømmer morderne og deres hjelpere.  Men Historien vil dømme – og vi har nå så mange kilder at vi kan peke ut noen ansvarlige for dette regimeskiftet og denne krigen som var en katastrofe og en forbrytelse mot menneskeheten.  Fortsett å lese Hvem myrda Muammar al-Gaddafi?

Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen

Ola Tunander har skrevet den beste oppsummeringa av Libyakrigen som er kommet på norsk til nå. Boka heter «Libyakrigen. Bruken av retorikk og bedrag for å ødelegge en stat» og er både kortfatta, oversiktlig og grundig. Tunander er Research Professor Emeritus ved Institutt for fredsforskning (PRIO)

Generalmajor Alf Roar Berg som var sjef for Etterretningstjenesten 1988-1993 og ellers har lang karrière i etterretning og forsvar, har skrevet dette i forordet til boka:

“Å beskytte sivilbefolkningen” var begrunnelsen toneangivende politikere ga for å gå til krig i Libya. Det politiske målet var derimot å fjerne Gaddafi. Å si at man skal “beskytte sivilbefolkningen” synes noe merkelig, når man deretter setter inn bombefly. Det er merkelig at Norge og enkelte andre europeiske land fulgte USAs ønsker og var med på galskapen (…)

Ola Tunanders bok gir et utmerket bilde av det politiske spillet som gikk for seg i forkant av det militære angrepet på Libya, og de alvorlige konsekvensene av krigen som fulgte.

Tunanders bok bygger på et omfattende kildegrunnlag. Siden 2011 er det avslørt mange konfidensielle dokumenter om krigen, ikke minst Hillary Clintons e-poster som Wikileaks offentliggjorde og som Tunander bruker.  Hans analyser blir også bekrefta av Det britiske underhusets rapport (House of Commons 2016).

Alle bør lese boka. Første kapittel kan du lese her.

Vi skal her i tretten punkter prøve å sammenfatte det vi mener er noen av de viktigste lærdommene fra boka:

Fortsett å lese Tretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen